Gå til innhold

De første tegnene på narsissisme og personlighetsforstyrrelse


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vil tro at man alltid får et tegn.  Noe de gjør som virkelig er vondt. Ingen kan være perfekt og god når de i bunn og grunn ikke bryr seg om andre men hovedsakelig seg selv. Da skinner det gjennom før eller senere. Man må bare være litt obs og handle når man ser tegnene. 

Feks min eks som ble forbannet på meg ( som kom med gave) når han hadde glemt å gjøre rent i sin egen leilighet da han ventet kompiser. Da var jeg så lei meg at jeg gråt lenge, og han brydde seg null.

I ettertid ble han enda mer egoistisk og kjølig mot meg, men levde i ti år med han.

Han brukte etterhvert også ordsalat teknikken. ( word salad ) Det er når narsissisten holder en lang monolog om en sak og egentlig ikke løser noe som helst. De bare snakker og snakker og snakker.

Det er faktisk mulig han gjorde dette i starten av forholdet, men jeg visste ikke hva dette var.

 

Anonymkode: 33f4a...07c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uforholdsmessig selvskryt og idealisering av forholdet og enkelte andre (grandiositet)

Anonymkode: e106f...79d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noko av det første eg merka var at når eg brukte min sarkastiske humor, falt det i særs dårlig jord. Tok det som kritikk.. Blotta for sjølvironi. 

Og spegling på høgt nivå. Eg sa t.d. at eg likar camping. Han sa "eg eeeeeeelskar camping! Vi må kjøpe oss campingvogn og reise på ferie til sommaren!!!" 

Store ambisjonar og vidløftige framtidsplanar (kjøpe nabotomtene og bygge hus til utleie, tjene maaasse pengar etc) 

Dette var dei første subtile teikna. 

Etterkvart sjalusi, passiv aggressivitet, silent treatment, idealisering og heile den vanlige pakka. 

Anonymkode: ba3a5...bf1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 1/20/2020 at 9:55 AM, AnonymBruker said:

"Eksen min var psykopat og narsisist" er et så utrolig oppbrukt utsagn. Jeg er sikker på at det i 9 av 10 tilfeller bare er oppspinn.

Er du lege?

Anonymkode: 83777...b5d

Det finnes sikkert de som kaller noen dette kun fordi det høres kjipt ut, men man trenger ikke være lege for å finne ut at en person man er sammen med er psykopat i hvert fall. Så en liste på 20 tegn på psykopati forleden, og eksen min hadde 16 av disse med sikkerhet (hun er også kvinne, noe som er temmelig sjeldent). Jeg observerte en del andre tegn som er beskrevet andre steder i tillegg, totalt over 20 åpenbare trekk. Har man et par trekk trenger det ikke bety så mye, men en fullblods psykopat er det veldig lett å lese på mellomlang sikt såfremt man ikke lar seg manipulere.
Jeg vet om rundt 15 personer til om jeg leter litt perifert blant folk jeg kan navnet på (som jeg ikke nødvendigvis kjenner personlig, men kan ha møtt eller kjenner familien til) som kan være psykopater. Det er ikke sikkert alle er det, da jeg åpenbart ikke har vært tett nok på, men mtp. generell oppførsel og hvordan de nærmeste personene ser ut til å ha det er sannsynligheten nokså stor.

Det antas at 1-2% er psykopater, og om man ser på antall venner folk har på Facebook betyr det at de fleste statistisk sett kjenner mange. Kjenner man kun psykopaten aner man gjerne ingenting, men det er ofte gjennom å kjenne familien at man kan få en mistanke. Det er gjerne nokså lett å se i et par der den ene er psykopat (selv om man ikke nødvendigvis tenker på psykopati i seg selv), da man lett kan merke at den ene parten blir fullstendig overkjørt av den andre. Overkjøringa kan være subtil, men konstant tilstedeværende. Det trenger ikke være så åpenbart om man ikke har vært borti det før, men dynamikken i et forhold der den ene manipulerer den andre er nokså lesbar om man kommuniserer med begge over noe tid.

Anonymkode: 37309...c7a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske vi hade to tråder nå, en for de som er vokst opp med dette i familie, og en fordi de opplevelser vi har i voksen alder -selv om tegnene er de samme, så er det stooore forskjeller i hvordan de utspiller seg. Håper denne tråden vil fortsette å ta i mot historier og videoer om familierelasjoner også da.

Jeg skal møte min familie nå, selv om jeg ønsker null kontakt, og synes det er kjempevanskelig selv om grunnen er veldig viktig. Vet jo hva jeg går til, men vet aldri likevel før manipuleringen starter...

Anonymkode: daef3...0b6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske vi kunne høre begge sider av alle tilfellene som har blitt postet her. 

Anonymkode: eb61f...427

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdage narssisist/ sosiopat;

Når hun banker deg etter få uker fordi du sier hun er ikke så flink å synge.

-og når hun banker deg når du sier det er for tidlig å gifte seg etter 2mnd.

Osv, men alt alletiders innimellom og utad.

Anonymkode: 3ab51...3bc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les det nederste hvis du ikke orker å lese alt, kommer frem til poenget der.

Jeg har nettopp kommet ut av et forhold, 3-4 uker siden. Jeg hadde mistanke om at det var noe som ikke stemte, jeg trodde først at han var en psykopat eller hadde en eller annen form for dårlig psykisk helse. Første måneden jeg var sammen med han så var jeg utro, jeg angret masse masse på det og jeg sa at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Jeg gjorde masse for å gjøre opp for det og jeg var kjempe lojal og løy aldri til han, gjentok ikke samme feil fordi jeg innså at jeg faktisk hadde følelser for han etter jeg var utro fordi jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet. Han fikk tilgang til mobilen min og han fikk se på alle jeg snakka med når som helst. Jeg sletta absolutt alle guttene jeg hadde på snapchat for å bevise han at jeg er seriøs og at jeg er til å stole på selvom jeg gjorde den feilen.

Etter det så trodde jeg alltid at det var jeg som var problemet. Jeg tenkte alt var min feil fordi han manipulerte meg, selvom jeg har vært lojal i 6 måneder og har aldri løyet til han og gjor det samme igjen og har bevist han at han faktisk kan stole på meg, så tok han alltid opp utroskapet. Han ga meg mer og mer skyldfølelse hver gang vi kranglet. Det hjalp ikke at jeg gjorde alt i min makt for å bevise han det motsatte. Vi hadde en ganske tøff start på forholdet, det var masse rus involvert og jeg var så deprimert at jeg ble sur og irritert på han. Selvfølgelig trodde jeg at det var jeg som var problemet da. Vi kranglet masse og slo opp sånn 5-6 iløpet av 7 måneder. Det er masse å snakke om, men jeg skal prøve å gjøre det kortere. Jeg søkte plutselig opp hva en narssisst er, hvordan man gjenkjenner en. Plutselig ser jeg at alle punktene passer eks kjæresten min.

Han snakker alltid om seg selv, han er så stolt over landet sitt og må vise det med random kommentarer hele tden, han sier aldri unnskyld og innser aldri at han tar feil og han komplimenterer seg selv hele tiden. Når vi brukte å krangle så tok han opp alle "feilene" mine og utroskapet mitt, han mobbet meg og prøvde å få meg til å føle meg som et insekt. Han klarte ikke å være med meg fordi jeg er diagnosert med angst og depresjon, fordi det dro han ned. Hver gang vi slo opp så satt han på knærne sine å ba meg om å gi han en sjanse, han sa han skulle forandre seg hver gang, at det er siste sjanse (HVER ENESTE GANG), han gråt og trygla om å ikke slå opp. Hver gang han sa at han skulle forandre seg så tok han rus bak ryggen min, han traff ikke på møtene sine på NAV, kom alltid forsinket. Han prioriterte rus og alkohol. Han snakket om at han tok faren sin på hånda så han lover å ikke skuffe meg og faren hans, men det skulle ikke mye til for at han skulle gå tilbake til sitt gamle liv. Når vi krangla så tok jeg opp noe vi kranglet om før, og han nektet på det, han sa at han ikke hadde sagt det og det. Jeg trodde jeg holdte på å bli gal. Jeg visste ikke hva som var sant og ikke sant fordi han var så flink til å manipulere meg, han fikk alltid meg til å tro at jeg var problemet fordi jeg pleier å være deprimert en periode og han kom seg aldri over utroskapet, han sa han hadde tilgitt meg, men han brukte det imot meg hver eneste gang. Jeg klarte ikke å slå opp med han, trodde det var umulig fordi når jeg slo opp med han så kom han på døren min og ba meg om å ta han tilbake. Han er så høy på seg selv, han snylter på mennesker og prøvde alltid å få rus, mat, soveplass osv. gratis. Han forventer at alle skal ha respekt for han uten grunn, han spør alltid noen "er jeg ikke kjekk?" "ser jeg ikke bra ut for å være på alderen min?" "hvorfor gir du meg aldri komplimenter?". Han løy til meg såppass mye gjennom forholdet at utroskapet mitt så ut som ingenting i forhold til løgnene hans. Til og med når vi hadde sex så tenkte han bare på seg selv, han prøvde aldri å gjøre meg fornøyd så lenge han var fornøyd. Han snakket også om framtiden våres med en gang vi ble sammen, han så for seg barnene våres, han ville møte moren min skikkelig tidlig i forholdet. Han skryter over at han har holdt på med narkotika. Det er sikkert mye mer jeg ikke får med meg, men den gutten der var min første seriøse kjæreste og han ødela selvtilliten min veldig mye.

Jeg prøver fortsatt å komme meg over han, selvom han mest sannsynlig er en narssisst, så hadde vi gode stunder. Jeg savner det selvfølgelig, men jeg må innse at ingenting kommer til å forandre seg. Hvis jeg fortsetter med han så tror jeg at vi kommer til å gå gjennom de samme episodene hver andre måned.

Anonymkode: 3d6ea...4f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han snakker alltid om seg selv, han er så stolt over landet sitt og må vise det med random kommentarer hele tden, han sier aldri unnskyld og innser aldri at han tar feil og han komplimenterer seg selv hele tiden. Når vi brukte å krangle så tok han opp alle "feilene" mine og utroskapet mitt, han mobbet meg og prøvde å få meg til å føle meg som et insekt. Han klarte ikke å være med meg fordi jeg er diagnosert med angst og depresjon, fordi det dro han ned. Hver gang vi slo opp så satt han på knærne sine å ba meg om å gi han en sjanse, han sa han skulle forandre seg hver gang, at det er siste sjanse (HVER ENESTE GANG), han gråt og trygla om å ikke slå opp. Hver gang han sa at han skulle forandre seg så tok han rus bak ryggen min, han traff ikke på møtene sine på NAV, kom alltid forsinket. Han prioriterte rus og alkohol. Han snakket om at han tok faren sin på hånda så han lover å ikke skuffe meg og faren hans, men det skulle ikke mye til for at han skulle gå tilbake til sitt gamle liv. Når vi krangla så tok jeg opp noe vi kranglet om før, og han nektet på det, han sa at han ikke hadde sagt det og det. Jeg trodde jeg holdte på å bli gal. Jeg visste ikke hva som var sant og ikke sant fordi han var så flink til å manipulere meg, han fikk alltid meg til å tro at jeg var problemet fordi jeg pleier å være deprimert en periode og han kom seg aldri over utroskapet, han sa han hadde tilgitt meg, men han brukte det imot meg hver eneste gang. Jeg klarte ikke å slå opp med han, trodde det var umulig fordi når jeg slo opp med han så kom han på døren min og ba meg om å ta han tilbake. Han er så høy på seg selv, han snylter på mennesker og prøvde alltid å få rus, mat, soveplass osv. gratis. Han forventer at alle skal ha respekt for han uten grunn, han spør alltid noen "er jeg ikke kjekk?" "ser jeg ikke bra ut for å være på alderen min?" "hvorfor gir du meg aldri komplimenter?". Han løy til meg såppass mye gjennom forholdet at utroskapet mitt så ut som ingenting i forhold til løgnene hans. Til og med når vi hadde sex så tenkte han bare på seg selv, han prøvde aldri å gjøre meg fornøyd så lenge han var fornøyd. Han snakket også om framtiden våres med en gang vi ble sammen, han så for seg barnene våres, han ville møte moren min skikkelig tidlig i forholdet. Han skryter over at han har holdt på med narkotika. Det er sikkert mye mer jeg ikke får med meg, men den gutten der var min første seriøse kjæreste og han ødela selvtilliten min veldig mye.

Jeg prøver fortsatt å komme meg over han, selvom han mest sannsynlig er en narssisst, så hadde vi gode stunder. Jeg savner det selvfølgelig, men jeg må innse at ingenting kommer til å forandre seg. Hvis jeg fortsetter med han så tror jeg at vi kommer til å gå gjennom de samme episodene hver andre måned.

Anonymkode: 3d6ea...4f4

Jeg kom nettopp på flere ting: med en gang han føler seg truet av noen, så baksnakker han dem. Han møtte en nabo av meg som er veldig snill, han hadde gjort ingenting galt, det første han gjør er å baksnakke han med en gang vi er alene. Han sier veldig stygge og rare ting og jeg lurer på hvorfor i helvete han plutselig snakker så stygt om noen som ikke gjorde noe mot han. Han tror alle sammen rundt han er dumme, hvis noen ikke er enig med han så sier han "det er en grunn for at jeg ikke har så mange nære venner, jeg må finne noen på samme nivå som meg fordi ingen har så høy IQ som meg." Det er sykt hvor høy på pæra han er, har aldri sett noe lignende. Det er sikkert mer jeg har glemt, men det her var det viktigste. Det er derfor jeg er så sikker på at han er en narssisst. Jeg diagnoserer han ikke, men det er så tydelige og klare tegn på det, jeg ønsker bare jeg så det mye tidligere i forholdet.

Anonymkode: 3d6ea...4f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring: 

 

# Jeg var den fineste dama han hadde sett. Perfekt match for han. Hele begynnelsen var som en film. 

# stusset litt over at han likte alt jeg likte. Forfattere,  mat, musikk... følte han bare gjorde alt for å speile meg.

# kjøpte gaver til meg  som HAN likte. Feks noe jeg ville se bra ut i. 

# det var veldig synd på han,  han hadde en fæl barndom. Men han brukte dette på en sånn måte at jeg liksom skulle synes synd på han. Samtidig beundre hvor sterk han var. 

# ekstremt opptatt av eget utsende. Og at andre skulle synes han var kjekk. Det ble vår og vinter før han var ferdig på badet.  Og gikk vi forbi speil, gjorde han seg liksom til. Snakket om alle damene han måtte avslå. Og at han burde jobbe som modell. Han hadde egne show for meg i boxer så jeg kunne se selv. Calvin klein kunne han tenkt seg å jobbe for.

# Veldig opptatt av at jeg måtte sminke meg, kle meg riktig når vi skulle blant folk. 

# følte etterhvert at jeg aldri fikk trøst og forståelse om jeg fortalte han om feks. En tøff dag, eller noe jeg hadde opplevd av utfordringer i hverdagslivet.  Han hørte liksom ikke når jeg snakka. 

# snakket om seg selv. Hele tiden!!!!!! Ble sint om jeg kastet et blikk på veggen eller vinduet, da fulgte jeg visst ikke med. Tok tiden en gang, 60 min uten pause snakket han om seg selv. 

# sluttet å gi meg gaver,  gjerrigste mannen jeg har møtt. Jeg betalte alt! Mat   hus osv. Osv. Mens han kjøpte ting bare til seg selv. Kremer,  parfymer, klær, sko...

# begynte å projisere ting over på meg. Jeg sa feks at han måtte bidra med økonomi, få seg jobb. men etter lang diskusjon satt jeg igjen med å føle at det var min oppgave som hans kjæreste. Han fortjente det jo, etter en sånn barndom osv. Huff!!

# Han løy mye, og jeg begynte å merke det. Andre kvinner sendte han sms med, og smilte når jeg oppdaget det. Han likte å føle seg ettertraktet og gjøre meg sjalu. 

# sex var noe for å tilfredsstille han. Hver dag, jeg som skulle please hans ønsker. Gjorde aldri noe i gjengjeld. 

# han var frekk med mennesker av service yrker. De var og så til for å behage han.   Dette gjorde meg så ukomfortabel!!

# har mange fler eksempler, men kom meg til slutt unna. Etter å ha forlatt han to ganger. Nå skjemmes jeg med tanken på å ha blitt så lenge hos han som ødela så mange år for meg. Jeg vet han snakker dritt om meg  men det gjorde han om eksen sin til meg også. Så der er nok bare sånn historien går. Sliter med ettervirkningene av dette forholdet den  Dag i dag. 

 

 

Anonymkode: e5da4...c2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...