Hvor forpliktet er man til hundeselger etter kjøp? Skrekkhistorier?

[AnonymBruker]

Dette emnet er inspirert av en selger på finn som var veldig intens og passiv-aggressiv i infoen om hunden (altså "mer om"-delen, og ikke på melding).

Jeg ser også at det er mange andre som har mange krav som jeg ser på som noe unødvendige. Noen vil at du skal besøke 1 gang før du henter valpen, altså må en kanskje reise langveisfra 2 ganger. Hvis de vil ha inntrykk, vibe og forsikring om at en er ok, så er det vel bedre at de besøker deg først?

Jeg skrev på en raseside på FB og hørte om noen hadde anbefalinger, og fikk mange hyggelige svar, men en dame rente meg ned, mens en annen kritiserte andre selgere på siden. Har til nå oppfatningen av at noen hundeeiere er veldig sånn at de vett best for sine og alle andres hunder.

Jeg og samboer tar vårt fremtidige hundekjøp svært seriøst, og har gjort research i 4 mnd. Nå nærmer det seg å falle på et valg, da vi har funnet de raser vi kan gi et godt hundeliv. Er komfortabel og erfaren med hunder, har aldri hatt min egen, og trent min mors hund i lydighet. Vi har tid, plass, og penger. Å omplassere pga barn skjer ikke, spyr når jeg leser det (dog det er en silver lining i at kanskje den perfekte hunden kan ende opp hos oss pga dette). Vet at livet skjer osv, så ikke bli krenka, det bare skjærer litt i meg personlig.

Så;

Jeg ser for meg ei kjerring som maser etterpå, for så å kritisere alt man gjør, selv om det er svært ubetydelige ting. Jeg tar gjerne i mot gode råd og veiledning, men ikke mas og bølling. Er det innafor å ignorere hundeselger etterpå, bare for å sette det helt på spissen?😂 

Anonymkode: 4c654...1c7

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å ha som krav at man skal treffes ansikt til ansikt før man skal kjøpe hunden, og helt ærlig så er det nok vel så viktig for deg som hundekjøper, uansett hvor langt du må reise. Det å få et inntrykk av foreldrehunder, sosialisering, miljøet valpene er i +++. Står de ute i bur, eller er de inkludert i «familien», er mor reservert eller aggressiv eller har hun et godt lynne. Dette er viktige ting å få kjenne på kroppen før man går for et så viktig valg som å faktisk kjøpe seg et tilskudd til familien de neste 15 årene.

Vi hadde mye kontakt med selger frem til vi skulle hente valp, noe vi syns var greit. Det var ikke noe bøll eller veiledning da, mest info og oppdateringer om vår lille. Så hentet vi valpen og etter det har det vært mindre kontakt. Oppdretter bor 6 timers kjøretur unna, så det er naturlig at vi ikke ses noe mer nå. Ellers får jeg svar på det jeg lurer på i diverse forum og av bekjente. Vi har en Facebook-gruppe der man kan dele bilder og spørre om ting, men der er det mer sånn «hunden vår hilser»-opplegg, og det er jo bare hyggelig.

Dette er sikkert veldig forskjellig, og du kan godt møte på noen som ikke er slik. Likevel tenker jeg at en oppdretter får kanskje 7-8 valper et par ganger i året som selges. Da er det vanskelig å ha tid til å mase på de som ikke ønsker det. Noen hundefolk er nok kanskje litt spissformulerte og bedrevitere, men man får bare lære seg å si takk og deretter sortere de rådene man får ut i fra hva man mener passer best. Slike råd får du for øvrig ikke bare fra oppdretter, men i hundeparken og familieselskaper også etter man får seg hund.

Anonymkode: 7476a...eec

[AnonymBruker]

Hundefolk 😂 

Kjøpte en valp etter å ha sjekka ut oppdretter nøye. Så at vi besøkte henne før kjøp var like mye for vår del. Men hun slang på en drøss ubetydelige punkter på kjøpskontrakten. Noe vi ikke godtok. Slik som at hun skulle ha førsterett ved eventuelt omplassering og at hun kunne komme på uanmeldt besøk når hun ville. Sorry ass. Solgt er solgt. Den hunden hadde det bedre hos oss enn oppdretter. Hos oss ble den brukt til den den kunne. Gjeting. Oppdretter drev ikke med annet enn avl og kos. 

Anonymkode: 6e9fb...00a

[Diamant20]

Vi har hatt kontakt med oppdretter etter at vi fikk valp. At de ønsker besøk på forhånd er vel heller ikke så rart. 🤔 En annen familie vi kjenner har valp fra samme kull så de to valpene sender julekort til oppdretter. Veldig hyggelig og folkelig mann, og en vi ikke har noe i mot å ha litt kontakt med. Han driver også med hundekennel og selger litt for så vi er uansett innom jevnlig for å handle mat. 

[Million]

Jeg var på besøk hos oppdretter da valpene var fem uker. Både for å treffe oppdretteren, og for å se på valpene og oppvekstmiljøet deres. Dette var hjemmeoppdrett og første gang hun dama hadde egne valper på en av hundene sine (hun hadde to tisper av samme rase). Altså ikke noe premieoppdrett akkurat, men jeg synes hun var hyggelig og hundene så fine ut, selv om de var litt overvektige. Skjønte fort hvorfor de var det, for hun matet dem med Mariekjeks (som er fulle av sukker) fra kaffebordet...

Uansett, jeg valgte å kjøpe den valpen, for den var akkurat perfekt og så fin som jeg ønsket meg. Så etter første hilsebesøket, dro vi tilbake tre uker senere og hentet valpen da den ble 8 uker og gammel nok til å flytte. Jeg husker ikke eksakt avstand, men mener det var 3 timer med tog dit. Det var det verdt, for man bør absolutt besøke oppdretter før man bestemmer seg og holder av en valp.

Selv har jeg ikke hatt kontakt med oppdretteren etterpå, pga en krangel over telefon kort tid etter at jeg overtok valpen. Hundevalpen var nemlig full av pelsmidd og flasset, oppdaget jeg dagen etter overtagelse da jeg skulle børste den på bordet. Bordet ble helt hvitt av flass og hunden klødde som en gal. En tur til veterinær, der jeg fikk medisin og direksjoner for hvordan bruke den og dosering.

Oppdretter ble informert, fordi dette er smittsomt, og antagelig har alle valpene i kullet det, og også hundenes mor og den andre tispen også. Oppdretter ga seg da til å skulle endre på både medisin og dosering jeg hadde fått, fordi dette visste hun liksom bedre enn veterinæren (hun hadde jo ikke engang sett at valpene klødde og hadde middflass!!). Jeg sa neitakk, jeg hører på veterinæren istedet. Da ble hun pottesur, og siden har vi ikke snakket sammen. Hunden er 9 år nå snart   

Endret 18. desember 2019 av Million

[AnonymBruker]

Vi har kjøpt av en oppdretter som gjerne ville at vi skulle komme på besøk før vi kjøpte valpen, det var jo bare hyggelig, så det gjorde vi. Da vi kom dit var hun sur for at vi ikke hadde kommet på besøk flere ganger. 

Hun kom ganske plutselig på døren for å levere hunden, hun ville gjerne se hvordan hunden skulle bo. Dette ga hun beskjed om en times tid før hun kom, så da måtte mannen ut for å skaffe det vi trengte. Ingenting her hjemme var selvsagt godt nok, men jeg fikk forklart hvordan vi skulle gjøre det og hun hadde en del tips. Bestemor (som er ihugga hundedame) var heldigvis på besøk, så hun fikk også forklart litt. Jeg fikk beskjed av oppdretter at jeg ikke måtte høre for mye på bestemor, heller ta kontakt med henne om det var noe, bestemor hadde jo tross alt feil rase og dermed ikke så god peiling. 

Etter at vi fikk hunden sendte vi noen bilder på mail og skrev litt om hvordan det gikk, i ca. et halvt år, vi tenkte det var begrenset hvor lenge vi skulle holde oppdretter oppdatert på hvordan det gikk med hunden. Tiden gikk og vi hørte ingenting. Plutselig en dag ringer hun og er helt hysterisk, hun har visst ringt og ringt, både til meg og min mann flere ganger, så nå var hun overbevist om at hunden var død og at vi hadde misshandlet hunden. Jeg måtte berolige henne med at hunden er stjernen i huset og aldri har blitt dårlig behandlet. Hun mente vi var dårlige eiere som ikke ønsket at hunden skulle ha kontakt med mor og søsken, andre kjøpere pleide å treffe henne for å gå tur. Etter dette sendte jeg en del mail med bilder igjen. Nå er hunden fire år, og hun ringer innimellom og er like fra seg. Det skal sies at vi aldri har noen ubesvarte anrop fra henne og heller ingen uleste mail, bare plutselig en telefon der hun mener hun har ringt minst 50 ganger uten svar.. Så noen oppdrettere er nok litt ekstra jobb med. Ville likevel aldri valgt vekk hunden da😊

Anonymkode: bfd39...725

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kjøpt av en oppdretter som gjerne ville at vi skulle komme på besøk før vi kjøpte valpen, det var jo bare hyggelig, så det gjorde vi. Da vi kom dit var hun sur for at vi ikke hadde kommet på besøk flere ganger. 

Hun kom ganske plutselig på døren for å levere hunden, hun ville gjerne se hvordan hunden skulle bo. Dette ga hun beskjed om en times tid før hun kom, så da måtte mannen ut for å skaffe det vi trengte. Ingenting her hjemme var selvsagt godt nok, men jeg fikk forklart hvordan vi skulle gjøre det og hun hadde en del tips. Bestemor (som er ihugga hundedame) var heldigvis på besøk, så hun fikk også forklart litt. Jeg fikk beskjed av oppdretter at jeg ikke måtte høre for mye på bestemor, heller ta kontakt med henne om det var noe, bestemor hadde jo tross alt feil rase og dermed ikke så god peiling. 

Etter at vi fikk hunden sendte vi noen bilder på mail og skrev litt om hvordan det gikk, i ca. et halvt år, vi tenkte det var begrenset hvor lenge vi skulle holde oppdretter oppdatert på hvordan det gikk med hunden. Tiden gikk og vi hørte ingenting. Plutselig en dag ringer hun og er helt hysterisk, hun har visst ringt og ringt, både til meg og min mann flere ganger, så nå var hun overbevist om at hunden var død og at vi hadde misshandlet hunden. Jeg måtte berolige henne med at hunden er stjernen i huset og aldri har blitt dårlig behandlet. Hun mente vi var dårlige eiere som ikke ønsket at hunden skulle ha kontakt med mor og søsken, andre kjøpere pleide å treffe henne for å gå tur. Etter dette sendte jeg en del mail med bilder igjen. Nå er hunden fire år, og hun ringer innimellom og er like fra seg. Det skal sies at vi aldri har noen ubesvarte anrop fra henne og heller ingen uleste mail, bare plutselig en telefon der hun mener hun har ringt minst 50 ganger uten svar.. Så noen oppdrettere er nok litt ekstra jobb med. Ville likevel aldri valgt vekk hunden da😊

Anonymkode: bfd39...725

Har møtt to lignende oppdrettere seg. Noen hundefolk er ikke riktig satt sammen... 

Anonymkode: 6e9fb...00a

[AnonymBruker]

Noen er kanskje litt spesielle, men husk at de har jobben med å velge ut nye eiere til uskyldige dyr de selv har "bragt til verden". De fleste mener at de selv ville vært en bra hundeeier, men det er jo langt fra realiteten. Oppdretterne tar jo en sjanse, og jeg forstår godt at de ønsker å følge opp for å vite at hunden får en fin oppdragelse, nok oppmerksomhet og ikke mishandles på noe vis. Jeg synes det viser at de tar ansvar. Så husk det også, men ikke gå med på krav du synes er urimelige. 

Oppdretteren til min hund brydde seg ikke noe særlig om hvem jeg var eller hva vi gjorde med han etter vi hentet han. Når jeg sa fra at han hadde en sykdom som er arvelig så var det ikke svar å få, og hundemor ble avlet videre på. Flaks for dem at vi tok rollen seriøst, men hunden vår er en skikkelig skrue.. Verdens beste skrue da 🤗

Anonymkode: 00be8...bed

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen er kanskje litt spesielle, men husk at de har jobben med å velge ut nye eiere til uskyldige dyr de selv har "bragt til verden". De fleste mener at de selv ville vært en bra hundeeier, men det er jo langt fra realiteten. Oppdretterne tar jo en sjanse, og jeg forstår godt at de ønsker å følge opp for å vite at hunden får en fin oppdragelse, nok oppmerksomhet og ikke mishandles på noe vis. Jeg synes det viser at de tar ansvar. Så husk det også, men ikke gå med på krav du synes er urimelige. 

Oppdretteren til min hund brydde seg ikke noe særlig om hvem jeg var eller hva vi gjorde med han etter vi hentet han. Når jeg sa fra at han hadde en sykdom som er arvelig så var det ikke svar å få, og hundemor ble avlet videre på. Flaks for dem at vi tok rollen seriøst, men hunden vår er en skikkelig skrue.. Verdens beste skrue da 🤗

Anonymkode: 00be8...bed

Ja det er jaggu ikke lett å plukke ut gode kjøpere heller. Jeg har vært aktiv innenfor et avlsråd men aldri orka avle selv for jeg hadde hatt problemer med å selge. 
Det er jo også så klart en fordel med oppdretter som bryr seg. Men det beste er om begge parter forstår hverandre og er trygge på hverandre. Man må være litt pragmatisk om man skal selge dyr faktisk. 

Anonymkode: 6e9fb...00a

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen er kanskje litt spesielle, men husk at de har jobben med å velge ut nye eiere til uskyldige dyr de selv har "bragt til verden". De fleste mener at de selv ville vært en bra hundeeier, men det er jo langt fra realiteten. Oppdretterne tar jo en sjanse, og jeg forstår godt at de ønsker å følge opp for å vite at hunden får en fin oppdragelse, nok oppmerksomhet og ikke mishandles på noe vis. Jeg synes det viser at de tar ansvar. Så husk det også, men ikke gå med på krav du synes er urimelige. 

Oppdretteren til min hund brydde seg ikke noe særlig om hvem jeg var eller hva vi gjorde med han etter vi hentet han. Når jeg sa fra at han hadde en sykdom som er arvelig så var det ikke svar å få, og hundemor ble avlet videre på. Flaks for dem at vi tok rollen seriøst, men hunden vår er en skikkelig skrue.. Verdens beste skrue da 🤗

Anonymkode: 00be8...bed

Ja, jeg hadde jo selv ønsket å vite at hunden jeg hadde solgt til noen hadde det bra. Det jeg syntes er vanskelig med vår oppdretter er at hun ikke har noen klare rammer for hva hun ønsker av kontakt. Og i en hektisk hverdag glemmer jeg litt å holde henne oppdatert på at det går bra med hunden. 

Ellers har hun krav som er fornuftig. Bl.a vil hun ha et ord med i avgjørelsen om hunden skal avles videre på, hvem hunden da får valper med. Hun ønsker også å overta hunden igjen om den skal avlives av en annen grunn enn sykdom. 

Anonymkode: bfd39...725

[AnonymBruker]

Sorry mac, selger ikke valper uten kontrakt eller å ha møtt menneskene som skal ha hunden. Jeg skal også ha førsterett op omplassering, så om noen andre syns at det er "sykt" så får de syns det - det er for at jeg skal sikkerstille at hundene fra mine kull kommer til rette hjem. At jeg vil ha kontakt skyldes at jeg vil vite at hunden har det bra.

Anonymkode: 7c99a...981

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sorry mac, selger ikke valper uten kontrakt eller å ha møtt menneskene som skal ha hunden. Jeg skal også ha førsterett op omplassering, så om noen andre syns at det er "sykt" så får de syns det - det er for at jeg skal sikkerstille at hundene fra mine kull kommer til rette hjem. At jeg vil ha kontakt skyldes at jeg vil vite at hunden har det bra.

Anonymkode: 7c99a...981

Førsterett ved omplassering kan du godt ha i en kontrakt. Men den er ikke legalt gyldig. Solgt er solgt. Nye eier bestemmer helt og holdent over egen hund. 

Anonymkode: 6e9fb...00a

[AnonymBruker]

Litt på siden men nevner det likevel: En bra ting i en kontrakt er at hunden skal forsikres fra dag 1. De oppdretterne som Selger valper med forsikring, der ny eier overtar forsikringen har skjønt litt 😊

Anonymkode: 4a5fa...7bc

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sorry mac, selger ikke valper uten kontrakt eller å ha møtt menneskene som skal ha hunden. Jeg skal også ha førsterett op omplassering, så om noen andre syns at det er "sykt" så får de syns det - det er for at jeg skal sikkerstille at hundene fra mine kull kommer til rette hjem. At jeg vil ha kontakt skyldes at jeg vil vite at hunden har det bra.

Anonymkode: 7c99a...981

Du har ingen garanti for å få tilbake hunden, eller ha kontakt med kjøper. Solgt er solgt, du har like mye rettigheter ovenfor en solgt hund som en solgt bil. 

Anonymkode: 5c99b...609

[AnonymBruker]

Oj dette høres jo skikkelig stress ut! Nesten så man bør besøke selger flere ganger for å sjekke hvordan SELGER er og ikke hunden.. Har kjøpt hund to ganger. Begge gangene har jeg sendt noen mms i starten, og det er det.

Anonymkode: 4e4da...f33

[Gjest O.G.]

Hvis det eneste de ber om at er at de vil se fjeset ditt før du kjøper hund, så synes jeg du har ingenting å klage på. Tro du meg, det er oppdrettere ut der som prøver seg på å sette inn det ene og det andre i kontrakten, og man må være steintøff på å avbryte kjøpet hvis kontrakten blir urimelig.

[AnonymBruker]

Da vi kjøpte hund for hundre år siden (ca 25 år siden) Var vi på besøk et par gsnger. Men det var fordi vi ville se valpen vår. Etter det var det ikke noe kontakt utover hvis vi traff hverandre på tur tilfeldig. 

Anonymkode: c26c1...d1d

[AnonymBruker]

Besøk på forhånd er jo ikke et rart krav da. 

 

Da vi kjøpte hund nå sist, dro vi i 9 timer, for å besøke valpen før kjøp. Vi tok det som en ferie, å bestilte hotell, null problem. 

Da besøkte vi valpen flere ganger før vi dro hjem. 

 

Anonymkode: 2073a...924

[AnonymBruker]

Skulle jeg ha omplassert hunden min så ville det ikke vært som å selge en gjenstand. Kanskje det er det juridisk, men om det er en hund selger har blitt veldig glad i, men ikke kan beholde av uvisse grunner (selv om jeg ikke kan se en eneste gyldig grunn for å gi bort et familiemedlem) så er det ikke rart man vil ha en forsikring på om hunden vil få det bra i det nye hjemmet. Det er alt for mange uvettige hundeeiere som har hunden i bur om natten og når de er på jobb, som er ekstremt mye borte, som ikke har peiling på hundeatferd eller psykologi, ikke går tur, som har barn som får lov til å herje med hunden eller gir den bort til andre igjen.

En ting er å skrive kontrakt, ha mulighet til å overta om eier ikke kan beholde, og ha jevnlig kontakt med oppdateringer i begynnelsen, men man kan ikke terrorisere de nye eierne i lang tid etterpå når man vet at hunden har det bra. Ville blitt overlykkelig for oppdateringer, men det er ikke noe man kan kreve.  Å møtes en gang før overdragelse er det minste man kan og bør kreve. Tenkte du å troppe opp på døra og bare hente hunden uten å ha hilst på den engang eller blitt kjent med miljøet den lever i og dermed kan tilrettelegge best mulig for den i det nye hjemmet? Godt jeg ikke er oppdretter for hadde aldri solgt til noen som ikke engang vil treffe hunden før kjøp, bare det bør få varsellamper til å blinke. Kjøper og selger bør alltid besøke hverandre i alle fall en gang før overtakelse.

Jeg ville blitt en streng oppdretter tror jeg, samtidig som jeg mener at mange hundefolk er hysteriske og en spesiell rase. Heldigvis er hunden min fredet og slipper heldigvis denne problemstillingen, for jeg ville forsikret meg om at han isåfall ville fått det beste livet han ville få. Men så er det vel også en forskjell på en 14 år gammel hund man er ekstremt glad i og en åtte ukers gammel valp som er avlet frem for at oppdretter skal tjene penger, men å forsikre seg om at hunden vil få det bra og ha et livslangt hjem som et familiemedlem er ikke rart eller hysterisk i mine øyne.

Anonymkode: 273d0...0eb

[AnonymBruker]

TS her: har "hatt" 2 hunder i mitt liv (egentlig mine foreldres hunder), og begge gangene hentet vi valpen på første besøk. Jeg trodde derfor det var normalt. Er jo helt ny som hundekjøper selv, men nå forstår jeg mer, takk for innspill. 

Anonymkode: 4c654...1c7