Trenger en mann som ikke er redd meg

[fordijegvil]

Har litt samme problem som deg, TS. Jeg møter ofte menn som er kjekke, hyggelige, snille og generelt gode kjæreste -og farsemner. Dessverre opplever jeg dem som kjedelige etter et par måneder, da de yter for lite "motstand". Ikke det at jeg vil krangle eller være uenig med partneren min, men jeg trenger noen å sparre med. Noen som kan sette meg på plass en gang i blant. 

Jeg er også ganske bestemt, tar raskt kontroll på jobb, med venner og i andre sosiale settinger. Ikke i så måte at jeg ønsker å kontrollere de andre, men at jeg liker at vi kommer til saken, får tatt avgjørelser og at blir enige om hva vi skal gjøre, fremfor en masse tjatring frem og tilbake. Irriterer meg grenseløst over folk som ikke tør å si hva de mener, men som en må dra ordene ut av.

Uansett; i forhold ønsker jeg en partner som tar kontroll. Av en eller annen grunn synes jeg det er fantastisk deilig når noen andre en gang i blant tar kontroll, slik at også jeg kan få "følge". Jeg ønsker heller ikke å alltids måtte be partneren min gjøre ditt og datt. 

Jeg opplever at det sjokkerer mannfolk at jeg er veldig ærlig. Jeg er ikke ufin, og drar selvfølgelig en hvit en i blant fremfor å såre noen, men jeg setter ærlighet høyt og er derfor så ærlig jeg kan. 

Jeg er også i stor grad selvstendig. Jeg klarer fint å bruke en drill, bytte dekk og lyspærer på bilen og trives i eget selskap, tar gjerne med meg bikkja og telt og reiser på tur. Skulle gjerne hatt selskap, men jeg har heller ikke noe behov for det 🤷‍♀️

Har dessverre ingen gode råd å komme med, men håper det er en liten trøst at det finnes fler 😅

[Energidronning]

11 minutter siden, fordijegvil skrev:

Har litt samme problem som deg, TS. Jeg møter ofte menn som er kjekke, hyggelige, snille og generelt gode kjæreste -og farsemner. Dessverre opplever jeg dem som kjedelige etter et par måneder,

media øker forventinger! 

media prioriterer underholdning, kjendiser, fyrverkeri og drama som viktigste egenskaper, alt som er motsatt til stabilitet. 

sammenlignet med helten presentert i mediabransjen, vanlig folk, hverdagsmennesker er kjedelige.  

det tar tid og modenhet å innse dette. 

[AnonymBruker]

1 time siden, fordijegvil skrev:

Har litt samme problem som deg, TS. Jeg møter ofte menn som er kjekke, hyggelige, snille og generelt gode kjæreste -og farsemner. Dessverre opplever jeg dem som kjedelige etter et par måneder, da de yter for lite "motstand". Ikke det at jeg vil krangle eller være uenig med partneren min, men jeg trenger noen å sparre med. Noen som kan sette meg på plass en gang i blant. 

Jeg er også ganske bestemt, tar raskt kontroll på jobb, med venner og i andre sosiale settinger. Ikke i så måte at jeg ønsker å kontrollere de andre, men at jeg liker at vi kommer til saken, får tatt avgjørelser og at blir enige om hva vi skal gjøre, fremfor en masse tjatring frem og tilbake. Irriterer meg grenseløst over folk som ikke tør å si hva de mener, men som en må dra ordene ut av.

Uansett; i forhold ønsker jeg en partner som tar kontroll. Av en eller annen grunn synes jeg det er fantastisk deilig når noen andre en gang i blant tar kontroll, slik at også jeg kan få "følge". Jeg ønsker heller ikke å alltids måtte be partneren min gjøre ditt og datt. 

Jeg opplever at det sjokkerer mannfolk at jeg er veldig ærlig. Jeg er ikke ufin, og drar selvfølgelig en hvit en i blant fremfor å såre noen, men jeg setter ærlighet høyt og er derfor så ærlig jeg kan. 

Jeg er også i stor grad selvstendig. Jeg klarer fint å bruke en drill, bytte dekk og lyspærer på bilen og trives i eget selskap, tar gjerne med meg bikkja og telt og reiser på tur. Skulle gjerne hatt selskap, men jeg har heller ikke noe behov for det 🤷‍♀️

Har dessverre ingen gode råd å komme med, men håper det er en liten trøst at det finnes fler 😅

Dette må vel være det mest nyttige innslaget jeg har fått her så langt 😊 Takk! Vi høres veldig like ut ja, også dette ift selvstendighet og at jeg heller ikke orker å bruke tid på vinglerier 😄

Ts

Anonymkode: b1918...cd8

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi ts er uredd og ærlig i sine meninger, blir noen menn til Kjell Simen-typen, "eg vil det du vil".

Anonymkode: 778c7...5d0

For å skape en ekte Kjell-Simen, trengs det en Britt-Helen.

Anonymkode: 52382...507

[youcancallmejune]

På ‎27‎.‎12‎.‎2019 den 23.17, Forumhei skrev:

Du er ikke bestemt, men hårsår!! Forskjellig ting

Hva av det hun sier er det som får deg til å mene at hun er hårsår? Oppriktig nysgjerrig, for jeg ser bare ei dame som svarer saklig og klart uten å utbrodere.

[DominantHr]

Det du trenger er en intelligent, veltrent, representativ, velutdannet og morsom mann som samtidig er seksuelt dominant,som kan sette deg på plass både intellektuelt, fysisk og i en seksuell setting.

Med andre ord, en huleboer med en Ph. D. ;-)

[AnonymBruker]

On 12/27/2019 at 10:24 PM, AnonymBruker said:

Er det flere her inne som meg? 

Jeg er ei ganske kvass jente, ikke bitchy eller urimelig, men ganske bestemt og direkte. Samtidig er jeg liten og nett, blond og pen, og ser veldig uskyldig ut. Så personligheten min kamufleres endel av utseendet mitt, som flere menn har påpekt, uten at det er i negativ forstand. Jeg vet veldig godt hva jeg vil, jeg vet hvem jeg er er, har selvtillit og vet også derav hva jeg er verdt. Jeg finner meg ikke i å bli behandlet dårlig, samtidig er jeg ymyk og tålmodig med mye sjarm i måten jeg fremlegger min personlighet på (har jeg blitt fortalt). 

Jeg dater en fyr som nå behandler meg som prinsessen på erten føler jeg, han er forsiktig, gjør alt jeg ber han om (uten at jeg sjefer han rundt heller). Jeg savner en mann som setter meg litt på plass og som tør å diskutere med meg selv om vi er uenige. 

Flere som opplever at menn blir tøfler selv om du ikke ønsker det? Jeg tror ikke jeg orker mer med han jeg dater nå, vil heller være singel enn at han skal gå på eggeskall fordi han ikke tør å svare opp men bare lar meg styre absolutt alt (dvs han spør meg om alt, ikke jeg som sjefer, men han overlater alle avgjørelser til meg for at jeg skal være fornøyd med han). 

Anonymkode: b1918...cd8

Jeg er som deg ts, både i personlighet og handlekraft! Men med et stort og raust hjerte, lit bak fasaden, noe sikkert du også har..

Kanskje har han/dere ikke fått god nok tid til å bli kjente med hverandre!? Han sliter kanskje bare med å å finne sin plass som mann sammen med  en sterk kvinne som deg foreløpig, de fleste menn gjør det, men er åpenbart veldig interessert i deg.. så hva med å gi det litt tid?!

Forøvrig er min erfaring at slike menn er mye mer trofaste, omsorgsfulle i et forhold, og at du kan få et mye bedre samliv med han, enn en klassisk alfahann, som prøver å overkjøre deg som kvinne, selv om sistnevnte kanskje gir deg gnisten du savner litt her..?

Masse lykke til..

 

Anonymkode: 09226...55b

[Gjest Huttetuen]

Skjønner hva du mener, bare at jeg er ikke pen.

Jeg kan oppleves som kvass, fordi jeg er møkka lei å bli plaget.

Synes respekt skal være gjensidig.

Føler meg som hu i lovlig blond, bare at jeg ikke er pen.

Og jeg HATER det, stigmaet av att man er liten av vekst.

Og at jeg velger å smile og være høflig til personer med så store mindreverdighetskomplekser, at de konsekvent velger å mobbe og hakke på folk som ikke har mulighet til å ta igjen.
 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes TS virker helt etter boken Fifty Shades of Grey. Mao helt vanlig. Det er jo liksom meningen at man skal bruke bøkene som tips på åssen man IKKE skal være. Siden det er teit, lissom ... litt sånn flaut klisje. 

Anonymkode: fdc5b...04a

[Trolltunge]

På 28.12.2019 den 0.03, AnonymBruker skrev:

Ja janteloven står alt for sterkt her, blir helt kvalm av det jeg. 

Har faktisk datet et par i lederstillinger, jeg liker ikke de overfladiske supercocky som det er mange av. Men trygg mann som har god selvtillit uten å ha behov for å trykke ned andre og som ikke kjører Tesla heller, det hadde nok vært interessant 😊 Også er det viktig med sunne interesser for min del, at man kan sette pris på natur, dyr og trening, mange som ikke har tid eller interesse for sånt også når de er ledere og tenker mest karriere. 

Ts

Anonymkode: b1918...cd8

Jeg forstår deg godt, og det er lite du har skrevet om deg selv som jeg ikke kan si det samme om meg selv. Kvass tolker kanskje jeg også som et litt negativt ord, men jeg tror jeg forstår hva du mener, og tenker at det kanskje er det jeg ville kalt direkte. 

Jeg har også hatt noe problemer med at jeg har tiltrukket meg menn som har likt at jeg tok styringen. I utgangspunktet har de virket sterke og selvstendige, men så har de liksom bare lent seg bakpå og foretrukket at jeg tok avgjørelser.

Jeg har IKKE likt det. Det har irritert vettet av meg. Jeg vil ha en sparringpartner, ikke en nikkedukke. 

Min match fant jeg ikke i en i lederstilling, men i en selvsikker mann, som har sterke meninger om mye. Ikke alt riktig nok. På enkelte felt vil han helst at jeg har kontroll, men det veier han opp med at der ting er viktig for ham må vi forhandle, eller jeg må fire. Det har vært og er behov for mange kompromisser i dette forholdet, og jeg synes at det er slik det skal være. Jeg kan ikke bare overkjøre ham, og det får meg til å bli mildere og mer omtenksom. 

I forhold der mannen bare overlot alt til meg etterhvert må jeg medgi at jeg begynte å teste dem. Jeg ønsket og trengte at de satte foten ned, og når de ikke gjorde det, selv når jeg følte at jeg dro ting for langt, bare for å teste dem, så klarte ikke jeg å ha respekt for dem etterhvert. Da var det forholdet over. 

Jeg følte aldri at de var redd meg, mer at de ønsket seg en "mamma" som tok avgjørelser for dem, så de slapp å være voksen. Slapp å tenke selv. 

Beklager, jeg ønsker ikke å være mamma til ham jeg kaller kjæreste.

Vi har hatt noe tendens til det i dette forholdet også i perioder, og da visner alt for meg. Jeg trenger en mann som vet hva han vil, og som står opp for seg selv. Jeg trenger å bli utfordret, jeg trenger at det blir satt spørsmål ved mine avgjørelser, og jeg trenger å føle at vi er to om ting. 

Selv om jeg har klare meninger om ting betyr det ikke alltid at jeg har rett, eller at det ikke kan bli bedre ved å se det fra ulike vinkler før avgjørelsen tas. De beste avgjørelser kommer av at vi har samarbeidet om det. Da er det VÅRT, og det er vurdert bedre enn om jeg alene skal styre på. 

Jeg trives ikke med "gjør som du vil min kjære", og forstår godt at du trenger en mann med mer egen vilje enn som så.