Venninne klager utrolig mye bare for å klage

[AnonymBruker]

Begynner å bli så sliten av venninnen min som alltid har et problem, gjerne samme problem, og som faktisk ER et problem, men det å komme med konstruktive forslag og råd til henne er helt bortkastet for hun vil til slutt argumentere og diskutere de i stykker. Hun vil ikke ha endringer, men heller ikke situasjonen som den er. Det blir vanskelig og jeg føler at jeg har kastet bort mye tid på å komme med råd og støtte henne, når jeg da ikke kommer med noen forslag, fordi det jo ikke er vits i, da spør hun meg " hva synes du, hva ville du gjort" osv, bare for så å diskutere det og i stykker. 

Forslag??

Anonymkode: 214b7...1c3

[AnonymBruker]

Opplevd dette selv. Kuttet henne ut. Flere og flere gjorde det samme. Nå sitter hun igjen nesten uten venner. 

Hvis du vil gjøre det på en snill måte så ville jeg sendt en melding: "Hei. Etter flere år med et vennskap mellom oss som ikke innebærer det å være venner, så har jeg nå måtte velge å trekke meg ut av vennskapet. For meg handler vennskap om å gi og ta. Jeg føler det ikke er rom for meg i vårt vennskap. Det meste handler om deg og jeg slipper ikke til. Du spør om råd, men er ikke interessert i råd som jeg gir. For meg er det et viktig fundament i vennskap, men det er det vist ikke for deg. Beklager. Lykke til videre her i livet". 

Anonymkode: 86ba0...10d

[AnonymBruker]

Følg AB over sitt råd.

Anonymkode: 01f3f...2d7

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik venninne. Hun ville møtes bare for å klage i timesvis og det var det samme om igjen og om igjen. Prøvde å gi råd, men da argumenterte hun mot det eller ble sur. Jeg måtte flytte og dro for å besøke henne, men da hun bare skulle møtes for å klage og syte så fikk jeg nok.

Så anbefaler å kutte slike ut. Jeg prøvde å snakke med min venninne flere ganger. Sa at det ble for mye klaging, på en litt finere måte, og at det ikke alltid var slik at jeg ønsket masse negativitet og klaging når vi egentlig skulle ha det gøy. Jeg tror ikke hun innså hvor slitsomt det kunne være og hun har sagt til meg tidligere at hun har mistet flere venninner tidligere uten å forstå hvorfor.

Anonymkode: 6cb45...dd4

[AnonymBruker]

Å kutte ut noen bare fordi de ikke følger råd er overdrevent. Bare la hun gjøre sitt, det betyr ikke at rådene dine ikke hjelper men med mange type problemer er det en lang prosess å komme seg ut av. 

Anonymkode: e56c7...413

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så lyst til å kutte henne ut, for jeg er jo glad i henne, håpet mer på tips til noe å si for å enten få slutt på dette eller få henne til å tenke...

Ts

Anonymkode: 214b7...1c3

[Blue Berry]

Vær direkte. Si det på en pen måte, men slik at hun forstår at det er et problem.

[exictence]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil ikke ha endringer, men heller ikke situasjonen som den er. Det blir vanskelig og jeg føler at jeg har kastet bort mye tid på å komme med råd og støtte henne, når jeg da ikke kommer med noen forslag, fordi det jo ikke er vits i, da spør hun meg " hva synes du, hva ville du gjort" osv, bare for så å diskutere det og i stykker. 

Forslag??

Anonymkode: 214b7...1c3

Ville ikke kommet med mange løsninger, råd og forslag, bare hørt på henne, og gitt inntrykk av at jeg hørte på det hun sa.

Hvis hun så kommer med "hva ville du gjort?", så hadde jeg jo svart kort og greit på det, en gang. Hvis hun fortsatte, så bare vær der og lytt, ikke si noe. 

Spør hun om igjen, så svarer du det samme om igjen. Kort og greit. Prøv å ikke irriter deg over det. Kjedelig for henne at hun henger seg opp i problemer. 

Fint hvis du er hyggelig, og vier heller hyggelige ting oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Føles ut som du snakker om min venninne jo. Har akkurat samme problemet, men dessverre ikke kommet til noen løsning enda. Følger tråden😊

Anonymkode: 5851d...215

[AnonymBruker]

22 minutter siden, exictence skrev:

Ville ikke kommet med mange løsninger, råd og forslag, bare hørt på henne, og gitt inntrykk av at jeg hørte på det hun sa.

Hvis hun så kommer med "hva ville du gjort?", så hadde jeg jo svart kort og greit på det, en gang. Hvis hun fortsatte, så bare vær der og lytt, ikke si noe. 

Spør hun om igjen, så svarer du det samme om igjen. Kort og greit. Prøv å ikke irriter deg over det. Kjedelig for henne at hun henger seg opp i problemer. 

Fint hvis du er hyggelig, og vier heller hyggelige ting oppmerksomhet.

Hm.. kanskje bare gjøre dette. Hun er ikke interessert i råd og løsninger, og det er ok på en måte, samtidig er det tøft å høre om de samme tingene, hvor jævlig det er, både fordi det er tungt og deprimerende, men det er jo og venninna mi og jeg vil ikke at hun skal ha det så tøft ;(

Anonymkode: 214b7...1c3

[AnonymBruker]

Kanskje ikke like ekstrem, men jeg mistenker at jeg kan ha vært en sånn person for noen år siden. Jeg slet med å holde på venner, og de jeg hadde forsvant (f.eks hadde venninner på studiet, men når jeg var ferdig med å studere sluknet kontakten fra deres side. Hadde venninner på jobb, men når jeg fikk ny jobb hørte jeg lite fra mine gamle kollegavenninner) 

Jeg så ikke svakhetene mine den gangen. Ble rett og slett venneløs og ulykkelig og jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg ble bitter, sint og klaget bare enda mer. Alle var drittsekk er. Hadde bare noen av de gamle vennene mine satt seg ned med meg og gjort meg klar over det. 

Så hvis du er glad i venninna di hadde jeg sagt det moren min og tantene mine er like sytete som jeg var, så føler jeg har vokst opp med den attituden og har kanskje trudd at det var slik jeg skulle oppføre meg? Kanskje venninna di er lik? 

Anonymkode: 0abf3...169

[Rant]

 

Gnager hun på det samme problemet og overser deg? Eller er det snakk om stadig nye problemer og negativitet? Om det gjelder det samme problemet er det nok noe hun synes er vanskelig, og kanskje synes er godt å dele med deg uten å nødvendigvis få gode råd. Men da må hun samtidig forstå at det ikke alltid handler om henne. At du trenger rom for å dele også. Slik at samtalen flyter og ikke blir enveis kommunikasjon. Synd det er så mange fine mennesker der ute som ikke eier selvinnsikt - og de vil jo heller ikke forstå hvorfor de blir forlatt. 

[AnonymBruker]

Jeg har selv venner som har tendenser til å klage bare for å klage. Jeg sier i fra når det blir for mye. Eks "hei du, er det ikke på tide å slutte med sytingen nå? eller "dette orker eg faen meg ikke "  Jeg tenker er man venner, så har man lov til å klage bare for i klage, når ting er vanskelig. I et sunt vennskap er det rom for det. Jeg har observert, i hver fall blant mine venner at når sytingen har gått over sit normale tidsramme, gå den over til en generelt negativitet til alt og alle. Det er derfor best for begge å gi beskjed når du er tom for tålmodighet. Ideelt sett så skal en vennskap tåle det også. 

Anonymkode: f080d...06e

[AnonymBruker]

Jeg og mine venner har lett for å klage en del, må bare få det ut. Men når det blir for mye for en av oss så sier vi ganske enkelt "nei, nå er det nok klaging å negativitet. Nå må vi snakke om noe hyggeligere." eller "slutt med den klagingen, nå skal vi remse opp hva som er posetivt med denne saken." hjelper hvergang 🙂

Anonymkode: edf97...0ff

[exictence]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hm.. kanskje bare gjøre dette. Hun er ikke interessert i råd og løsninger, og det er ok på en måte, samtidig er det tøft å høre om de samme tingene, hvor jævlig det er, både fordi det er tungt og deprimerende, men det er jo og venninna mi og jeg vil ikke at hun skal ha det så tøft ;(

Anonymkode: 214b7...1c3

Jeg tror jeg ville sagt når hun spurte hva jeg ville gjort: "Jeg tror jeg hadde ....................................., men kan jo ikke helt sette meg inn i din situasjon. Så gjør det du synes passer. Jeg forstår du har det/det er tøft. Vi må prøve å fokusere på noe positivt, det hjelper ikke å tenke på hvor tøft det er. Det kan bare bli belastende for deg (og dere)"

[Gjest O.G.]

På 29.3.2020 den 23.45, AnonymBruker skrev:

Begynner å bli så sliten av venninnen min som alltid har et problem, gjerne samme problem, og som faktisk ER et problem, men det å komme med konstruktive forslag og råd til henne er helt bortkastet for hun vil til slutt argumentere og diskutere de i stykker. Hun vil ikke ha endringer, men heller ikke situasjonen som den er. Det blir vanskelig og jeg føler at jeg har kastet bort mye tid på å komme med råd og støtte henne, når jeg da ikke kommer med noen forslag, fordi det jo ikke er vits i, da spør hun meg " hva synes du, hva ville du gjort" osv, bare for så å diskutere det og i stykker. 

Forslag??

Anonymkode: 214b7...1c3

Gi henne en beskjed om at du ikke vil høre mer om det der.

[Silva Pluvialis]

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært venner? 
 

[AnonymBruker]

På 30.3.2020 den 1.21, AnonymBruker skrev:

Å kutte ut noen bare fordi de ikke følger råd er overdrevent. Bare la hun gjøre sitt, det betyr ikke at rådene dine ikke hjelper men med mange type problemer er det en lang prosess å komme seg ut av. 

Anonymkode: e56c7...413

Det er jo ikke derfor man kutter ut sånne, men fordi de aldri gir seg med å syte og klage og ikke hører etter når man sier fra om at det er nok klaging.

Men man trenger ikke å kutte ut slike. Det kommer helt an på hvor tålmodig man er med slikt og hvor ekstremt det er. Et vennskap skal ha rom for å klage litt, men hele tiden og i timesvis?

Jeg er ikke spesielt tålmodig når enhver sosial situasjon går med til å være forståelsfull og støttende med de samme problemene. Jeg begynte å grue meg til å treffe min venninne siden det ikke alltid passet og ikke alltid en har kapasitet til å være støttende med alle slags trivielle problemer.

Anonymkode: 6cb45...dd4

[AnonymBruker]

På 31.3.2020 den 16.27, Gorilla skrev:

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært venner? 
 

Vi er i 30 årene og har vært gode venninner i over 20 år.. det er egentlig først de siste årene at klaginga har blitt ekstrem, men samtidig er hun redd og ikke klar for noe handling heller. Det et vanskelig. 

Anonymkode: 214b7...1c3

[AnonymBruker]

Det kan jo hende hun er nedstemt/deprimert, og sliter med å endre mønsteret sitt. Men det er lite å gjøre med det for deg TS, det er noe en psykolog burde hjelpe henne med. 

Jeg kan nok være litt negativ selv, og jeg mener ikke å unnskylde det, men jeg tror jeg har opplevd litt over snittet når det gjelder vanskelige ting. Men jeg prøver å tenke at det er positivt i den forstand at det har gjort meg mer robust. Og jeg jobber med å ikke snakke for mye om det, og spesielt ikke velge meg én venn å klage til, det blir slitsomt. 

Det du kan gjøre er jo å påpeke at det virker som hun har en del negative ting/tanker i livet sitt, og at det ikke alltid er så lett å gi råd. Og høre litt hva hun tenker rundt det. Bare trå litt forsiktig, kan være vanskelig å bli gjort bevisst på at man fremstår sur/klagete.

Anonymkode: 691fa...7e0