Single og hjemmekontor

[AnonymBruker]

Jeg er alene med 3 barn. Hjemmeskole på dagen, jobb på sykehuset om kvelden. Er singel, men har ett fast familie medlem hjemme når jeg er på jobb. 

Skjønner det er kjedelig for mange, men hold ut så blir det bedre om ikke lenge.

 

Hilsen ei som har korona tett innpå.

Anonymkode: d00b3...86f

[Brunello]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg har fått høre fra alle kanter den siste tiden. Du forstod ikke hva jeg skulle frem til tydeligvis..  🙄 

Anonymkode: d1e80...f2c

Selvfølgelig forstår vi at det er kjipt å ikke kunne leve livet som normalt. At det blir stille og tomt. Men tro oss når vi sier at det er 200 ganger så enkelt som å være lærer for barna samtidig som man har hjemmekontor, og mår skolen er slutt kl. 13.00, må du forklare barns hvorfor de ikke kan leke med vennene sine. Så må du aktivisere barna når du egentlig skulle jobbe. Og når barna er i seng ved 20.30 tiden, må du egentlig jobbe litt til.

[Brunello]

Akkurat nå, Brunello skrev:

Selvfølgelig forstår vi at det er kjipt å ikke kunne leve livet som normalt. At det blir stille og tomt. Men tro oss når vi sier at det er 200 ganger så enkelt som å være lærer for barna samtidig som man har hjemmekontor, og når skolen er slutt kl. 13.00, må du forklare barna hvorfor de ikke kan leke med vennene sine. Så må du aktivisere barna når du egentlig skulle jobbe. Og når barna er i seng ved 20.30 tiden, må du egentlig jobbe litt til.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello skrev:

Selvfølgelig forstår vi at det er kjipt å ikke kunne leve livet som normalt. At det blir stille og tomt. Men tro oss når vi sier at det er 200 ganger så enkelt som å være lærer for barna samtidig som man har hjemmekontor, og mår skolen er slutt kl. 13.00, må du forklare barns hvorfor de ikke kan leke med vennene sine. Så må du aktivisere barna når du egentlig skulle jobbe. Og når barna er i seng ved 20.30 tiden, må du egentlig jobbe litt til.

Er du seriøs nå? Det er uttalelser som dette som gjør meg helt matt. Jeg tviler ikke et sekund på at det er utfordrende å ha hjemmekontor med unger tilstede, men for deg å hevde at det er 200 ganger verre enn å være alene og føle på ensomhet og utestengelse, det er rett og slett veldig respektløst og lite empatisk. Jeg forstår ikke hvorfor så mange småbarnsforeldre alltid skal fortelle andre hvor mye verre de har det enn barnløse, det er faktisk ikke en konkurranse her. 

Anonymkode: d1e80...f2c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvorfor så mange småbarnsforeldre alltid skal fortelle andre hvor mye verre de har det enn barnløse, det er faktisk ikke en konkurranse her. 

Anonymkode: d1e80...f2c

Dette. 

Anonymkode: bfa0a...a55

[Brunello]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du seriøs nå? Det er uttalelser som dette som gjør meg helt matt. Jeg tviler ikke et sekund på at det er utfordrende å ha hjemmekontor med unger tilstede, men for deg å hevde at det er 200 ganger verre enn å være alene og føle på ensomhet og utestengelse, det er rett og slett veldig respektløst og lite empatisk. Jeg forstår ikke hvorfor så mange småbarnsforeldre alltid skal fortelle andre hvor mye verre de har det enn barnløse, det er faktisk ikke en konkurranse her. 

Anonymkode: d1e80...f2c

Ja, jeg er seriøs. Dette gjelder en begrenset periode, og dere kan snakke med andre på telefon. Dere kan også gå tur og se andre mennesker. Dere er ikke avskåret fra kontakt med andre. Folk med små barn er pålagt å være lærer/barnehageansatt samtidig som vi skal gjøre vår vanlige jobb. Det er i praksis umulig å få gjort begge deler tilfredsstillende. Samtidig skal barna aktiviseres og trøstes fordi de ikke får gjort det de vil. Trodde egentlig det bare gjaldt barn, men forstår nå at det også gjelder voksne.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello skrev:

Folk med små barn er pålagt å være lærer/barnehageansatt samtidig som vi skal gjøre vår vanlige jobb. 

Og det er krevende. Men ikke 200 ganger mer krevende enn utfordringer andre har. Kanskje ikke dobbelt så utfordrende en gang. 

Anonymkode: bfa0a...a55

[Brunello]

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Brunello skrev:

Ja, jeg er seriøs. Dette gjelder en begrenset periode, og dere kan snakke med andre på telefon. Dere kan også gå tur og se andre mennesker. Dere er ikke avskåret fra kontakt med andre. Folk med små barn er pålagt å være lærer/barnehageansatt samtidig som vi skal gjøre vår vanlige jobb. Det er i praksis umulig å få gjort begge deler tilfredsstillende. Samtidig skal barna aktiviseres og trøstes fordi de ikke får gjort det de vil. Trodde egentlig det bare gjaldt barn, men forstår nå at det også gjelder voksne.

hvorfor skaffa du deg egentlig barn? Fordi du visste at det er skole og barnehage som de vanligvis tilbringer mest tid på?

Hadde du ikke ønsket barn hvis ikke skole og barnehage hadde vært åpent så lenge?

Har du skaffa deg barn, og så synes du egentlig de er en jobb? En pest og en plage, som du helst vil være rundt kun et par timer om dagen?

Du er på ingen måte pålagt å være lærer for barnet ditt- men du er vel pålagt å være en foreldre.

Anonymkode: dfe54...9af

[Hr. Aktiv]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere er da virkelig ikke pålagt å holde dere hjemme (les: sitte inne) så mye som mulig. Poenget er jo avstand.

Jeg og katten min har hjemmekontor, men jeg går jo ut, og jeg sykler tur etter at jeg er ferdig på jobb om dagen. Katten er veldig fornøyd med at jeg har hjemmekontor.

Hele teamet har også 'gått ut' og tatt en øl i virtuelt fellesskap   Vi åpnet bare et videomøte og en øl (eller flere). Det var kjempekos  

Anonymkode: 403a4...911

Dette til ettertanke og absolutt noe å tenke på. Det er slike "små" ting som kan bidra til det løftet man trenger. For det er mange som har samme tanker denne tiden. 

Vi går ikke inn i noen lysere tid nå selv om dagene blir stadig lengre. Mentalt blir dagene mørkere for du kommer deg ikke ut i lyset. Det er nå denne ubetydelige lufteturen uten i det fri kansje er viktigere enn aldri før. 

Tenk litt på det.

[Brunello]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor skaffa du deg egentlig barn? Fordi du visste at det er skole og barnehage som de vanligvis tilbringer mest tid på?

Hadde du ikke ønsket barn hvis ikke skole og barnehage hadde vært åpent så lenge?

Har du skaffa deg barn, og så synes du egentlig de er en jobb? En pest og en plage, som du helst vil være rundt kun et par timer om dagen?

Du er på ingen måte pålagt å være lærer for barnet ditt- men du er vel pålagt å være en foreldre.

Anonymkode: dfe54...9af

Hva er det for et dustete svar? Skulle jeg latt 7-åringen (og to til) være alene hjemme og gjort skolearbeidet selv? Jeg har faktisk innrettet livet mitt etter slik samfunnet er lagt opp. Hvor mange barn jeg hadde hatt dersom vi levde i et annet samfunn vet jeg ikke, men jeg hadde garantert tilpasset antallet til hva som er praktisk gjennomførbart. Det hadde sikkert gått utmerket med like mange som i dag og hjemmeskole,  men hadde da foretrukket litt mer enn 12 timers varsel om at det skulle være hjemmeskole, slik at en av oss kunne vært hjemmeværende.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Brunello skrev:

Hva er det for et dustete svar? Skulle jeg latt 7-åringen (og to til) være alene hjemme og gjort skolearbeidet selv? Jeg har faktisk innrettet livet mitt etter slik samfunnet er lagt opp. Hvor mange barn jeg hadde hatt dersom vi levde i et annet samfunn vet jeg ikke, men jeg hadde garantert tilpasset antallet til hva som er praktisk gjennomførbart. Det hadde sikkert gått utmerket med like mange som i dag og hjemmeskole,  men hadde da foretrukket litt mer enn 12 timers varsel om at det skulle være hjemmeskole, slik at en av oss kunne vært hjemmeværende.

H*n kom da ikke med noe mindre dustete svar enn det du har gjort? Jeg skriver en tråd for å be alle tenke seg litt om og ta hensyn til hverandre i det som er en krevende tid for alle, og du svarer meg med at det er 200 ganger verre for deg enn for meg. 🤦‍♀️

Anonymkode: d1e80...f2c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Dette til ettertanke og absolutt noe å tenke på. Det er slike "små" ting som kan bidra til det løftet man trenger. For det er mange som har samme tanker denne tiden. 

Vi går ikke inn i noen lysere tid nå selv om dagene blir stadig lengre. Mentalt blir dagene mørkere for du kommer deg ikke ut i lyset. Det er nå denne ubetydelige lufteturen uten i det fri kansje er viktigere enn aldri før. 

Tenk litt på det.

Litt usikker på om "tenk litt på det" er myntet på meg eller ment generelt - men jeg er jo absolutt helt enig i det. Jeg sørger for å få meg mellom 2-3 timers mosjon i dagslys hver dag for å se andre mennesker og for å holde tungsinnet som truer i sjakk. Det tror jeg er helt avgjørende for min del i alle fall, for å ikke bli motløs og mørk til sinns. 🙂

Anonymkode: d1e80...f2c

[Hr. Aktiv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt usikker på om "tenk litt på det" er myntet på meg eller ment generelt - men jeg er jo absolutt helt enig i det. Jeg sørger for å få meg mellom 2-3 timers mosjon i dagslys hver dag for å se andre mennesker og for å holde tungsinnet som truer i sjakk. Det tror jeg er helt avgjørende for min del i alle fall, for å ikke bli motløs og mørk til sinns. 🙂

Anonymkode: d1e80...f2c

Dette var på ingen måte noe kritikk til ditt innlegg, men heller en hyllest til et bra innlegg og et lite tillegg fra min side.   

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hr. Aktiv skrev:

Dette var på ingen måte noe kritikk til ditt innlegg, men heller en hyllest til et bra innlegg og et lite tillegg fra min side.   

Da tolket jeg riktig. Og enig med deg. 🙂

Anonymkode: d1e80...f2c

[AnonymBruker]

Det er veldig trist at så mange klager over å endelig ha tid til å være mef familien... 

Mannen min jobber i militæret (ikke Norge) og er dessverre langt borte på øvelse nå. Jeg har hjemmekontor med tre barn, to gutter og en jente. Og vi storkoser oss!

Blir jo ikke de mest produktive dagene på jobb så klart, men jeg får gjort alt som trengs å gjøres. I dag har de to eldste bakt boller sammen, jeg har hjulpet til litt, men han eldste er ganske selvgående! Vi har koselige frokoster og middag sammen hver dag uten stress, og alle er med på å hjelpe (minus minste på 9 måneder). De dekker bord mens jeg lager middag, vi bretter klær sammen, tørker støv mens jeg vasker gulv osv. og de er veldig stolte av å kunne være til hjelp! (dette har vi inkludert dem i fra de var bittesmå da, så de er vant med å hjelpe til hjemme og vi gjør det til en koselig familie ting).

Vi har to timer der vi har skole sammen for den eldste, og mellomste synes det er veldig gøy å leke skole (hun er i barnehagen) sammen med storebror. Jeg jobber litt av og på gjennom dagen, og om kvelden etter alle har lagt seg. Er stressende ja, men også så koselig! Så klart har vi stunder der jeg vil rive av meg håret også, men det er ikke deres feil. Og det ville vært utrolig ensomt uten barna her! 

Jeg synes bare det er trist å klage over å ha en god familie og endelig tid til å tilbringe tid sammen.. Og har all medlidenhet med Ts som bor alene nå, jeg skjønner godt at hun er ensom og at det er vanskelig! Spesielt å høre andre klage over at de har det så fælt med familien sin, når man heller vil være i deres situasjon enn alene 

Anonymkode: b4f93...7df

[AnonymBruker]

Må si jeg er sjeleglad for at jeg ikke har barn når jeg ser snappene fra hjemmekontoret til venner og kolleger hvor ungene stuper kråke rundt i stua. Men nå har jeg aldri hatt lyst på barn i utgangspunktet 😛 

Jeg trives også godt i eget selskap, så for min del er jeg glad jeg bor alene. Har fullt opp med en jobb jeg elsker og masse kontakt på sosiale medier og videochat som stiller behovet for å være sosial sånn noenlunde. Men jeg har kjent et par ganger på at jeg misunner litt de som er samboere nå, da jeg ikke har tatt på et menneske eller knapt sett et ansikt annet enn digitalt på snart to uker nå  

Så når jeg, frøken eremitt, tenker at samboerskap har noe for seg, at å være isolert med sin lille familieenhet har sine fordeler, så må de som alltid savner barn og familie eller føler seg ensomme ha det tusen ganger verre nå. 

Dette er som mange har vært inne på IKKE en konkurranse i å ha det verst, men det er så lett å gå der likevel.. for tankene mine går nok mest til dem som ikke har masse venninner som over et glass vin på chat forteller dem at det må være digg å bo alene nå. Det var kanskje jobben som var deres eneste sosiale arena, og så er den også borte. Man må huske å sette pris på hva man har også, ikke bare tenke på alt man skulle hatt.

Anonymkode: 7179e...9e9

[Engel]

Jeg tenker de som har barn og partner hadde hatt godt av å prøve å være en uke helt alene. Da hadde de vært overlykkelig over å få barna hjem igjen, og ha den hektiske, kaotiske uka. Dere vet faktisk ikke hvor heldige dere er, og dere kommer heller ikke til å forstå det før dere evt kommer i den situasjonen at dere blir tvunget til det, som følge av samlivsbrudd eller annet. Jeg tenkte også sånn som dere tidligere. Herregud så uvitende jeg var. Nå hadde jeg gladelig hatt ungekaos og kvelder med jobbing hver eneste uke, istedet for de ukene helt alene.

Nei, nyt det at dere å faktisk er så heldige å få ekstra mye familietid nå, selv om det er hektisk. Sett pris på å kunne ha de nærmeste rundt deg. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du seriøs nå? Det er uttalelser som dette som gjør meg helt matt. Jeg tviler ikke et sekund på at det er utfordrende å ha hjemmekontor med unger tilstede, men for deg å hevde at det er 200 ganger verre enn å være alene og føle på ensomhet og utestengelse, det er rett og slett veldig respektløst og lite empatisk. Jeg forstår ikke hvorfor så mange småbarnsforeldre alltid skal fortelle andre hvor mye verre de har det enn barnløse, det er faktisk ikke en konkurranse her. 

Anonymkode: d1e80...f2c

Så enig med deg! 

Skulle gjerne hatt noen å være «innesperret» med.  

Anonymkode: 76dad...ebe

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Engel skrev:

Jeg tenker de som har barn og partner hadde hatt godt av å prøve å være en uke helt alene. Da hadde de vært overlykkelig over å få barna hjem igjen, og ha den hektiske, kaotiske uka. Dere vet faktisk ikke hvor heldige dere er, og dere kommer heller ikke til å forstå det før dere evt kommer i den situasjonen at dere blir tvunget til det, som følge av samlivsbrudd eller annet. Jeg tenkte også sånn som dere tidligere. Herregud så uvitende jeg var. Nå hadde jeg gladelig hatt ungekaos og kvelder med jobbing hver eneste uke, istedet for de ukene helt alene.

Nei, nyt det at dere å faktisk er så heldige å få ekstra mye familietid nå, selv om det er hektisk. Sett pris på å kunne ha de nærmeste rundt deg. 

Så enig med deg! Jeg er annenhver uke alene, da min samboer jobber skift. Og jeg kan love for at det merkes. Jeg skjønner veldig godt at det må være ekstra vanskelig å være alene nå, og jeg synes det er direkte skammelig at det virker som de med barn er de eneste som har lov å ha det vanskelig. Som noen over her skrev, dette er ikke en konkurranse om å ha det verst. La oss heller prøve og forstå og støtte hverandre som best vi kan.  

Anonymkode: fab44...be9