Bacheloroppgave om overgrep, redd for å angre på den sterke kosten. Rådfører meg her.

[AnonymBruker]

Flere i klassen min skrev om samme tema i vår i fjor. Halvparten strøk, på bakgrunn av at de hadde bevegd seg i stor grad vekk fra pensum. Det du må huske på er din oppgave som barnehagelærer er å oppdage og forebygge. Dvs. Tåle å stå i de vanskelige situasjonene og lære barn om grenser i forhold til hva de forstår ut i fra alder. Dersom du beveger deg langt ut fra disse to, kommer du til å stryke, så vær OBS på det. Vår oppgave, i barnehagen, er ikke å etterforske eller gi barn som har opplevd overgrep terapi. Det gjøres av andre som har mer kompetanse på de områdene.

 

så ja, gjerne skriv om det, men oppgaven må alltid henvise til hva vi gjør i barnehagen med den kompetansen som vi har.

Anonymkode: 5ccee...2d1

[AnonymBruker]

Ikke en eneste skriver om sin egen erfaring slik Ts spør om, alle sabler henne ned med at hun er for skjør. Men mange som jobber med slikt, innen helsevesen, politi osv har jo også sagt at de måtte lære seg å distansere seg for å gjøre jobben og for å ikke ta den med hjem osv. 
 

De færreste tar det vel på strak arm uten noe erfaring, som du:

On 1/18/2020 at 1:13 AM, AnonymBruker said:

Jeg er en av dem som gjør det på strak arm. Både det temaet og de menneskene som forgriper seg på disse barna. Jeg synes du virker veldig "voldsom". Det er helt ok å synes at dette er forferdelig, det er akkurat det det er. Problemet er at dersom du all  nå planlegger å måtte gå i samtaler så bør du velge noe annet å fordype deg i. Jeg tror ikke det er noen som ikke anerkjenner at dette er et sensitivt tema, og at du vil utfordre deg selv er fint. Det er helt vanlig å skrive om seksuelle overgrep, jeg har derimot aldri hørt om noen som må gå i terapi fordi pensumbøkene er for heavy å lese. Jeg mener dette godt. Jeg skjønner at du ikke har så mye erfaring og at dette er heavy, virkelig. Men jeg vil sterkt råde deg til å ikke dypdykke ned i dette i en såpass viktig sisteinnspurt av studiet. Dette er et tema du langt heller bør få god veiledning på når du er på jobb eller gjennom en videreutdanning/kurs.

Anonymkode: e8bfa...7c5

Og nettopp tilbudet journalistene fikk viser at Ts spørsmål er relevant. Skriver hun om dette må hun regne med å sette seg inn i mange saker inkludert noen av de verste. Det er litt rart å peke på at hardbarka journalister fikk tilbud om samtaler og samtidig avfeie Ts fordi hun forbereder seg på at det blir tøft. Journalist-eksempelet viser jo at Ts har et viktig poeng. 

On 1/17/2020 at 11:32 PM, The Kitten said:

Jeg vet at journalister som har jobbet med Dark-room sakene fikk tilbud om samtaler hvis de syns det ble for tøft. Dette er krimjournalister som skriver om mye elendighet. Når de hadde behov for det, så tror jeg du skal tenke deg godt om hvis du allerede nå tror du kommer til å trenge psykologhjelp.

Ts, lykke til med fullføring av oppgave, uansett hva du velger. Kan jo være andre tema som får mindre fokus som kan trenge å bli belyst. Som foreldres bruk av sosiale medier, eller mobil, skolemodenhet når de slutter i bhg i fht når på året de er født el hvilken barnehage de har gått i osv osv. 

Anonymkode: 35b3d...18d

[AnonymBruker]

På 21.1.2020 den 20.40, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke har det "psykisk" greit bare ved å skrive om dette i løpet av studie-tiden.          

Hvordan skal du egentlig være "rustet" til å takle slike ting hvis det faktisk skjer noe på EKTE i løpet av jobben din? 

Anonymkode: c78b9...c09

Å synes det er så fælt at man blir påvirket av det er jo empati. Og det kommer alltid godt med i en slik jobb. Det SKAL stikke innvendig når man fordyper seg i et slikt tema. Vil tenke at det er mer unormalt å ikke reagere noe på det.

 

 

Anonymkode: 47559...990

[AnonymBruker]

På 21.1.2020 den 20.54, AnonymBruker skrev:

Ikke en eneste skriver om sin egen erfaring slik Ts spør om, alle sabler henne ned med at hun er for skjør. Men mange som jobber med slikt, innen helsevesen, politi osv har jo også sagt at de måtte lære seg å distansere seg for å gjøre jobben og for å ikke ta den med hjem osv. 
 

De færreste tar det vel på strak arm uten noe erfaring, som du:

Og nettopp tilbudet journalistene fikk viser at Ts spørsmål er relevant. Skriver hun om dette må hun regne med å sette seg inn i mange saker inkludert noen av de verste. Det er litt rart å peke på at hardbarka journalister fikk tilbud om samtaler og samtidig avfeie Ts fordi hun forbereder seg på at det blir tøft. Journalist-eksempelet viser jo at Ts har et viktig poeng. 

 

Anonymkode: 35b3d...18d

Det er et vanlig område å bevege seg inn på dersom man studerer helsefag. Det er helt ok å være sensitiv, det jeg sier er bare at da bør man ikke vie viktige måneder av en avsluttende karakter på det. Ta det heller i kurs og etterutdanning.

Anonymkode: e8bfa...7c5

[AnonymBruker]

På 21.1.2020 den 20.54, AnonymBruker skrev:

 

Og nettopp tilbudet journalistene fikk viser at Ts spørsmål er relevant. Skriver hun om dette må hun regne med å sette seg inn i mange saker inkludert noen av de verste. Det er litt rart å peke på at hardbarka journalister fikk tilbud om samtaler og samtidig avfeie Ts fordi hun forbereder seg på at det blir tøft. Journalist-eksempelet viser jo at Ts har et viktig poeng. 

 

Anonymkode: 35b3d...18d

Nei, jeg skulle gjerne vært enig med deg, men dessverre. Det er noe annet å dykke såpass langt ned i driten og det å skrive en bachelor. Det er ikke meningen å kritisere noen her, vi har alle våre grenser, men man vokser OGSÅ på å si "nei - ikke enda, dette tar jeg i rolige og trygge omgivelser, og ikke i en sluttinnspurt på en viktig bachelor. 

Anonymkode: e8bfa...7c5

[Maleficenta]

På 17.1.2020 den 18.44, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker å kanskje skrive om seksuelle overgrep da dette er noe vi har svært lite om i utdannelsen som barnehagelærer. 

Jeg von overhode ikke lære mer om dette , men jeg føler jeg må lære mer om det. Jeg vil utfordre meg , slik at det at jeg føler det er ubehagelig ikke skal hindre meg i jobben for å forebygge og oppdrage overgrep når jeg kommer ut i jobb. 

Er det å anbefale? Dere som har skrevet om temaet. Angret dere? Hadde dere det greit psykisk i prosessen? Jeg tenker jeg kan bruke srudenthelse-tjenesten ved behov, og at dette er noe jeg rett og slett må lære meg å stå i som barnehagelærer. Jeg tenker også at det at jeg velger temaet kanskje kan forebygge at barns liv blir ødelagt, og det er jo målet.

Anonymkode: 6795a...ea5

Kjør på. Det er alt for mye hemmelighold og hysj hysj rundt dette temaet. Det trenger å belyses.