Han ga meg herpes

[Bimini]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har jo et poeng, ts. Du legger et nivå av alvor i en konstellasjon som har vart 2 måneder som ikke på noe vis er normal. Etter 2 måneder er man ikke engang kjærester (man har sex og det vil, etter all sannsynlighet, ikke vare mer enn et halvår - og man er kun eksklusive om man har eksplisitt avtalt å være det). Man trår lett og ledig og man driver ikke på slik du styrer. 

Du beskriver også et kommunikasjonsmønster fra deg til han som er destruktivt. Man "konfronterer" ikke mennesker før man er 99,9% sikker på at de har gjort seg skyldige i noe. Du valgte å "konfrontere" typen din før du på noe vis visste om han (og ikke ditt forrige ligg) smittet deg med herpes. Du gjorde det også før du hadde noen slags indikasjon på at han visste han hadde herpes (og ikke var smittet av sitt siste ligg). Den riktige fremgangsmåten mellom to personer som respekterer hverandre er å diskutere saken og komme til buns i fakta.

At han trekker seg når du flagger så tydelig som du beskriver i HI at du ikke har noe respekt for han? Helt normal og sunn oppførsel. Hadde han gjort noe annet ville han manglet selvrespekt.

Anonymkode: 63336...d3a

Jeg har ikke konfrontert ham i det hele tatt. Jeg spurte om såret han hadde ved munnen. Han kunne heller ikke avkrefte at det ikke var et munnsår fordi det er år og dag siden han sjekket det. 

Synes dog det er merkelig at du uttaler deg om denne relasjonen hvor du ikke har noen som helt innsikt i hvor mye vi var sammen i løpet av den perioden eller om det var mer enn bare sex - for det var det.

Komme til bunns i fakta - ja! Men ha respekt nok for hverandre til å forstå at man blir redd og opprørt når sånne ting skjer, uten å stikke av ren feighet.

[AnonymBruker]

På 5.1.2020 den 20.51, Bimini skrev:

Jeg er helt fortvilet. Jeg datet en tilsynelatende bra fyr i to måneder. Han var omsorgsfull og snill, stilte alltid opp. Han forgudet meg og behandlet meg som en prinsesse. Plutselig en dag ble jeg skikkelig dårlig, fikk febertokter og var kvalm. Jeg tenkte det kunne være noen medisiner jeg gikk på, men da det begynte å svi ved vannlating ble det annerledes. Jeg gikk til legen som utelukket urinveisinfeksjon, men snakket om STD og ga med en klamydiatest - som selvfølgelig var negativ. Jeg luftet det for ham og vi bestemte oss begge for å sjekke oss (til tross for at han aldri hadde vært borti noe slikt og kunne ikke skjønne at han kunne ha en brikke med i spillet). Dagene etter ble det verre og jeg bestilte en akutt undersøkelse hos gynekolog. Mitt verste mareritt - jeg hadde fått herpes.

Jeg ble så redd, sint, frustrert og lei meg på en gang. Først og fremst var jeg livredd for hvordan han ville ta det. Jeg kom hjem og var knust. Han trøstet meg (til tross for at han ikke skjønte noe) og beroliget meg og prøvde å muntre meg opp. Den påfølgende uken ble vanskelig. Et par dager etter kom jeg på at jeg hadde sett et sår tidligere, som han hadde hatt ved munnviken og spurte rolig om det kunne være det? Han gikk med en gang i forsvarsmodus og sa at det ikke var herpes. Men kunne bekrefte at han hadde en krem når enn det måtte "bryte ut" every once in a while. Etter noen dager fikk han sine prøvesvar som var negative - selvsagt. For han hadde jo ikke tatt noen prøver som gjaldt herpes. Og jeg følte meg som den stygge ulven som måtte si at det ikke var rette prøver han hadde tatt... Jeg fikk beskjed om at mitt virus var nytt, ettersom jeg ikke hadde antistoffer i kroppen. 

Dette var dagen før jeg dro hjem til familien for julen. Han forsikret meg om at han ville være der for meg og at jeg visste hvor han sto. Han hadde i lang tid sagt at han var glad i meg og at dette ikke endret noe. Julen ble et mareritt. Han skiftet med å være ufin, snill, frustrert, trekke seg unna etc. Da jeg omsider kom hjem igjen og vi møttes var alt helt annerledes. Han hadde ikke sovet godt, og hadde følt seg så dritt den siste tiden. Det var ikke slik det skulle være i en ny og bra relasjon, sa han. Jeg vet at han har noen familiære issues som garantert kom frem i julen og ikke gjorde situasjonen noe bedre. 
Likevel var alle ordene, all tilliten han hadde bygget opp før ferie helt borte. Hans selvfølelse var så svekket og ille - og sa at dette hadde gått utover det emosjonelle (og da tenker jeg overfor meg). Likevel så følte han seg egoistisk fordi det var jeg som hadde vondt. Han begynte også å snakke om at dette gikk på hans forhold til seg selv. Og jeg forstår hans side, noe jeg tydelig fikk frem. Likevel synes jeg dette var ytterst feigt.

Han feiget ut av relasjonen (jeg var sikker på at det var over) og jeg var på vei ut døra i sinne men det hele endte med at vi skulle ta ett steg om gangen. Og han ba meg ikke overtenke. Vi hadde litt kontakt dagen etter. Et par dager senere sendte jeg en lengre fin melding hvor jeg trygget og ga uttrykk for at jeg ville være der for ham og bli bedre kjent med ham etc. 

Det er nå snart en uke siden og har fortsatt ikke fått noe som helst respons. Jeg ser at han sjekker alt av historier av mine, i sosiale medier...
Jeg kan ikke fri meg fra og synes at dette er det feigeste jeg har vært borti noen sinne. Likevel vet jeg at hvis han i tillegg sliter med andre ting, så kan alt dette ha blitt en "overload" og at han trenger tid på å prosessere?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Har noen råd om hva jeg bør gjøre? Kan det være at han trenger tid til å få alt på avstand inkludert meg? Det kjipeste er at det er jeg som ikke bare sitter med et rimelig knust hjerte og en fyr som ikke svarer, men også en STD som jeg vil ha for resten av livet - som han 90 % sikkert er smitteren av........
På forhånd, takk for seriøse svar ❤️

Når det gjelder denne mannen, så tenker jeg at du bare skal være glad for å slippe å involvere deg noe mer med ham. Han har vist deg hvem han er, høyt og tydelig. Gjør deg selv en tjeneste, og tro på ham. Han er en løgner, og legger så skylden på deg, alt og alle for sine egne synder. Denne mannen er det ikke noe vits å satse på. Prøv å snu fokus, og vær heller takknemlig for at han avslørte seg såpass tidlig i relasjonen. Du fortjener så mye bedre enn det der. (Sitter her med kjærlighetssorg selv, så vet det er lettere sagt enn gjort).

Jeg ble smittet av en som ikke var ærlig med meg. Vi hadde datet en liten stund, hadde samtalen om prevensjon og seksuell helse. Han bedyret at han nylig hadde testet seg, og at han var frisk. Jeg stolte på ham, men det burde jeg ikke ha gjort. Jeg ble så dumpet av ham rett før jeg fikk primærutbruddet. Dette ble også feildiagnostisert, så jeg visste ikke at det var herpes før nesten et år senere. Da var det litt sent for min del å kontakte ham, så noen samtale eller konfrontasjon har jeg ikke hatt. Tviler på at det hadde vært særlig tilfredsstillende. Han hadde vel ikke brydd seg stort.

Hvis det er munnsåret som har smittet deg, så kan det godt være at det er HSV-1 du har fått i underlivet. Det kan jo være en liten trøst for deg at HSV-1 trives aller best rundt munnen, og er ikke like 'hissig' der nede. Da vil du mest sannsynlig få sjeldnere og mildere utbrudd fremover. Det første er alltid det verste. 

Da jeg fikk diagnosen, så brøt jeg sammen. Det var det verste jeg kunne fått tenkte jeg. Men nå når jeg har mer kunnskap og har fått det hele litt på avstand, så ser jeg at det ikke er en big deal. Det er en hudtilstand som gir utbrudd av utslett innimellom. That's it. For min del får jeg nå en liten blemme som er borte etter 3-4 dager. Svir hvis jeg tar på den, men plager meg ellers ikke i det hele tatt. Helt ærlig, så er den eneste gangen herpesen plager meg, når jeg må si det til en mann jeg dater og har lyst på et forhold til. Er veldig redd for å bli avvist på grunn av det. Selv om jeg kjenner kroppen min godt, og vet hvordan vi kan være trygge begge to. Jeg er åpen og ærlig, og vil for all del gjøre mitt for ikke å smitte andre. Skulle jo ønske han hadde vist meg den omtanken.

Det verste med å ha herpes er å bli konfrontert med andre menneskers holdninger til det. Ikke viruset i seg selv. Og det er jo et tankekors. 

Anonymkode: bfd17...3cc

[AnonymBruker]

Opplys fremtidig partner så du slipper å smitte videre. 
 

Jævla uting at folk bærer på sykdommer og ikke forteller en partner om det.

Anonymkode: 522b9...90d

[Edie]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

Jeg kan forestille meg hvor ille du må føle deg nå ts. Opplevde selv noe lignende for eksakt 3 år siden, da daten min smittet meg med mycoplasma. Kostet meg 6000 kr i behandling da det ikke er dekket av staten. Jeg gråt og gråt og følte meg ekstremt skitten, spesielt da han fyren blokkerte meg fra alt av sosiale medier da jeg fortalte han hva som hadde skjedd. Gikk til psykolog også, og har holdt meg unna menn siden.

Han jeg fikk det av var en jeg hadde datet i 2 mnd, jeg snakket med han om at jeg var veldig opptatt av å beskytte meg mot STDs osv. Han hadde nettopp testet seg før han møtte meg sa han, men han løy jo bare. Og nei vi hadde ikke sex med en gang heller, datet en god stund før det gikk så langt. Håper seriøst han dør av en eller annen sykdom, det fortjener han. Jeg HATER han av hele mitt hjerte. 

Mycoplasma er heldigvis ikke like ille som herpes (har hørt at de utbruddene er helt forferdelige!) men jeg hadde smerter og var veldig dårlig. 

Hjelper ikke å stole på menn tydeligvis, de bare lyver. Syns det er så ekstremt slemt og feigt gjort. Virker ikke som menn har noe empati i det hele tatt. 

 

Anonymkode: e16cf...815

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alt som står her inne, men kjære TS (!<3). å få herpes er forferdelig vondt, og en føler seg  crap. Jeg fikk det første gangen i 2013, og jeg trodde livet mitt var over, og at jeg kunne se langt etter mann og barn og det som hører med. Nå var jeg riktig nok ung.. 

Det tok 2-3 år før jeg fikk utbrudd igjen, og siden da har jeg kanskje fått det en gang i året. Noen ganger ikke, noen ganger oftere. Jeg tar valtrex som jeg får av legen min med en gang jeg kjenner at det prikker- noe som forkorter hele prosessen betraktelig. 

Nå har jeg selvfølgelig datet siden 2013, og av de jeg har fortalt at jeg har herpes til, har tatt det drit bra. Min nåværende kjæreste lo av at jeg var så ukomfortabel med å fortelle han det, og sier at det er aldri noe jeg bør stresse over ovenfor han. 

Jeg skriver dette til deg fordi jeg skulle ønske noen kunne si dette til meg de første årene jeg hadde det. Han som smittet meg dumpet meg fordi jeg ville til militæret, og det var dagen før jeg reiste jeg fikk utbruddet. (jeg sprang 3000m med utbrudd...)

Og så vil jeg dele noen egne erfaringer som kanskje du vil vite:

-Jeg merker jeg får utbrudd de gangene jeg har lavt immunforsvar eller er ekstremt stresset
-Jeg kan få herpes i sår eller rifter jeg får under sex, eller sår fra barberhøvel
-Jeg kan få herpes når jeg konstant er redd for å få utbrudd. (rimelig overbevist over at dette stemmer. jeg har som regel fått det de gangene jeg virkelig er redd for å få det)
- så vidt jeg vet, har jeg aldri smittet noen. jeg har bare ikke sex når jeg er usikker eller sikker på at jeg har utbrudd

Og helt seriøst- det er ikke noe BIG DEAL! munnsår på tissen bare 😜 

J26

Anonymkode: 5c8fa...069

[AnonymBruker]

På 8.1.2020 den 18.56, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lest alt som står her inne, men kjære TS (!<3). å få herpes er forferdelig vondt, og en føler seg  crap. Jeg fikk det første gangen i 2013, og jeg trodde livet mitt var over, og at jeg kunne se langt etter mann og barn og det som hører med. Nå var jeg riktig nok ung.. 

Det tok 2-3 år før jeg fikk utbrudd igjen, og siden da har jeg kanskje fått det en gang i året. Noen ganger ikke, noen ganger oftere. Jeg tar valtrex som jeg får av legen min med en gang jeg kjenner at det prikker- noe som forkorter hele prosessen betraktelig. 

Nå har jeg selvfølgelig datet siden 2013, og av de jeg har fortalt at jeg har herpes til, har tatt det drit bra. Min nåværende kjæreste lo av at jeg var så ukomfortabel med å fortelle han det, og sier at det er aldri noe jeg bør stresse over ovenfor han. 

Jeg skriver dette til deg fordi jeg skulle ønske noen kunne si dette til meg de første årene jeg hadde det. Han som smittet meg dumpet meg fordi jeg ville til militæret, og det var dagen før jeg reiste jeg fikk utbruddet. (jeg sprang 3000m med utbrudd...)

Og så vil jeg dele noen egne erfaringer som kanskje du vil vite:

-Jeg merker jeg får utbrudd de gangene jeg har lavt immunforsvar eller er ekstremt stresset
-Jeg kan få herpes i sår eller rifter jeg får under sex, eller sår fra barberhøvel
-Jeg kan få herpes når jeg konstant er redd for å få utbrudd. (rimelig overbevist over at dette stemmer. jeg har som regel fått det de gangene jeg virkelig er redd for å få det)
- så vidt jeg vet, har jeg aldri smittet noen. jeg har bare ikke sex når jeg er usikker eller sikker på at jeg har utbrudd

Og helt seriøst- det er ikke noe BIG DEAL! munnsår på tissen bare 😜 

J26

Anonymkode: 5c8fa...069

Så godt å høre! Kan jeg spørre om du har hsv1 eller hsv2? Og bruker du alltid kondom?

Anonymkode: 9a304...c98

[AnonymBruker]

Nå har jeg munnsår da, men kan skrive under på at den stressende tanken på at et utbrudd kan komme når som helst ofte gjør det mer sannsynlig at et utbrudd kommer, nettopp på grunn av stresset. Å ikke stresse har blitt veldig viktig for meg iallefall, samme med søvn. Ser noen nevner sink her, det vil jeg også anbefale. Vil egentlig også anbefale å unngå nøtter og ting med mye arginin. Jeg har faktisk slutta helt å spise nøtter, og det hjelper. Lysin kan være et greit tilskudd å ta, spesielt i perioder hvor man vet man kommer til å få i seg alkohol og andre ting som trigger herpesen. Herpes i seg selv er jo ikke så ille, det er folks uvitenhet og fordømmelse som er verst.

Anonymkode: eec2b...5bd

[Gjest Faga]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Kan jeg spørre om du har hsv1 eller hsv2? Og bruker du alltid kondom?

Anonymkode: 9a304...c98

Helt sikker hsv2. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg kjenner rimelig fort de gangene jeg får utbrudd, og da setter jeg meg selv i karantene i 2 uker for å være helt sikker på at jeg ikke kan smitte han. 

-Ja jeg har hørt at en fortsatt kan smitte noen uten å ha utbrudd. men det er nettopp derfor jeg informere partneren min om det. Ingen han sagt at de vil eller må ha kondom for å ha sex med meg

[AnonymBruker]

fy faen ass, ikke troll så mye

Anonymkode: 25af3...efb