Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Sture
Skrevet

Bare lurte litt på en ting. Tror dere at alle som er avhengige av tunge narkotiske stoffer er blitt det fordi de har hatt masse problemer som f.eks dårlig barndom, psykiske problemer, kroniske smerter osv., eller er det en del personer som rett og slett bare har seg selv å skylde på for den situasjonen de har havnet i?

Må tilføye at jeg ikke på noen måte ser ned på narkomane uansett hvilken grunn de har, eller ikke har for å ha blitt det.

Må også tilføye at jeg ikke har peiling på narkomani og narkotika i det hele tatt, så det hadde vært interessant å høre hva folk mener om det spørsmålet.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen som gidder svare deg?

Gå og se under Skråbllikk og general. da.

Jeg svarer sjelden, og akkurat nå har jeg visst brukket et ben eller to på fotbladet, men jeg orker ikke legevakta nå... ( imorgen kanskje...)

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg tror at mye av rusbruken skyldes psykiske problemer og triste hendelser som mennesker vil "glemme".

Men det er også mange såkalt "vellykkede" ungdommer og voksne som havner på skråplanet. De har nok bare vært så uheldig å havne i et miljø som driver med narkotiske stoffer, og blitt påvirket av andre. Da kan man si at det er deres egen feil. På en måte er alt man gjør ens eget ansvar, men enkelte hendelser og tidspunkter i livet er nok utrolig tunge, slik at man vil prøve alt for å få et eller flere gode og sorgløse øyeblikk.

Jeg er langt fra noen ekspert, men dette er mine tanker rundt spørsmålet ditt. :)

Gjest Anonymous
Skrevet

En del av de narkomane har vel kun seg selv og takke. Det er jo mange som prøver narkotika i ungdommen bare for morro og en del av disse vil vel bli hektet.

Gjest manic
Skrevet

Jeg tenker som utgangspunkt at hvem som helst kan havne på skråplanet og få problemer med narkotiske stoffer. Selvfølgelig er noen på en måte "dømt" til å få problemer p.g.a dårlig barndom med foreldre som misbruker narkotika og/eller forsømmer sine barn.

Men i stor grad tror jeg det også handler om tilfeldigheter og hvilket miljø man havner i. Miljø har masse og si, og folk som kommer med uttalelser som "de har seg selv og takke" mangler i mine øyne en hel del innlevelseevne og ikke minst erfaring med "problemet". Når jeg ser en narkoman blir jeg som regel bare fylt med omsorg og prøver som regel og se hendelsene som ligger bak, det seg være dårlig barndom eller dumme valg gjort i fortiden.

Det gjør vondt at narkomane må sitte og nedverdige seg selv foran resten av den vellykkede befolkningen rundt omkring i parker og gatehjørner i stedet for å få hjelp. Jeg har personlig levd med misbrukere i nær famile og vet at de har like mange ulike bakgrunner og forutsetninger som resten av oss :)

Det slår meg at "narkomane" er et ord som ofte brukes nedlatende, og det synes jeg ingen samme hva slag problemer de har fortjener.

Skrevet
Men det er også mange såkalt "vellykkede" ungdommer og voksne som havner på skråplanet. De har nok bare vært så uheldig å havne i et miljø som driver med narkotiske stoffer, og blitt påvirket av andre.
Mange av disse såkalt "vellykkede" ungdommene som havner utpå, kommer fra såkalt "lykkelige" hjem...og er vokst opp med penger og ikke kjærlighet. Mange av dem har ikke en gang hatt normal omsorg fra sine foreldre...de har fungert som stasobjekter når det har vært behov for å vise frem "familien overlykkelig".
Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg synes narkomane burde få den hjelpa de kan trenge, uavhengig av årsaken til at de har endt opp som avhengige.

Jeg synes rusmiddelomsorg burde falle under helsevesenet, og at helsepersonell med sine etiske prinsipper om respekt og å hjelpe folk på deres premisser burde være dem som har med narkomane å gjøre, heller enn politifolk.

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg synes rusmiddelomsorg burde falle under helsevesenet, og at helsepersonell med sine etiske prinsipper om respekt og å hjelpe folk på deres premisser burde være dem som har med narkomane å gjøre, heller enn politifolk.

Tjenester rettet mot rusmiddelmisbruk ble fra 1. januar 2004 omdefinert fra å være regulert i lov om sosiale tjenester, til å være tjenester regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Det betyr at tjenestene rusmisbrukerne mottar regnes som helsetjenester, og da kommer også pasientrettighetsloven til anvendelse på disse tjenestene.

En pasient er en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning

om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle”, jf. pasientrettighetsloven

§ 1-3.

En person som anmoder om, tilbys eller mottar tverrfaglig spesialisert behandling for sitt

rusmiddelmisbruk vil etter dette være en pasient etter pasientrettighetsloven og vil i

utgangspunktet være omfattet av lovens bestemmelser. Behandlingen som tilbys vil

være helsehjelp etter loven.

http://odin.dep.no/filarkiv/205998/Runds067.pdf

Gjest runah
Skrevet
Bare lurte litt på en ting. Tror dere at alle som er avhengige av tunge narkotiske stoffer er blitt det fordi de har hatt masse problemer som f.eks dårlig barndom' date=' psykiske problemer, kroniske smerter osv.[/quote']

Nei.. Alle mennesker er forskjellige. Det finnes mange forskjellige grunner til at folk blir narkomane..

Skrevet

Mennesker generelt liker ikke å innta legemidler. At man får en tvang til å innta legemidler må i aller høyeste grad betegnes som en sykdom.

Selvfølgelig er dette en helsesak og ikke politisak, legemider må være til for menneskene og konsekvensen av ens handlinger må ALDRI bli glattcelle, - Da gir man bare forbryteren argumenter til å fortsette sine handlinger, -en som har sittet i glattcelle vil tenke , - nå har jeg blitt straffet for mine handlinger ergo kan kan fortsette som før. Akkurat som en tar eksamen i sitt fag, - etter eksamen har man jo bestått faget, og glattcella er eksamenstesten, - takler man den takler man alt.

Skrevet

Jeg har selv vært i det miljøet og kom meg heldigvis langt vekk fra det til slutt. De fleste narkomane jeg kjente på den tiden kom fra hjem med rusproblemer, feks. alkoholisme hos foreldrene. Eller hadde diagnoser som adhd, mbd. (mer utbredt enn man skulle tro) Andre igjen hadde vel bare et behov for å gjøre opprør. Den siste kategorien tror jeg er de som har lettest for å komme ut av det igjen, ettersom familiebakgrunn og psyke i utgangspunktet er OK.

Det forbauser meg faktisk at det skal være så umulig for veldig mange å komme seg ovenpå igjen. Det er toppen av egoisme å la narkomani styre livet til en selv og sine nærmeste. Mange av dem har barn som trenger omsorgen til mamma eller pappa, men ikke en gang DET er motivasjon nok. Til syvende og sist tror jeg det handler om ressurssvake mennesker uten tæl! Og jeg syns ikke synd på dem. Vi er alle vår egen lykkes smed, og man tar et valg om å bruke narkotika. Det er ingen som tvinger en!

Skrevet

Jeg anbefaler deg å lese barndommen varer i generasjoner av Kari Killen!

Viste du forresten at 90% av alle kvinnelige rusmissbrukere i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen?

Skrevet

Viste du forresten at 90% av alle kvinnelige rusmissbrukere i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen?

Der er vel derfor de blir horer og bytter sex mot penger. Nesten alle som har vært utsatt for overgrep fikk jo mye leker og penger og ting og tang. Noe måtte jo holde overgrepet vedlike.

De blir jo storbrukere av legemidler, og at de må hore seg og ikke får preperatene lovlig på apoteket finner jeg så merkelig at jeg ikke aner om jeg skal le eller hylgrine.

Det virker som et usedvanlig dårlig spøk satt igang av djevelen selv.

Skrevet

Hei hei , jeg er en eks narkoman og tenkte å svare på innlegget ditt.

Jeg har vokst opp i et "godt" hjem. Min far er alkoholiker, men min mor skjermet så godt hun kunne i min oppvekst, så jeg merket ikke noe særlig til det før i tenårene. Jeg skjønte at det var noe rart med far av og til, men ikke hva. Han var aldri slem og voldelig, og alltid snill med meg. Derfor sier jeg "godt" hjem.

Når jeg på ungdoms skolen så hadde jeg veldig få venner, jeg ble mobbet. Jeg reagerte med å bli utagerende og tok tilbake og slo . Dette hjalp ikke da. Lærerne brydde seg ikke om det som skjedde...de så på meg som problemet, da de ignorerte mobbingen, og bare "så" min utagerende oppførsel. De valgte å utvise i midten av 9.klasse.

Fram til dette tidspunket så hadde jeg som sagt ikke mye venner, eller sosialt liv. Hadde aldri prøvd å røyke ,, drikke eller ta stoff.

Siste delen av 9 klasse ble jeg ført over til en annen ungdoms skole. Der fikk jeg raskt nye venner som røyka og drakk. Jeg begynte også med dette, synes det var så spennende å endelig bli inkludert! Jeg følte meg lykkelig. Jeg begynte å drikke masse, hadde hele tiden venner på rommet , og vi satt og drakk.

Når jeg var 16 så ville vi prøve hasj...fikk tak i via noen kjente av noen kjente. Vi røyka av og til, men hadde ikke god tilgang på det.

Etter at jeg var ferdig med 1 år på vgs, så dro jeg på folkehøgskole et år. Det var en studie i rus og alkohol. Det var selvfølgelig ikke alle der som drev med det, men på et eller annet vis havna jeg sammen med de som holdt på med det.

Når jeg var ferdig der, så flytta jeg på hybel et sted i nærheten av der jeg vokste opp, og tok 2. år på vgs.

Da fikk jeg meg kjæreste i en by et par timer unna, og vi rusa oss masse sammen, hasj og amfetamin. Det ble slutt etter et års tid, og jeg fant meg kontakter der jeg bodde. Jeg hadde det bra på denne tiden, men jeg ville bare ruse meg..jeg hadde det bare kult da.

Og sånn fortsatte det..etter en stund med en ny kjæreste også..og hadde bare venner som rusa seg.

Etter lang tid så innså jeg at jeg var hekta på amfetamin, jeg brukte det hele tiden, kunne ikke være uten...eneste jeg gjorde var å få tak i, og bruke.

Prøvde å slutte flere ganger , men det funka ikke. Jeg dro til behandling også. Og det roa seg litt etter det... begynte å studere igjen og rusa meg på deltid.

Til slutt flytta jeg til en annen kant av landet, og nå er jeg helt rusfri, er forlovet, har hus og jobb:)

Så for meg var det en blanding av oppvekst og miljø

Skrevet

jammen x'narkoman, du forstår jo at du får håndjern og glattcelle fordi du ikke vet ditt eget beste!

Skrevet
jammen x'narkoman, du forstår jo at du får håndjern og glattcelle fordi du ikke vet ditt eget beste!

du gærningen, jeg aner ikke hva du prater om. Jeg har aldri hatt håndjern eller glattcelle. Jeg tror nok at jeg skjønner mitt eget beste mer enn du gjør!

Gjest marthepia
Skrevet

Jeg tror også barndommen kan ha mye å si.

Men jeg har selv en far som er narkotikamisbruker, selger og bruker. Han hadde det fint i oppveksten sin, med 2 flotte foreldre. Foreldrene hans skjønte veldig fort at det var noe som var galt (snakker mye om det i dag). Alt var fint helt til han kom på ungdomsskolen. Da begynte å karakterene å bli dårligere...han var sur og grinete..gjorde ikke noe. Sluttet med skigåing(elsket det). Han kom rett og slett i feil miljø. Vennene var ikke bra! De var typiske bråkmakere. Han for bare sammen med dem og det tror jeg ødela livet hans. Han hadde selvfølgelig et valg..men han valgte feil.

Men da han ble litt gamlere og traff moren min var han helt fin(var 28 da de fikk meg). Men så begynte det å skeie ut igjen.

Han har sittet i fengsel, politiet har vært på døra til faren hans (min bestefar) og ville ransake huset. Stakkar mann...Synes så synd på han! Han fortjener det ikke.

Han skylder også en del penger til folk omkring..fått sikkelig juling å.

Det er trist... Jeg er nå 19 år og søsteren min 17 år..vi snakker med han nå og da...men ikke mye. Han bor ikke langt ifra der vi bor. Jeg venter nå mitt første barn og han skal bli bestefar selv, og er snart 50 år og narkoman... Skulle ønske han har fått hjelp...Vi har prøvd, men det funker ikke. Han vanker forsatt i narkomiljøet her, med andre 40-50 år gamle menn og kvinner. Han ser jo normal ut...men jeg vet han ikke har sluttet.

Noen som vet hva man kan gjøre??

Skrevet

du gærningen, jeg aner ikke hva du prater om. Jeg har aldri hatt håndjern eller glattcelle. Jeg tror nok at jeg skjønner mitt eget beste mer enn du gjør!

Det er politiet som vil gi deg håndjern og glattcelle fordi de påstår det er til ditt eget beste. Jeg er imot innesperring jeg.

Skrevet

Det er politiet som vil gi deg håndjern og glattcelle fordi de påstår det er til ditt eget beste. Jeg er imot innesperring jeg.

waco....deg om det.. jeg er og imot innesperring...men du har tydeligvis bestemt deg for at politiet er fælinger...du er nok på et umodent stadium. Og kanskje litt utagerende? blir du spinnvill, så seff tar de på deg håndjern...da er du jo farlig.

de gjør bare jobben sin

jeg har alltid behandlet politiet med respekt, og fått respekt tilbake.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...