Innsett at alt er over med min datter

[Lucky.me]

Føler så med deg.

[AnonymBruker]

Det er fint og godt for deg å skrive ned tankene. 

Kanskje den kynismen og følelesløsheten du hadde for moren da dere innledet et seksuelt forhold er den du får igjen nå...

Jeg forstår dette er smertefullt for jeg kan ikke se for meg hvor vondt det må være å bli støtt vekk av sitt eget kjøtt og blod. Men jeg kjenner noen som har gjort det samme og jeg forstår også godt deres side av saken

Fortsett å skriv om det kan hjelpe deg. Varme tanker din vei

Anonymkode: 86a91...add

[Ponderoza]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har gjort alt du kan for å få et godt forhold. Hun er tydelig preget av sin mors negative syn og omtale av deg. - Som kalles foreldrefremmedgjøring. Du får bare la henne gå når hun ikke vil ha kontakt. Kanskje hun en dag forstår når hun blir mer moden og voksen at hun er blitt manipulert og hjernevasket til å hate deg. Til da må hun bare være når hun ikke bryr seg om deg. Håper at du har andre i ditt liv som er glad i deg. 

Anonymkode: 7499a...b77

TS her. Takk for svar. At hun er blitt manipulert og hjernevasket har jeg ikke grunn til å tro, men at det har blitt sagt negative ting om meg er jeg ganske sikker på. Jeg har dessverre ikke hatt noen hos min datter som kunne tale min sak. Jeg har følt meg helt alene i denne kampen. Noe som er selvforskyldt da jeg ikke har søkt hjelp

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Ponderoza skrev:

TS her. Takk for svar. At hun er blitt manipulert og hjernevasket har jeg ikke grunn til å tro, men at det har blitt sagt negative ting om meg er jeg ganske sikker på. Jeg har dessverre ikke hatt noen hos min datter som kunne tale min sak. Jeg har følt meg helt alene i denne kampen. Noe som er selvforskyldt da jeg ikke har søkt hjelp

Har du betalt bidrag?

Anonymkode: 74f4b...905

[AnonymBruker]

Det er synd det er slik, men jeg synes ikke du skal fordele skyld og skyve ansvaret over på andre. Du er nødt til ta ansvar for dine egne valg, for de har vært dine valg.

Ut fra det du skriver så får jeg ikke inntrykk av noe regelmessig og hyppig samvær før det opphørte, noen ganger i året kanskje? Mor trenger ikke å ha snakket negativt om deg for at datteren din skal ha følt at du har sviktet henne som far. Hva skulle hun ha gjort? Presset henne til samvær med en far hun ikke kjenner? 

Anonymkode: 4a746...aa5

[Ponderoza]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du betalt bidrag?

Anonymkode: 74f4b...905

Ts her. Jeg har betalt alt jeg skal i bidrag. Først det som ble oppnevnt av nav. Så gikk vi over til privat avtale. Når hun ble 19 så ble hun lærling. Jeg vet hun tjente nok penger til å ikke kreve bidrag av meg, men jeg ble med på å betale henne frem til hun ble ferdig utdannet. Det var i fjor høst. Hun har også bedt om penger utenom bursdag og jul og hun har alltid fått. Sertifikat og bil har jeg også blitt med på å betale. Jeg frykter at dette også kan være kjernen til frykten min. Når jeg nå er ferdig med bidraget, så trenger hun meg ikke lengre. Jeg vet heller ikke om mor vet at hun har fått penger til sertifikat og bil av meg.

[Gjest Keikolina]

Du virker som en fin pappa ❤

[Ponderoza]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er synd det er slik, men jeg synes ikke du skal fordele skyld og skyve ansvaret over på andre. Du er nødt til ta ansvar for dine egne valg, for de har vært dine valg.

Ut fra det du skriver så får jeg ikke inntrykk av noe regelmessig og hyppig samvær før det opphørte, noen ganger i året kanskje? Mor trenger ikke å ha snakket negativt om deg for at datteren din skal ha følt at du har sviktet henne som far. Hva skulle hun ha gjort? Presset henne til samvær med en far hun ikke kjenner? 

Anonymkode: 4a746...aa5

TS her. Takk for svar. De første 10 årene så var jeg over 2 til 3 ganger i året. Langt ifra nok til å få et tillitsforhold. Jeg ønsket så mye mer, men hadde ikke økonomi. 

Jeg prøver å unngå å forskyve skyld. Jeg har innsett at alt er min feil. Jeg burde tatt grep og stilt krav. Det gjorde jeg ikke.

[Ponderoza]

3 minutter siden, Keikolina skrev:

Du virker som en fin pappa ❤

Ts her. Jeg er jo ikke det. En fin pappa er en som stiller opp for datteren sin når hun er lei seg, hjelper til med leksene, lærer henne å sykle og kjøre henne på trening og skole. Jeg har ikke fått gjort noe av dette. 

[Caeruleus]

Dette var en vanskelig sak.. Så trist at det har blitt slik! Jeg synes det høres ut som du har prøvd, og ikke fått så mye hjelp..

Jeg kan tenke meg at det ikke var lett for datteren din å få brevet. Hun har jo ikke skyld i det som har skjedd, og det kan virke "heavy" å få se din sorg. Det kan lett bli slik at hun unngår deg for å ikke måtte forholde seg til det vanskelige. 

Jeg ville kanskje sett det an litt.. la det synke inn hos henne. Om hun ikke tar kontakt kan du jo skrive et nytt brev der du viser henne at du har forståelse for hennes situasjon. Si at du ønsker kontakt, men at du forstår at det må være på hennes premisser. At du er interessert i henne, og glad i henne. At du er veldig lei deg for at ting ble som de ble. Det er viktig at du ikke framstår som krevende for henne. Det orker hun nok ikke. (Ikke sikkert du framsto slik i brevet du sendte, men kan iallfall tenke meg at det var et heftig brev å få.)

[I Grosny]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 0f7d7...868

Fint at du skrev brevet til henne. Jeg tror ikke alt håp er ute.   

Jeg kjenner en som ble nektet å se sin sønn for alltid. Han tok kontakt med sønnen da sønnen fylte 18 og ble myndig. Han fikk ikke være far før dette, men fra da og utover så har han blitt fullverdig far og senere også  bestefar.

Jeg håper og tror datteren din er såpass voksen at hun kan komme seg gjennom brevet ditt og en fornuftig tankeprosess og gjenforenes med deg. Trassalderen bør være forbi nå. Hun sa hun trengte litt tid, og det er nok sant.  Hun trenger å omstille seg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ponderoza skrev:

Ts her. Jeg er jo ikke det. En fin pappa er en som stiller opp for datteren sin når hun er lei seg, hjelper til med leksene, lærer henne å sykle og kjøre henne på trening og skole. Jeg har ikke fått gjort noe av dette. 

Ikke enig med deg ts. Er fin far er en far som bryr seg, og ikke dømmer. Du har stått ved hennes side(ikke fysisk, men mentalt) og ikke sviktet henne uansett hvor avvisende hun har vært. Det finnes nok mange unge jenter rundt i landet som har vokst opp med far, men allikevel egentlig hatt mye mindre støtte. Hun støter deg vekk, men du blir. Det står det respekt av, du kunne gitt henne opp for lenge siden. Forhåpentligvis går det ikke alt for lang tid før hun forstår hvor mye du faktisk har gjort for henne.. ❤️

Anonymkode: 8a6cb...ad8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ponderoza skrev:

TS her. Takk for svar. De første 10 årene så var jeg over 2 til 3 ganger i året. Langt ifra nok til å få et tillitsforhold. Jeg ønsket så mye mer, men hadde ikke økonomi. 

Jeg prøver å unngå å forskyve skyld. Jeg har innsett at alt er min feil. Jeg burde tatt grep og stilt krav. Det gjorde jeg ikke.

Jeg får oppriktig vondt av deg. Det blir feil at du skal bebreide deg selv. Du har gjort ditt beste, det du mente var best for datteren din. Og du fortsetter med det. Jeg vil råde deg til å oppsøke en profesjonell, få snakket skikkelig gjennom dette. Ikke at det reparer noe mellom deg og din datter, men det kan hjelpe deg med de mørke tankene. Vet at menn helst ikke vil oppsøke hjelp, skal klare det selv etc. Men som du skriver, du skulle bedt om hjelp den gangen for ca 20 år siden. Kanskje det vil gjøre godt å snakke om det, kanskje det kommer frem noen nye perspektiv. 
Har du fortalt din datteren din side av saken? Hun er voksen nok til å skjønne nå at du og moren ikke var mer enn en kort romanse. 
Fortsett å hold kontakt, men ikke mas om å møtes. Ber hun om penger er det også lov å si nei. 
Klem til deg 

Anonymkode: 41e10...750

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk så mange mødre der ute som gjør alt for å sverte barnefaren. Setter griller i hodet på barna at pappa er et ondt og dårlig menneske.

Mens far er en som vil ha kontakt, gjøre godt for sine barn. Mens mor stopper alt dette.

Anonymkode: 74f4b...905

Ja, det er så egoistisk!!

Anonymkode: a3567...805

[AnonymBruker]

Ikke gi opp Ts, ikke tenk at det er over. Du skriver at hun var lærling i fjor, og da er hun jo egentlig ikke så gammel. Hun er i en alder der hun er nesten voksen, for meg var dette en vanskelig alder, jeg skulle være voksen men langt fra klar for å ta helt ansvar for mitt eget liv. Ikke gi henne valget om å velge deg vekk! Hold den lille kontakten, om det så bare er å dra til henne en lørdag og ta henne med ut på middag, en shoppingtur eller noe hun liker. Vær tydelig på at det er du som er hennes far, og hun får ikke velge deg bort.

Anonymkode: 6fe2e...086

[Ponderoza]

4 minutter siden, Caeruleus skrev:

Dette var en vanskelig sak.. Så trist at det har blitt slik! Jeg synes det høres ut som du har prøvd, og ikke fått så mye hjelp..

Jeg kan tenke meg at det ikke var lett for datteren din å få brevet. Hun har jo ikke skyld i det som har skjedd, og det kan virke "heavy" å få se din sorg. Det kan lett bli slik at hun unngår deg for å ikke måtte forholde seg til det vanskelige. 

Jeg ville kanskje sett det an litt.. la det synke inn hos henne. Om hun ikke tar kontakt kan du jo skrive et nytt brev der du viser henne at du har forståelse for hennes situasjon. Si at du ønsker kontakt, men at du forstår at det må være på hennes premisser. At du er interessert i henne, og glad i henne. At du er veldig lei deg for at ting ble som de ble. Det er viktig at du ikke framstår som krevende for henne. Det orker hun nok ikke. (Ikke sikkert du framsto slik i brevet du sendte, men kan iallfall tenke meg at det var et heftig brev å få.)

Takk for svar. Du beskriver i stor grad det jeg skrev i brevet. Det var og viktig for meg å påpeke at jeg aksepterer og skjønner at hun har hatt en farsfigur som hun ser på sin pappa, tilfelle hun har dårlig samvittighet overfor mor og stefar at hun i det hele tatt har kontakt med meg.

[Ponderoza]

8 minutter siden, I Grosny skrev:

Fint at du skrev brevet til henne. Jeg tror ikke alt håp er ute.   

Jeg kjenner en som ble nektet å se sin sønn for alltid. Han tok kontakt med sønnen da sønnen fylte 18 og ble myndig. Han fikk ikke være far før dette, men fra da og utover så har han blitt fullverdig far og senere også  bestefar.

Jeg håper og tror datteren din er såpass voksen at hun kan komme seg gjennom brevet ditt og en fornuftig tankeprosess og gjenforenes med deg. Trassalderen bør være forbi nå. Hun sa hun trengte litt tid, og det er nok sant.  Hun trenger å omstille seg.

Takk. Akkurat nå så betyr slike kommentarer mye. Jeg håper og trur jeg og!

[Lacy]

Bare det at hun svarer at hun ikke vet, er et positivt tegn ❤️ dersom du markerer tilstedeværelse, uten krav, er jeg sikker på at dette løser seg ❤️ 

[AnonymBruker]

Ser mange forsvarer faren og kommer ubegrunnet påstander om moren. Til sjuende og sist valgte han bosette seg langt fra datra. Moren og datteren skal ikke ta regningen for dette. Så klart datra føler seg meir knyttet til enn stefar som velger å flytte inn og ta del av hverdagen hennes. Om han virkelig innbilt seg at noen helga tur på hotell skal gjøre opp før at han ikke er til stede er idiotisk. Og hvor tok han ikke saken vider? Han kunne hatt samværet i ferier og høgtider? 

Anonymkode: 240d9...393

[Ponderoza]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får oppriktig vondt av deg. Det blir feil at du skal bebreide deg selv. Du har gjort ditt beste, det du mente var best for datteren din. Og du fortsetter med det. Jeg vil råde deg til å oppsøke en profesjonell, få snakket skikkelig gjennom dette. Ikke at det reparer noe mellom deg og din datter, men det kan hjelpe deg med de mørke tankene. Vet at menn helst ikke vil oppsøke hjelp, skal klare det selv etc. Men som du skriver, du skulle bedt om hjelp den gangen for ca 20 år siden. Kanskje det vil gjøre godt å snakke om det, kanskje det kommer frem noen nye perspektiv. 
Har du fortalt din datteren din side av saken? Hun er voksen nok til å skjønne nå at du og moren ikke var mer enn en kort romanse. 
Fortsett å hold kontakt, men ikke mas om å møtes. Ber hun om penger er det også lov å si nei. 
Klem til deg 

Anonymkode: 41e10...750

Jeg droppet det med hvordan jeg og mor møttes. Hun har aldri spurt om det. Når det gjelder penger, så har jeg sagt nei noen ganger, men fått dårlig samvittighet og gitt allikevel selv om jeg egentlig ikke har råd. Det er den eneste kontakten jeg har.