Mamma kontrollerer livet mitt. Flere som har det sånn?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og bor med samboeren min, vi har ikke barn, jeg er 34 år. Men mamma kontrollerer livet mitt og tror fortsatt hun er den som bestemmer. Det er mye jeg ikke får lov til ifølge henne. Når jeg hadde fått meg ny jobb så gratulerte hun ikke, sa bare tror det er for vanskelig, tror ikke du skal gjøre det, for hun er opptatt av å fortelle at ting jeg vil gjøre er for vanskelig, sånn er pappa også, sier at jeg ikke klarer ting, ble ofte fortalt dette i barndommen også og hadde lenge dårlig selvtillit på grunn av det. Skal på ferie snart med samboeren, men vet jeg kommer til å høre at det kan jeg ikke få lov til. Samboer støtter meg og sier jeg  ikke  skal bry meg om dette, men det er så vanskelig. Reiser vi uten å si fra så finner hun det ut på en måte, hun greier ofte å finne ut av ting jeg gjør. Har også en bror, men han blir ikke behandlet på samme måte, vet ikke hvorfor. Vi kan ikke bare flytte nå. Selv om det hadde vært godt å kommet litt lengre unna. Flere som har det sånn? Hva gjør dere med det? Virker nesten som mamma tror hun eier meg. En gang så sa hun til og med at hun var mer voksen en meg, fordi jeg da prøvde å si fra på en tydelig måte, at jeg er voksen og styrer livet mitt selv. Og si fra pleier ikke å hjelpe, så hva gjør jeg?

Anonymkode: f3883...188

[AnonymBruker]

Du slutter å høre på henner, jo meir du fyer henner jo meir vil jo kontrollere. 

Anonymkode: a2cca...2b3

[Nymerïa]

Du får gi henne så lite info som mulig om livet ditt.

Når hun forteller deg hva du skal gjøre sier du høflig "Jeg er sikker på at du mener det. Takk for at du delte synspunktet ditt med meg." Og så snakker du om noe annet.

Hva er det egentlig du ser for deg skjer hvis du trosser henne?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, NymeriaRhoynar skrev:

Du får gi henne så lite info som mulig om livet ditt.

Når hun forteller deg hva du skal gjøre sier du høflig "Jeg er sikker på at du mener det. Takk for at du delte synspunktet ditt med meg." Og så snakker du om noe annet.

Hva er det egentlig du ser for deg skjer hvis du trosser henne?

Takk for tips 😊 Kanskje hun straffer meg på en eller annen måte.

Anonymkode: f3883...188

[Gjest supernova_87]

Les om avhengig personlighetsforstyrrelse, eller generelt om avhengighet til å andre. Kan finne en artikkel til deg om du er interessert. 

Det kan virke som du trenger å kutte navlestrengen. Jeg pleide å være alt for knyttet til min mor. Og hun var alltid så bekymret for meg. Ditt og datt kunne jeg ikke klare, og det var best å ikke prøve. Men jeg klarte jo. Nå sliter jeg med å kjenne hva jeg i det hele tatt ønsker og trenger for jeg har vært så avhengig så lenge. 

Jeg kuttet kontakt en periode. Nå er det mye bedre. Du trenger ikke en gang fortelle moren din at du skal på ferie. Det er DITT valg hvem du har i livet ditt og hvilken innsikt de skal få. 

[AnonymBruker]

- Du får ikke lov til å dra på ferie.

- Haha! Jo, jeg er voksen nå Mamma.  

 

Hun bestemmer ingenting i ditt liv. Absolutt ingenting. Ikke gi henne makt. 

Anonymkode: 467d3...c46

[AnonymBruker]

Har en far som farer opp/hopper opp fra sofaen/stolen om han blir sagt i mot, og ikke er den som har rett/siste ordet. De er også svært nedlatende og jeg har også blitt frarådet jobb der jeg kunne bli utfordret og blitt mer trygg innenfor det feltet. Det mente han jeg ikke klarte og at det var for tøft for meg. 

Anonymkode: bc4ec...12f

[AnonymBruker]

De vil tåler ikke at du har forlatt reiret, og har tomme liv selv. Ha en sunn dose avstand, og lær deg å skille mellom konstruktiv kritikk og misunnelse.

Anonymkode: 04de5...6e8

[AnonymBruker]

Si "ok" og skift samtaleemne. Fortsetter hun er det "jeg hører at du sier det", "takk for dine innspill" og "sier du det ja?". Hun har ingenting hun skulle sagt, så da bør du oppføre deg som det også. Ikke ta det hun sier innover deg, ikke forsvar deg, ikke vurder det en gang.

Ikke legitimer meningene hennes, ta avstand fra dem mentalt og bare se på dem som meningsløse utsagn som "er klokka så mye?" eller "fint vær i dag".

Du kan ikke endre henne, men du kan endre hvordan du lar deg påvirke. Hvis hun er veldig konfronterende, av typen "hvorfor gjorde du X når jeg sa at det ikke var bra for deg?" så bare gjenta at du er voksen og gjør det du vil. Hvis du føler deg ekstra sassy kan du si "det trenger jeg ikke å svare på".

Du tror hun kan straffe deg på en eller annen måte, men kan hun egentlig det? Er du praktisk eller økonomisk avhengig av henne? For hvis du er det, bør du snarest finne en måte å bli kvitt denne avhengigheten på. 

Anonymkode: 0e378...638

[AnonymBruker]

Dropp kontakten, si at hvis du noen gang får barn så får hun aldri ha noe med de å gjøre om hun fortsetter slik. 

Anonymkode: 3bd59...708

[Gjest theTitanic]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er voksen og bor med samboeren min, vi har ikke barn, jeg er 34 år. Men mamma kontrollerer livet mitt og tror fortsatt hun er den som bestemmer. Det er mye jeg ikke får lov til ifølge henne. Når jeg hadde fått meg ny jobb så gratulerte hun ikke, sa bare tror det er for vanskelig, tror ikke du skal gjøre det, for hun er opptatt av å fortelle at ting jeg vil gjøre er for vanskelig, sånn er pappa også, sier at jeg ikke klarer ting, ble ofte fortalt dette i barndommen også og hadde lenge dårlig selvtillit på grunn av det. Skal på ferie snart med samboeren, men vet jeg kommer til å høre at det kan jeg ikke få lov til. Samboer støtter meg og sier jeg  ikke  skal bry meg om dette, men det er så vanskelig. Reiser vi uten å si fra så finner hun det ut på en måte, hun greier ofte å finne ut av ting jeg gjør. Har også en bror, men han blir ikke behandlet på samme måte, vet ikke hvorfor. Vi kan ikke bare flytte nå. Selv om det hadde vært godt å kommet litt lengre unna. Flere som har det sånn? Hva gjør dere med det? Virker nesten som mamma tror hun eier meg. En gang så sa hun til og med at hun var mer voksen en meg, fordi jeg da prøvde å si fra på en tydelig måte, at jeg er voksen og styrer livet mitt selv. Og si fra pleier ikke å hjelpe, så hva gjør jeg?

Anonymkode: f3883...188

Den som lar seg eie blir eid. Sett moren din på plass og be henne passe sine egne saker. Om du er konsekvent og ignorerer henne så slutter hun nok. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en far som farer opp/hopper opp fra sofaen/stolen om han blir sagt i mot, og ikke er den som har rett/siste ordet. De er også svært nedlatende og jeg har også blitt frarådet jobb der jeg kunne bli utfordret og blitt mer trygg innenfor det feltet. Det mente han jeg ikke klarte og at det var for tøft for meg. 

Anonymkode: bc4ec...12f

Åjada slik har min far vært i ALLE år. Og stakkars pappa vi må tenke på pappa osv osv...listen er lang. Min søster og han er gull og jeg er søppel. Alle derws behov og ønsker må komme først. Nå kan de ha det så godt.

Anonymkode: 8e791...ed0

[AnonymBruker]

Du må stå opp for deg selv. Først da kommer hun til å begynne å respektere deg og se at du er voksen. 

Gjør akkurat som du vil, ALLTID! Tenk aldri på hva mamma og pappa sier, så lenge du ikke behandler noen dårlig. 

Hva sier egentlig samboeren din om dette? De behandler deg jo som om du er evneveik. 

Anonymkode: eb6fa...732

[AnonymBruker]

Dette er jo helt bak mål. Jeg har voksne barn selv, og det er nok ikke alltid jeg er helt enig i valg de gjør, men det holder jeg da virkelig for meg selv. 

Har du besteforeldre i live? Spør hva din mor ville tenkt om de skulle begynne å legge seg opp i hvordan hun lever livet sitt!

Ellers synes jeg det er en god idé å ikke gå inn i diskusjon med henne når hun bryr seg, heller bare si noe sånt som «jeg hører hva du sier» eller «ja vel» eller «vi velger å gjøre det sånn».

Anonymkode: 39b68...98f

[Kittykat]

Du sier ifra når hun kommenterer og sier at du nå er voksen og bestemmer over livet ditt selv. Gjør som DU vil. Du er 34 år og da skal ikke dine foreldre bestemme over livet ditt. Du er da voksen. Dra på ferie med samboeren min. Dra på ferie, ignorer meldinger fra din mor og kos deg. Kommer hun med kommentarer om ferien, så sier du bare "ja, vi er på ferie. Vi er da to voksne som kan bestemme når vi skal dra på ferie." Hør på samboeren din og gi litt mer faen. Men jeg ville flyttet langt nok unna, for dette hadde ikke jeg klart å leve med. Jeg hadde følt meg kvalt.... 

[AnonymBruker]

Er hun ikke norsk? Oppførselen høres ihvertfall unorsk ut.

Anonymkode: f9cb0...3b8

[Gjest Dævendøtte]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må stå opp for deg selv. Først da kommer hun til å begynne å respektere deg og se at du er voksen. 

Gjør akkurat som du vil, ALLTID! Tenk aldri på hva mamma og pappa sier, så lenge du ikke behandler noen dårlig. 

Hva sier egentlig samboeren din om dette? De behandler deg jo som om du er evneveik. 

Anonymkode: eb6fa...732

Som jeg skulle skrevet det selv! 

Man må være sin egen lykkes smed og ta ansvar for sitt eget liv. 

[AnonymBruker]

Du er jo 34 hallo.. Slutt å hør på moren din. 

Anonymkode: 9210b...1b7

[Honey Dew]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips 😊 Kanskje hun straffer meg på en eller annen måte.

Anonymkode: f3883...188

Den teknikken bruker hun fordi du ikke skal bli flinkere enn henne og at du kan mer. Min mor er på samme måten. Jeg har alltid fått høre at jeg ikke skal tro jeg er noen.

Hun forsøker å ødelegge selvtilliten din. Bare si ha og ja og la henne holde på. Lukk ørene. Hun har ingenting å si når det kommer til livet ditt.

[Jadzia]

Hadde du vært noen år eldre kunne det vært meg som skrev dette. Jeg har nå ligget i en stor krangel med mamma siden før jul fordi jeg fikk så innmari nok til slutt. I hennes verden har jeg ødelagt henne og psyket henne ned. Laget et helvete og nyter at hun lider. Men denne gangen gir jeg meg ikke! Hun blander seg i alt! Fra jobb til ungene til hvem jeg møter på fritida mi.