Samboer er lei, jeg er lei. Lite sex, baby 10 mnd.

[AnonymBruker]

Vi har en baby som er ekstremt krevende. Skriker i bilstol, vogn, må aktiviseres hele tiden, vanskelig å legge. Veldig utolmodig. Hadde kolikk i 4 mnd. 

Jeg har veldig lite sexlyst fordi jeg er så sliten. Vi har ingen til å passe baby og det forventer vi egentlig ikke heller. Det tærer mye på forholdet, samboer er lei, jeg er lei. Vi er mye uenige og småfrekke i kommentarene fordi vi er slitne. Begge savner det å kunne gjøre ting med hverandre og mer for seg selv. Han maser om sex, noe jeg forstår men som er vanskelig da jeg vil slappe av eller ha litt alenetid når baby har sovna. Uff. Vil ikke ha det sånn, men sånn er det blitt og vi greier ikke snu på det. 

 

Noen andre som har kommet i den negative sirkelen? Noen råd? 

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

Vi kjenner veldig få også, så det blir som regel bare oss 3. Jeg er jo begynt i jobb igjen, så tror han er lei av å gå hjemme, vanskelig å finne på noe osv... 

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

Det jeg tror er lett når det blir sånn er å tenke at det er forholdet som er "feil". Så når man er helt på felgen sliten enda en dag/gang/kveld så begynner man å vurdere forholdet (vet ikke om dere er der). Og den vurderingen kommer frem i møte med partner. Man vil bare ha fred og en bitteliten kommentar eller forventning om et eller annet være seg sex eller noe husarbeid eller hva som helst får en til å ønske ham/henne dit pepperen gror. 

For meg og mannen hjalp det å ta en prat og si rett ut hvor dritt alt var og bli enige om at dette er unntakstilstand. Det er omstendighetene som er "feil", ikke forholdet. Slik at den vurderingen om "går dette?" verken fikk tære på oss inni oss eller sigde ut og kom ut som "jeg orker ikke deg mer" og lignende som bare gjorde oss mer usikre mer drittlei og mer slitne. 

Han ville også ha mer sex enn meg og vi avtalte rett og slett for en måned om gangen at det ikke ble sex neste måned. Da slapp jeg å tenke at han forventet det. Han slapp å prøve seg og bli avvist. Jeg kunne fokusere på den sårt trengte alenetiden når det ble bittelitt rom til det, i stedet for å tenke på alle måtene jeg skuffet som kone. Uansett: masing på sex funker aldri. Men noen menn trenger å høre det helt tydelig. Ikke si "Kanskje i mårra" han må kanskje bare backe off til du tar initiativ for masing ødelegger alt av overskudd og lyst som kanskje kan pille frem etter hvert. 

Det som gjør at jeg tror vi fikk overskudd og kom ovenpå igjen ikke så lenge etter var det at vi var helt på samme linje med det der. Og så satt vi oss selv først (og baby selvsagt). Da plutselig hadde jeg litt å gi til ham også. 

Ts

Anonymkode: 58f43...7ab

[AnonymBruker]

Lurt å prøve samlivsterapi før det går helt galt. 

 

Anonymkode: 7f8ae...1b0

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen. Har også en baby på 10 mnd, i tillegg en på 3 år og en på 4 år. Vi har heller ingen interesserte barnevakter så Vi må avlaste hverandre. Dvs dra ut av huset hver oss. Alt fra trening til kino, vinkvelder, ut å spise osv. Prøvd det? 

Anonymkode: e8f8e...ea0

[eller]

Barnevakt er vel anvendte penger. Det er noe jeg selv tenker vi skulle ha brukt mye mer da barna var små. Ikke at jeg tror det ville vært hva som fikset vårt forhold, men der forutsetningene for samhold er til stede, er tid uten barn, sammen eller hver for seg, gull.

[AnonymBruker]

Babytiden er en unntakstilstand. Tror det beste er å akseptere at situasjonen er veldig krevende akkurat nå, uten å overanalysere forholdet for mye. Det ER lite romantikk og alenetid med en 10 måneder gammel baby, sånn er det for alle - dere har (forhåpentligvis) valgt å få barn av gode grunner, og dette er prisen. For å bygge en familie, må man også gjennom spedbarnstid, grining, kolikk, søvnmangel og følelsen av å bli sakte kvalt. 

Det positive er at spedbarnstiden er kort, om et år vil dere ha en smårolling som går, pludrer og sover godt. Det vil så klart komme nye utfordringer i den fasen, men alt i alt får man puste mer. Ungen har begynt i barnehage, man kommer seg ut av huset og kan finne på aktiviteter som en familie, stikke på lekeplassen, i skogen.

Akkurat nå handler det bare om å overleve frem til denne målstreken. Fokuser på at dere er et team, som er i krigen sammen. At dere skal hjelpe og styrke hverandre. Sex og spenning blir ofte nedprioritert i denne perioden, og det er normalt. Det viktige er at man bevarer en form for nærhet, respekt og omsorg. Stryker hverandre over kinnet, et kyss i forbifarten. Bite irritable kommentarer i seg, heller løfte hverandre og verdsette hverandres innsats. Dere trenger hverandre!

Anonymkode: a6ab3...b2c

[AnonymBruker]

. 

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

Oi. kansje dere trenger en tante på besøk som kan passe. og så kan du dra på frisør og fiffe deg opp, sminke deg og kle deg opp og dra ut på date. virker som dere trenger litt tid sammen. ihvertfall om du ønsker det selv

Anonymkode: 26988...aa7

[AnonymBruker]

Spør om hjelp fra familie/venner,.

Anonymkode: 2a11c...ca4

[Krok1]

Enig med innlegg #3 og den 3 over over, dette er unntakstilstand. 

Er det faktisk sex dere savner, eller nærhet? 

Man glemmer kanskje å benytte mulighetene til å sitte inntil hverandre, kose, ta på, se hverandre i øynene, midt i skriking og søvnløshet. 

Å mase om sex fører ikke til sex. Tror ikke det å stresse med å skulle ha sex fører til god sex heller. Og samtidig må man være forberedt på at sexen kanskje ikke er fantastisk den første tiden når man tar det opp igjen, uten at det betyr at alt er kjørt. 

Barnevakt/trillehjelp er billigere enn terapi og slilsmisse, dog. Kanskje det må brukes til å prate og få hodet over vannet, kose og finne igjen nærheten. 

Jeg fikk hjelp av frivilligsentralen til å finne en person som kunne ta babyen med ut noen timer i uka, og det går an å høre med Familiehjelpen. Eller rett og slett annonsere på lokalgruppa på facebook etter hjelp. 

Endret 26. januar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

Akkurat i denne fasen av livet kan det være greit å gi blaffen i spontanitet, men rett og slett avtale sex på forhånd og holde seg til det. Orker du tanken på det? Jeg kjenner meg veldig godt igjen i å ikke ha lyst når ungen endelig sover, men det hjelper litt å bestemme på forhånd at jo, i kveld skal jeg ha sex. For eksempel hver søndag? 

Om sex er uaktuelt, prøv å få inn litt nærhet uansett. Bli enige om at dere skal ha ti minutter i hverandres armkrok hver kveld før lyset slukkes. 

Vi har hatt det sånn med første. Med andremann er det litt bedre fordi mannen denne gang ikke maser/hinter om sex i samme grad. Sikkert fordi utgangspunktet var dårligere denne gang (så lave forventninger) og fordi han også er mer sliten enn med førstemann fordi han nå har mye ansvar for førstemann. Og fordi vi har erfart at det ER en periode, det blir bedre. 

Men for oss hjelper det med litt klare avtaler altså! "I kveld blir det sex", så kan han glede seg og jeg mentalt forberede meg på at jeg ikke skal gå rett i meg-modus når barnet endelig sover. I tillegg slipper jeg å føle mas utenom "avtalen", eller ha dårlig samvittighet for at jeg ikke tar initiativ. 

Anonymkode: 8dee0...3d7

[AnonymBruker]

Her har vi vært sammen i 10 år. 5 barn. Krevende livsstil. Vi har rett og slett måtte ta tak i oss selv og gjøre hverdagen litt mer spennende. Trenger ikke dusje, barbere og pynte seg hver gang for å ha det litt spennende. Vi kan gå på badet og låse døra å ta en kjapp en mens barna er nede eller sover. Noen ganger går vi i kjellerstua å låser døra å tar en kjappis. Da kan vi godt legge oss inntil hverandre på natta uten å forvente så mye! ❤️😅 det er iallfall et enkelt hverdagstips. En klem på kjøkkenet feks.. å så spør han om vi skal gå en tur i kjelleren. 😂❤️ 

Anonymkode: e1e8d...21d

[AnonymBruker]

Altså dette er virkligheten med baby i hus. Verden er ikke som pornhub. Mannen din må bidra mer og forstå dette er en periode. Det går over og det blir bedre. Sex er ikke en menneskerett som mat og vann. Han får kose seg selv litt da og heller være fornøyd han har klart å få kone og barn. Mange single og ensomme der ute som ville byttet.

Anonymkode: 6eb60...5f4

[AnonymBruker]

Vår nummer 2 gråt døgnet rundt i 9 mnd før vi fikk påvist melkeproteinallergi. Da mener jeg gjennomsnittlig 20 oppvåkninger hver natt, og jeg gikk rundt i huset med lille i armene om natten. Jeg prøvde å få mannen min til å ta over en del av nattenåken, men dette første til stor frustrasjon da han har tyngre for å fungere nattestid. Jeg brukte mye energi på å bli sint på han for å få han opp om natten. Jeg innså at dette var veldig slitsomt og unødvendig, og at det er best å gjøre det vi er gode på. Godfotteorien til Eggen fungerer like godt på hjemmebane. Vi ble enig om en fordeling vi begge kunne leve med i en ekstremt krevende situasjon. Han sto opp Med ungene hver morgen, uten unntak, gjorde husarbeid og laget mat. Sammen valgte vi å kun prioritere det å overleve den tøffe tiden, med få forhåpninger om å gjøre så mye annet. Hvert sekund vi fikk i armskroken til hverandre var gull verdt. Tror nøkkelen er å forvente at det er tøft med små barn, og heller glede seg over de stundene man har som er enklere. Ting blir bedre(sier de), og vi har i hvert fall valgt å være et team gjennom denne perioden.

Anonymkode: f271b...b5e

[AnonymBruker]

Du får sette på serien Trilinger på nrk. Tenker jeg han er glad dere bare har en. 

Anonymkode: 6eb60...5f4

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Vår var/er sånn. Var klistremerkebaby, veldig behov for nærhet, og sov dårlig. Det var klaustrofobisk at han var sånn på meg, og det, kombinert med alt for lite søvn, gjorde ikke akkurat undre for sexlysten.. da ville jeg ha kroppen min i fred, og sove..

Mannen min var heldigvis veldig forståelsesfull. Han var trøtt han også, og han skjønte klausen min. 

Vi avtaler sex, og har blitt flinkere til å bare ta en kjapp en i dusjen. Om vi avtaler sex på onsdag kan vi forberede oss mentalt, og jobbe litt med å bygge opp kåthet. I tillegg la vi sexen til tidligere på kvelden, før vi var stuptrøtte. Sex i dusjen var også litt tidsbesparende..

Vi har vært nøye på nærhet ellers. Sitte i armkroken og se tv eller bare slappe av litt hver kveld før leggetid, og ligge i skje litt etter vi har lagt oss.

Anbefaler foreldrerådet sin podcastepisode om sex som nye foreldre.

Ellers har vi annenhver kveld fri. Den ene legger, og tar babycallen og har ansvaret den kvelden. Da kan den andre gå ut, trene, sette seg alene med bok, osv. 

Anonymkode: a7250...1ca

[Lacy]

❤️ Mange gode råd over her ❤️ ta en snakk med frivillighetssentralen eller homestart i kommunen ❤️

[AnonymBruker]

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

Det går opp og ned. Mye bedret seg etter 11 mnd her, så var det jævlig igjen rundt 16 mnd og nå ved 18 mnd. 
 

Nå har vi hatt influensa alle 3 (samtidig!), selger leilighet, kjøpt hus og alt som hører med (på 3 uker) og midt oppi alt har han nådd enda et utviklingstrinn og nekter å sove. Han sover bare ikke... Nytter ikke å «jobbe på skift» fordi gråtingen høres gjennom hele leiligheten. Tålmodigheten forsvinner, maktesløsheten kommer, energien blir null. 
 

Vi har ikke familie veldig nærme heller, så er nesten ikke avlastning å få, men siden vi MÅTTE ha en pause idag så kjørte vi heile veien til svigermor med barnet. Planen var å dra på spa, men vi var så slitne at vi heller la oss for å sove i bilen på en parkeringsplass....

1,5 time senere ringte svigermor at hun ikke klarte mer, for han var i så dårlig humør, så da var det bare å hente kidden og kjøre hjem igjen. Han sovna selvsagt i bilen på vei hjem og var derfor jævlig å legge igjen i kveld... 

Er så sliten at du aner ikke, men jeg vet at det blir bedre. This too shall pass! 

Anonymkode: d0783...5cc