Tips ang sjalu kjæreste

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duftavsommerregn skrev:

En viss sjalusi skal det være i alle forhold, det er graden som vi snakker om her! Du må faktisk se om det er fordi han vil kontrollere deg, eller om det er fordi han er redd for å miste deg og er usikker! Det er en enorm forskjell på akkurat dette. Om det er det siste vil det helt sikkert være nok for deg at du  hele tiden viser at du elsker han, forteller dette og tar hensyn til han i hverdagen når det kan bli situasjoner der han kan føle sjalusi. Ikke "flørte" med andre menn, og når du går ut uten han være helt åpen på hva du gjør, og fortelle om det. De fleste er akkurat litt sjalu i slike situasjoner uten at de forteller om det, de holder kjeft. Andre som er litt svake for sjalusi sier ifra. Bare du kan vurdere hva det er i ditt tilfelle. Er det for å kontrollere deg? Da ville jeg ikke godtatt dette.

Jeg tror han er redd for å miste meg. Effekten kan likevel bli den samme.

Problemet er at det er så mye som kan trigge hans sjalusi. Jeg går så å si aldri ut. De eneste mennene han har sett meg med er hans venner. Jeg skjønner rett og slett meg ikke helt på det hele. Så jeg håper jo at det tar slutt. Eller, mer realistisk, ihverfall blir mer dempa. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker ikke tid på damer med mannlige venner, så slipper man dette problemet. Enkelt og greit 

Anonymkode: d549a...637

Da hadde vi nok ikke passa særlig godt sammen. Og det er helt greit.

Kjæresten min omgås kvinner og har kvinner venner selv. Så det er ikke så veldig logisk. 

Iblant er han også sjalu på mitt forhold til mine venninner. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan iblant føle litt dammed if you do, dammned if you dont med sånt. Ikke skal jeg være opptatt av Some, men hvis jeg legger bort telefonen så skjuler jeg visst noe....Veldig slitsomt. 

Og så blir jeg iblant urolig for at HAN er utro siden han mistenker meg helt uten grunn. Tyv tror at hver mann stjeler osv. Selv om jeg ikke tror det. Han virker nesten irritert over at damer er tiltrukket av ham, like irritert som at menn er tiltrukket av meg. 

Vi har vært sammen i 7 mnd og jeg ønsker å gi forholdet en sjanse fordi det er så mye bra. Men jeg vet ikke om jeg orker å måtte vise fram mobilen min for alltid, når jeg ikke har gjort noe galt (jeg har tom blokkert en venn som begynte å flørte med meg, dette vet han ikke noe om). Samtidig vil jeg heller at han er åpen om sjalusien enn å skjule den, for da ender det bare dårlig, som du sier. 

Er det noen spesiell grunn til at du er så sjalu?

Hva mener du med at du synes du har hatt grunner? 

Jeg mener ikke at jeg er perfekt og immun mot kritikk. Jeg har ikke alltid reagert bra på hans sjalusi, f.eks. Men skal han pirke bør det være på et område der jeg faktisk gjør noe kritikkverdig. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

Som jeg nevnte i første innlegg så har han vært vag, gitt lite av komplimenter og gode ord og direkte løyet til meg over tid. Jeg har mang en gang lurt på om han egentlig vil ha meg eller om han er sammen meg mens han venter på noe bedre. Han sier selvsagt at det ikke er slik når vi snakker om det, at han bare synes det er vanskelig å vise kjærlighet slik jeg er vant med. Lyver for å skåne meg etc. Jeg tror han 95% av tiden nå, men jeg har måttet jobbe mye alene for å få tilitt til han, syns ikke han har gjort nok for å trygge meg. Jeg har jo absolutt ikke lyst til å være en person som skvetter hver gang han sitter med telefonen! Jeg var ikke det i mitt forrige forhold som varte i over 20 år. Føles nedverdigende å være så usikker.  Har vurdert å gå mange ganger for å få tilbake den gode selvfølelsen igjen. Han er deprimert nå, så jeg venter i håpet på at han skal bli frisk og bli den mannen jeg møtte igjen som i det minste virket begeistret til å begynne med. Tror egentlig ikke våre forhold kan sammenlignes siden du sier du aldri har løyet og viser at du er forelsket. Ville bare uttrykke at det kan bli bedre over tid når man får gjentatte "bevis" på at det ikke er noe galt og at kjæresten er glad i en. 

Anonymkode: 6317e...9c9

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror han er redd for å miste meg. Effekten kan likevel bli den samme.

Problemet er at det er så mye som kan trigge hans sjalusi. Jeg går så å si aldri ut. De eneste mennene han har sett meg med er hans venner. Jeg skjønner rett og slett meg ikke helt på det hele. Så jeg håper jo at det tar slutt. Eller, mer realistisk, ihverfall blir mer dempa. 

Igjen er det fordi han er redd for å miste deg er det mange andre grunner en å gå ut, det kan også være bruk av sosiale media! frykt for at det kan oppstå utroskap spesielt om han har vært utsatt for dette før. Det kan man jobbe med og dempe ned med ganske enkle grep som å være åpen og ikke skjule noe. Er det fordi han vil kontrollere deg er det noe helt annet. Dette vil man aldri kunne jobbe med, og det forsvinner aldri. Er det det siste ville jeg aldri gått videre med det, er det det første er det all grunn til å gi det en sjanse eller ti. Men det vet bare du, vi kan ikke gi deg veldig gode svar på akkurat det. For dette er noe som trengs observeres og erfares over litt lengre tid. Det er der du må starte.

[AnonymBruker]

Sjalu menn skal ein forlate, det er akkurat like ille som voldelige menn. Det er så mange bra menn at man kan velge bort bunnfallet. Har erfaring og sjalusi er dumpegrunn uansett hvor bra han er på andre måter. 

Anonymkode: 28d10...5af

[Lacy]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en megasjalu kjæreste. Dvs, han var sjalu med stor S. 

Da vi datet merket jeg ganske lite til det. Det var da vi hadde blitt seriøse at de sjalu sidene hans kom frem, og jeg vet ikke med deg men jeg kunne ikke akseptere det. 

For meg var det ikke greit at typen tvilte på meg da jeg skulle være med vennene mine. Kan komme med mange eksempler altså, men det at han forsøkte å begrense vennskapene mine synes jeg var verst. Til syvende og sist må det være tillit i et forhold så begge parter kan føle seg fri. 

Jeg konfronterte han derfor tidlig i forholdet og sa hva jeg hadde behov for. Han fikk vel egentlig et ultimatum: jeg må kunne gjøre dette uten at du reagerer. Hvis ikke blir dette usunt for oss begge. 

Så vet jeg jo også at sjalusi er vanskelig for dem som plages av det. Vi ble derfor  enige om noen kjøreregler for å lette litt på trykket. Vi er flinke på nærhet og kos, og vi er flinke på å prioritere hverandre. Vi er også flinke til å planlegge dagene våre noe som har hjulpet aller mest på hans sjalusi. Så er vi enige om at jeg sier ifra eller gir en ca tid for når jeg er hjemme, og at jeg gir det av meg selv så han slipper å spørre om det fra gang til gang. 

I tillegg skal han være flink å gjøre egne ting når jeg gjør andre ting så han ikke blir sittende hjemme å vente. 

Fungerer veldig fint for oss og typen tok det virkelig til seg  så det er mitt beste råd: ta en skikkelig oppvask og finn på noe som passer for dere begge! 

Anonymkode: 40ce4...4de

Vi gjorde noe lignende, og det reparerte mye 😊 i tillegg spurte jeg han rett ut hva som ville få han til å føle seg best, at jeg ble hos han av kjærlighet og frivillighet, eller på grunn av hans sjalusi.. 

Han valgte kjærligheten ❤️ nå er han veldig trygg på oss, og jeg har 100% tillit til han i alle spm som omhandler relasjoner hvor en sjalu partner kan ende opp med å skape konflikt 😊

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig sjalu kjæreste også, og det gikk bedre. Det er fordi jeg satt ned foten og sa at jeg er lei å gå på eggeskall fordi han blir sjalu, eller så spør jeg direkte om han er sjalu osv hvis jeg merker tegn til det og snakker om det. Det har vært slik 1 år og spurte hvorfor han er slik, og at det er greit å snakke om det men jeg må få være egen person og ikke tilpasse andre på grunn av irrasjonell frykt - det er ikke rettferdig. Hvis det ikke gikk bedre ville jeg dumpet han, man mister bare seg selv under prosessen. Be han om å snakke sammen og ta det derfra. Lykketil!

Anonymkode: 12811...73b

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Helt enig, for en viss grad av sjalusi er bare sunt. Om min dame ikke er sjalu om jeg oppfører meg dumt, ja da ville jeg stusset. Enten er det fordi hun da ikke bryr seg, eller rett og slett bare holder kjeft for å ikke føle seg påtrengende. Men jeg oppfører meg slik jeg ville forventet at en partner skulle gjøre det ovenfor meg. Aldri spre usikkerhet for å vise at jeg har makten. Bare kutte ut en partner fordi det skulle dukke opp litt sjalusi er et veldig dårlig råd! Er det fordi partner vil kontrollere aggressivt er dette en helt annen ting, det ville jeg aldri godtatt. Dette finner man veldig raskt ut. 

Jeg blir ikke særlig sjalu. Ikke fordi jeg ikke bryr meg. Men jeg blir ikke urolig om min kjære ser på andre f.eks, og tenker ikke at det er et angrep mot meg. Jeg synes måten han reagerer på ødelegger ganske mye for tilliten mellom oss - og min erfaring er at jeg har elska høyest men vært minst sjalu i mine forhold. Men som sagt er det mange fine ting jeg opplever med ham også. Så jeg blir nok værende og ser om vi finner ut av dette.

Anonymkode: d3bc3...dbc

[Duftavsommerregn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke særlig sjalu. Ikke fordi jeg ikke bryr meg. Men jeg blir ikke urolig om min kjære ser på andre f.eks, og tenker ikke at det er et angrep mot meg. Jeg synes måten han reagerer på ødelegger ganske mye for tilliten mellom oss - og min erfaring er at jeg har elska høyest men vært minst sjalu i mine forhold. Men som sagt er det mange fine ting jeg opplever med ham også. Så jeg blir nok værende og ser om vi finner ut av dette.

Alt avhenger jo av erfaringer man har med seg i livet da, spesielt de som har vært utsatt for utroskap kan være veldig usikre i neste forhold, og sjalusi er en av bivirkningene. Da handler det om å forstår dette og skape trygghet, da kan det gå rimelig raskt over faktisk. Alt avhenger av grunnene til at sjalusi oppstår, og en viss form for dette i et forhold er bare sunt. Men er det fordi man vil kontrollere en partner er det helt riv ruskende galt, men som sagt dette finner man rimelig raskt ut, da er det ofte i form av aggressiv sjalusi som viser seg i sinne og trusler om vold. Det er noe helt annet, og det må ingen finne seg i. Det er et gedigent rødt flagg, og all grunn til å skygge langt unna. For meg er all annen moderat sjalusi bare "sjarmerende" og viser at partner virkelig bryr seg og ikke minst redd for å miste deg. Da må man bare skape en trygghet som gjør at det vil moderere seg kraftig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Monkey12 skrev:

Her har jeg vært, og sånn som de sier- DET BLIR IKKE BEDRE!!!!!!! Etter nøyaktig 1år gjorde jeg det slutt. Da var jeg så tappet for energi og forsvare ting som bare skjedde i hans eget hode. Prøvde å få hjelp flere ganger, men det ville han ikke. Tilslutt gikk jeg. Om han ikke får ekstern hjelp, vil dette bare bli verre.

Det er ikke foreløpig så ille at jeg føler for å be ham skaffe seg hjelp. Men iblant himler jeg med øynene. 

Jeg setter ok grenser, tror jeg. Er tydelig på at vi begge må bidra om vi skal løse dette. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det viktige her er at du ikke begynner å innrette deg etter hans sjalusi. Så lenge du vet at du er til å stole på, og han ikke har noen logisk grunn til å tvile på deg, så må du leve ditt liv med frihet til å blomstre og utfolde deg. Problemet ligger hos ham, og han har ansvar for å jobbe med seg selv og sin egen tankegang. Dette handler ikke egentlig om deg eller hva du gjør, men om hans usikkerhet. En såpass sjalu person vil finne ting å bekymre seg for eller reagere på uansett hvor uskyldig partneren er.

Så du må stå på ditt her. Gjøre det tydelig at du ikke føyer deg etter irrasjonelle følelser, og at du ikke kan leve i et forhold hvor du hele tiden må "bevise" at du er trofast. Det farlige er når man sakte men sikkert begynner å føye seg etter den andres sjalusi for husfredens skyld. Dropper å ta en lønningspils med mannlige kollegaer, sier nei til fester, unngår å hilse på en gammel eks på butikken i tilfelle kjæresten feiltolker og tror det fremdeles er noe på gang, osv osv. Man må være veldig påpasselig på å ikke ende opp der, hvor man plutselig har innskrenket sitt liv og sosiale nettverk.

Anonymkode: 91003...ad8

Han er faktisk ikke sjalu overfor mine kolleger, og heller ikke ekser, ikke som han har gitt uttrykk for ihverfall. Det er mest overfor venner og bekjente det kommer til uttrykk. Jeg har masse venner. Var på 2 julebord i fjor. Går lite på fest som i drikker, men det er ikke et savn. Syntes det blei for mye alkohol med eksen og hans venner. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Igjen er det fordi han er redd for å miste deg er det mange andre grunner en å gå ut, det kan også være bruk av sosiale media! frykt for at det kan oppstå utroskap spesielt om han har vært utsatt for dette før. Det kan man jobbe med og dempe ned med ganske enkle grep som å være åpen og ikke skjule noe. 

Ja, jeg begynner å lure på om noen har vært utro mot ham. Hadde kanskje vært greit å vite. Samtidig vet jeg ikke hvor bra det er å grave i ekser. Føler ikke jeg skjuler noe. Men han får ikke passordet mine eller noe. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sjalu menn skal ein forlate, det er akkurat like ille som voldelige menn. Det er så mange bra menn at man kan velge bort 

Anonymkode: 28d10...5af

Jeg har data flere bra menn, bra menn er ingen garanti for å ikke bli såra - det siste forholdet mitt var det mest harmoniske men iblant lurer jeg på om jeg noen gang kjente ham. 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en veldig sjalu kjæreste også, og det gikk bedre. Det er fordi jeg satt ned foten og sa at jeg er lei å gå på eggeskall fordi han blir sjalu, eller så spør jeg direkte om han er sjalu osv hvis jeg merker tegn til det og snakker om det. Det har vært slik 1 år og spurte hvorfor han er slik, og at det er greit å snakke om det men jeg må få være egen person og ikke tilpasse andre på grunn av irrasjonell frykt - det er ikke rettferdig. Hvis det ikke gikk bedre ville jeg dumpet han, man mister bare seg selv under prosessen. Be han om å snakke sammen og ta det derfra. Lykketil!

Anonymkode: 12811...73b

Jeg går ikke på eggeskall, men jeg blir iblant litt lei meg eller sint. Jeg spør ikke om han er sjalu, jeg er mer sånn hvorfor blei du så sjalu nå? 

Anonymkode: d3bc3...dbc

[Monkey12]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går ikke på eggeskall, men jeg blir iblant litt lei meg eller sint. Jeg spør ikke om han er sjalu, jeg er mer sånn hvorfor blei du så sjalu nå? 

Anonymkode: d3bc3...dbc

Er sånn det starter, man blir lei og sint av å måtte konstant forholde seg til ingenting! Til slutt har man ikke energi mer.

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Alt avhenger jo av erfaringer man har med seg i livet da, spesielt de som har vært utsatt for utroskap kan være veldig usikre i neste forhold, og sjalusi er en av bivirkningene. Da handler det om å forstår dette og skape trygghet, da kan det gå rimelig raskt over faktisk. Alt avhenger av grunnene til at sjalusi oppstår, og en viss form for dette i et forhold er bare sunt. Men er det fordi man vil kontrollere en partner er det helt riv ruskende galt, men som sagt dette finner man rimelig raskt ut, da er det ofte i form av aggressiv sjalusi som viser seg i sinne og trusler om vold. Det er noe helt annet, og det må ingen finne seg i. Det er et gedigent rødt flagg, og all grunn til å skygge langt unna. For meg er all annen moderat sjalusi bare "sjarmerende" og viser at partner virkelig bryr seg og ikke minst redd for å miste deg. Da må man bare skape en trygghet som gjør at det vil moderere seg kraftig. 

Jeg har opplevd en del fra ekser selv så egentlig burde vel jeg vært vettskremt her

Jeg merker jo at han har et veldig trygghetsbehov. Synes ting funker best når jeg klarer å gå fra å si dette var sjalusi ja!, men ikke fordømme det og så få rett videre på å bygge nærhet mellom oss. 

Synes ikke sjalusien akkurat er sjarmerende. Når det er på veldig lavt nivå som et lite markeringsbehov, "hun er min!", så kanskje. Da kan han le litt av seg sjøl også.

Han er ikke voldelig/truer med vold. Der føler jeg meg helt trygg på ham.

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg dater en herlig fyr. Altså, ikke bare er jeg forelska i ham, men det er så mye ved ham jeg liker. 

En av hans få feil er at han til tider er sjalu. På mine venner, på at hans venner skal bli betatt av meg f.eks. Vi har vært monogame fra dag 1, etter eksplisitt avtale. Likevel hadde han visst innbilt seg at jeg lå med noen parallelt med ham i starten (jeg data løst før jeg møtte ham, siste møte med noen var en del uker før jeg møtte ham, da flørta han med andre selv).

Jeg er veldig lite sjalu selv, og dessuten opplevde jeg at siste eksen mot slutten av forholdet ble veldig sjalu samtidig som han visstnok ikke var forelska i meg mer. Så jeg har bare negativ oppfatning av sjalusi. Føler meg ikke elska av det. 

Jeg har mange venner og mye på tapeten, dog går lite ut og drikker sjelden mer enn et glass vin. 

Hva kan vi gjøre med hans sjalusi? Han vil.ikke snakke om det. Så jeg prøver bare å vise ham at jeg elsker ham uten å sammenlikne ham med ekser eller andre. 

Hvis du er sjalu, hvordan vil du helst at kjæresten skal være? Hva har fungert? 

Anonymkode: d3bc3...dbc

Vel, han innrømte i starten av forholdet at han var litt sjalu!

Litt sjalu viste seg egentlig å være sykelig sjalu, påstander om at jeg likte andre, at jeg passet sammen med andre enn han!

Og endte meg at han forsøkte å slå meg ihjel da jeg hadde lyst å dra på nachspiel en gang etter en fest sammen, i stedet for å ha sex med han .

Det som fungerer er normale menn, med normale følelser!

Lykke til!

Anonymkode: 5be7c...12a

[AnonymBruker]

Ville sett det an da det er normalt og være litt sjalu og kanskje litt redd for å miste den man har blitt sammens med, dere skulle sett oss de første månedene. Vi var av å på, kranglet som to drit unger om ekser, ja nesten alt men så ordnet det seg og vi ble faktisk gift og har vært sammen i 8år..

 

Anonymkode: 1c760...c2f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Monkey12 skrev:

Er sånn det starter, man blir lei og sint av å måtte konstant forholde seg til ingenting! Til slutt har man ikke energi mer.

Sant det. Kan ikke styre på med sånt for alltid. Men noen sier jo at det kan roe seg. I motsatt fall må jeg jo ta det ordentlig opp, eller la ham gå.

Anonymkode: d3bc3...dbc

[AnonymBruker]

Det handler om å være utrygg og at det er faktisk to personligheter som skal samarbeide, være kjærester men oppi dette så kommer det venner, familie, folk rundt oss som vi møter på våres vei som noen ganger vi også kjenner at det kjiler litt i magen..

Anonymkode: 1c760...c2f