Å forhandle sin egen lønn

[AnonymBruker]

20 timer siden, Zienna skrev:

Slett ikke.  Jeg har ikke lav lønn, tvert i mot.  

Husk at alle ledere ønsker å være, og å bli oppfattet, som rettferdige.  Når jeg sier til min leder at jeg forventer at han gir meg et rettferdig lønnstillegg, så forstår han hva jeg mener.  Jeg overlater vurderingen til ham fordi jeg venter at han har fulgt med meg i jobben.  Det er hans lederansvar.  

Har aldri behøvd å skryte og markedsføre meg selv med ord og via forhandlinger.  Jeg har da virkelig stolthet!.. 

Dette er i beste fall naivt. Har du noensinne vært leder selv? De fleste ledere har et stramt lønnsbudsjett å forholde seg til. Man betaler aldri mer enn man må. Dersom en svært dyktig ansatt kommer og ber om høyere lønn, vurderer man om personen er verdt den høyere lønnen, og om man tør å risikere at hen slutter. Men man gir aldri høyere lønn til noen som ikke spør. Man går ut ifra at de sier ifra dersom de er misfornøyd (noe "alle" faktisk gjør, unntatt deg). "Ingen" jeg kjenner er fornøyd med lønnen sin, litt satt på spissen. Det er noe av det vanligste å klage på. Det betyr likevel ikke at man egentlig ønsker å slutte/søke nye jobber med høyere lønn, eller at man faktisk har en sjanse til å få disse jobbene. Men å sitte pent på plassen sin og tro at nærmeste leder sørger for at du holder tritt med kollegene, det er utrolig naivt. Kanskje du er heldig, og du enten jobber et sted med svært fastsatte lønnsrammer (så det uansett ikke er rom for forhandling), du har en leder med svært romslig lønnsbudsjett (har jeg aldri vært borti) eller noe annet som gir deg helt "rettferdig" lønn. Men det er i så fall et unntak.

Anonymkode: 611ff...f74

[AnonymBruker]

På 15.11.2019 den 19.46, Djækklåsst skrev:

Man kan vel ikke kreve en annen pensjonsordning enn de øvrige ansatte i samme firma.

Pensjon er jo en del av lønna, og kan man forhandle om lønn kan man forhandle om pensjon også. 

Anonymkode: f2063...21e

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i beste fall naivt. Har du noensinne vært leder selv? De fleste ledere har et stramt lønnsbudsjett å forholde seg til. Man betaler aldri mer enn man må. Dersom en svært dyktig ansatt kommer og ber om høyere lønn, vurderer man om personen er verdt den høyere lønnen, og om man tør å risikere at hen slutter. Men man gir aldri høyere lønn til noen som ikke spør. Man går ut ifra at de sier ifra dersom de er misfornøyd (noe "alle" faktisk gjør, unntatt deg). "Ingen" jeg kjenner er fornøyd med lønnen sin, litt satt på spissen. Det er noe av det vanligste å klage på. Det betyr likevel ikke at man egentlig ønsker å slutte/søke nye jobber med høyere lønn, eller at man faktisk har en sjanse til å få disse jobbene. Men å sitte pent på plassen sin og tro at nærmeste leder sørger for at du holder tritt med kollegene, det er utrolig naivt. Kanskje du er heldig, og du enten jobber et sted med svært fastsatte lønnsrammer (så det uansett ikke er rom for forhandling), du har en leder med svært romslig lønnsbudsjett (har jeg aldri vært borti) eller noe annet som gir deg helt "rettferdig" lønn. Men det er i så fall et unntak.

Anonymkode: 611ff...f74

Jeg har jobbet som leder i privat sektor, i flere bransjer,  i mange år.  Det vanlige har da vært at jeg har lagt fram en innstilling om ramme til styret.  Når styret har vedtatt rammen er det mitt ansvar å fordele.  
Der jeg har jobbet har de ansatte nesten uten unntak vært fagorganiserte.  Da har gjerne et faste tillegg vært sentralt bestemt.  Det lokale tillegget kan være ulikt og individuelt.   Da er det gjerne avdelingslederne som gir innspill på utjevninger de ønsker, eller at de mener noen fortjener mer enn andre.  Når en ansatt får mindre enn andre skal vedkommende alltid vite årsaken. Hvordan skal ellers en ansatt vite at der er potensiale for forbedring?  Det skal ikke være slik at de som klager og snakker best for seg, oppnår noe mer enn andre.  Dyktige ledere tillater ikke at det vokser fram et arbeidsmiljø hvor den enkelte kun tenker på seg selv.  Ledere flest ønsker ikke egoister, men ansatte som evner å hjelpe hverandre framover og samarbeider.  Ansatte med spisse albuer har ikke hatt gode kår hos meg.  

Naivt?  Nå er jeg snart pensjonist, og det gledet meg når en tillitsvalg sa i sin tale:  Du er streng, men rettferdig.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg har jobbet som leder i privat sektor, i flere bransjer,  i mange år.  Det vanlige har da vært at jeg har lagt fram en innstilling om ramme til styret.  Når styret har vedtatt rammen er det mitt ansvar å fordele.  
Der jeg har jobbet har de ansatte nesten uten unntak vært fagorganiserte.  Da har gjerne et faste tillegg vært sentralt bestemt.  Det lokale tillegget kan være ulikt og individuelt.   Da er det gjerne avdelingslederne som gir innspill på utjevninger de ønsker, eller at de mener noen fortjener mer enn andre.  Når en ansatt får mindre enn andre skal vedkommende alltid vite årsaken. Hvordan skal ellers en ansatt vite at der er potensiale for forbedring?  Det skal ikke være slik at de som klager og snakker best for seg, oppnår noe mer enn andre.  Dyktige ledere tillater ikke at det vokser fram et arbeidsmiljø hvor den enkelte kun tenker på seg selv.  Ledere flest ønsker ikke egoister, men ansatte som evner å hjelpe hverandre framover og samarbeider.  Ansatte med spisse albuer har ikke hatt gode kår hos meg.  

Naivt?  Nå er jeg snart pensjonist, og det gledet meg når en tillitsvalg sa i sin tale:  Du er streng, men rettferdig.

 

Du høres ut som en snill, gammel bestemor som har jobbet i bedrifter med veldig ordnede forhold. Det er flott for deg! Men rådene du gir andre, yngre arbeidstakere, i det som nå er et ganske annerledes arbeidsliv, er naive og uten rot i det som (dessverre) er en ny virkelighet. Hvis man befinner seg i en slik bedrift som du beskriver, så kjenner man jo lønnssystemet, har en personalhåndbok med noen tabeller osv. Men slik er det absolutt ikke mange steder. Det handler ikke om "spisse albuer", men at arbeidsgiver forventer at man skal stå opp for seg selv, ha selvinnsikt, forklare egen verdi, tørre å be om lønn/goder/reiser/kurs, ikke være tafatt rett og slett. Hvis man sitter stille i båten, risikerer man å ikke få noe.

Anonymkode: 611ff...f74

[Djækklåsst]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pensjon er jo en del av lønna, og kan man forhandle om lønn kan man forhandle om pensjon også. 

Anonymkode: f2063...21e

Ikke på samme måte, lønn er individuelt men pensjonsordningen må være lik for alle ansatte. Eneste forskjell er selvsagt at jo høyere lønn, jo høyere pensjonsinnskudd.

[Zienna]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en snill, gammel bestemor som har jobbet i bedrifter med veldig ordnede forhold. Det er flott for deg! Men rådene du gir andre, yngre arbeidstakere, i det som nå er et ganske annerledes arbeidsliv, er naive og uten rot i det som (dessverre) er en ny virkelighet. Hvis man befinner seg i en slik bedrift som du beskriver, så kjenner man jo lønnssystemet, har en personalhåndbok med noen tabeller osv. Men slik er det absolutt ikke mange steder. Det handler ikke om "spisse albuer", men at arbeidsgiver forventer at man skal stå opp for seg selv, ha selvinnsikt, forklare egen verdi, tørre å be om lønn/goder/reiser/kurs, ikke være tafatt rett og slett. Hvis man sitter stille i båten, risikerer man å ikke få noe.

Anonymkode: 611ff...f74

Det er ikke det at jeg ikke har fått med meg endringene.  Egoismen gjennomsyrer hele samfunnet!  Selvfølgelig skal man ikke sitte stille i båten!  Ta opp emnet i ledergruppen, blant ansatte, med fagforeningene.  Hva bedriftene trenger er ikke egoistiske JA-mennesker, men folk som tør i si sin mening uten å være redde for at krtiske meninger påvirker lønnsslippen.  .  



  

[Trolljeger]

På 15.11.2019 den 11.20, Myrmica skrev:

Jeg har tidligere hatt en stilling hvor lønnen var fast for alle med samme stillingstittel. Fagforeninga forhandlet lønn på vegne av alle, og vi hadde ok grunnlønn og gode tillegg og betingelser. Veldig lettvint og greit og forholde seg til, syntes jeg.

Nå starter jeg i en annen jobb i samme selskap, hvor jeg forhandler egen lønn. Dette er helt nytt for meg, og jeg er redd jeg kommer til å være skikkelig dårlig til å forhandle på egne vegne... Under samtaler rundt ansettelse snakket vi løst om lønn, og jeg ANTE ikke hva jeg skulle forvente meg. Jeg sa at jeg i hvertfall ønsket å beholde tidligere lønn, og siden de sa seg umiddelbart enige tyder det på at jeg stilte alt for lave krav. 

Jeg vet ikke hva lønnssjiktet ligger på, hva de andre i lignende jobber i samme firma tjener, eller hvor jeg skal legge lista. Hvordan finner jeg ut dette, og hvor bør jeg starte? Kjenner ingen på det nye arbeidsstedet som jeg kan spørre. 

Du byttet jobb og sa deg fornøyd med gamle lønnen din? Merkelig.

[Carrot]

 

På 15.11.2019 den 23.27, Zienna skrev:

Jeg har ALDRI forhandlet om  min egen lønn!  Misliker at man selv skal måtte skryte, og forventer at leder er kapabel nok til å se hvilken arbeidsinnsats den enkelte gjør.  Synes ikke det er greit at de som kan snakke godt for seg, oppnår fordeler i forhold til de som er mer beskjedne.  
 

Man skryter ikke, man lister opp hva man gjør, hva man har ansvar for å få gjort og hva man er ansvarlig for at blir gjort siden oppgaver gjerne endres over tid fordi stillinger endres og sjefen er ofte den som har minst oversikt over hvem som gjør hva i et team. Og det er ikke snakk om å oppnå fordeler på bekostning av andre som er beskjeden men om å ivareta egne interesser.

Alle organisasjoner omtrent har lønnsstatestikker man kan se på både innenfor relevant område stillingsmessig men også landsmessig, samt basert på erfaring. Dersom man ikke er organisert kan man kanskje vurdere bli det, for selv en bedrift uten tariffavtale og forhandlingsrett i organisasjonen kan man få god hjelp i slike saker.

[AnonymBruker]

På 15.11.2019 den 23.09, Myrmica skrev:

Dette er ikke et privat firma. Pensjon får jeg uansett ikke gjort noe med.

Tidligere grunnlønn var på noe over 500 000, men skift, ubekvemstillegg, overtid og arbeid på røde dager gjorde at totalen ble en del mer. Nå går jeg over til "kontorjobb" og mister alle disse tilleggene. Det var egentlig ikke et bytte jeg ønsket, men noe jeg var nødt til pga helsa. Så egentlig har jeg innstillinga at jeg bare er glad til at jeg fremdeles har en jobb... noe som gjør det enda litt vanskeligere å stille krav synes jeg. Har ikke skrevet kontrakt enda, håper jeg er tøff nok til å få hevet lønna noe...   

Som oftest når man går fra skift til dagjobb er at man forhandler inn skifttilleggene i fastlønna i den nye stillingen (ikke overtid og helligdagstillegg), samt går inn i samme lønnstrinn og samme lønnstramme som den nye stillingen tilhører. Slike kontorstillinger har som oftest høyere tittel og grunnlønn enn skiftstillinger. Noen ganger får man til et kompromiss midt imellom skiftilleggene og lønnsramma/trinnet, men aller helst får man til begge deler ved å framforhandle en enda høyere lønnsramme som "tort og svie" for å gå glipp av mange skifttillegg, overtid og andre goder.

Så her kan du ha gått glipp av mye penger. Men det betyr jo ikke at "løpet er kjørt". Engasjer fagforening, innkall sjef til møte og prøv å få til en ny løsning. 

Anonymkode: d35da...027

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i beste fall naivt. Har du noensinne vært leder selv? De fleste ledere har et stramt lønnsbudsjett å forholde seg til. Man betaler aldri mer enn man må.

I Stat og Kommune f.eks er dette litt annerledes (ts presiserte at hun ikke jobbet privat), og dermed har man mange gode forhandlingskort. Naivt er det ihvertfall ikke. 

Anonymkode: d35da...027

[Trolljeger]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Stat og Kommune f.eks er dette litt annerledes (ts presiserte at hun ikke jobbet privat), og dermed har man mange gode forhandlingskort. Naivt er det ihvertfall ikke. 

Anonymkode: d35da...027

Se bare på rådmannen som fikk forhandlet seg til 3 års etterbetaling av full lønn...

[regine]

På 15.11.2019 den 23.09, Myrmica skrev:

Dette er ikke et privat firma. Pensjon får jeg uansett ikke gjort noe med.

Tidligere grunnlønn var på noe over 500 000, men skift, ubekvemstillegg, overtid og arbeid på røde dager gjorde at totalen ble en del mer. Nå går jeg over til "kontorjobb" og mister alle disse tilleggene. Det var egentlig ikke et bytte jeg ønsket, men noe jeg var nødt til pga helsa. Så egentlig har jeg innstillinga at jeg bare er glad til at jeg fremdeles har en jobb... noe som gjør det enda litt vanskeligere å stille krav synes jeg. Har ikke skrevet kontrakt enda, håper jeg er tøff nok til å få hevet lønna noe...   

Vet du, TS, her må du bare være tøff.

At du i intervju ble overrumpla er ikke noe rart, men du må jo understreke at du mente lønn som før inlusive tillegg, men også legge på litt og. Du måtte bytte jobb pga helsa, men arbeidsgiver vil jo åpenbart ha deg og mener du er kvalifisert for den nye jobben. De driver jo ikke veldedighet ifht å ansette folk, så at du stiller krav er jo bare naturlig. Du må altså komme deg ut av holdningen "jeg fortjener ingenting, fordi jeg er heldig som har jobb". 

Du har kompetansen og de evner/egenskaper arbeidsgiver ønsker og selvsagt fortjener du skikkelig betalt for det! 

[Zienna]

10 timer siden, Carrot skrev:

 

Man skryter ikke, man lister opp hva man gjør, hva man har ansvar for å få gjort og hva man er ansvarlig for at blir gjort siden oppgaver gjerne endres over tid fordi stillinger endres og sjefen er ofte den som har minst oversikt over hvem som gjør hva i et team. Og det er ikke snakk om å oppnå fordeler på bekostning av andre som er beskjeden men om å ivareta egne interesser.

Alle organisasjoner omtrent har lønnsstatestikker man kan se på både innenfor relevant område stillingsmessig men også landsmessig, samt basert på erfaring. Dersom man ikke er organisert kan man kanskje vurdere bli det, for selv en bedrift uten tariffavtale og forhandlingsrett i organisasjonen kan man få god hjelp i slike saker.

Hva man gjør og har ansvar for skal stå i stillingsbeskrivelsen.  Når der skjer endringen skal denne oppdateres.  Slikt er en leders oppgave.  Det skal ikke være nødvendig for en ansatt å måtte fortelle sin sjef hva man gjør og har ansvar for!..... 

Jeg er fullt klar over at noen ledere har altfor mange under seg slik at han/hun ikke har mulighet for å følge den enkelte opp slik man bør,  Så vidt jeg husker sier læreboken at mer enn 13 ansatte per leder ikke anbefales.  Ser dette spesielt i offentlig virksomhet.  Og enda undrer ledelsen der seg over at fraværsprosenten er på ca. 10%?  Det er jo innlysende at motivasjonen ikke er der når man ikke blir lagt merke til!  I de private bedriftene jeg har jobbet i har jeg aldri opplevd fravær på over 4%! 

Jeg synes ledere bør synes mer i stedet for å sitte med nesa nedi datamaskinen.  De bør snakke med folk, spørre hvordan de liker seg, hvordan det går med sønnen som brakk foten osv. 

Men akk...  Jeg er jo bare en snill, gammel bestemor! ......

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Zienna skrev:

Hva man gjør og har ansvar for skal stå i stillingsbeskrivelsen.  Når der skjer endringen skal denne oppdateres.  Slikt er en leders oppgave.  Det skal ikke være nødvendig for en ansatt å måtte fortelle sin sjef hva man gjør og har ansvar for!..... 

 

Jeg har ingen stillingsbeskrivelse og min leder har nok ikke helt oversikt over hva jeg har ansvaret for. Jeg har dog oversikt over hva mine 9 ansatte gjør, og de har stillingsbeskrivelser. Men jeg kan love deg at det IKKE hadde vært rettferdig om de alle fikk samme lønn, selv om de har samme stillingsbeskrivelse. Noen er utrolig dyktige, får unna dobbelt så mye jobb, er kreative, positive og løsningsorienterte. Noen er surmagede, inkompetente og kjepphøye. Aldri i verden om de fortjener samme lønn!

Anonymkode: 611ff...f74

[Zienna]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen stillingsbeskrivelse og min leder har nok ikke helt oversikt over hva jeg har ansvaret for. Jeg har dog oversikt over hva mine 9 ansatte gjør, og de har stillingsbeskrivelser. Men jeg kan love deg at det IKKE hadde vært rettferdig om de alle fikk samme lønn, selv om de har samme stillingsbeskrivelse. Noen er utrolig dyktige, får unna dobbelt så mye jobb, er kreative, positive og løsningsorienterte. Noen er surmagede, inkompetente og kjepphøye. Aldri i verden om de fortjener samme lønn!

Anonymkode: 611ff...f74

Selvfølgelig skal ikke alle ha samme lønn!  Som leder er det din oppgave å se hvem som yter og hvem som ikke gjør.  Det høres ut som at du gjør, og med bare 9 ansatte under deg, skulle det også bare mangle.  Vil tro at du ikke behøver ansatte som sitter å forteller deg hvor dyktige de er.  Du vet fordi du observerer. 

Din leder høres imidlertid ikke ut til å være helt på høyden.  Synes du bør spørre ham/henne om ikke du også burde lage en stillingsbeskrivelse.  Det er viktige at din leders forventninger til deg er i samsvar med hva du selv tror forventes av deg.  Forstår du? 

[AnonymBruker]

På 15.11.2019 den 17.00, AnonymBruker skrev:

Husk å forhandle om pensjon i tillegg til lønn. Det kan også være du kan forhandle om andre goder. 

Anonymkode: f2063...21e

Man kan ikke ha ulik pensjonsordning for bedriftens ansatte. Pensjon må forhandles samlet. 

Anonymkode: d82b8...947

[Carrot]

13 timer siden, Zienna skrev:

Hva man gjør og har ansvar for skal stå i stillingsbeskrivelsen.  Når der skjer endringen skal denne oppdateres.  Slikt er en leders oppgave.  Det skal ikke være nødvendig for en ansatt å måtte fortelle sin sjef hva man gjør og har ansvar for!..... 

Jeg er fullt klar over at noen ledere har altfor mange under seg slik at han/hun ikke har mulighet for å følge den enkelte opp slik man bør,  Så vidt jeg husker sier læreboken at mer enn 13 ansatte per leder ikke anbefales.  Ser dette spesielt i offentlig virksomhet.  Og enda undrer ledelsen der seg over at fraværsprosenten er på ca. 10%?  Det er jo innlysende at motivasjonen ikke er der når man ikke blir lagt merke til!  I de private bedriftene jeg har jobbet i har jeg aldri opplevd fravær på over 4%! 

Jeg synes ledere bør synes mer i stedet for å sitte med nesa nedi datamaskinen.  De bør snakke med folk, spørre hvordan de liker seg, hvordan det går med sønnen som brakk foten osv. 

Men akk...  Jeg er jo bare en snill, gammel bestemor! ......

 

Når man som meg har jobbet i 30+ år i store konsern vet man at en stillingsbeksrivelse ikke alltid er tilstede, eller er relevant etter noe tid - derfor er det viktig at man selv passer på å oppdatere bedriften om sin arbeidshverdag og hva den inneholder av ansvar. Jeg er også bestemor og snill, men når det gjelder å ivareta min egen hverdag yrkesmessig, min karriere og min lønn er jeg overhode ikke hverken bestemor eller snill.. (hersketeknikker funker også relativt dårlig på meg - gode argumenter derimot og relevante opplysninger gjør) 

 

[Myrmica]

På 18.11.2019 den 11.48, AnonymBruker skrev:

Som oftest når man går fra skift til dagjobb er at man forhandler inn skifttilleggene i fastlønna i den nye stillingen (ikke overtid og helligdagstillegg), samt går inn i samme lønnstrinn og samme lønnstramme som den nye stillingen tilhører. Slike kontorstillinger har som oftest høyere tittel og grunnlønn enn skiftstillinger. Noen ganger får man til et kompromiss midt imellom skiftilleggene og lønnsramma/trinnet, men aller helst får man til begge deler ved å framforhandle en enda høyere lønnsramme som "tort og svie" for å gå glipp av mange skifttillegg, overtid og andre goder.

Så her kan du ha gått glipp av mye penger. Men det betyr jo ikke at "løpet er kjørt". Engasjer fagforening, innkall sjef til møte og prøv å få til en ny løsning. 

Anonymkode: d35da...027

Takk! Nå har jeg fått et offisielt tilbud, som ikke er helt der jeg ønsker, men skal bruke disse tipsene! Skal se på tilleggene jeg hadde, faktisk utbetalt årslønn, og prøve å forhandle meg opp mot det. 

[Myrmica]

På 18.11.2019 den 12.15, regine skrev:

Vet du, TS, her må du bare være tøff.

At du i intervju ble overrumpla er ikke noe rart, men du må jo understreke at du mente lønn som før inlusive tillegg, men også legge på litt og. Du måtte bytte jobb pga helsa, men arbeidsgiver vil jo åpenbart ha deg og mener du er kvalifisert for den nye jobben. De driver jo ikke veldedighet ifht å ansette folk, så at du stiller krav er jo bare naturlig. Du må altså komme deg ut av holdningen "jeg fortjener ingenting, fordi jeg er heldig som har jobb". 

Du har kompetansen og de evner/egenskaper arbeidsgiver ønsker og selvsagt fortjener du skikkelig betalt for det! 

Tusen takk! Jeg var litt satt ut i starten da dette var nytt for meg, men nå har jeg plukket med meg noen tips og føler jeg har noen gode argumenter overfor arbeidsgiver. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Myrmica skrev:

Takk! Nå har jeg fått et offisielt tilbud, som ikke er helt der jeg ønsker, men skal bruke disse tipsene! Skal se på tilleggene jeg hadde, faktisk utbetalt årslønn, og prøve å forhandle meg opp mot det. 

Ingen problem 😊 Som jeg skrev: oftest klarer man å gå fra stillingen i turnus med fastlønn + turnustillegg, til en dagstilling med høyere avlønning + hevet lønnsramme/trinn for å kompensere for tapte tillegg. Slik viderefører du samme lønn, fastlønn+tillegg til ny lik fastlønn. Sånn issh. Kanskje litt lavere. 

Eks: 

I turnusjobb: fastlønn 35.000 + tillegg 10.000

Forventet lønn dagjobb: 42.000 - 45.000

Overtid og høytidstillegg må du se bort ifra i lønnsforhandlinger ettersom det er lønn for ekstrainnsats og kompensasjon (disse dagene får du nå fri med dagjobb). Men du kan argumentere for at du taper muligheten for å tjene ekstra hvis du viser til at du har jobbet jevnt mye overtid over flere år. Men du må huske å veie alt opp imot at du faktisk får en ny hverdag i dagjobb. 

Lykke til, det er lov å prøve seg også. Men ha realistiske forventninger. Selv om der er slingringsmonn, så må ting skje innenfor visse rammer likevel. 

Anonymkode: d35da...027