Skal jeg gidde å ta en master nummer 2?

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig kan jeg vel bare engelsk. Hadde spansk på VGS men har glemt alt og jeg vil heller ikke bo, jobbe eller studere i Spania/Portugal/Sør-Amerika.

Masterstudier er som oftest på engelsk så det skal gå greit i de fleste land.

Tror du ikke det kan være litt eksotisk å ha norsk grad da? Tror du folk i Europa tenker at NTNU er dårlig? Tror ikke man skal se seg blind på rangeringer, da disse ofte kommer engelsktalende land til gode samt land som er litt mer kjent enn Skandinavia. 

Anonymkode: d844a...52a

Masterstudier er ikke nødvendigvis på engelsk, men de kan være det. Å få jobb i et land uten å kunne språket er i de fleste bransjer svært  vanskelig. 
Og jeg tror folk i Europa gir blaffen i NTNU. Det er ett av mange universiteter de knapt har hørt om - hvis de har vært borte i det i det hele tatt. En grad fra NTNU teller ikke mer enn en grad fra andre universiteter, med mulig unntak av hvis det er snakk om helt spesialisere fagområder hvor NTNU er verdensledende (ikke mange). Verden er full av universiteter, og hvis man når man vurderer jobbsøknader vet lite om et universitet ses det ikke på som «eksotisk», men man ser på det med skepsis - eller i beste fall helt nøytralt. 
Dette er ikke for å disse NTNU, altså. Jeg har en høyere grad derfra selv. 

Anonymkode: cf0d5...4bf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal ta en master nr 2 i mye av det samme. Det gir deg særdeles lite for veldig mye!

Da burde du heller studere videre til doktor eller professor i det du allerede har master i, eller studere en bachelor i noe helt annet som er mer bredt. Administrasjon, ledelse, HR, økonomi, pedagogikk, psykologi elns. Studieretninger du vil få bruk for i en enhver jobbsituasjon. Det gir deg allsidighet og fleksibilitet. 

 

Anonymkode: 009b7...62a

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg ikke helt forstår hvordan du skal få til dette på en god måte, altså begge deler på en språk du ennå ikke mestrer.

Hvis du vil ut så ville jeg heller fokusert på å finne en relevant jobb i utlandet, gjort en knall innsats der som gir erfaring og referanser + lært språket godt og så droppet en ekstra master. Ser ikke hva denne ekstra masteren gir deg. Jeg har selv jobbet i Europa etter endt master og jeg følte at det å gjøre en god jobb var mer enn nok, arbeidsgiver er ikke nødvendigvis så fleksible som norske, de krever høy innsats og ekstra timer. Og hvorfor ikke oppleve litt ved siden av jobben? Tror heller ikke du vil tjene deg opp så mye mer enn her hjemme heller, lønn er lavere, studielån skal betales, du skal leve etc etc.
 

Ønsker du en master nummer to er det bedre å jobbe noen år og så ta en innen økonomi, ledelse eller administrasjon. Her er det programmer på norske universiteter idag som tilbyr utveksling på anerkjente universiteter som en del av masteren. Men før du tar en slik master så er det greit å ha litt erfaring fra arbeidslivet så du faktisk vet hvordan dette fungerer!

Anonymkode: f9d1c...d7f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg ikke helt forstår hvordan du skal få til dette på en god måte, altså begge deler på en språk du ennå ikke mestrer.

Hvis du vil ut så ville jeg heller fokusert på å finne en relevant jobb i utlandet, gjort en knall innsats der som gir erfaring og referanser + lært språket godt og så droppet en ekstra master. Ser ikke hva denne ekstra masteren gir deg. Jeg har selv jobbet i Europa etter endt master og jeg følte at det å gjøre en god jobb var mer enn nok, arbeidsgiver er ikke nødvendigvis så fleksible som norske, de krever høy innsats og ekstra timer. Og hvorfor ikke oppleve litt ved siden av jobben? Tror heller ikke du vil tjene deg opp så mye mer enn her hjemme heller, lønn er lavere, studielån skal betales, du skal leve etc etc.
 

Ønsker du en master nummer to er det bedre å jobbe noen år og så ta....

Anonymkode: f9d1c...d7f

TS tenker sikkert å ta en mastergrad som er på engelsk selv om den er i Frankrike eller Tyskland eller Sveits. Men som både jeg og anonymkode...4bf har vært inne på, så er Nederland et bedre tips, spesielt siden TS har vært til utveksling på Delft og Nederland er langt mer engelsk-språklig orientert enn f eks Frankrike. Å lære "Dutch" er lettere enn fransk. Tyskland er også et alternativ.

Men det er klart - betalingen vil nok være dårligere uansett, fordi det er svært få land - om noen - som kan slå Norge. Som nevnt på forrige side, de fleste samfunn er rigget til for at det skal lønne seg mest mulig for dets egne statsborgere først og fremst, uansett hvor mye man snakker om "internasjonalisering". Også er det ikke så veldig mye internasjonalisering nå for tiden heller, med ekstreme nasjonalistiske, anti-immigrasjonsstrømninger både i USA, England, Frankrike, Ungarn, Polen, Sveits og sikkert et par land til som jeg har glemt. 

Å ta master i økonomi gir veldig lite igjen for en Siv-Ing. Dette er bare noen greier desperate folk fra India og Kina holder på med (fordi de har lyst å stikke av / flytte fra India og Kina) og vi har ikke en slik tradisjon for dette i Norge, slik de har "tradisjoner" i USA, Kina og India. Så å bruke amerikanske, kinesiske og indiske tradisjoner på en norsk statsborger blir helt feil. Spesielt for ei som er Siv-Ing. Det vil være "et steg nedover" i verste fall for en Siv-Ing fra NTNU - og i beste fall "samme nivå". Det er iallfall IKKE et "steg oppover", for vårt samfunn er ikke konstruert slik du foreslår.

Det blir som om en lege, som allerede er spesialist innen psykriatrien begynner å lure på om han eller hun skal ta noen "vanlige" emner innenfor psykologi "for gøy" til en helt syk pris på flere hundre tusen kroner. Det er i de aller fleste tilfellene ikke noe poeng. Så er det også slik at det tilføres i stadig større grad teknologi / IT / fag i stadig flere grader (gjerne også som valgfag), så en kan like så godt ta en mastergrad i IT o.l der ingen / svært lave skolepenger kreves, slik at en unngår unødvendig "sticker price".

Samtidig er det heller ikke noe galt i om TS tar en 1-årig master i litt annen ingeniørlinje. Problemet er mer dette som vi har vært inne på, nemlig det å ikke kunne fransk eller tysk, dårligere betaling i utlandet generelt sett, mangel på nettverk, og mye politisk ustabilitet blandet med en veldig svak norsk krone som gjør at en starter bakpå. 

Anonymkode: b51ae...ae8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Masterstudier er ikke nødvendigvis på engelsk, men de kan være det. Å få jobb i et land uten å kunne språket er i de fleste bransjer svært  vanskelig. 
Og jeg tror folk i Europa gir blaffen i NTNU. Det er ett av mange universiteter de knapt har hørt om - hvis de har vært borte i det i det hele tatt. En grad fra NTNU teller ikke mer enn en grad fra andre universiteter, med mulig unntak av hvis det er snakk om helt spesialisere fagområder hvor NTNU er verdensledende (ikke mange). Verden er full av universiteter, og hvis man når man vurderer jobbsøknader vet lite om et universitet ses det ikke på som «eksotisk», men man ser på det med skepsis - eller i beste fall helt nøytralt. 
Dette er ikke for å disse NTNU, altså. Jeg har en høyere grad derfra selv. 

Anonymkode: cf0d5...4bf

Hvilket universitet vil være en fordel da, tenker du? Bare de amerikanske toppuniversitetene som alle har hørt om? Det er jo mange som ikke har hørt om mange av de på topp 50 også.

De mastergradene jeg har sett på er på engelsk iallefall. I store selskaper tror jeg også det skal gå an å få jobb på engelsk.

Anonymkode: d844a...52a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg ikke helt forstår hvordan du skal få til dette på en god måte, altså begge deler på en språk du ennå ikke mestrer.

Hvis du vil ut så ville jeg heller fokusert på å finne en relevant jobb i utlandet, gjort en knall innsats der som gir erfaring og referanser + lært språket godt og så droppet en ekstra master. Ser ikke hva denne ekstra masteren gir deg. Jeg har selv jobbet i Europa etter endt master og jeg følte at det å gjøre en god jobb var mer enn nok, arbeidsgiver er ikke nødvendigvis så fleksible som norske, de krever høy innsats og ekstra timer. Og hvorfor ikke oppleve litt ved siden av jobben? Tror heller ikke du vil tjene deg opp så mye mer enn her hjemme heller, lønn er lavere, studielån skal betales, du skal leve etc etc.
 

Ønsker du en master nummer to er det bedre å jobbe noen år og så ta en innen økonomi, ledelse eller administrasjon. Her er det programmer på norske universiteter idag som tilbyr utveksling på anerkjente universiteter som en del av masteren. Men før du tar en slik master så er det greit å ha litt erfaring fra arbeidslivet så du faktisk vet hvordan dette fungerer!

Anonymkode: f9d1c...d7f

De mastergradene jeg har sett på er på engelsk. Og tipper at det blir mulig å få jobb i et stort selskap med engelsk.

Kunne du språket? Hadde du lært det på vgs eller er en av foreldrene dine fra dette landet så du kunne det fra før?

Tenkte å jobbe et år, komme inn i ting og så evt begynne på det nye studiet. Euroen er høy så jeg tror jeg vil kunne spare opp en del med lavt forbruk.

Poenget er jo å ta en master der jeg kan jobbe fullt ved siden av. så jeg ikke taper økonomisk Ved utveksling til f.eks USA vil jeg både måtte betale 50 000 dollar i skolepenger og miste inntekt et helt år. Da er det bare det norske universitetet som står igjen og jeg ser ikke helt verdien av å ha to mastere fra norske universiteter.

Anonymkode: d844a...52a

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS tenker sikkert å ta en mastergrad som er på engelsk selv om den er i Frankrike eller Tyskland eller Sveits. Men som både jeg og anonymkode...4bf har vært inne på, så er Nederland et bedre tips, spesielt siden TS har vært til utveksling på Delft og Nederland er langt mer engelsk-språklig orientert enn f eks Frankrike. Å lære "Dutch" er lettere enn fransk. Tyskland er også et alternativ.

Men det er klart - betalingen vil nok være dårligere uansett, fordi det er svært få land - om noen - som kan slå Norge. Som nevnt på forrige side, de fleste samfunn er rigget til for at det skal lønne seg mest mulig for dets egne statsborgere først og fremst, uansett hvor mye man snakker om "internasjonalisering". Også er det ikke så veldig mye internasjonalisering nå for tiden heller, med ekstreme nasjonalistiske, anti-immigrasjonsstrømninger både i USA, England, Frankrike, Ungarn, Polen, Sveits og sikkert et par land til som jeg har glemt. 

Å ta master i økonomi gir veldig lite igjen for en Siv-Ing. Dette er bare noen greier desperate folk fra India og Kina holder på med (fordi de har lyst å stikke av / flytte fra India og Kina) og vi har ikke en slik tradisjon for dette i Norge, slik de har "tradisjoner" i USA, Kina og India. Så å bruke amerikanske, kinesiske og indiske tradisjoner på en norsk statsborger blir helt feil. Spesielt for ei som er Siv-Ing. Det vil være "et steg nedover" i verste fall for en Siv-Ing fra NTNU - og i beste fall "samme nivå". Det er iallfall IKKE et "steg oppover", for vårt samfunn er ikke konstruert slik du foreslår.

Det blir som om en lege, som allerede er spesialist innen psykriatrien begynner å lure på om han eller hun skal ta noen "vanlige" emner innenfor psykologi "for gøy" til en helt syk pris på flere hundre tusen kroner. Det er i de aller fleste tilfellene ikke noe poeng. Så er det også slik at det tilføres i stadig større grad teknologi / IT / fag i stadig flere grader (gjerne også som valgfag), så en kan like så godt ta en mastergrad i IT o.l der ingen / svært lave skolepenger kreves, slik at en unngår unødvendig "sticker price".

Samtidig er det heller ikke noe galt i om TS tar en 1-årig master i litt annen ingeniørlinje. Problemet er mer dette som vi har vært inne på, nemlig det å ikke kunne fransk eller tysk, dårligere betaling i utlandet generelt sett, mangel på nettverk, og mye politisk ustabilitet blandet med en veldig svak norsk krone som gjør at en starter bakpå. 

Anonymkode: b51ae...ae8

Lønningene er vel bedre i f.eks Luxembourg og Sveits enn i Norge. Særlig nå som NOK er så lav som den er.  Også i Frankrike vil euroen gjøre at jeg kan spare og cashe inn en del når jeg kommer tilbake til Norge. Det er jo ikke verre enn å bo i kollektiv og leve litt sparsommelig ang. mat og andre ting.

Jeg har inntrykk av at det er antimigrasjonsstrømninger mot folk som ikke vil bli et bidrag. Hvis man jobber og oppfører seg bra og vil bli et pluss i økonomien ser jeg ikke hvorfor land skulle ønske å sperre meg ute? Det er vel ment på folk uten utdannelse fra f.eks Syria og som må gå på diverse stønader og kanskje vil drive med kriminalitet. Man forbinder ikke skandinaver med slikt. Så tror ikke det du skriver stemmer for min del iallefall. Kanskje annerledes hvis man har et ikke-vestlig utseende.

Er det ikke alltid et pluss med litt ekstra økonomifag? Jeg kommer vel uansett ikke inn på noen økonomimaster da jeg ikke har noe grunnlag i økonomi. Samme med IT, er ikke bare å begynne på en master når man kun har hatt et introduksjonskurs i programmering. Jeg har heller ikke så lyst til å ta ny bachelor da dette vil være et steg "ned". Tror det er bedre med to mastere enn en master og en bachelor.

Jeg gjør heller ikke dette for å tjene økonomisk på det, men for min egen del. Fordi jeg tror det vil være gøy å studere ved et topp 50-universitet og å kunne ha to mastere. Jeg gjør det også for å få nye impulser, lære et nytt språk, få unik arbeidserfaring fra utlandet (som du sier, få nordmenn gjør det). Kan gagne meg i lengden da jeg ønsker å satse på en lederstilling i Norge etterhvert.

Anonymkode: d844a...52a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De mastergradene jeg har sett på er på engelsk. Og tipper at det blir mulig å få jobb i et stort selskap med engelsk.

Kunne du språket? Hadde du lært det på vgs eller er en av foreldrene dine fra dette landet så du kunne det fra før?

Tenkte å jobbe et år, komme inn i ting og så evt begynne på det nye studiet. Euroen er høy så jeg tror jeg vil kunne spare opp en del med lavt forbruk.

Poenget er jo å ta en master der jeg kan jobbe fullt ved siden av. så jeg ikke taper økonomisk Ved utveksling til f.eks USA vil jeg både måtte betale 50 000 dollar i skolepenger og miste inntekt et helt år. Da er det bare det norske universitetet som står igjen og jeg ser ikke helt verdien av å ha to mastere fra norske universiteter.

Anonymkode: d844a...52a

Jeg kunne språket ved at det var mitt andre fremmedspråk på videregående + noe undervisning fra universitetet. Samtidig jobbet jeg i et ganske internasjonalt miljø så også engelsk gikk greit i deler av jobben.

Samtidig ser jeg ikke helt behovet for en master nr 2. Har selv vært med å ansette folk og min bedrift vurderer hvilken erfaring man har bygget seg etter utdannelsen som mye viktigere. Ønsker vi noen svært teknisk dyktige så er det doktorgrad vi går etter, ikke to mastere. For folk som ønsker seg opp i ledelseposisjoner så er en master nummer to i ledelse etc det man evt ønsker.

Har du forresten vurdert doktorgrad?

Anonymkode: f9d1c...d7f

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS tenker sikkert å ta en mastergrad som er på engelsk selv om den er i Frankrike eller Tyskland eller Sveits. Men som både jeg og anonymkode...4bf har vært inne på, så er Nederland et bedre tips, spesielt siden TS har vært til utveksling på Delft og Nederland er langt mer engelsk-språklig orientert enn f eks Frankrike. Å lære "Dutch" er lettere enn fransk. Tyskland er også et alternativ.

Men det er klart - betalingen vil nok være dårligere uansett, fordi det er svært få land - om noen - som kan slå Norge. Som nevnt på forrige side, de fleste samfunn er rigget til for at det skal lønne seg mest mulig for dets egne statsborgere først og fremst, uansett hvor mye man snakker om "internasjonalisering". Også er det ikke så veldig mye internasjonalisering nå for tiden heller, med ekstreme nasjonalistiske, anti-immigrasjonsstrømninger både i USA, England, Frankrike, Ungarn, Polen, Sveits og sikkert et par land til som jeg har glemt. 

Å ta master i økonomi gir veldig lite igjen for en Siv-Ing. Dette er bare noen greier desperate folk fra India og Kina holder på med (fordi de har lyst å stikke av / flytte fra India og Kina) og vi har ikke en slik tradisjon for dette i Norge, slik de har "tradisjoner" i USA, Kina og India. Så å bruke amerikanske, kinesiske og indiske tradisjoner på en norsk statsborger blir helt feil. Spesielt for ei som er Siv-Ing. Det vil være "et steg nedover" i verste fall for en Siv-Ing fra NTNU - og i beste fall "samme nivå". Det er iallfall IKKE et "steg oppover", for vårt samfunn er ikke konstruert slik du foreslår.

Det blir som om en lege, som allerede er spesialist innen psykriatrien begynner å lure på om han eller hun skal ta noen "vanlige" emner innenfor psykologi "for gøy" til en helt syk pris på flere hundre tusen kroner. Det er i de aller fleste tilfellene ikke noe poeng. Så er det også slik at det tilføres i stadig større grad teknologi / IT / fag i stadig flere grader (gjerne også som valgfag), så en kan like så godt ta en mastergrad i IT o.l der ingen / svært lave skolepenger kreves, slik at en unngår unødvendig "sticker price".

Samtidig er det heller ikke noe galt i om TS tar en 1-årig master i litt annen ingeniørlinje. Problemet er mer dette som vi har vært inne på, nemlig det å ikke kunne fransk eller tysk, dårligere betaling i utlandet generelt sett, mangel på nettverk, og mye politisk ustabilitet blandet med en veldig svak norsk krone som gjør at en starter bakpå. 

Anonymkode: b51ae...ae8

Tror ikke vi er så veldig uenige, men må kommentere at der jeg jobber så har en tilleggsmaster i feks økonomi, ledelse og administrasjon (evt en annen samletittel) vært det som gjør at personen klatrer opp til svært gode lederstilinger. Da forlater man jo så klart sin tekniske karriere, men har ypperlige muligheter til å lede en teknisk bedrift. Men er sikkert på at dette varierer, vet heller ikke hva TS vil karrieremessig. Ønsker hun faglig tyngde ville jeg kjørt på med doktorgrad.

Anonymkode: f9d1c...d7f

[AnonymBruker]

Og for å fullføre, det er vel mer et slikt masterstudie jeg ser som en verdifull master nummer to (ikke en ren økonomimaster): https://www.ntnu.no/studier/mts

Anonymkode: f9d1c...d7f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne språket ved at det var mitt andre fremmedspråk på videregående + noe undervisning fra universitetet. Samtidig jobbet jeg i et ganske internasjonalt miljø så også engelsk gikk greit i deler av jobben.

Samtidig ser jeg ikke helt behovet for en master nr 2. Har selv vært med å ansette folk og min bedrift vurderer hvilken erfaring man har bygget seg etter utdannelsen som mye viktigere. Ønsker vi noen svært teknisk dyktige så er det doktorgrad vi går etter, ikke to mastere. For folk som ønsker seg opp i ledelseposisjoner så er en master nummer to i ledelse etc det man evt ønsker.

Har du forresten vurdert doktorgrad?

Anonymkode: f9d1c...d7f

Ok, men da var ikke språket på et så høyt nivå da du dro. Fikk en god karakter i spansk men hadde jo aldri klart å jobbe utelukkende på spansk på den tiden. Nå har jeg glemt det helt Jeg tenker å ta språkkurs ved siden av, intensivt, så jeg bør jo være på videregåendenivå etter rundt et år eller mindre. Pleide du å snakke engelsk med de du jobbet med? Jeg forestiller meg at det bare blir enklere for alle, med mindre noen ikke kan engelsk. 

Jeg tar masteren bare for min egen del, fordi jeg vil se hvordan det er å gå på et veldig bra universitet, samtidig som jeg jobber ved siden av. Handler ikke om arbeidsmuligheter. Jeg har gode muligheter uansett så det handler vel mer om opplevelsen og prestisjen enn lønn. Tipper også at arbeidserfaring fra utlandet teller positivt. Det er også mulig å kutte 0,5-1 år ved at jeg får godkjent fag fra NTNU.

Doktorgrad vil jeg ikke ta, da en stipendiatstilling er dårlig betalt samt at det tar 5-6 år. Ønsker ikke å jobbe med forskning eller undervisning. En ekstra master tar bare 1-2 år samtidig som jeg kan jobbe ved siden av da det er lite oppmøteplikt. Det viktige her er at jeg kan jobbe og få erfaring og bygge CV parallelt med studiet slik at jeg ikke taper noe tid eller økonomisk på det.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke vi er så veldig uenige, men må kommentere at der jeg jobber så har en tilleggsmaster i feks økonomi, ledelse og administrasjon (evt en annen samletittel) vært det som gjør at personen klatrer opp til svært gode lederstilinger. Da forlater man jo så klart sin tekniske karriere, men har ypperlige muligheter til å lede en teknisk bedrift. Men er sikkert på at dette varierer, vet heller ikke hva TS vil karrieremessig. Ønsker hun faglig tyngde ville jeg kjørt på med doktorgrad.

Anonymkode: f9d1c...d7f

Ønsker å klatre karrieremessig, ja. Skal se om det er mulig å ta master med noen ledelsesfag uten å ha økonomi/ledelsesfag i bunnen. Sikkert litt spillerom på en master i utlandet og. Kunne jo velge mellom mye forskjellig på NTNU.

Anonymkode: d844a...52a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og for å fullføre, det er vel mer et slikt masterstudie jeg ser som en verdifull master nummer to (ikke en ren økonomimaster): https://www.ntnu.no/studier/mts

Anonymkode: f9d1c...d7f

Denne er for godt voksne med mange års arbeidserfaring. Dessuten vil prisen ende på rundt 700 000 om jeg velger utveksling til MIT. Jeg vil også tape på manglende inntekt. Jeg tror det å gå indøk på NTNU ville vært et bedre valg enn denne masteren, eller hva tenker du? Dette er jo en master man tar når karrieren allerede er på topp.

Tror også en master fra et bra europeisk universitet + arbeidserfaring i utlandet trumfer utveksling til MIT i ett semester.

Anonymkode: d844a...52a

[AnonymBruker]

Ingen av dere som tar helt innover dere hva covid 19 medfører? Jeg ville ikke anbefale noen å ta opp mer lån enn nødvendig nå. Arbeidsledigheten stiger skyhøyt i mange land. Jeg ville nok heller forsøkt å få en fast jobb.

Anonymkode: 9c898...752

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lønningene er vel bedre i f.eks Luxembourg og Sveits enn i Norge. Særlig nå som NOK er så lav som den er.  Også i Frankrike vil euroen gjøre at jeg kan spare og cashe inn en del når jeg kommer tilbake til Norge. 

Jeg har inntrykk av at det er antimigrasjonsstrømninger mot folk som ikke vil bli et bidrag. Hvis man jobber og oppfører seg bra og vil bli et pluss i økonomien ser jeg ikke hvorfor land skulle ønske å sperre meg ute? Det er vel ment på folk uten utdannelse fra f.eks Syria og som må gå på diverse stønader og kanskje vil drive med kriminalitet. Man forbinder ikke skandinaver med slikt. Så tror ikke det du skriver stemmer for min del iallefall. Kanskje annerledes hvis man har et ikke-vestlig utseende.

Er det ikke alltid et pluss med litt ekstra økonomifag? Jeg kommer vel uansett ikke inn på noen økonomimaster da jeg ikke har noe grunnlag i økonomi. Samme med IT, er ikke bare å begynne på en master når man kun har hatt et introduksjonskurs i programmering. 

Jeg gjør heller ikke dette for å tjene økonomisk på det, men for min egen del. Fordi jeg tror det vil være gøy å studere ved et topp 50-universitet og å kunne ha to mastere. Jeg gjør det også for å få nye impulser, lære et nytt språk, få unik arbeidserfaring fra utlandet (som du sier, få nordmenn gjør det). Kan gagne meg i lengden da jeg ønsker å satse på en lederstilling i Norge etterhvert.

Anonymkode: d844a...52a

Luxembourg er et lite plass og det er mye konkurranse rundt jobbene der også. Du må sjekke først og fremst hva som kreves for å få en engelsk-språklig jobb. Som jeg har nevnt i hele tråden, du vil få mest igjen for din utdanning i Norge, fordi du er fra NTNU.

De fleste ingeniører er ikke interessert i å bli leder:

https://www.tu.no/artikler/mindre-enn-en-av-20-ingeniorer-har-lyst-til-a-bli-toppledere/276265

Det er selvsagt helt greit at du ønsker å bli leder, selv om flertallet ikke ønsker det overhodet, men jeg synes at din siste forklaring på hvorfor du ønsker å studere i utlandet bærer litt for mye preg av å være på desperat søk etter "sosial anerkjennelse", og det får du ikke i Norge ved å ha studert ved et topp uni. I Norge er det personlige nettverk som gjelder. NTNU-diplom har du allerede på plass og resten som teller og som trengs er arbeidserfaring. 

Jeg skjønner at du vil "oppleve noe" i utlandet, men det er veldig kostbart. Mens du sitter og stresser med å forstå fransk og tysk, så stormer dine norske konkurrenter i Norge fremover - fordi de trenger ikke sløse tid på å lære seg verken fransk eller tysk. Så en ting er å studere et sted, noe annet er det å få jobb i det samme landet. Da slår mange andre, vanskelige hindringer inn i bildet. For eksempel: studere i Sveits på engelsk går bra. Men å jobbe der etterpå blir langt verre eller utfordrende. Og det gjelder andre land også. La oss si at du uteksamineres fra ETH Zurich, men det gjør alle andre i kullet ditt også og de kan både tysk og kanskje til og med fransk. Så du er fortsatt "handicap", samtidig som du får overhodet ingen uttelling for NTNU i Sveits. Men du får masse uttelling for NTNU i Norge. 

Derfor nevnte jeg Nederland - det er kanskje det letteste språket å få med seg videre siden de skriver en del ord som ligner på skandinaviske språk. Du har allerede vært ved Delft, så det er et pluss - men et pluss i Nederland. Ikke så mye i Sveits. 

Når det gjelder anti-immigrant holdninger, så kan man ikke argumentere med ekstremister. Det er ikke snakk om du bidrar eller ikke. De bruker argumentet om at du "stjeler jobben" fra en lokal statsborger. Det betyr at dem bryr seg ikke om du jobber og bidrar - de mener at du har "stjelt jobben" til en annen ingeniør fra det landet du jobber i. Skjønner? Litt som America og Americans First. Buy American og alt det tullet der. 

For en rasist i Norge er det også slik. Han bryr seg ikke om at en hvit polakk jobber og bidrar i Norge - rasisten vil mene at polakken har "stjelt jobben" fra en nordmann og at nordmannen er blitt "fortrengt" over på sosialen. Det er sånn rasister tenker i USA, Frankrike, Sveits, Polen, Ungarn, Italia, England, osv.  Se også på Brexit - de som fikk mest pepper og hets mot seg i England var ikke syrere, men polakker. Ikke fordi de ikke bidrar, men fordi Brexit-menigheten mener at de har "stjelt så mange jobber" fra engelskmenn. De meldte seg ikke ut av EU pga Midt-Østen, men på grunn av Øst-Europa og regler om fri flyt av mennesker. 

Det betyr at rasistene mener at selv om du ikke er på sosiale stønader, så er det altså "din skyld" for at en brite, amerikaner eller franskmann er det, fordi du har "stjelt jobben" deres. Det er en slik tankegang de har, og sånn er det når man er ekstrem og har fordommer. De kan finne på å innføre lover at deres egne statsborgere skal prioriteres først ved ansettelser. Det er allerede slik i USA - amerikanere prioriteres først og nå blir det også slik i England fra 1.januar 2021. Og det blir fort slik i Frankrike om Le Pen vinner våren 2022. Da spiller det ikke noe rolle om du er blond og er fra Norge. Du er ikke fransk statsborger og du kan ikke flytende fransk, så enkelt er det.

Jeg ville sett på denne mastergraden her heller, ved UiO og konsentrert meg heller i å være i Norge.

https://www.uio.no/studier/program/informatikk-ledelse-master/index.html

 

 

 

Anonymkode: b51ae...ae8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men da var ikke språket på et så høyt nivå da du dro. Fikk en god karakter i spansk men hadde jo aldri klart å jobbe utelukkende på spansk på den tiden. Nå har jeg glemt det helt Jeg tenker å ta språkkurs ved siden av, intensivt, så jeg bør jo være på videregåendenivå etter rundt et år eller mindre. Pleide du å snakke engelsk med de du jobbet med? Jeg forestiller meg at det bare blir enklere for alle, med mindre noen ikke kan engelsk. 

Jeg tar masteren bare for min egen del, fordi jeg vil se hvordan det er å gå på et veldig bra universitet, samtidig som jeg jobber ved siden av. Handler ikke om arbeidsmuligheter. Jeg har gode muligheter uansett så det handler vel mer om opplevelsen og prestisjen enn lønn. Tipper også at arbeidserfaring fra utlandet teller positivt. Det er også mulig å kutte 0,5-1 år ved at jeg får godkjent fag fra NTNU.

Doktorgrad vil jeg ikke ta, da en stipendiatstilling er dårlig betalt samt at det tar 5-6 år. Ønsker ikke å jobbe med forskning eller undervisning. En ekstra master tar bare 1-2 år samtidig som jeg kan jobbe ved siden av da det er lite oppmøteplikt. Det viktige her er at jeg kan jobbe og få erfaring og bygge CV parallelt med studiet slik at jeg ikke taper noe tid eller økonomisk på det.

Ønsker å klatre karrieremessig, ja. Skal se om det er mulig å ta master med noen ledelsesfag uten å ha økonomi/ledelsesfag i bunnen. Sikkert litt spillerom på en master i utlandet og. Kunne jo velge mellom mye forskjellig på NTNU.

Anonymkode: d844a...52a

Du ønsker å oppleve å studere på et anerkjent universitet samtidig som du skal ta en master med minst mulig oppmøte der og jobbe fullt ved siden av. Det virker som du er mest opptatt av å få et annet studiested sitt navn stående på CVen din...

Men hvis dette er veien du mener det er lurt å gå så må du starte med å skaffe deg en jobb (og da helst i nærheten av et av disse anerkjente studiestedene). Noe som ikke nødvendigvis er lett da du vil konkurrere i det som nå er ganske tøffe tider mot ferdige studenter fra dette studiestedet og resten av landet. Pass også på at kontrakten din ikke setter stopper for planene, feks ved at du ikke kan ha annen jobb eller fulltidsstudier ved siden av uten at de godkjenner det (jepp, det forekommer og du er også nå under et annet lands lov). 
 

Og en liten kommentar, doktorgrad er forresten ikke 5-6 år, mine medstudenter som gikk den veien tok den stortsett på tre år (få hadde undervisningsplikt) og ingen jobber i undervisning, men heller i utviklingsavdelinger i kjente bedrifter...

Anonymkode: f9d1c...d7f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket universitet vil være en fordel da, tenker du? Bare de amerikanske toppuniversitetene som alle har hørt om? Det er jo mange som ikke har hørt om mange av de på topp 50 også.

De mastergradene jeg har sett på er på engelsk iallefall. I store selskaper tror jeg også det skal gå an å få jobb på engelsk.

Anonymkode: d844a...52a

Ivy League i USA, toppuniversiteter i UK, Frankrike, Tyskland... for å nevne noen. Og, ikke minst: De beste universitetene i det aktuelle landet (for de utdanningene kjenner de til!). Det vil nok komme noe an på fagområdet også hvilke universiteter som er høyest rangert.  
Husk at Norge er et bittelite land. NTNU er ikke et toppuniversitet i internasjonal målestokk, og de har i tillegg klart å rase på listene pga sammenslåingen med Gjøvik, Ålesund og HiST. 
NTNU gir deg ingen fordeler i utlandet. Det beste du kan håpe på, er at den som vurderer søknaden din er nøytralt innstilt til graden din. 
Som sagt - har grad fra NTNU selv, så ikke noe galt om NTNU. 😉 Men det er lurt å være realistisk innstilt mtp arbeidsmarkedet i utlandet. Særlig nå som verden er på vei inn i en økonomisk krise med høy arbeidsledighet. 

Anonymkode: cf0d5...4bf

[AnonymBruker]

Hva føler du selv for å gjøre ? Hvis du føler langt inni deg, at du ikke gidder og at en master nr 2 ikke vil ha noe å si, hva er poenget?

Anonymkode: 4ce0a...293

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker å oppleve å studere på et anerkjent universitet samtidig som du skal ta en master med minst mulig oppmøte der og jobbe fullt ved siden av. Det virker som du er mest opptatt av å få et annet studiested sitt navn stående på CVen din...

Men hvis dette er veien du mener det er lurt å gå så må du starte med å skaffe deg en jobb (og da helst i nærheten av et av disse anerkjente studiestedene). Noe som ikke nødvendigvis er lett da du vil konkurrere i det som nå er ganske tøffe tider mot ferdige studenter fra dette studiestedet og resten av landet. Pass også på at kontrakten din ikke setter stopper for planene, feks ved at du ikke kan ha annen jobb eller fulltidsstudier ved siden av uten at de godkjenner det (jepp, det forekommer og du er også nå under et annet lands lov). 
 

Og en liten kommentar, doktorgrad er forresten ikke 5-6 år, mine medstudenter som gikk den veien tok den stortsett på tre år (få hadde undervisningsplikt) og ingen jobber i undervisning, men heller i utviklingsavdelinger i kjente bedrifter...

Anonymkode: f9d1c...d7f

Enig i dette. 
Har du forresten sjekket lønnsnivået dit du tenker å dra? For jobber det kan være realistisk at du kan få? Det kan hende lønna ikke er så høy som du tror... for du vil ikke komme langt opp på rangstigen på arbeidsplassen din.

Ellers tenker jeg at kombinasjonen jobb (også engelsk er et fremmedspråk = vil kreve mer av deg), intensive språkstudier OG en master uten obligatorisk oppmøte som du kun tar på kveld og helg høres helt urealistisk ut. Du kommer ikke til å være ferdig på jobb klokka 16 nedover i Europa...

Anonymkode: cf0d5...4bf

[AnonymBruker]

Økonomisk vil det nok ikke lønne seg. Jeg tok to mastere for moro skyld. Innenfor samme fagfelt, men ganske ulike retninger.

Anonymkode: ecb6d...5e9

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ivy League i USA, toppuniversiteter i UK, Frankrike, Tyskland... for å nevne noen. Og, ikke minst: De beste universitetene i det aktuelle landet (for de utdanningene kjenner de til!). Det vil nok komme noe an på fagområdet også hvilke universiteter som er høyest rangert.  
Husk at Norge er et bittelite land. NTNU er ikke et toppuniversitet i internasjonal målestokk, og de har i tillegg klart å rase på listene pga sammenslåingen med Gjøvik, Ålesund og HiST. 
NTNU gir deg ingen fordeler i utlandet. Det beste du kan håpe på, er at den som vurderer søknaden din er nøytralt innstilt til graden din. 
Som sagt - har grad fra NTNU selv, så ikke noe galt om NTNU. 😉 Men det er lurt å være realistisk innstilt mtp arbeidsmarkedet i utlandet. Særlig nå som verden er på vei inn i en økonomisk krise med høy arbeidsledighet. 

Anonymkode: cf0d5...4bf

Nei, man får ikke noe fordel i Norge eller Vest-Europa av disse amerikanske universitetene. Når skal enkelte som deg forstå at ethvert land er unikt sammensatt med egne regler og lover? Verden er IKKE så global verken juridisk, kulturelt eller samfunnsmessig uansett hvor mye enkelte vil ha det slik. Den er bare global for de som har mye penger fra før av. For alle andre vanlige folk, som er stort sett avhengige av Lånekassen er det en helt annen situasjon.

Selv om du tar en grad ved et av Kina sine beste universiteter, Tsinghua, så er du fortsatt ikke kineser og heller ikke kinesisk statsborger.  Selv om du tar en grad ved Singapore sitt beste universitet, NUS, så er du fortsatt ikke fra Singapore og Singapore sine juridiske lover gjelder i tillegg til kulturelle koder og mye mer. Du er ikke Singapore sin statsborger.

Det samme gjelder USA, og Norge og andre land. Amerikanske universiteter er som regel best for amerikanere for amerikanere har blant annet full tilgang, uten restriksjoner til det amerikanske arbeidsmarkedet. De starter også med nettverk. 

Det er en grunn til at det er veldig få nordmenn ved disse universitetene, fordi det lønner seg IKKE for en vanlig nordmann, fra f eks NTNU. NTNU er kongen innenfor sitt område i Norge. NHH / BI / UiO er sjefen på sine områder, osv. Man trenger ikke noe særlig mer utover NTNU for å få en skikkelig start på livet i Norge. I USA, derimot, har de desperat kamp om å komme inn på "riktige universiteter" ellers så er livet "visst over". 

Hvor er det nordmenn flest studerer når det gjelder enkelt studiested i utlandet? Jo i København, Danmark ved en handelshøyskole. En by (København) og et land (Danmark) som er omtrent så lik Norge som det kan få blitt, både samfunnsmessig, kulturelt og juridisk.

Du får heller ikke noe "overtak" i Tyskland med en grad fra britisk toppuniversitet, fordi tyskere har sine egne toppuniversiteter. 

Det er kun i U-Landene (utviklingslandene) at disse universitetene du nevner kan bryte gjennom lokalt fordi deres egne er ikke noe å skryte av. Men i industrielle og velutviklede land hvor man har egne universiteter, så vil alltid de prioriteres først av arb.givere nettopp fordi alumni-nettverket til tyske sjefer, er logisk nok lokalisert i stor grad i Tyskland og de kommer fra tyske universiteter.

Tyskland har sine egne Mercedes, BMW, Audi, Porsche universiteter. De trenger ikke amerikansk Tesla og Ford universitet hvis du skjønner.

Akkurat som Kina har Huawei og en rekke andre produkter - de trenger ikke iPhone nå lenger.

Om en har lyst å jobbe og bo i Tyskland (bare et eksempel og det kan man fordi de er EU-medlem), så er det fortsatt slik at man bør kunne tysk nærmest flytende og 2) En bør studere i Tyskland over lengre periode.

Hva er det som ikke funker? Å studere litt i Tyskland og komme til Norge etter et par år. Ingen gevinst.

Å komme til Tyskland med norsk utdanning og ikke kunne tysk og tro at nå lander man en jobb lett i disse tider. Det funker ikke i de aller fleste tilfellene. Det finnes unntak hvor dette kan funke, men da kaster man seg i situasjoner hvor det er overveldende odds mot en selv. 

Om verden hadde vært ett land med samme kulturelle koder i tillegg til juridiske regler med full bevegelsesfrihet - og et fellesspråk alle 8 milliarder mennesker måtte lære fra de var små, da ville du hatt rett. Men det har vi ikke. Tvert imot, trenden er stadig mer ekstrem nasjonalisme i en rekke land samtidig som det oppstår økonomiske kriser med stadig hyppigere frekvenser. 

 

 

Anonymkode: b51ae...ae8