Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Hater at mannen reiser bort 🙁

Recommended Posts

AnonymBruker

Dette er sikkert teit. Men jeg føler likevel som jeg gjør, og det er så slitsomt. Mannen skal bort hele helgen (kompistur), og han er vel på 5-6 helgeturer/arrangementer med kompiser i løpet av året. 

Vi har to relativt små barn (3 og 7 år) og jeg synes det er fryktelig slitsomt å være alene med dem hele helgen. Det betyr null avslapning for meg. Blir nesten helt deppa og veldig anspent/stresset når jeg blir alene med dem over flere dager, alltid vært sånn 😓

Mannen er en god pappa og ektemann, og vi har det ellers bra sammen. Og jeg unner ham virkelig disse turene med venner! Jeg vet at det betyr en del for ham og gir ham påfyll. Men jeg blir så sur og motløs når han skal reise! 😫 Da føles helgen så uoverkommelig for meg, og jeg føler på en måte at han svikter meg 😮🙈 Jeg har jo sagt ja til at han kan dra, og jeg mener også oppriktig at det går bra når han spør. Men innerst inne vil jeg ikke at han skal dra, og skulle ønske at han ikke hadde behov for å gjøre andre ting i helgene. Jeg er generelt ganske sliten i hverdagen, og har egentlig ikke overskudd til å være alene med barna.

Jeg kan jo ikke «nekte» han disse turene, eller å være sosial sammen med kompiser i helger av og til?! Da føler jeg meg som den verste partneren, ihvertfall! Føler det blir helt feil å si nei, og det er jo som sagt ikke så ofte heller. Skulle vel bare ønske at han så det selv, hvor slitsomt det blir for meg at han drar bort. Jeg blir ofte sur på han dagen før han skal dra også, (som nå), for da begynner jeg å grue meg 🙁 Synes på en måte han burde forstå det da, til neste gang, og ikke spørre meg på lenge mens vi har små barn og en heftig hverdag... 

Selv har jeg ikke ønske eller behov for å dra bort i helger/være sosial med venner hele helgen, men vil prioritere familien. Treffer for eksempel heller venninner eller trener en kveld en hverdag. Og ønsker gjerne barnefri sammen med mannen, men har ikke behov for å gjøre så mye uten han egentlig... 

Synes dette er så vanskelig, og ønsker gjerne innspill på hvordan takle denne situasjonen og høre hva dere tenker. 

Er jeg HELT ute her, liksom?! 🤔😓

TS 

Anonymkode: a5117...d69

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hva er poenget med å bli sur på han fordi du gruer deg til han skal reise bort? Det er jo ekstremt urettferdig og merkelig ettersom du liksom unner han å reise bort. Det gjør du tydeligvis ikke og blir grinete fordi han får reise bort og ikke du, er det slik? 

Beklager men jeg sliter å forstå hva problemet her er. Han reiser bort noen ganger i året, bare en tur en helg, og det er et problem for deg? Han har nok andre behov en deg og setter pris på å være borte fra familien noen dager i året. Noen ganger trenger man et avbrekk. Om du vil ha det selv (men ser ikke ut som du vil) så er det jo bare å reise bort en helg. Du kan ikke straffe han fordi han vil andre ting en deg - og det er jo ikke snakk om flere uker, men noen få dager? Og du kan ikke klandre han når du sier at han bare kan reise når du egentlig ikke vil, ikke har overskudd osv? Hva med å leie inn barnevakt og ta deg en tur på spa, eller lever ungene hos bestemor og bestefar eller tante og onkel slik at du får være alene? 

Dere må snakke sammen for pokker. Dere har unger sammen og du klarer ikke si hva du føler og tenker til mannen din??? Hvordan er det mulig? 

Anonymkode: c7945...fca

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Høres ut som du trenger å komme seg litt ut blant folk. Du sier du ikke har behov for barnefri men du reagerer sånn når du velger å være hjemme å prioritere familien.... merkelig..  skulle tro du var hjemmekjær men du trives tydeligvis ikke å være alene med barna fem helger i året 😂

Så du vil helst bare være hjemme i helgene med ungene å ikke prioritere venninner? Men du vil også at mannen skal være tilstede og ville det samme som deg? Håpløs situasjon. Kom deg ut jente! Det finnes et liv utenom mann og barn. 

Anonymkode: 61629...b29

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hr. Aktiv

Jeg elsket når min samboer dro bort i helgene og barna ble igjen til meg. Å hvor vi koste oss. Barna fikk ligge i senga sammen med meg. Når de våknet om morgenen så ble de liggende og kose sammen med meg istedet for å stå opp til tv titting. 

De savnet ikke mamman sin heller gjorde jo dette bare ennda bedre for oss. Vi fant på mye sprell.

Det var sikkert mye pes også, men det er ikke det jeg husker. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ååå nå ender sikkert denne tråden opp som med hun som skulle være alene med 1-åringen og ville dra til syden. Bare vent, nå kommer alenemødrene og spiser deg opp. Henter popcorn. 

Anonymkode: ea783...d3e

Share this post


Link to post
Share on other sites
theTitanic

Det hørtes ut som om mannen er mesteparten av ditt sosiale liv og at det er der feilen ligger. Det burde vært hyggelig å tilbringe tiden med barna. Hvor slitsomme kan de være når de har blitt så store? 

Jeg syntes en helg alene er koselig. Når man bor sammen så er det jo veldig mye tid sammen og lite tid alene. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Ulrikke

Her må du jobbe med deg selv, TS.... Hvor slitsomt er det med en 3-åring og en 7-åring? (tar for gitt at de er "normale" barn uten diagnoser eller spesielle vansker siden du ikke sier noe annet).

Jeg har alltid syntes det har vært deilig når mannen har vært bortreist, enten jeg har hatt ett eller fire barn hjemme... Gjøre ting BARE på min måte, kose oss litt ekstra og nyte tiden når ungene har lagt seg, HELT alene i fred og ro.

Hva er det som skjer som gjør det så slitsomt når han er borte? Kanskje enklere å komme med tips hvis du sier hva du føler skjærer seg, hva som stresser deg osv....

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hadde det vært meg hadde jeg blitt sur og gretten, men kun fordi jeg gjerne skulle dratt selv. Trodde det var greia først, men så skriver du at du ikke har behov for å reise uten mannen/familien.

Kan du ikke prøve å reise på noen turer alene eller med venninner? Kan jo hende du ville likt det. Det høres ut som en drøm for min del. 

Sånn dere har det nå blir det jo uansett veldig skjevt. Hva med å foreslå at han kutter ned til 3-4 turer i året, så tar du 2-3, og så kan dere kanskje ta en tur sammen?

Anonymkode: 36236...ac2

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg synes Ts får unødvendig mye pes her. Jeg har en mann som reiser mye i jobb, og kan kjenne igjen disse følelsene litt. (Selv om han må jobbe såklart) 

Det vi gjør er at vi er nøye med forberedelser, sørger for at klesvask er tatt, huset er nogenlunde ryddig og det er handlet inn før han drar. Så er det «bare» barna, ikke et lass husarbeid i tillegg. Det letter endel. I tillegg planlegger vi ofte noe hyggelig når han er borte. 
 

dette er det om funker for oss - poenget er at det hjelper om man finner måter å takle det på som letter alenedagene. 

Anonymkode: 809df...dbd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Emma89

Ååå, jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Men, da var vi uten barn..Jeg hatet å være alene, og ble direkte sint på at fordi jeg nå ikke hadde en dritt å gjøre. 

Nå, etter vi fikk barn, er det nesten litt magisk med alenetid. Vi koser oss. Har tv på rommet vårt, og barnet sover sammen med meg 😁😁 så, når vi våkner, ser vi barnetv, tuller og tøyser, også går vi opp og lager oss supergod frokost. 

Ikke planlegg, er mitt tips. La mannen dra. Senk skuldrene. Ta dagene, timene som de kommer. Spør om det er noe barna har skikkelig lyst til å gjøre. Bade? Leke ute? Piknik? Aketur? Besøke noen? Hva vil de spise? Bake? Se film? Legg minste, også kan du ha litt kvalitetstid med den største.  Tegne, male, lage bilder av ulike.ting dere finner ute. 

 

......DRIT I ROT. ROT KAN RYDDES NÅR HELGEN ER FERDIG. DET SAMME KAN ALT AV HUSARBEID. Dette kan mannen din få bidra med når han kommer hjem ;-)))) Neida. Joda😂😂😝

 

Jeg forståååår følelsen din. Her må du -som jeg måtte, ta over deg selv. Du er selvstendig, og hvis mannen din skal kose seg,  så ja, visst søren skal dere også ha en magisk helg 😁😁😁

Edited by Emma89

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Føler det samme selv, hater når mannen drar bort. Er verken sjalu, har lyst til å dra bort selv eller noe slikt😜 Liker det bare ikke. Har ett barn, og jeg føler det blir fullstendig unntakstilstand😅 Tror jeg føler på ansvaret🙈

Anonymkode: 36ba9...dee

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Beklager hvis jeg virker negativ, men jeg forstår godt at mannen din trenger alene tid av og til. Du virker som en person som ikke klarer å slappe av med barna dine. Får ikke det varselslampene dine til å blinke? 

Anonymkode: 7e21e...8c6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Skjønner deg godt jeg! Og 5-6 helger i året er jo faktisk en del når man har små barn. Jeg har større barn enn deg TS, og jeg koser meg med dem, men det er slitsomt å ha eneansvaret i mange dager. Bruker å glede meg til mannen skal komme hjem så jeg kan slappe av litt, men da er han jo bare sliten og må ligge på sofaen...

Anonymkode: 0383b...9cd

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager hvis jeg virker negativ, men jeg forstår godt at mannen din trenger alene tid av og til. Du virker som en person som ikke klarer å slappe av med barna dine. Får ikke det varselslampene dine til å blinke? 

Anonymkode: 7e21e...8c6

For et tullete svar, har du barn selv? Alle trenger litt alenetid, men det er også mulig å løse dette uten å reise bort i dagevis.

Anonymkode: 0383b...9cd

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Buhu. Stakkars deg liksom. 

Anonymkode: ee0ca...9ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Buhu. Stakkars deg liksom. 

Anonymkode: ee0ca...9ec

Herregud. Jeg håper TS ikke tar denne tråden seriøst. Bekrefter egentlig bare antakelsen om at det ikke er normale mennesker som svarer her.

Anonymkode: 0383b...9cd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hactar

Hvis du egentlig er såpass utslitt i hverdagen at en alenehelg blir veldig tung, tenker jeg dere bør se på hvordan mannen din kan avlaste i hverdagen.

Her er det også mannen som er interessert i å reise bort, mens jeg helst vil være hjemme. Til gjengjeld holder han fortet hjemme et par ganger i uka mens jeg trener eller finner på noe annet før barnas leggetid. Typisk drar jeg etter middag, og kommer hjem ikke så lenge etter barna har lagt seg. Da får jeg luftet meg i tillegg til ro på kvelden.

Jeg tenker det kan være fornuftig å revurdere at du bare trenger fri sammen med mannen. Et par timer på egenhånd en lørdag eller tirsdag ettermiddag kan gjøre underverker for energinivået, og gjøre at en alenehelg føles ikke så lang. 

Edited by Hactar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fantorang1

Tror du får en happy samboer om dere BEGGE tar en kort pause fra hverdagsforplikelsene inni mellom.  Han tar åpenbart ut sin egentid, nå er det på tide du gjør det samme, selv om det nå kan føles kunstig.  Start i det små med en overnatting hos familie eller venner, du vil fort merke at også du har godt av å snakke med andre enn barn og gubbe, og kanskje har litt nytt å diskutere i hverdagen.   Virker ikke som en fjelltur/hyttetur er din greie, men gjør noe annet en dag eller to, det er god terapi i det.  Mange familer som gjør det slikt, selv en kort kveld alene med venner gir et tiltrengt pusterom for begge.

Edited by Fantorang1
kommafeil

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Mange rare svar du får her ts. Jeg har også en mann som reiser endel på turer med venner osv, og jeg forstår deg godt. Og vi har kun ett barn sammen! Men etter en lang uke med fulltidsjobb og husarbeid er jeg også sliten i helgen. Har ingenting med at jeg ikke unner han noe for det gjør jeg, og jeg vet han også er veldig takknemmelig for at han har en kone som gir han «lov».
 

Men det er ikke alltid han ser ting fra min side. Vi diskuterte f.eks sommerferie, og ble enige om at 2 av 3 uker drar vi til hans hjemsted. Egentlig ville han bli der alle 3 ukene, men jeg ga klar beskjed om at jeg ønsker noe av ferien til egenpleie og meg selv, og minnet han om at han selv har over 14 feriedager per år forbeholdt kun seg selv, og sine fritidsinteresser. Da tror jeg han så på det fra et litt annet perspektiv. 

Anonymkode: a3814...812

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Takk for alle innspill, både de som konfronterer meg litt og de som gir meg støtte og forstår hvordan jeg har det. 

Jeg har litt jeg kan jobbe med fremover, samtidig som jeg også må erkjenne at jeg synes det ER slitsomt å være alene med barna en hel helg, og at dette ikke er noe jeg trives så godt med. Regner også med at det blir noe enklere når barna blir enda større. Er sikkert ikke like sliten i tillegg da. 

Skal ihvertfall gjøre det beste ut av denne helgen, selv om jeg gruer meg. Har bedt mannen om unnskyldning for at jeg var sur i går, og han forstår heldigvis min side av dette også. 

Har ellers alliert meg med mamma og en venninne i helgen, sånn at vi har litt planer både lørdag og søndag. Hjelper for meg å være sammen med noen andre voksne og at det skjer litt. 

Tusen takk for alle tips om hvordan gjøre det lettere 😊 God helg til alle! 

TS 

Anonymkode: a5117...d69

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...