Om barnehage, tidsklemma, fulltidsjobb og lite tid sammen med barna

[Fru Uperfekt]

På 18.11.2019 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Dette kommer til å bli ett rotete innlegg, men trenger en utblåsning og tips/råd/erfaringer.

Jeg er mamma til tvillinger på snart to år. Mannen min jobber offshore og så jeg er derfor mye alene med de. Vi har ingen nettverk eller hjelp/avlastning i nærheten (har mange venner og vennepar, men de er selv i småbarnsfasen). 

Poenget; jeg kjenner at jeg er dritt lei av å ha så lite tid sammen med barna mine. Jobber fra 08.30-16.00 hver dag, fri hver helg. Da ser jeg barna mine en time på morgenen og 2,5/3 timer på ettermiddagen i ukene. Noe av dette er kvalitetstid, men mesteparten er jo tid hvor jeg må lage middag, vaske opp, lage frokost etc.

Jeg ønsker å selv oppdra mine barn, ikke at barnehagen skal gjøre det. Jeg ønsker mer kvalitetstid sammen med de men også «kvantitetstid» dvs at jeg kan ta meg tid til å ta de med på husarbeid, middagslaging og andre nødvendige gjøremål som de kan lære noe av. 

Jeg ønsker å jobbe redusert vertfall i barnehageårene, men det er ikke så lett å få til på min arbeidplass. Jeg vet jeg har rett til det, men sjefen var ikke særlig fornøyd da jeg luftet det. Sånn ca 80 prosent stilling er det vi har råd til uten å måtte ta drastiske grep økonomisk.

Er det noen som sitter med de samme følelsene? Flere som får dårlig samvittighet pga lite tid med barna?

Og til dere som jobber/jobbet redusert i småbarnsfasen for å få mer tid med barna, hvordan løste dere det? Med fri en dag i uken eller kortere dager hver dag?

Hilsen fortvilet mamma som legger seg med dårlig samvittighet

Anonymkode: 097c6...fc8

Er det faktisk gjennomførbart for jobben din, du skriver jo at de alt er underbemannet (vet ikke hva du jobber med)

Kan du evt skifte jobb?

Må din mann jobbe offshore eller kan han jobbe onshore?

[Fru Uperfekt]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange fine svar og refleksjoner.

Mannen kan bytte jobb men da vil han tjene en del dårligere og jeg vil ikke kunne jobbe redusert, ergo like lite tid med barna for meg. 

Jeg har tenkt meg grundig om etter jeg publiserte denne tråden. Det bunner egentlig, som jeg skrev, mest i dette med at jeg vil ha mer tid sammen med barna. Husarbeid og andre plikter er jo det jo mer en nok av på meg de ukene jeg er alene, så jeg har ingen egentid på kvelden etc. Med det går fint, så lenge jeg får være mer med barna.

Jeg har ikke mulighet til å bytte jobb, det er i grunnen vanskelig å få fast jobb i mitt yrke. Så da måtte jeg omskolert meg.

Jeg lander nok på å gå ned i stilling til 80 prosent så snart som mulig. Det er ikke mulig å jobbe kun redusert de ukene jeg er alene og fullt de ukene far er hjemme, selv om det var ett godt forslag. Dette er fordi de må ha inn en vikar/noen til å dekke den tiden jeg er borte. Dersom jeg får det gjennom hos arbeidsgiver så blir det mest sansynelig en fridag hver uke. Da kan jeg vertfall ha barna hjemme den dagen og evt en veldig kort bhg dag noen ganger. Barna har mye tid med pappaen sin, de ukene han ikke er offshore så leverer han rundt 09.30 og henter rundt 14.00 samt at de får som regel en fridag i uken. 

Så ett siste spørsmål som jeg håper noen kan svare på: på hvilket grunnlag kan arbeidsgiver evt nekte meg å jobbe redusert når jeg har små barn?

ts

Anonymkode: 097c6...fc8

Vel du er neppe over 62...

Så alle grunnlag så lenge det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver

Du har takket ja til en 100% stilling og en vikar vil nermest uansett ikke være optimalt for en arbeidsgiver

https://www.virke.no/lovverk-radgiving/jus-arbeidsliv/fagartikler/kan-ansatte-kreve-redusert-arbeidstid/

[AnonymBruker]

Jeg er alenepappa, jobber 100%. Forstår dilemmaet med tidsklemma veldig godt. Har knapt tid til å sette på klesvasken. Har av og til litt dårlig samvittighet over hvor lite tid jeg har til barnet mitt. Men jeg må jobbe mye for å få økonomien til å gå rundt. Jeg fikk mye tid med barnet mitt da det var mindre, heldigvis.

Anonymkode: cf6e4...79b

[Fru Uperfekt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde også oljearbeidere tjente nær millionen. Hva går pengene til? Hus til 7 mill? Jeg er alene med to. Kun 1 inntekt. Går 85% turnus. Både kveld og helg. Vi klarer oss utrolig nok. Skjønner ikke dere som må ha to hele inntekter for å få det til å gå rundt. Jeg har både hus og bil, dog verken hytte eller båt.

Anonymkode: 67fcf...de4

Kommer litt an på selskap og stilling men de er stort sett meget godt betalt i forhold til hva en ville hatt i lønn på samme stilling og arbeidsmengde onshore

[AnonymBruker]

Dere KAN få mere fritid hvis dere virkelig vil, men da må dere leve litt billigere enn dere gjør nå.

Anonymkode: ac6b4...6ca

[AnonymBruker]

Da må dere omprioritere økonomisk. 

Her er vi 1 med inntekt på 420 og 1 på dagpenger, utbetalt ca 14 i mnd. Vi klarer oss greit, men ingen høre økonomiske utskeielser. 

At dere sliter med å jobbe redusert med en offshorelønn sjokkerer meg smått 

Anonymkode: e1f5a...952

[AnonymBruker]

Dere som mener at alle foreldre burde klare å jobbe redusert og likevel ha det levelig økonomisk, hvor i landet bor dere? Synes det er en ganske merkelig og virkelighetsfjern påstand. Vi bor i Oslo, har to barn, og for en fireroms leilighet med normalt grei standard i et borettslag på østsiden av byen betalte vi nærmere seks millioner. Sånn er boligprisene i Oslo i dag, og om man har vanlige inntekter er det ikke så lett å gå ned i stilling uten å slite med å få alt til å gå rundt. Ja, vi kan flytte ut på landet, men da flytter vi også fra besteforeldre, tanter/onkler og et vennenettverk vi har lagt ned mange års innsats i. Dårligere økonomi vil også legge en større mental byrde på familien, som ikke er bra å leve med.

Synes generelt i sånne tråder at problemet alltid skyves over på individet, heller enn å se på hvordan samfunnet er organisert politisk. Om vi f.eks. kunne gjøre noe med boligmarkedet, som er gått bananas i de fleste store byer i Norge, ville folk hatt mindre lån og mer armslag til å prioritere nettopp barn og familie. Mange er jo også aleneforsørgere, og kan bare drømme om å jobbe redusert slik situasjonen er nå.

Anonymkode: 0783f...494

[Nettmamma85]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som mener at alle foreldre burde klare å jobbe redusert og likevel ha det levelig økonomisk, hvor i landet bor dere? Synes det er en ganske merkelig og virkelighetsfjern påstand. Vi bor i Oslo, har to barn, og for en fireroms leilighet med normalt grei standard i et borettslag på østsiden av byen betalte vi nærmere seks millioner. Sånn er boligprisene i Oslo i dag, og om man har vanlige inntekter er det ikke så lett å gå ned i stilling uten å slite med å få alt til å gå rundt. Ja, vi kan flytte ut på landet, men da flytter vi også fra besteforeldre, tanter/onkler og et vennenettverk vi har lagt ned mange års innsats i. Dårligere økonomi vil også legge en større mental byrde på familien, som ikke er bra å leve med.

Synes generelt i sånne tråder at problemet alltid skyves over på individet, heller enn å se på hvordan samfunnet er organisert politisk. Om vi f.eks. kunne gjøre noe med boligmarkedet, som er gått bananas i de fleste store byer i Norge, ville folk hatt mindre lån og mer armslag til å prioritere nettopp barn og familie. Mange er jo også aleneforsørgere, og kan bare drømme om å jobbe redusert slik situasjonen er nå.

Anonymkode: 0783f...494

Dette! Helt enig.