Du som er avholds

[AnonymBruker]

Er vel i praksis avholds. Liker øl men kan likegjerne ta en alkoholfri eller bare en cola. 

Jeg liker å kunne kjøre bil. Jeg har liksom aldri noe behov for å ta meg en øl eller to for å kose meg, klarer fint å kose meg med andre ting. 

Veldig mange syns jeg er rar, og jeg ser jo at venninnene mine feks tar seg et glass vin på kvelden etter barna er lagt, for kosens skyld, og det er bare noe jeg ikke fatter. 

Har liksom ikke behovet for å drikke alkohol. 

Når det er sagt liker jeg både øl og vin altså. Men jeg liker smalahove også og har ikke spist det på 10 år. 

Anonymkode: 70757...bb4

[Cerasus]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Trenger argumenter? Jeg har vært avholds hele livet og det skrev jeg i HI. Jeg ønsket bare å høre hvorfor andre har tatt samme valg, for å ikke føle meg så alene (alle rundt meg drikker)

TS

Anonymkode: e0168...7a4

Bommert fra min side! Beklager det.

Kanskje du istedet kan se argumentene som inspirasjon på svar for når andre spør deg om hvorfor du valgte avhold? 🙂

Jeg tror det blir mer og mer vanlig å velge å være avholdende, så du er nok stadig mindre alene om det. 😊

Endret 10. januar 2020 av Cerasus

[AnonymBruker]

Har alltid hatt problemer med at det er mye alkohol som jeg bare synes smaker ekkelt, mye som gjør meg skikkelig dårlig, pluss at jeg egentlig aldri har hatt det fryktelig mye gøy i fylla. Gjennom årene har det gitt meg mer og mer angst, fordi jeg har mange dårlige erfaringer knyttet til alkohol. Hadde en periode på 6 år i 20-årene hvor jeg ikke rørte alkohol. Etter det har jeg drukket litt innmellom, men nå er det omtrent ett år siden sist. Når jeg i løpet av det siste året plutselig havnet på mye medisiner som ikke kunne blandes med alkohol, så ble det derfor ikke noe problem for meg å kutte ut alkoholen helt. Har ved et par anledninger savnet å kunne ta meg et glass cava, eller sangría, men jeg klarer meg virkelig helt fint uten. Men sosialt kan det gjør meg utafor noen ganger. Jeg blir lett en "freak" i sosiale lag, føler jeg.

Anonymkode: 25ba9...ed6

[AnonymBruker]

Jeg festa mye da jeg studerte, men etterhver så har det blitt mindre og mindre, før det nå er 4 år siden sist tror jeg. 

Verste er at jeg ser ikke på meg selv som avholds, jeg har ingen spesiell grunn for å holde meg unna alkohol annet enn at jeg ikke har lyst. Men skulle jeg få lyst på det så drikker jeg.. 

Anonymkode: dd87f...306

[AnonymBruker]

Jeg har festa fra meg, liker ikke den personen jeg blir når jeg drikker, noe som fører til fylleangst i en egen liga. Jeg blir ekstremt dårlig dagen derpå og koser meg egentlig ikke så mye når jeg går ut lenger. Så jeg er nok i en overgang til å bli avholds. De få gangene jeg drikker er det fordi andre gjør det. 

Anonymkode: f0f83...e54

[AnonymBruker]

Blanding av egen sykdom/medisinbruk og dårlige erfaringer med andres alkoholbruk. Og siden jeg aldri har drukket noe særlig (nå 30+), har jeg heller ikke vent meg til å like smaken. Synes stort sett all alkoholholdig drikke smaker fælt hver gang jeg prøver å smake en slurk. Og hvorfor drikke noe som smaker dritt bare fordi man "må"? Jeg lever helt fint uten alkohol. Sparer nok mye penger også.

Alkohol er en stor del av norsk kultur, dessverre. De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke drikker og har akseptert det, men når jeg møter nye folk må jeg alltid regne med å takke nei både én og ti ganger. En del folk er redde for å være sammen med edru personer når de selv drikker, det er vel kanskje derfor de prøver å prakke på andre alkohol.

Anonymkode: 8c6fb...0fa

[AnonymBruker]

Det begynte etter eg var ferdig å studera, rett etter eg fekk graden og god karakter drakk eg meg full. Så søkte eg jobb, festa mykje i søketida. Så fekk eg jobb, då arbeida eg man-fre og gjorde det lille ekstra på jobb kvar dag. Sto på som berre det, ikkje noko sjukefråvær, gav alt kvar dag. For å roa meg ned etter ei hektisk veka drakk eg meg full kvar einaste fredag i eit heilt år! Utan at eg skjønte at det kanskje er ein slags normalisert alkoholisme. Det første eg gjorde fredag etter jobb var å pælme ned seks øl, og kanskje andre ting også. Eg brukte kvar einaste laurdag på å væra bakfull, søndagen på å førebu ny veka. Sånn gjekk det månad etter månad. Så bestemte vi oss for å prøva få barn, eg slutta drikke. Kjøpte folsyre, byrje eta sunnare og trena. Gjekk ned i vekt, følte meg tipp topp! Vart gravid tre månader seinare, så gjekk eg gravid i 8 månader. Så kom baby og babytida, og eg har ikkje rørt alkohol sidan. Då gjekk det opp for meg ein dag at eg er ferdig med alkohol, det gir meg ingenting og eg trenger det ikkje i livet mitt lenger.

Ingen har kritisert valget mitt.

 

Anonymkode: 3561a...c57