Hva er din verste arbeidsplass noen sinne?

[AnonymBruker]

Traktor skrev (På 29.1.2020 den 16.35):

Har du noen gang jobbet i barnehage? Blir dessverre få slike øyeblikk når de fleste barnehager er kronisk underbemannet.

Absolutt ikke. Jeg får en sånn velkomst hver gang jeg kommer på jobb ❤️

Samtidig er dette et yrke jeg ikke vil bli værende i mer enn et par år til. Nettopp på grunn av underbemanning, flere og flere oppgaver tredd nedover øra (uten å få hverken mer tid eller ressurser), mister plantid pga sykdom, støy, brannslukking, svake foreldre, krevende barn som skulle hatt 1:1, pluss pluss… men verste jobb? Nei. 
 

Hilsen førskolelærer 

Anonymkode: 5aec4...072

[Helene]

Jeg hadde den beste arbeidsplass, og den verste. Jobbet i en lokalavis.  Sjefen var skikkelig flink. Inkluderte alle. Så fikk vi ny sjef. Deretter gikk det nedover. Nye sjefen inkluderte ikke mennesker. Jeg snakker ikke bare om meg nå. Flere gikk. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange jobber og i omtrent alle var jeg heldig med sjefer og kolleger, så arbeidsmiljø var helt fint i alle. Jobbet blant annet som vaskehjelp/hjemmehjelp i kommunen, servitør og butikkmedarbeider, i mine yngre dager. Så, av alle mine jobber, var jobben på Rema1000 er absolutt den verste. Og det er ikke pga arbeidsmiljø og kolleger, men utelukkende kunder. Det er i grunn utrolig hvor ufine kan "normale" voksne mennesker være, bare fordi de er på en handletur etter jobb. Jeg bodde på en liten plass, og jobbet både i en butikk og på en pub samtidig, og utroligste var at jeg kunne jo treffe samme mennesker bare noen få timer senere, i en pub, og da var de langt hyggeligere. 🤪

så.. tenk hvordan du oppfører deg i en butikk, selv om du er sliten og stresset, er min klar anbefaling til alle. 

Anonymkode: 61621...342

[AnonymBruker]

MENY CC Vest. Ble seksuelt trakassert. 

Anonymkode: d9a05...7cf

[AnonymBruker]

Jeg var innom noen kjipe arbeidsplasser før jeg fikk større frihet til å velge. Hovedproblemene var dårlig ledelse, overdrevet fokus på sparing, og ukultur blant de "på gulvet". Noen av jobbene ble jeg værende i en god stund, men den aller verste var så ille at jeg og kameraten min bare holdt ut noen få dager, selv om vi begge egentlig var i stort behov for inntekt.

Min verste arbeidsplass var et fiskebruk, hvor jeg prøvde meg på 90-tallet. Dette var et sted langt utenfor "sivilisasjonen". Det var én nærbutikk der, med svært begrenset åpningstid, pluss at en olding hadde en slags kiosk i kjelleren i sitt gamle hus...

En kamerat hadde vært i dialog med arbeidsgiveren, og spurte om jeg ville bli med for å jobbe der. Jeg var arbeidsledig og blakk, og tenkte at jeg måtte bare prøve, selv om den type jobb nok ville falle utenfor komfortsonen...

Jeg ringte lederen, som virket vennlig og ivrig. Han måtte vel bare ta det han kunne få... Vi hadde noen venner i nabobygda, så vi ordnet skyss, og flyttet inn i noen tilhørende hytter, som muligens ble brukt som rorbuer om sommeren. Stedet var uten GSM-dekning, og hyttene hadde ekstremt gjennomtrekk! Dette var også midt på vinteren, så det var iskaldt. Vi hadde alt av varmeovner på fullt, uten at det hjalp noe særlig. Jeg satt inne med lue og skinnjakke på. En venn som jobbet der senere fortalte at de hadde brukt kokeplatene som varmeovner. Det var to dobbeltrom pr. hytte, og etter en dag eller to kom to andre flyttende inn. Lydisoleringen var ikke-eksisterende, og vi hadde svært ulik musikksmak.

Vi møtte opp på jobb, og opplæringen viste seg å være praktisk talt ikke-eksisterende. De etablerte ansatte hadde tilsynelatende en fast rutine hver gang det kom nyansatte til. Det virket som om alle da tenkte noe i retning av: "Aaah! Endelig noen jyplinger vi kan lempe alle drittjobbene over på!!". Tenk om de istedet kunne ha prøvd å ta oss godt imot og fordele oppgavene mer rettferdig. Da hadde vi jo kanskje blitt værende der en stund. Men langsiktig tenking var tydeligvis fremmedord der på bruket.

Kameraten min fikk det verst, og ble satt til å gjøre det som vanligvis ville ha vært tre (kanskje fire) manns arbeid, fra og med dag to! Den verste oppgaven var palletering, hvor man måtte stable de tunge fiskekassene på høye paller. Han måtte også fylle på med is, pakke og tape igjen kassene, og kjøre bort pallene, alt under stort tidspress. Han ble helt ødelagt i kroppen, og hadde praktisk talt ikke hud igjen på knoklene. Etter fjerde og siste dag dro vi som vanlig tilbake til hytta, og kameraten min klarte ikke engang å skjære brød, så det måtte jeg gjøre for ham. Seriøst! Vi snakket litt om veien videre, men det var aldri noe egentlig spørsmål. Vi bare måtte komme oss vekk derfra!

Senere fant jeg ut at dette var en beryktet arbeidsplass med enormt gjennomtrekk, hvor svært mange hadde lignende opplevelser som oss, og ble værende like kort tid. De to andre som flyttet inn i samme hytte fullførte vel knapt to dager, før de også ga helt opp. Etter dag fire regelrett skulket jeg og kameraten min arbeidet, og ga lederen beskjed om at vi rett og slett ikke taklet mer. Han kom innom hytta og forsøkte å motivere oss til å bli værende, men det var ikke en sjanse i havet. Jeg hadde egentlig en grei relasjon med lederen, men han hadde dessverre lite kontroll over hva som skjedde ved produksjonsbåndet.

Anonymkode: 4e3fc...0c1

[AnonymBruker]

Jeg jobbet en stund på en arbeidsplass hvor mange følte at kvinner og minoriteter ble diskriminert.  Det var selvsagt typisk kvinnene og minoritetene som klaget over diskriminering for det er jo sånn at de som føler seg diskriminert oftere ser diskrimineringen enn de som blir beskyldt for diskrimineringen. 

Vi hadde heldigvis en seriøs arbeidsgiver som prøvde å ta tak i diskrimineringen.  Etter mange år så var det like mange kvinner som menn i ledelsen. Men det var ingen minoriteter selv om det var mange minoriteter på gulvet. 

De med minoritetsbakgrunn fortsetter å klage over diskriminering. Men nå begynner kvinnene å si: Det var mye diskriminering på arbeidsplassen før, men det problemet er løst nå. 

Snakk om å dra stigen opp etter seg. 

Man kan sikkert diskutere om kvinnene og minoritetsgruppene ble diskriminert eller ikke. Det er jo ikke alltid lett å bevise slikt. Men disse kvinnene var enig i at "kvinner og minoriteter" blir diskriminert da det ikke var kvinner eller minoriteter i ledelsen. Men når det var kvinner og ikke minoriteter i ledelsen så var det plutselig ikke lenger noen former for diskriminering på arbeidsplassen.  Selvsagt mente kvinnene i ledelsen at det alltid var de best kvalifiserte som ble forfremmet når de selv ble forfremmet.

Anonymkode: 15a4a...654

[AnonymBruker]

Espresso house! 😖

Anonymkode: 3ea82...4b2

[AnonymBruker]

En frisørsalong i Oslo hvor sjefen var misogynist, narcissist, rasist, inkompetent og overhodet ingen sosiale antenner. 

Anonymkode: d4b57...ef2

[AnonymBruker]

Gilde. min værste arbeidsplass. Er noen år siden nå da.. Her ville ingen gå først til pause. ingen ville komme sist itlbake fra pause. Måtte stå hele dagen. umulig å sitte. stemplingsur. Nazi ledere med heftige krav til produktivitet.  dårlig lønn... nei takk

Anonymkode: 350ad...cab

[AnonymBruker]

RMB Malerservice AS. 

Det var så Texas at folk vil nesten ikke tro det. Sjefen kjørte rundt i en grønn bil med ADHD skilt, og var helt klovn. Ansatte ble behandlet som dritt, noen fikk ikke lønnen de skulle ha. Andre fikk skylden for at prosjekter gikk rett vest selv om det var sjefen selv som ikke hadde gjort oppgavene sine med å følge prosjektet opp. 

De gikk konkurs, noe som var veldig forståelig siden ingen ville arbeide for dem. 

Det var veldig befriende å begynne å jobbe et annet sted for å si det slik.. 🍻

Anonymkode: e28f7...779

[Hoia]

Avisbud som tenåring. Gruer meg en hel uke før søndagen, i et skummelt industriområde, der jeg var så vettskremt at jeg bare kastet avisen rundt på måfå. Jeg ble enig med sjefen om at det var best at jeg sluttet etter få måneder. 

[AnonymBruker]

ISS. 

Anonymkode: eb854...72e

[AnonymBruker]

Jobbet på en offentlig arbeidsplass hvor de prøvde å ha fokus på "mangfold". Historisk sett hadde det vært en bransje med mange hvite menn, men de ønkset flere kvinner og folk med minoritetsbagrunn. Dette fikk også arbeidsgiveren til. Vi fikk høy kvinneandel og høy andel med minoritetsbagrunn. Disse kom også  opp i ledelsen. 

MEN selv om alle var enige i at mangfold var bra. Så gjaldt det kun kjønn og etnisitet.  Folk ville ikke ansette arbeidssøkere som haddde studert på et annet sted enn Universitetet i Oslo. For alle de ansatte var enige om at UiO var den beste utdannelsen i Norge siden det var jo tross alt der de selv hadde studert. Det var også nærmest umulig å få seg jobb her selv om man hadde gått på eliteuniversitet i utlandet. 

Mangfoldet ble jo på mange måter illusorisk. For når alle har en mastergrad fra UiO så tenker man selvsagt svært likt i faglige spørsmål uavhenig av om man er mann, kvinne, etnisk norsk, norsk-pakistaner, om man er 30 eller 50. Det var jo også en av grunnene til at vi kun ønsket å ansette folk fra UiO, for å få ansatte som tenkte likt som oss selv. 

Anonymkode: 15a4a...654

[AnonymBruker]

I et transportbyrå. Firmaet var forsåvidt ok og jeg digga sjefen og jeg liker å kjøre lastebil.

Men arbeidsdagen begynte kl 03:30 med oppmøte på Alnabru. Hente fiskelass som kom inn med tog og kjøre til Gardermoen og levere fisk til flyfrakt hos GPC.  Dit var det sjelden veldig trivelig å komme, og arbeidstidene var helt umenneskelige. Ga meg ganske fort 😅

Anonymkode: 9c28b...760