Venninne klager utrolig mye bare for å klage

[AnonymBruker]

På 29.3.2020 den 23.45, AnonymBruker skrev:

Begynner å bli så sliten av venninnen min som alltid har et problem, gjerne samme problem, og som faktisk ER et problem, men det å komme med konstruktive forslag og råd til henne er helt bortkastet for hun vil til slutt argumentere og diskutere de i stykker. Hun vil ikke ha endringer, men heller ikke situasjonen som den er. Det blir vanskelig og jeg føler at jeg har kastet bort mye tid på å komme med råd og støtte henne, når jeg da ikke kommer med noen forslag, fordi det jo ikke er vits i, da spør hun meg " hva synes du, hva ville du gjort" osv, bare for så å diskutere det og i stykker. 

Forslag??

Anonymkode: 214b7...1c3

Støtte og trøste, kanskje hun ønsker det mer enn råd. 

Anonymkode: 1bf1c...fb0

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende. En venninne av meg havnet i en skikkelig offer-rolle. Først var hun for tykk (10kg ish). I stedet for å gjøre noe med det, fortsatte hun å spise mye usunt, og fortsette å klage. Hun fikk mye empati første årene, men etterhvert ble folk utrolig slitne av å høre på det.

Deretter var problemet at hun var evig singel. Men dette kunne hun jo ikke gjøre noe med siden hun hadde 10kg «ekstra» (?!) Så da ble det klaging over dette også, og alle råd og forslag gikk inn det ene øret og ut det andre. Det virket som at hun bare hadde bestemt seg for at det var så synd på henne, og at dette var utenfor hennes kontroll. Det virket som at hun elsket å klage og være et offer.

Etterhvert som vi ble eldre fikk jo mange av oss andre ting å tenke på, kronisk sykt barn, sorg over døde/syke foreldre, en av oss fikk kreft... men hun skulle hele tiden være det største offeret grunnet sine ekstra kilo og evig single tilværelse. Naturlig nok orket mange av oss ikke denne negativiteten og mangelen på å ville gjøre noe med det selv, så vi har nesten ikke kontakt lenger.

Anonymkode: a0b10...f74

[Silva Pluvialis]

På 1.4.2020 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Vi er i 30 årene og har vært gode venninner i over 20 år.. det er egentlig først de siste årene at klaginga har blitt ekstrem, men samtidig er hun redd og ikke klar for noe handling heller. Det et vanskelig. 

Anonymkode: 214b7...1c3

Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig. Jeg tror ikke det er alle som helt forstår hvordan de blir oppfattet. Om man har det vanskelig kan det også være vanskelig å finne balansen mellom å dele og ikke dele. Typisk vil man ikke klage, men heller ikke late som at alt er greit om det ikke er det. Forstår at det er vanskelig at hun ikke virker å være mottakelig for råd, men jeg tenker kanskje at det hun har behov for er bare å bli lyttet til og få trøst. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe med det som er vanskelig, og mange ganger kan det ta lang tid. Jeg vet hvertfall med meg selv at hvis jeg snakker med noen om noe, så vil jeg helst bare bli forstått og møtt, ikke at folk skal fikse problemene mine, selv om jeg forstår at det er godt ment. Jeg vet ikke om dere har snakket sammen om dette. Har du spurt henne hva hun ønsker å oppnå med å fortelle ting? Ønsker hun trøst eller hjelp til å komme ut av problemene? Har hun en profesjonell å snakke med? Du skal ikke ta alt på deg heller. Det er viktig at du setter grenser og at du tar vare på deg selv. Du skal ikke slite deg ut. Husk det ❤️

 

 

[AnonymBruker]

På 30.3.2020 den 9.38, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så lyst til å kutte henne ut, for jeg er jo glad i henne, håpet mer på tips til noe å si for å enten få slutt på dette eller få henne til å tenke...

Ts

Anonymkode: 214b7...1c3

Slike mennesker kommer aldri til å forandre seg. Selv har jeg en slik venninne. Vi har vært venner siden barneskolen og klarte endelig å kutte henne ut ifjor. Det har vært så deilig! Jeg slipper sure miner eller klaging dag ut og dag inn. Jeg har fått mere energi og er mye gladere etter at jeg kuttet henne ut. 

Anonymkode: 95518...85d

[AnonymBruker]

Be henne flytte til Frankrike, hadde sklidd rett inn i kulturen.

Anonymkode: 82165...aab