♡ Babydrømmen ♡

[89jenta]

Hvordan går det med degog lillejenta ? 🥰

[SUPERMIRI]

Så koselig at du spør, @89jenta ❤️ 

Oi, snakk om lenge siden sist. Hvor skal jeg begynne? Hold tight, for dette blir en lang en 🙈

Fødsel
Fødselen min var en kort og intens, men fin opplevelse. Jeg hadde vært på kontroll samme dag, og jeg hadde modnet masse siden 2.overtidskontroll. Dette var 9 dager over termin. I følge legen kunne fødselen skje når som helst, så han gav en 50/50 sjanse for at den startet av seg selv før helgen og at jeg slapp å bli satt i gang. Lite visste jeg at det skulle begynne samme dag!

Jeg hadde nesten ikke rukket å komme hjem før jeg begynte å kjenne på noe som minnet meg om menssmerter. Jeg har fra før sterke menssmerter, så det var jo ikkenoe godt - men likevel fullt levelig. Jeg ringte føden ganske fort, og fikk basically beskjed om at det "måtte være modningsrier" - ble litt skuffet av responsen til jordmor, for jeg følte meg ikke tatt helt på alvor. Jeg fikk ganske tydelig inntrykk av at hun mente at jeg som førstegangs umulig kunne være i gang allerede. Og i hvertfall ikke så i gang at jeg måtte inn.

Mannen og jeg bestemte oss for å reise på shopping av alle ting, haha. Jeg måtte fokusere på noe annet. Der tok vi en solid middag på Burger King, og når jeg underveis i middagen måtte begynne å puste kontrollert gjennom smertene, skjønte vi at det var i gang. Vi dro rett hjem igjen, og jeg jobbet godt med riene en liten stund før vi ringte føden på ny. Da ble vi møtt av en suupersøt jordmor som gjerne ønsket å ta en sjekk for sikkerhets skyld. CTG ble gjort, som viste rier hvert 5.minutt og jeg ble undersøkt. Jeg tror vi alle ble veldig overrasket når jeg hadde 4 cm åpning!  

Da var det rett inn på fødestue, og i badekar. Jeg hadde et ønske på forhånd om at jeg skulle ha det så naturlig som mulig. Badekar gav meg god smertelindring, men smertene og nedpresset ble fort svært intenst, så jeg MÅTTE opp å gå med lystgass. Ble undersøkt på ny med 6 cm åpning ca 3,5t etter ankomst, og da tok jeg meg selv i å si at det syns jeg var to laaaange cm😅  I realiteten så gikk det jo egentlig kjempefort. Da var det ifølge jordmor en kant som var igjen. Jeg tuller ikke når jeg sier at det tok 10 minutter og jeg hadde trykketrang. Det var verdens rareste følelse. På en måte synes jeg det var godt? Vet ikke helt hva jeg skal si, men det gav en pause fra riene på et vis 😂  Jeg husker jordmor kom løpende bort og spurte i vantro om jeg drev og trykket. Haha! Når hu sjekket da, hadde jeg full åpning og hun kunne faktisk se hodet til jenta vår. 

10 minutter etterpå kom verdens fineste jente til verden. Vi var så uendelig lykkelig, men jeg var fullstendig utslitt og utmattet. Tilsammen tok fødsel under 4 timer, og hadde kategori styrtfødsel. Jeg revnet grad 1-2, og jeg mistet litt mer blod enn gjennomsnittet. 

Etter fødsel 
De to første ukene var krevende, men fine. Mannen og jeg var i vår egen boble med den lille jenta vår. Vi var endelig en familie. Mot slutten av den siste uken vi hadde sammen, begynte jeg derimot å kjenne på en tom følelse. Jeg begynte å grue meg til mannen skulle begynne på jobb igjen, og tårene satt lett. Denne tomheten kjente jeg på mye i svangerskapet, og jeg synes det var veldig tungt å kjenne på den samme følelsen igjen. I tillegg hadde jeg ikke matlyst, og jeg kjente lite glede i hverdagen. Når dattera vår gråt, så gråt jeg også. 

Jeg skjønte fort at jeg begynte å bli deprimert, og jeg følte en enorm skam i forbindelse med dette. Barseltårene ble ikke borte. Det gikk en uke før jeg turte å åpne meg opp for mannen, som da spurte meg rett ut om jeg hadde det bra. Jeg knakk helt sammen. Jeg elsker dattera vår uendelig masse, og jeg var så flau over å si høyt at jeg ikke var lykkelig. Det var jo nå jeg skulle være på mitt lykkeligste. 

Long story short, så skaffet jeg meg hjelp tidlig nok. Jeg hadde en mild fødselsdepresjon, som mest sannsynlig hadde sin rot fra et psykisk krevende svangerskap. Innen frøkna var 1 måned var jeg mye bedre, og nå som hun nærmer seg 3 måneder kan jeg med hånda på hjertet si at jeg elsker å være mamma. Jeg fikk masse ros for at jeg turte å be om hjelp tidlig nok, og det gikk (heldigvis) aldri utover følelsene mine for dattera vår.

Jeg er lykkelig. 

[Amatariel]

Så koselig å høre fra deg 😭 Takk for at du delte fødselshistorien ❤️ Den var utrolig lik min fødsel nr. 3, så det var moro å lese!

Og veldig bra at du åpnet deg opp til mannen tidlig og fikk hjelp. Så godt å høre at du er lykkelig nå og dere har det fint som en liten familie. Tusen takk for at jeg fikk være en del av hele denne reisen din fra prøver til mamma!

[Juss-jenta]

For en fødsel! Hadde styrtfødsel selv, og vet hvor heftig det er! Jeg hadde sett for meg lange pauser mellom riene hvor jeg fikk spist og hvilt, samt musikk, og litt massasje fra partner på fødestua. Må egentlig bare le litt når jeg tenker på det nå 😂

Jeg er glad for å høre at du oppsøkte hjelp tidlig! Det er ikke alle som tør å gjøre det, så du er kjempetøff! 💛 Det er tøft å få baby, og jeg kjente selv på mye tunge tanker i begynnelsen. Jeg hadde heldigvis tett oppfølging fra kommunen, og nyter selv mammalivet nå. Nyt tiden fremover med vesla 💛

[Neutral90]

Det viser styrke i å be om hjelp slik, bra det går bedre og at dere har det fint ❤

[Noldi]

Såååå hyggelig å høre fra deg igjen❤️ Høres ut som det ble en fin fødsel, tross styrtfødsel-kategorien🙈 Men ikke rart du er sliten og utmattet etter hvor fort det gikk og blodmangel. Kom kroppen seg greit igjen etter fødsel?

Supert at du klarte å be om hjelp så tidlig, det gjør nok veien mye kortere til en bedre hverdag🥰 Jeg har desverre flere venninner som ikke var like raske som deg, og som fortsatt sliter en del med depresjon halvannet år senere, veldig tungt å se på fra utsiden så kan bare tenke meg hvordan de har det.. Så godt å høre at du har fått tilbake de gode følelsene❤️ Det fortjener alle! Håper andre tar inspirasjon i historien din og ber om hjelp med en gang hvis de føler på noe slikt selv🥰