Hater at mannen reiser bort 🙁

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være alene med ungen, særlig hvis hun vil ligge i voksensenga. Jeg får styre alt sjæl hehe 😅 men skal innrømme at det er hyggelig at mannen er her tilfelle jeg trenger litt ekstra hjelp. 

Jeg synes det er greit at du er sliten, men hvis du sier du unner han det så ikke lag noe drama ut av det... Er det ikke bedre at han drar med god samvittighet?

Anonymkode: e8e67...f7f

[Nerine_]

Får ikke tid til å slappe av sier du, legger ikke barna seg om kvelden? Og en syvåring bør da være relativt selvstendig, og trenger ikke å bli passet på som et lite barn. 

Kan du ikke bruke tiden på å finne på noe hyggelig med barna? 

[Guidet Kvinne]

Jeg tror at dette er en generell trend. Da jeg fikk mine barn på nittitallet var det ikke engang et tema å skulle være alene en kveld/helg med barna. Men blant kollegaene mine i dag er normen at de ikke fikser det. Jeg skjønner ikke hvorfor. 

Når det er sagt synes jeg seks helger i året høres veldig mye ut. 

Men jeg skjønner altså ikke det opplegget med å ikke kunne være alene med barn. Jeg kjenner folk der begge foreldre må legge, alltid, og hvis en er borte må besteforeldrene komme. Jeg skjønner det ikke. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er sikkert teit. Men jeg føler likevel som jeg gjør, og det er så slitsomt. Mannen skal bort hele helgen (kompistur), og han er vel på 5-6 helgeturer/arrangementer med kompiser i løpet av året. 

Vi har to relativt små barn (3 og 7 år) og jeg synes det er fryktelig slitsomt å være alene med dem hele helgen. Det betyr null avslapning for meg. Blir nesten helt deppa og veldig anspent/stresset når jeg blir alene med dem over flere dager, alltid vært sånn 😓

Mannen er en god pappa og ektemann, og vi har det ellers bra sammen. Og jeg unner ham virkelig disse turene med venner! Jeg vet at det betyr en del for ham og gir ham påfyll. Men jeg blir så sur og motløs når han skal reise! 😫 Da føles helgen så uoverkommelig for meg, og jeg føler på en måte at han svikter meg 😮🙈 Jeg har jo sagt ja til at han kan dra, og jeg mener også oppriktig at det går bra når han spør. Men innerst inne vil jeg ikke at han skal dra, og skulle ønske at han ikke hadde behov for å gjøre andre ting i helgene. Jeg er generelt ganske sliten i hverdagen, og har egentlig ikke overskudd til å være alene med barna.

Jeg kan jo ikke «nekte» han disse turene, eller å være sosial sammen med kompiser i helger av og til?! Da føler jeg meg som den verste partneren, ihvertfall! Føler det blir helt feil å si nei, og det er jo som sagt ikke så ofte heller. Skulle vel bare ønske at han så det selv, hvor slitsomt det blir for meg at han drar bort. Jeg blir ofte sur på han dagen før han skal dra også, (som nå), for da begynner jeg å grue meg 🙁 Synes på en måte han burde forstå det da, til neste gang, og ikke spørre meg på lenge mens vi har små barn og en heftig hverdag... 

Selv har jeg ikke ønske eller behov for å dra bort i helger/være sosial med venner hele helgen, men vil prioritere familien. Treffer for eksempel heller venninner eller trener en kveld en hverdag. Og ønsker gjerne barnefri sammen med mannen, men har ikke behov for å gjøre så mye uten han egentlig... 

Synes dette er så vanskelig, og ønsker gjerne innspill på hvordan takle denne situasjonen og høre hva dere tenker. 

Er jeg HELT ute her, liksom?! 🤔😓

TS 

Anonymkode: a5117...d69

Kjenner ingen som drar på gutteturer med overnatting hele helger 6 ganger i året!! med små barn og kone hjemme 🤣

Anonymkode: 714c3...295

[Anim92]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner ingen som drar på gutteturer med overnatting hele helger 6 ganger i året!! med små barn og kone hjemme 🤣

Anonymkode: 714c3...295

Jeg kjenner derimot mange. Der har de gjerne familier med 4+ barn..