Samboer er lei, jeg er lei. Lite sex, baby 10 mnd.

[AnonymBruker]

Da får du spørre om han elsker deg og hva han egentlig vil. Om dere skal bryte opp? Du fortjener en mann så vil ha deg i det minste.

Anonymkode: 6eb60...5f4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går opp og ned. Mye bedret seg etter 11 mnd her, så var det jævlig igjen rundt 16 mnd og nå ved 18 mnd. 
 

Nå har vi hatt influensa alle 3 (samtidig!), selger leilighet, kjøpt hus og alt som hører med (på 3 uker) og midt oppi alt har han nådd enda et utviklingstrinn og nekter å sove. Han sover bare ikke... Nytter ikke å «jobbe på skift» fordi gråtingen høres gjennom hele leiligheten. Tålmodigheten forsvinner, maktesløsheten kommer, energien blir null. 
 

Vi har ikke familie veldig nærme heller, så er nesten ikke avlastning å få, men siden vi MÅTTE ha en pause idag så kjørte vi heile veien til svigermor med barnet. Planen var å dra på spa, men vi var så slitne at vi heller la oss for å sove i bilen på en parkeringsplass....

1,5 time senere ringte svigermor at hun ikke klarte mer, for han var i så dårlig humør, så da var det bare å hente kidden og kjøre hjem igjen. Han sovna selvsagt i bilen på vei hjem og var derfor jævlig å legge igjen i kveld... 

Er så sliten at du aner ikke, men jeg vet at det blir bedre. This too shall pass! 

Anonymkode: d0783...5cc

Godt å se flere som har det sånn. 

Samboeren sa i sted at han er lei av forholdet vårt, at han ikke trives lengre. 

 Blir så lei meg. Jeg har nesten vært alene med en kolikk baby pga han har jobbet mye, også er det takken jeg får. At jeg går rundt å er sur. Jeg er bare trøtt, lei, sliten og alt.

TS

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

Huff. Hvordan har du det nå da etter det? For en vond tilbakemelding. 

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på fyren på dine vegne.  Man VET at småbarnsperioden kan bli tung og tøff. Og det er feigt å melde seg ut midt i den unntakstilstanden. 

Det han sier om at du klager, er det sant? Eller han som ikke tåler normal slitenhet fra deg?

Sender deg en virtuell klem om du vil ha. Du er tøff og det kommer bedre dager.

Anonymkode: 58f43...7ab

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Hvordan har du det nå da etter det? For en vond tilbakemelding. 

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på fyren på dine vegne.  Man VET at småbarnsperioden kan bli tung og tøff. Og det er feigt å melde seg ut midt i den unntakstilstanden. 

Det han sier om at du klager, er det sant? Eller han som ikke tåler normal slitenhet fra deg?

Sender deg en virtuell klem om du vil ha. Du er tøff og det kommer bedre dager.

Anonymkode: 58f43...7ab

Tusen takk! 

Jeg har vært en del sint på han fordi han tok på seg ekstrajobb hver eneste dag da baby hadde kolikk. 

Men nå er det egentlig normal slitenhet-surhet. Jeg er lei, og trøtt men var godt å begynne å jobbe litt igjen . Han begynte i permisjon i desember og er allerede lei av leking og baby, og da er han mye negativ. Og jeg blir lei over at han er i dårlig humør, ikke gidder finne på noe, er hjemme men ikke rydder så mye osv. Og da blir han sur når jeg sier noe.. 

Anonymkode: b2c83...a94

[AnonymBruker]

Er jeg blid i fire dager og småsur en dag, så sier han at jeg "alltid" er sur fordi han er så lei allerede. Så jeg kan ikke si i fra om noe lenger

 

TS

Anonymkode: b2c83...a94

[Lacy]

Dette er en ond sirkel... Og det er ikke verdt å holde ting som blir sagt nå mot hverandre... Du er sliten, han er sliten. Det er ikke noe festligere for den som er på jobb og komme hjem til det kaoset enn det er for den som går hjemme.... Det er utrolig fortvilende å ha det sånn 😥

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lacy skrev:

Dette er en ond sirkel... Og det er ikke verdt å holde ting som blir sagt nå mot hverandre... Du er sliten, han er sliten. Det er ikke noe festligere for den som er på jobb og komme hjem til det kaoset enn det er for den som går hjemme.... Det er utrolig fortvilende å ha det sånn 😥

Ja det er det. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han er tydeligvis lei, og trives ikke i forholdet lenger. 

 

Anonymkode: b2c83...a94

[Lacy]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han er tydeligvis lei, og trives ikke i forholdet lenger. 

 

Anonymkode: b2c83...a94

90% sikkert så er han bare sliten. Virkelig, og han tar det ut på den eneste han har og det er deg... 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

Han gir opp Så lett skjønner jeg. Spør han om det frister med mine og dine og våre barn forhold. For snart fins det ikke noe annet. 
Og at han kan takke seg selv for at forholdet ikke er liv laget. 

Jeg hadde akkurat som deg når det kom til vanskelig unge. Typen hjalp nesten ikke til. Reiste bort på gutteturer når det var som vanskeligst hjemme. Og misfornøyd som et helvete. Mange år siden nå. Vi er fortsatt sammen, men jeg har lært at vi ikke kan ha flere unger. Det er han ikke skapt til selv om han tror det selv. 

Anonymkode: e22fa...46c

[tweet]

Vi hadde det veldig vanskelig det første året, vurderte flere ganger å gå fra han. Forholdet gikk opp og ned, jeg følte han aldri hjalp til og levde livet slik han ville uten å tenke på oss, han mente jeg alltid var sur, sex føltes ikke noe bra, vi glefset etter hverandre og «truet» med å slå opp stadig. På et tidspunkt satte jeg foten ned og sa jeg var klar til å flytte ut på dagen om han ikke ble med i terapi, og jeg mente det. Så da reiste vi til familievernkontoret ganske kjapt etter det og har ikke angret ett sekund. Vi trengte begge å se hverandre klarere og kommunisere bedre, noe vi fikk god hjelp til å klare. Jeg er så glad for at vi holdt ut!! 

Denne tiden er, som flere andre har sagt, en unntakstilstand. Hold ut litt til, prøv å få hjelp om det føles helt håpløst. Det er ikke sikkert forholdet er dødsdømt! I dag har vi det bedre enn noen gang i forholdet og storkoser oss som foreldre. Tenk alt vi hadde gått glipp av om vi valgte å gi opp! 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

Uff, du har både en baby og en voksen drittunge..

Anonymkode: 4f645...7c9

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

Vel, jeg var tålmodig med min fru da hun hadde baby. Jeg tok aomtrent lle oppgavene for å avlaste henne med babyen vår. Hun var fremdeles veldig sliten og greit nok. Jeg var positiv. Også 1 år etter baby kom, så var hun utro. Så det er ikke sånn at det bare er å avlaste damen. Den feilen gjør jeg nok aldri igjen. Dum som jeg var, trodde jeg på at det var bra å leke hønemor i et forhold for å avlaste mor. Nei, men kanskje like greit, hun var jo ikke klar for et forhold uansett med meg.

Anonymkode: f89eb...380

[AnonymBruker]

Det her er som alle andre skriver en unntaksperiode. Men har dere sjekket at det ikke er noe som plager baby? Kolikk er ikke en diagnose, men i 98% av tilfellene et symptom på noe underliggende, og om barnet fremdeles gråter mye, gråter i bilstol, vogn osv, så kan det jo tyde på at barnet har vondt et sted. Låsninger, reflux, øreverk osv, har dere sjekket skikkelig? 

Vi har et barn med astma, reflux og falske mandler, og baby tiden var knall tøff. Ingen som trodde meg på at hun var syk, samboer som jobbet mye og hadde mye overtid så jeg stod mye alene. Det var så slitsomt at jeg endte opp med å stå over sengen hennes å brøle til henne en dag, jeg orket ikke mer. Søkte selvfølgelig hjelp etter det, fikk meg time på familievernkontoret for en prat. Hjalp å snu tankegangen litt og finne nye måter å kommunisere på rett og slett.

At han mener du er sur hele tiden kan nok stemme selv om du ikke ser det slik, når vi kom oss over kneika og jeg så tilbake på første året hennes så var jeg myyye mer sur og irritert enn jeg trodde selv, selv da jeg prøvde å være blid og positiv kom det ut med en sur tone rett og slett fordi jeg var ustlitt. Og samme med han, ting ble sagt feil og oppfattet feil, og vi ble gående å hakke på hverandre hele tiden. 

Er lett å se feilene den andre parten gjør, og lett å overse sine egne feil. Ta dere en ordentlig prat sammen, bli enige om ting dere må jobbe med. Og selv om dere ikke orker sex så bør dere prøve å få det til, eller i det minste holde hender, sitte i armkroken til hverandre, se hverandre i øynene osv. Nærhet er viktig, og jeg vet selv at går det for lang tid mellom sex så blir jeg forferdelig sur og grinete selv om vi har mye nærhet ellers. Her er det et kyss når han kommer fra jobb og før vi legger oss uansett, og det er minimumskravet. Viktig å holde på kjærligheten også og ikke bare alle feilene i forholdet når det står på som verst.

Men hold ut, jobber dere med det så blir det bedre

Anonymkode: e6e13...bc0

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

TS HER

 

Snakket med samboeren, og han er bare helt av og sier at han ikke trives i forholdet. Vi har ingenting til felles, og han tror ikke det blir bedre sier han. 

Jeg spør hva han egentlig sier, at det blir jo sånn med baby, lite søvn osv. Da sier han at han er lei av at jeg går rundt å klager hele tiden, at han orker ikke høre på maset mitt lenger. 

Uff. 

Anonymkode: b2c83...a94

Kanskje du har blitt masete og gretten fordi du er sliten. 
Jeg syns dere skal prøve å skaffe barnevakt. Har dere noen venner med barn i ungdomsårene? Eller venners venner med barn som er gamle nok til å passe? Få litt avlastning. 
 

Husker selv da jeg var rundt 15 år, at jeg satt barnevakt mens foreldrene tok seg en lur.

Anonymkode: 14daa...818

[AnonymBruker]

Det er uklart hvor gamle dere er og hvor lenge dere har vært sammen, hvor planlagt barnet var osv. Han kan jo ha rett i at dere ikke har så mye til felles, det er vanskelig for oss å vite. 

Men med mindre dere bor avsides på et lite sted, kan han vel ta noen grep. Ble du kjent med noen i barselgruppe? Kanskje de har partnere som har pappaperm nå? Sjekk om det finnes pappagrupper, åpen barnehage mm der dere bor. Søk etter likesinnede på facebook. Babysvømming? Sang og musikk med baby? Trene med baby? Han trenger å være sosial, det er veldig slitsomt å gå alene med en baby hvis man aldri kan være med noen andre fedre/mødre og barn. Så går tida fort til han skal i jobb igjen, og da vil alt bli annerledes igjen.

 

Anonymkode: 53ac7...b9a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en baby som er ekstremt krevende. Skriker i bilstol, vogn, må aktiviseres hele tiden, vanskelig å legge. Veldig utolmodig. Hadde kolikk i 4 mnd. 

Jeg har veldig lite sexlyst fordi jeg er så sliten. Vi har ingen til å passe baby og det forventer vi egentlig ikke heller. Det tærer mye på forholdet, samboer er lei, jeg er lei. Vi er mye uenige og småfrekke i kommentarene fordi vi er slitne. Begge savner det å kunne gjøre ting med hverandre og mer for seg selv. Han maser om sex, noe jeg forstår men som er vanskelig da jeg vil slappe av eller ha litt alenetid når baby har sovna. Uff. Vil ikke ha det sånn, men sånn er det blitt og vi greier ikke snu på det. 

 

Noen andre som har kommet i den negative sirkelen? Noen råd? 

Anonymkode: b2c83...a94

Fortell om en vanlig hverdag om dine rutiner? Jeg skjønner ikke hva du gjør som er feil, kan komme med tips

Anonymkode: 4dbc8...1df