De første tegnene på narsissisme og personlighetsforstyrrelse

[Stylish24]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som min eks. Datet kun meg fordi jeg drev firma og jobbet mye. Det så veldig bra ut å ha ei hardtarbeidende dame. 

Anonymkode: 258ea...a16

Jau. En skulle trodd at menn skyr unna når kvinner "overgår" dem i status, men for narsissisten tror jeg det tiltrekker at dama er "ei hardtarbeidende dame". Det overrasker meg ikke. Synd at det var det som gjorde deg interessant. Du finner deg en bedre en bedre mann. Narsisisster suger deg for energi. Beste er å kutte bånd, det var det jeg gjorde.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

En jeg vurderer nå er materialistisk og opptatt av nettverksbygging og lederstillinger/status, men ikke så mye sosial status hos andre, så lenge han får være helten selv. Han skryter mye av seg selv men også av andre. Han er gentleman men later litt som at det ikke er så big deal for han selvom man ser at han legger innsats og anstrenger seg. Jeg har ikke oppfatter han rakker meg ned (enda), han snakker litt til meg som en lærer som gir ros og sier hvor modig og god jeg er, selvom jeg ikke har et liv å skryte av, ikke noe jeg oppfatter som idealisering (enda) men kanskje litt bedrevitende at han er "lifecoachen".  Og faktisk så snakker han godt om vanskeligstilte og flyktninger, selvom jeg mistenkte noen øyeblikk at han bare tilpasset seg min mening. Min narsisisst/psykopat eks ga også penger til hjemløse , men etter et år sammen så avslørte han at det kun var for å føle seg selv bedre, han trodde det var umulig at noen ga av nestekjærlighet og for å faktisk hjelpe. 

Hva tror dere om denne typen jeg vurderer? Han virker bra og ordentlig, men det gjorde jo også min ex i begynnelsen.. Jeg er heftig brent av han og er skeptisk til alle menn nå, især de som skiller seg ut som bra. Psykologen min sier jeg må være bevisst på å ikke falle for dårlige menn fordi jeg mistror gode menn for mye.

Anonymkode: 9aec7...59a

Ser du likheter selv så er det bare å snu. 

Anonymkode: 258ea...a16

[AnonymBruker]

8 timer siden, Stylish24 skrev:

Jau. En skulle trodd at menn skyr unna når kvinner "overgår" dem i status, men for narsissisten tror jeg det tiltrekker at dama er "ei hardtarbeidende dame". Det overrasker meg ikke. Synd at det var det som gjorde deg interessant. Du finner deg en bedre en bedre mann. Narsisisster suger deg for energi. Beste er å kutte bånd, det var det jeg gjorde.

Ja, han ble liksom litt golddigger når det kom til meg. Han skulle ha fine ting, jeg skulle ordne alt og han skulle bare sitte å få  

Anonymkode: 258ea...a16

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 2.22, AnonymBruker skrev:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Syntes det var mye bra i dette innlegget. Særlig dette med "mye av alt", ofte kombinert med en trist historie. Har vært borti enkelte slike kvinner, heldigvis var jeg var på varselsignalene. Man kan jo ikke si med sikkkerhet at det faktisk dreide seg om en personlighetsforstyrrelse, men jeg ville ikke bli for å finne det ut. 

Jeg har blitt veldig var ovenfor kvinner der alt er stort, svulstig og grandiøst fra første stund.

Anonymkode: 0c618...07b

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

En jeg vurderer nå er materialistisk og opptatt av nettverksbygging og lederstillinger/status, men ikke så mye sosial status hos andre, så lenge han får være helten selv. Han skryter mye av seg selv men også av andre. Han er gentleman men later litt som at det ikke er så big deal for han selvom man ser at han legger innsats og anstrenger seg. Jeg har ikke oppfatter han rakker meg ned (enda), han snakker litt til meg som en lærer som gir ros og sier hvor modig og god jeg er, selvom jeg ikke har et liv å skryte av, ikke noe jeg oppfatter som idealisering (enda) men kanskje litt bedrevitende at han er "lifecoachen".  Og faktisk så snakker han godt om vanskeligstilte og flyktninger, selvom jeg mistenkte noen øyeblikk at han bare tilpasset seg min mening. Min narsisisst/psykopat eks ga også penger til hjemløse , men etter et år sammen så avslørte han at det kun var for å føle seg selv bedre, han trodde det var umulig at noen ga av nestekjærlighet og for å faktisk hjelpe. 

Hva tror dere om denne typen jeg vurderer? Han virker bra og ordentlig, men det gjorde jo også min ex i begynnelsen.. Jeg er heftig brent av han og er skeptisk til alle menn nå, især de som skiller seg ut som bra. Psykologen min sier jeg må være bevisst på å ikke falle for dårlige menn fordi jeg mistror gode menn for mye.

Anonymkode: 9aec7...59a

Ikke nødvendigvsi narsisisst, men det er jo vanskelig å si. Uansett bør du være litt oppmerksom fremover og vurdere om du ønsker noen som trenger å være helten hele tiden. Jeg syntes det i seg selv ikke er et bra trekk, uavhengig av om man er narsisisst eller ikke. Skryt i situasjoner der det ikke faller naturlig opplever jeg hvertfall selv heller ikke som så positivt. 

Anonymkode: 0c618...07b

[AnonymBruker]

Merker jeg blir litt oppgitt over alle disse ufaglærte som skal sette diagnosere på eksene sine.

Anonymkode: 84f26...44e

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle, så var det ingen kjærlighetserklæringer fra dag én av. Men en veldig fasinasjon, og at han likte meg veldig godt (som venn, eller, han definerte i alle fall ikke at det var noe mer). 

Så kom all rosen om seg selv, han var bedre enn de fleste, og bedre til det meste. Han kjørte en "jeg er litt usikker på oss, men jeg klarer ikke å holde meg unna deg" taktikk, på meg. 

Han hadde et veldig stort behov for oppmerksomhet, og flippet fullstendig om han ikke hadde min fulle oppmerksomhet til en hver tid. Og alle andre som viste meg oppmerksomhet, var det noe galt ved. Han klarte aldri å sette seg inn i min situasjon, og empati tror jeg ikke han ver hva er en gang. 

Etterhvert ble han varm og kald. Kunne hardt og brutalt avvise meg, for å deretter overrøse meg med gode ord og erklæringer, om jeg reagerte. Han testet strikken mer og mer, ville liksom ikke ha meg 100%, Men klikket fullstendig om noen andre ville ha meg. Alle som viste meg interesse, slang han mye drit om. 

I bunn hadde han en veldig sørgelig historie, og han skulle ha masse sympati. Han lyttet egentlig aldri til mine følelser eller tanker, men var veldig opptatt av hva han selv tenkte og mente. 

Mot slutten ble bare disse "varm/kald" sterkere og sterkere. Han kunne si ting som var helt hårreisende og slemt, for å deretter overrøse meg med de fineste ord. 

I det jeg begynte å sette hardt mot hardt, kom truslene om selvmord. 

 

 

Nr 2 jeg har borti, rakk jeg egentlig aldri å kjenne effekten på kroppen av. Heldgivis, da jeg begynte å kjenne igjen tegnene.  

Det begynte med at han overrøste meg veldig med alt av gode og fine ord, snakket tidlig om at han ønsket seg barn og hus og alt det der. Så stoppet det plutselig opp, han begynte å nevne andre damer for å få meg sjalu, for å så plutselig snu, å overrøse meg igjen. 

Han hadde også en sørgelig histore i bunn, og det var alltid litt synd på han. Stakkars han som jobbet så mye, stakkars han som måtte fikse så mye, stakkars han som alltid måtte stå på. Han var nemlig så flink, at hvis han ikke gjorde det, så ble det ikke noe av. Han rakket ned på meg og mitt, for å så skryte av seg og sitt. Hans hus feks var ufattelig fint (i hans øyne. En helt normal enebolig, bare 30 kvm større enn mitt da). Huset hans var det beste, han var så kjekk at alle ville ha han, han var enormt flink i jobben sin, alle vennene hans digget han, og alt var liksom bare.... for bra.... 

Samme skjedde her, han kunne plutselig vise usikkerhet rundt oss, også klikket det om noen andre ville ha meg. Han kunne bli kjempesint på sine egne vegne om noe dårlig skjedde, men om noe dårlig skjedde med meg, var det null sympati å få. Igjen, litt som at han rett og slett ikke klarte å sette seg inn i det. 

Jeg takket fort for meg. Da ble jeg overrøst igjen, men nei takk. Når det ikke funket, fulgte han etter meg etter jobb, å skjelte meg ut. 

Jeg tror han taklet dårlig å bli avvist. Jeg har aldri vært borti noen som skryter så uhemmet mye av seg selv, og allikvel viser så mange tegn på dårlig selvtillit, som disse to. 

 

Anonymkode: f39db...b69

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merker jeg blir litt oppgitt over alle disse ufaglærte som skal sette diagnosere på eksene sine.

Anonymkode: 84f26...44e

I mitt tilfelle var i alle fall første personen diagnostisert med omtrendt det meste innenfor psykiatri. Det kom frem på slutten. 

Nr 2 så jeg bare veldig sterke tegn til, men jeg hadde ikke tenkt til å vente å se. 

Anonymkode: f39db...b69

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Veldig, veldig godt forklart. Det er akkurat sånn!

Akkurat! Har hørt en dame forklare det omtrent på akkurat samme måte! Jeg har selv hatt en venn som viste akkurat de samme trekkene, det var noe helt unormalt "perfekt" over det! For godt til å være sant, og mannen var en psykopat utav et helvete med sin samboer. Jeg viste hva det var for noe og bare avsluttet vennskapet på direkten etter kort tid. Det man kaller for et "klabbetryne" i Bergen   Helvetes psykopat som terroriserte kvinner og endte til slutt i fengsel. Burde vært hengt fra en krane på torgallmenningen!

Anonymkode: a1262...86d

[AnonymBruker]

Fant denne

http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/overt_covert_narsissisme.pdf

Anonymkode: daef3...0b6

[Scoops]

På 16.1.2020 den 2.22, AnonymBruker skrev:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Akkurat som og lese om min eks,heldigvis varte det bare 7 måneder og jeg har lært at jeg skal stole på magefølelsen min neste gang,med han her skrek den at jeg ikke burde høre på alt bullshitet han kom med,men allikavel valgte jeg og bli for det kunne jo være at det var sant at han var så stormende forelsket i meg ..Glad jeg kom meg vekk,aldri før tatti mot så mye drit fra en person på så kort tid

 

[AnonymBruker]

Jeg blir litt flau når jeg ser at narsissister går hardt og hurtig frem, for jeg gjør dette selv, da jeg enten blir superinteressert innen få minutter etter første møte eller aldri blir interessert, altså følelser kommer akutt og ikke over tid. Så det er vanskelig å skjule den store interessen de få gangene en mann vekker dette. Lurer på om noen har tenkt at jeg er narsissist også 😅

Anonymkode: e6b46...aa8

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg blir litt flau når jeg ser at narsissister går hardt og hurtig frem, for jeg gjør dette selv, da jeg enten blir superinteressert innen få minutter etter første møte eller aldri blir interessert, altså følelser kommer akutt og ikke over tid. Så det er vanskelig å skjule den store interessen de få gangene en mann vekker dette. Lurer på om noen har tenkt at jeg er narsissist også 😅

Anonymkode: e6b46...aa8

Men det skal sies at jeg respekterer et nei og ikke tør å ta mer kontakt om jeg opplever at motparten ikke ønsker dette, har opplevd at en mann ikke respekterte det når jeg avslo hans kjærlighetserklæringer og han begynte å true med selvmord når jeg endelig satte foten ned og sa jeg tilkaller politiet om han ikke holder seg unna. 

Anonymkode: e6b46...aa8

[AnonymBruker]

Følg med på blikket. Et normalt empatisk menneske trekker blikket vekk av og til ved en samtale mellom to personer. Kikker et annet sted før man igjen ser den andre i øynene, fordi det er ubehagelig med blikkontakt for lenge.   

En narsissist/sosiopat trekker ikke blikket vekk fordi det ikke oppleves ubehagelig for de.

Anonymkode: 3266c...ef5

[AnonymBruker]

On 1/16/2020 at 6:51 PM, Stylish24 said:

En tidligere venn av meg er et klassisk eksempel på en narsissist. Jeg så det ikke i starten, men jeg ser det godt nå. Noen kjennetegn/karakteristikker som jeg biter meg fast i er
 

• Overdreven tro på egne evner. Han Hun er bedre enn alle andre. Alle andre er idioter som skulle lures og herskes, mens han hun er kjempesmart.
• Han Hun mener selv han  hun er veldig kjekk og at "alle" damene  mennene vil ha han. 
• Tåler kritikk ekstremt dårlig.
• Ekstremt materialistisk. SKal gå rundt med det dyreste av klesplagg. Dyr man purse og jakker og så videre.
• Sykelig opptatt av status
• Dater kun damer menn som har statusyrker, da statusen til damene mennene han dater "smitter" over på han. 
• Manipulerende. Skryter deg opp i skyene mens du er der, slenger dritt når du ikke er der.
• Løgn. Masse løgn. Store, sma. Hverdag. Uendelige. 

Små rettelser etter det jeg har opplevd.

Anonymkode: 00584...9cd

[AnonymBruker]

Dette er jo bare kvasi påstander fra deg, når noen blir veldig forelsket så kan de holde blikket veldig lenge på hverandre også! Da føles det bare ikke ubehagelig overhodet heller. Men noen man møter i hverdagen er jo selvfølgelig noe helt annet. Men da finnes jo ikke det psykopater  Det er jo bare tull, har aldri opplevd at noen holder blikket lenge med meg noengang utenom intense kjærlighetsforhold. Selv psykopaten forstår at å stirre intenst på noen sees på som direkte uhøflig. Som en "sosial" kodeks. Selv om han ikke føler noe, så lærer man det raskt. Ellers kan man fort få seg en på trynet. Stirring provoserer mange.

Anonymkode: a1262...86d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo bare kvasi påstander fra deg, når noen blir veldig forelsket så kan de holde blikket veldig lenge på hverandre også! Da føles det bare ikke ubehagelig overhodet heller. Men noen man møter i hverdagen er jo selvfølgelig noe helt annet. Men da finnes jo ikke det psykopater  Det er jo bare tull, har aldri opplevd at noen holder blikket lenge med meg noengang utenom intense kjærlighetsforhold. Selv psykopaten forstår at å stirre intenst på noen sees på som direkte uhøflig. Som en "sosial" kodeks. Selv om han ikke føler noe, så lærer man det raskt. Ellers kan man fort få seg en på trynet. Stirring provoserer mange.

Anonymkode: a1262...86d

Ja, jeg snakket ikke om de som er forelsket 😊 Men narsissister og sosiopater har ikke de samme innebygde kodene for hva som er ubehagelig som oss andre. De kan speile oss og lære å oppføre seg «empatisk», men narcisster har likevel noe med blikket. En narsissist i familien smiler HELE TIDEN (unntatt når han kikker på meg og andre han ikke liker, da blir han steinansikt og svart i øynene). Han har fått tilbakemelding på at det virker mot sin hensikt å smile absolutt hele tiden med et påtatt smil, men han mener det motsatte og smiler om mulig enda mer ...  (🙈)

Anonymkode: 3266c...ef5

[Gjest O.G.]

På 16.1.2020 den 1.16, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan kan man se de tidligste tegnene på at noen er narsissitisk, psykopat  osv? 

 

Anonymkode: 9aec7...59a

 

De prøver seg alltid med en historie om en urett skjedd i fortiden som skal få deg til å synes synd på dem. 

Du skjønner hurtig at de er i konflikt med omtrent alt og alle rundt seg, men de tar aldri ansvar for sin del.

 

Endret 20. januar 2020 av O.G.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følg med på blikket. Et normalt empatisk menneske trekker blikket vekk av og til ved en samtale mellom to personer. Kikker et annet sted før man igjen ser den andre i øynene, fordi det er ubehagelig med blikkontakt for lenge.   

En narsissist/sosiopat trekker ikke blikket vekk fordi det ikke oppleves ubehagelig for de.

Anonymkode: 3266c...ef5

Enig, det første jeg synes var påfallende med min X-covert narsissist var et intenst glitrende blikk, som om han prøvde å dra meg inn i sin verden.

- Sjarmerende

- Smigrer deg

- Speiler deg ( vi to er like )

- Futurefaking

 

Anonymkode: bbc78...7a6

[AnonymBruker]

"Eksen min var psykopat og narsisist" er et så utrolig oppbrukt utsagn. Jeg er sikker på at det i 9 av 10 tilfeller bare er oppspinn.

Er du lege?

Anonymkode: 83777...b5d