"Hyper-awareness" over eksistensen - hjelp!

[AnonymBruker]

Langt innlegg:

Jeg har et litt spesielt problem som plager meg i hverdagen. Jeg sliter med eksistensielle tvangstanker (ja, det er en ting) som gir meg et stort ubehag. 

Det hele startet med at jeg begynte å tenke over hvor sykt det var å faktisk eksistere. Sannsynligheten for at akkurat den eggcellen og sædcellen som blir deg møtes er så utrolig liten. Denne tanken gjorde at jeg fikk en ekkel følelse av at alt var altfor tilfeldig. Dette gikk så over i en utrolig "forundring" over alt og ingenting. La meg gi noen eksempler:

1) Jeg står foran speilet om morgenen. Jeg børster håret idet en tanke slår meg: "Hvorfor børster jeg håret?". Svaret er jo at jeg ikke vil gå ut med et ustelt hår. Jeg begynner så å gå dypere i denne tanken. Hvorfor vil jeg ikke gå ut med ustelt hår? Jo, det er det flere grunner til. Den ene er at jeg har blitt "opplært" til at det bare er slik man gjør. Den andre er at man ønsker å se bra ut (enten om dette ønsket er bevisst eller ubevisst). Dette er jo fordi underbevisstheten har lært at dette gjør alle andre og i og med at mennesker tilpasser seg samfunnet rundt gjør jeg også dette. Dette er fordi det er bra for overlevelse. Vi gjør det også fordi vi ønsker å se bra ut for det andre kjønn, slik at jeg kan føre genene mine videre. Hvis jeg ikke gjør dette, føler jeg jo at noe er feil.

2) Jeg liker å se på sport på TV. En dag ser jeg på en sportssending. Plutselig slår en tanke meg: "Hva er det som er så gøy med å se andre mennesker utøve idrett på TV?" Jeg tenker for meg selv at det er selvfølgelig fordi det er uforutsigbart og fordi det er imponerende å se på de prestasjonene de får til. Istedenfor å stoppe der, jobber hodet mitt videre. Hvorfor liker vi uforutsigbare ting? Hva er psykologien bak det? Hva er det som gjør noe imponerende? Hvorfor har vi mennesker evnen til å bli imponert? Og hva det som gjør at vi vil konkurrere? Hvorfor er det gøy å vinne? Jo mer jeg tenker over dette, jo mer går det opp for meg at dette også er godt for overlevelse. 

3) Jeg er med venner/familie. Jeg begynner å tenke på hvorfor det er så viktig å ha tilknytninger til andre mennesker. Jeg tenker over hvor godt det er å ha noen å snakke med. Jeg tenker over at dette er underbevisstheten min som "belønner" meg for å skape tilknytninger til andre mennesker ettersom evolusjonen har lært at det er viktig for overlevelse. Så begynner jeg å tenke på hvordan jeg er i stand til å føle tilknytninger til andre. Hvordan jeg er i stand til å "lese" stemninger (f.eks. om det er god stemning, dårlig stemning, kleint, osv.). Tenker over hvordan vi mennesker tilpasser oss hverandre, ulike roller vi går inni i ulike situasjoner, hvorfor vi bryr oss om hvordan andre ser oss, hvordan vi ubevisst imiterer hverandre, osv.

4) Men den beste måten å virkelig beskrive hvordan min "state of mind" er, er nok med dette eksempelet: Dersom jeg hadde våknet opp i et brennende hus (har ikke skjedd altså) hadde ikke min første tanke vært at jeg måtte ha kommet meg ut. Jeg hadde gått i en dyp analyse over følelsen frykt og hvordan vi mennesker kan dø av en brann.

Jeg kunne gitt maaaange flere eksempler, men det ville tatt for lang tid for meg å skrive og for lang tid for dere å lese. Det gjelder egentlig ALT mennesker gjør, tenker, føler eller har lyst til. Alle aspekter ved det å være menneske rett og slett.

Disse tankene høres kanskje ikke så ille ut i seg selv, men når man ikke klarer å stoppe å tenke på de, blir det et problem. Tenker jeg ikke på det ene, tenker jeg på det andre. Jeg er låst i disse tankene. Jeg klarer ikke å stoppe å tenke på at alt jeg gjør, føler eller har lyst til har sitt opphav i at det er bra for overlevelse.  Det er greit at det er sånn, men ikke hvis jeg ikke klarer å tenke på det. Jeg føler meg som en overlevelsesmaskin kontrollert av underbevisstheten min. Alt føles merkelig og fremmed som om jeg har blitt droppet på en ny planet. Føles ut som om jeg skal bli sprø. Det er som en hyper-awareness (kom ikke på et godt nok ord) over eksistensen har slått inn og kjører på høygir.

Jeg vet at jeg skal unngå å "krangle" med tankene. Bare la de komme og gå, men det er utrolig vanskelig når det føles som det "truer" med å gjøre alt poengløst og uinteressant. Som også forresten får meg til å tenke mye på hvordan hjernen fungerer og hvor merkelig det er å høre sin egen stemme i hodet.

Jeg står forresten på venteliste for psykolog, men jeg må fortsatt vente 4-6 uker. Akkurat nå føles dette som en evighet. 

Er det noen som har noe gode tips til hvordan jeg kan få disse tankene på avstand og bli den gamle meg igjen? Hadde vært utrolig digg å bare være.

Anonymkode: 1757e...831

[tosmåstilker]

Det høres veldig slitsomt ut, jeg skjønner godt at ventetiden virker uendelig nå. Men du er iallefall på venteliste, så det er et lys i enden av tunnelen der om ikke annet. Samtidig er jo ikke en time hos psykologen en fix-all, det tar arbeid og tid å bryte med tankemønster. 

Er det noen situasjoner der du ikke plages av hyper-awareness? Har de noe til felles? Kanskje du kan starte der - enten det er at du er for sliten til å tenke fordi du har trent eller konsentrert deg hardt, eller du holder på med noe som engasjerer deg veldig. 

 

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, tosmåstilker skrev:

Det høres veldig slitsomt ut, jeg skjønner godt at ventetiden virker uendelig nå. Men du er iallefall på venteliste, så det er et lys i enden av tunnelen der om ikke annet. Samtidig er jo ikke en time hos psykologen en fix-all, det tar arbeid og tid å bryte med tankemønster. 

Er det noen situasjoner der du ikke plages av hyper-awareness? Har de noe til felles? Kanskje du kan starte der - enten det er at du er for sliten til å tenke fordi du har trent eller konsentrert deg hardt, eller du holder på med noe som engasjerer deg veldig. 

 

 

Jeg vet at en time hos psykolog ikke kommer til å fikse alt, men jeg tror det blir godt å få alt ut. Og det er i hvert fall en start. 

Av og til klarer jeg å komme meg ut av tankene, men etter hvert legger jeg merke til det og tenker over at jeg ikke tenker på det. På den måten begynner jeg å tenke igjen. Det skjer særlig når jeg trener, men da må det være treningsøkter som krever høyt fokus som f.eks. styrke (løping/sykling funker ikke). Men jeg kan ikke akkurat trene hele tiden. Uansett glad for at jeg klarer å bryte ut noen ganger. Det utrolig deilig, men legger ikke merke til det før etter jeg er tilbake i tankemønsteret igjen da...

I tillegg begynner jeg å tenke på det dersom jeg mangler noe å tenke på. Har prøvd å finne ut hva jeg kan bruke tiden til å tenke på istedenfor, men er utrolig redd for å henge meg opp i noe annet istedenfor. Kommer heller ikke på noe  jeg kan tenke på istedenfor.

 

Anonymkode: 1757e...831

[Silva Pluvialis]

Det høres slitsomt ut å gruble så mye over alt. Det tar nok mye energi, det kan bli vanskeligere å fokusere og ha konsentrasjon, samt kan tankekjør gjøre det vanskelig å sovne. 

MEN - samtidig så synes jeg ikke dette høres bare negativt ut. Det høres ut som du er veldig reflektert og det er jo positivt. Er mange som gjør ting på automatikk uten å tenke særlig gjennom ting. Så noe tanker og grubling er sunt, men selvsagt ikke i så stor grad at det plager deg.
 

 

 

[tosmåstilker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg vet at en time hos psykolog ikke kommer til å fikse alt, men jeg tror det blir godt å få alt ut. Og det er i hvert fall en start. 

Av og til klarer jeg å komme meg ut av tankene, men etter hvert legger jeg merke til det og tenker over at jeg ikke tenker på det. På den måten begynner jeg å tenke igjen. Det skjer særlig når jeg trener, men da må det være treningsøkter som krever høyt fokus som f.eks. styrke (løping/sykling funker ikke). Men jeg kan ikke akkurat trene hele tiden. Uansett glad for at jeg klarer å bryte ut noen ganger. Det utrolig deilig, men legger ikke merke til det før etter jeg er tilbake i tankemønsteret igjen da...

I tillegg begynner jeg å tenke på det dersom jeg mangler noe å tenke på. Har prøvd å finne ut hva jeg kan bruke tiden til å tenke på istedenfor, men er utrolig redd for å henge meg opp i noe annet istedenfor. Kommer heller ikke på noe  jeg kan tenke på istedenfor.

 

Anonymkode: 1757e...831

Nei, du kan selvfølgelig ikke trene hele tiden, men siden du sier at styrkeløft hjelper men ikke sykling/løping handler det vel om at du må fokusere på teknikk og kjenne etter i bevegelsene - at det er en blanding av fysisk og mental konsentrasjon. Kanskje du kan prøve å lage noen slike teknikker i andre settinger?  Fokusere på holdningen din når du går og sitter - at ryggen er rett, magemusklene lett spent, armene i rett vinkel osv. eller pusten for den saks skyld? At du kjenner den der du skal i mellomgulvet, at den er jevn, at du puster ordentlig t før du puster inn igjen. 

Jeg er ikke hverken psykolog eller fagperson, så jeg vet jo ikke om det ville hjulpet, men skader vel ikke å prøve om du ikke allerede har gjort det?

[AnonymBruker]

Det er vanlige tanker. Disse eksistenielle spm er grunnen til at av relgion og trossystemer eksisterer og spres og gis makt. En lettvint metode for saueflokken å TRO at det vet noe som helst her i verden. Som å tro på julenissen..

Anonymkode: 24938...08d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, tosmåstilker skrev:

Nei, du kan selvfølgelig ikke trene hele tiden, men siden du sier at styrkeløft hjelper men ikke sykling/løping handler det vel om at du må fokusere på teknikk og kjenne etter i bevegelsene - at det er en blanding av fysisk og mental konsentrasjon. Kanskje du kan prøve å lage noen slike teknikker i andre settinger?  Fokusere på holdningen din når du går og sitter - at ryggen er rett, magemusklene lett spent, armene i rett vinkel osv. eller pusten for den saks skyld? At du kjenner den der du skal i mellomgulvet, at den er jevn, at du puster ordentlig t før du puster inn igjen. 

Jeg er ikke hverken psykolog eller fagperson, så jeg vet jo ikke om det ville hjulpet, men skader vel ikke å prøve om du ikke allerede har gjort det?

Skal prøve på det. Er åpen for det meste. Takk uansett.

Anonymkode: 1757e...831

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlige tanker. Disse eksistenielle spm er grunnen til at av relgion og trossystemer eksisterer og spres og gis makt. En lettvint metode for saueflokken å TRO at det vet noe som helst her i verden. Som å tro på julenissen..

Anonymkode: 24938...08d

Jeg vet at det er vanlige tanker. i den forstand at alle får de nå og da. Problemet er at jeg ikke klarer å ikke tenke på disse tankene. De fleste klarer å riste de av seg og gå videre med dagen. Dette klarte jeg også før, men ikke nå lenger.

Anonymkode: 1757e...831

[Silva Pluvialis]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at det er vanlige tanker. i den forstand at alle får de nå og da. Problemet er at jeg ikke klarer å ikke tenke på disse tankene. De fleste klarer å riste de av seg og gå videre med dagen. Dette klarte jeg også før, men ikke nå lenger.

Anonymkode: 1757e...831

Tankene i seg selv er normale, men det er jo som du sier utfordrende at du ikke klarer å stoppe dem. Tankespinn. Det er veldig slitsomt å ha det slik. Jeg har dessverre ingen råd å komme med fordi jeg har det ganske likt, så jeg håper at noen her har noen tips vi kan bruke for å skru av tanker.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gorilla skrev:

Tankene i seg selv er normale, men det er jo som du sier utfordrende at du ikke klarer å stoppe dem. Tankespinn. Det er veldig slitsomt å ha det slik. Jeg har dessverre ingen råd å komme med fordi jeg har det ganske likt, så jeg håper at noen her har noen tips vi kan bruke for å skru av tanker.

 

 

Hjelper litt å vite at jeg ikke er alene om det selv om jeg ikke unner noen å ha det slik. Håper vi begge klarer å bryte ut av tankespinnet.

Anonymkode: 1757e...831

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte og det er forferdelig strevsomt. Jeg har nå mer kontroll over tankene enn jeg hadde før. Eller jeg har kanskje gitt slipp på forsøket på å ha kontroll. Det som har hjulpet meg har vært å innse og akseptere at tankene mine stemmer-ting er jo helt meningsløst og tilfeldig. Akkurat det er fakta og ingenting jeg får gjort noe med. Når jeg klarer å akseptere det så blir det enklere å leve livet her og nå. Hvis ting i bunn og grunn er helt meningsløst så trenger jeg jo heller ikke lete etter mening i det jeg driver med. Da kan jeg gjøre det som er gøy og fint og koselig og altså helt meningsløst. Og i det så finnes det en del mening i det meningsløse. Hvis det gir mening... Må også legge til at jeg har gått i terapi- hadde nok ikke klart å komme hit på egenhånd. 
Ønsker deg lykke til. 

 

Anonymkode: 856c3...083

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte og det er forferdelig strevsomt. Jeg har nå mer kontroll over tankene enn jeg hadde før. Eller jeg har kanskje gitt slipp på forsøket på å ha kontroll. Det som har hjulpet meg har vært å innse og akseptere at tankene mine stemmer-ting er jo helt meningsløst og tilfeldig. Akkurat det er fakta og ingenting jeg får gjort noe med. Når jeg klarer å akseptere det så blir det enklere å leve livet her og nå. Hvis ting i bunn og grunn er helt meningsløst så trenger jeg jo heller ikke lete etter mening i det jeg driver med. Da kan jeg gjøre det som er gøy og fint og koselig og altså helt meningsløst. Og i det så finnes det en del mening i det meningsløse. Hvis det gir mening... Må også legge til at jeg har gått i terapi- hadde nok ikke klart å komme hit på egenhånd. 
Ønsker deg lykke til. 

 

Anonymkode: 856c3...083

Takk for svar. Godt å høre at det går bedre med deg.

For min del er ikke følelsen av meningsløshet som jeg sliter mest med (selv om den også er der). Det er mest det at jeg er styrt av underbevisstheten min og belønningssystemet i hjernen. Det er tanken på dette som gjør meg sprø. 

Jeg har i likhet med deg også oppdaget at det hjelper å ikke krangle med tankene og bare akseptere dem, men det er ikke alltid like lett. 

Anonymkode: 1757e...831

[Gjest snødråpe]

Er relativt normale tanker, men det virker som om det har utviklet seg nærmest en avhengighet. Man blir helt avhengig av å gruble, selv om det på noen måter er ubehagelig og forstyrrende. En del av hjernen føler belønning når grublingen begynner, mens en annen del føler ubehag og stress. Minner meg litt om noen jeg kjenner som har asperger. Han har snakket om hvordan noen tanker blir avhengighetsskapende og han må tenke på de hele tiden, selv om det stresser han og han sliter med å få sovne eller tenke på andre ting. 

[AnonymBruker]

Har slitt med tankekjør i mange år - litt andre ting en det du tenker på, men like strevsomt og altoppslukende. Redningen min sånn akutt ble å bruke mindfullness enten på YouTube eller app. Der trenger du kun konsentrere deg om stemmen som guider deg igjennom en del avspenning, pust og få tankene til å fokusere innover i deg selv. Du tømmer da hodet for tanker og forstyrrelser fra omgivelsene. Om du gjør det ett par ganger om dagen så er det utrolig hvor påvirkning det har på å rømme hjernen for sånn tankegrums. Lykke til!

Anonymkode: f27a0...2ce

[AnonymBruker]

Egentlig rart at ikke vi snakker mer med hverandre om sånne tanker. Alle har jo eksistensiell angst og verden er jo fullstendig ubegripelig om man først begynner å tenke på det.

Anonymkode: 92952...0d5

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt existencial OCD, som jeg regner med du har lest en del om. Det er forferdelig, skremmende, slitsomt og ja, rett og slett en helt grufull opplevelse. Det er jo som med alle andre tvangstanker - helt vanlige hverdagstanker som blir angstpregede og tar helt av og brått er man fanget i det angst- og tankekaoset som OCD er. Det siste man trenger å få høre er at man er reflektert og klok som har så mange spennende tanker om eksistensen, for det er veldig lite klokt og reflektert med denne invalidiserende angstlidelse. 
Jeg ble frisk etter halvannet år i intensiv terapi med OCD-spesialist. Det var beintøff jobbing, men verdt det. Det er håp og du kan bli frisk og komme deg ut av dette helvetet du og!

Vil anbefale deg boken Freedom from OCD (finnes på Amazon) samt bloggen til OCD-LA i påvente av terapi. Håper psykologen du skal til er kompetent på OCD, og behandler med eksponeringsterapi og responsprevensjon. Lykke til!

Anonymkode: d97de...316

[AnonymBruker]

På 11.3.2020 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Egentlig rart at ikke vi snakker mer med hverandre om sånne tanker. Alle har jo eksistensiell angst og verden er jo fullstendig ubegripelig om man først begynner å tenke på det.

Anonymkode: 92952...0d5

Mange klarer nok å "blokkere" slike tanker som en forsvarsmekanisme. De tenker gjerne på de nå og da, men de klarer å skyve de bort. Men ja, alt er ubegripelig om man tenker for mye på det. 

- TS

Anonymkode: 1757e...831

[AnonymBruker]

På 11.3.2020 den 23.40, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt existencial OCD, som jeg regner med du har lest en del om. Det er forferdelig, skremmende, slitsomt og ja, rett og slett en helt grufull opplevelse. Det er jo som med alle andre tvangstanker - helt vanlige hverdagstanker som blir angstpregede og tar helt av og brått er man fanget i det angst- og tankekaoset som OCD er. Det siste man trenger å få høre er at man er reflektert og klok som har så mange spennende tanker om eksistensen, for det er veldig lite klokt og reflektert med denne invalidiserende angstlidelse. 
Jeg ble frisk etter halvannet år i intensiv terapi med OCD-spesialist. Det var beintøff jobbing, men verdt det. Det er håp og du kan bli frisk og komme deg ut av dette helvetet du og!

Vil anbefale deg boken Freedom from OCD (finnes på Amazon) samt bloggen til OCD-LA i påvente av terapi. Håper psykologen du skal til er kompetent på OCD, og behandler med eksponeringsterapi og responsprevensjon. Lykke til!

Anonymkode: d97de...316

TS her.

Takk for gode tips.

Har lest en del om det ja. 

Trist å høre at du også har slitt med dette. Det er noe jeg ikke unner min verste fiende!  Men godt å høre at du er frisk. 

Kan jeg spørre om hvordan man driver med eksponeringsterapi ved denne typen OCD? Er det ikke litt vanskelig? Handler det om å møte tankene? 

Anonymkode: 1757e...831

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takk for gode tips.

Har lest en del om det ja. 

Trist å høre at du også har slitt med dette. Det er noe jeg ikke unner min verste fiende!  Men godt å høre at du er frisk. 

Kan jeg spørre om hvordan man driver med eksponeringsterapi ved denne typen OCD? Er det ikke litt vanskelig? Handler det om å møte tankene? 

Anonymkode: 1757e...831

Ja, det er veldig deilig må jeg si - og jeg unner deg det også!

Det er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Målet med eksponeringen er jo å avlære angstfølelsen og det påfølgende angst-tankemønsteret slik at man eksponerer på en gitt tanke, ide, leser en bestemt artikkel om emnet osv, og så følger responsprevensjonen - dvs, ikke utfør tvangshandlingene som for sånne som oss er å tenke videre, kjenne etter og i mitt tilfelle: Google. 
 

Jeg designet mitt eksponeringsprogram i samråd med psykologen skreddersydd for meg, så dette vil jo være individuelt. Jeg hadde bestemte tanker og konsepter som jeg tenkte mye på og som gav meg mye angst, så da konstruerte vi eksponeringer rettet mot dette. Eksempelvis var det en periode jeg var helt opphengt i og jeg virkelig eksisterte eller ei, og da startet vi i det små med at jeg skulle eksponere på tanken «tenk om jeg egentlig ikke eksisterer» flere ganger daglig, og stå i mot trangen til å tenke videre på dette og overbevise meg selv om at jeg selvfølgelig eksisterte. Etterhvert trappet vi opp, og jeg begynte å lese artikler om eksistens, om å ikke eksistere og å være i tvil osv, hvor cluet var å ikke utføre tilhørende tvangstanker slik at hjernen min avlærte angsten og tvilen. Slik gjorde vi det tanke for tanke og konsept for konsept. 
 

Det handler på sett og vis om å møte tankene, men det viktigste skjer ETTERPÅ - når du ikke gir etter for grubletrangen, angsten og tvangshandlingene. Bare slik kan du bli frisk. 
Les også om «pure-O OCD» og behandlingsstrategier for dette for å bli klokere - her er kunnskap makt  

Anonymkode: d97de...316

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er veldig deilig må jeg si - og jeg unner deg det også!

Det er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Målet med eksponeringen er jo å avlære angstfølelsen og det påfølgende angst-tankemønsteret slik at man eksponerer på en gitt tanke, ide, leser en bestemt artikkel om emnet osv, og så følger responsprevensjonen - dvs, ikke utfør tvangshandlingene som for sånne som oss er å tenke videre, kjenne etter og i mitt tilfelle: Google. 
 

Jeg designet mitt eksponeringsprogram i samråd med psykologen skreddersydd for meg, så dette vil jo være individuelt. Jeg hadde bestemte tanker og konsepter som jeg tenkte mye på og som gav meg mye angst, så da konstruerte vi eksponeringer rettet mot dette. Eksempelvis var det en periode jeg var helt opphengt i og jeg virkelig eksisterte eller ei, og da startet vi i det små med at jeg skulle eksponere på tanken «tenk om jeg egentlig ikke eksisterer» flere ganger daglig, og stå i mot trangen til å tenke videre på dette og overbevise meg selv om at jeg selvfølgelig eksisterte. Etterhvert trappet vi opp, og jeg begynte å lese artikler om eksistens, om å ikke eksistere og å være i tvil osv, hvor cluet var å ikke utføre tilhørende tvangstanker slik at hjernen min avlærte angsten og tvilen. Slik gjorde vi det tanke for tanke og konsept for konsept. 
 

Det handler på sett og vis om å møte tankene, men det viktigste skjer ETTERPÅ - når du ikke gir etter for grubletrangen, angsten og tvangshandlingene. Bare slik kan du bli frisk. 
Les også om «pure-O OCD» og behandlingsstrategier for dette for å bli klokere - her er kunnskap makt  

Anonymkode: d97de...316

TS her

Jeg har også en trang til å google. Jeg får stoppe med det da. Det tror jeg at jeg skal klare selv om det blir vanskelig. Men angående det å tenke videre: Jeg synes det er utrolig vanskelig. For jeg har ganske lite å tenke på, og dermed ingenting annet å erstatte tankene med. Og i de tilfellene jeg faktisk klarer å la være å tenke, tenker jeg på at jeg ikke tenker på det. Jeg føler det er litt som at man skal prøve å ikke tenke på en rosa elefant de neste 10 sekundene, og på den måten fokusere på at man ikke skal fokusere på den rosa elefanten. Det er en ond sirkel.

Et annet problem er at det blir vanskelig å møte tankene mine fordi alt er en kilde til undring. Alt er merkelig for meg. All oppførsel, alle tanker, alle følelser, alle konsepter. Alt. Men selvfølgelig skal jeg forsøke og forhåpentligvis går det, spesielt når jeg får litt profesjonell hjelp om noen uker (håper i hvert fall det bare blir noen uker til nå som korona-viruset har stengt ned psykologtjenesten der jeg skulle...)

Har du noen gode tips på hva jeg kan tenke på isteden? Eller hva jeg skal gjøre når jeg begynner å tenke på at jeg ikke tenker på noen av disse tingene?

 

Anonymkode: 1757e...831