Gå til innhold

Fortell meg hvilken verdi du synes en julegave skal ha?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg hadde blitt veldig glad for Twist, det spiser jeg ekstremt sjeldent og det er skikkelig fest over det! 

Ellers fikk jeg mange fine gaver i fjor, men den jeg satte mest pris på og fremdeles blir rørt av å tenke på var en boks hjemmelagde julekaker fra en tante på Sørlandet. Jeg kom meg ikke nedover dit i fjor og hun vet at de er min favoritt, så hun bakte dem spesielt til meg og kjøpte en splitter ny kakeboks og sendte i posten. Så dersom du har mulighet: Hjemmelaget og personlig er alltid best, og somregel billigst. 

Ignorer de som sier at slike gaver er dårlige. Slike venner trenger du ikke! 

Anonymkode: 957ec...c65

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg personlig er veldig fornøyd med småting, blir mest glad for sånt som kan spises/drikkes/brukes (drops, vin, ullsokker etc), pynteting føler jeg bare er støvsamlere her. Men for all del, det er tanken som teller. Tror aldri jeg har blitt misfornøyd med en gave. Hjemmelaget blir jeg veldig glad for. Jeg har ofte pleid å lage hjemmelaga knekkebrød til venninner, det har alltid slått an her (virker det som i alle fall 😂). Veldig billig gave, men tar litt tid, så det er noe som signaliserer at man bryr seg, synes jeg. Og det er jo det viktigste.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen er ikke viktig, men at det blir noe som mottakeren synes er kjekt å få. Noen av mine mest vellykkede gaver gjennom tidene var da jeg bakte flatbrød, kjøpte bokser for å ha det i og gav bort. Selv ønsker jeg meg lys/telys hvert år for det bruker jeg jevnt og  trutt i vinterhalvåret. 

Pynteting og andre støvsamlere er risikable greier. Da skal man være temmelig sikker på at det er noe mottakeren faktisk kan tenke seg å ha i huset. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gavehysteriet som foregår er i mine øyne helt forferdelig. Tok et grep for noen år siden når jeg innså hvor mye penger som gikk til gaver til folk som allerede har alt, og har kuttet betraktelig. Jeg vil ikke ha eller gi dyre gaver og ønsker meg gjerne enkle ting som kan brukes opp, dusjsåpe, en god olivenolje, sjokolade etc. Det beste jeg kan få er hjemmestrikket. Syns også det er synd dersom de som har dårlig råd skal bruke over evne. De man gir gave til vet gjerne hvordan økonomi man har så syns ikke du skal gi mer enn det du klarer :) Min søster er lærling, mens jeg jobber og tjener godt, så ville føltes forferdelig visst hun skulle gitt meg en gave for masse penger som tar et stort innhugg i hennes budsjett. Elsker likevel gavene jeg får fra henne :)

Anonymkode: 7fd32...7ab

Jeg strikker mye. Hjemmestrikk er stort sett mye dyrere enn å bare kjøpe noen ferdige plagg. Genseren jeg strikker på for tiden koster f.eks. over 1200 bare for garnet, i tillegg til fryktelig mange arbeidstimer. 

 

Men jeg gidder ikke gi hjemmestrikk til folk som ikke skjønner og setter pris på hva det faktisk er verdt både i garnpenger og i arbeidstimer.

Anonymkode: bb5d3...71b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke verdien på julegavene, men om jeg har bruk for dem. Twist/godteri/kaffe vil jeg ikke ha, for det bruker jeg ikke. Syns egentlig det er en uting å gi godteri i gave. Klarer som regel å spise nok av det uansett. Sokker syns jeg er fint, men helst ikke sånne pusete som man aldri får bruk for. 

Anonymkode: 0f2c0...d1d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

verdien av gaven burde reflekters i omtanken ved å gi en gave samt i den grad at gaven er gjennomtenkt. Da mener jeg at man prøver å gi en gave basert på hva mottaker kan like å få. Prisen burde være mindre viktig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julegaveverdi for meg er at giveren har tenkt at "det ville hun sette pris på!" 

Jeg har Oen pyntegjenstander som jeg har beholdt bare for å kunne fniser av hvor lite folk kjenner meg. Og jeg har fått veldedige gaver som donasjoner til UNICEF og geiter. Jeg har også fått billetter til teater etc som koster mer, men likevel. Det ts oppfatter at KG synes er skrot er bare tull. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Nuith skrev:

Jeg synes at til voksne i nær familie/gode venner bør man gi for iallefall 150-200 kr pr.person. Til barn er 100 kr greit og til grandtanter eller postmannen holder det med en twistpose.

Og jeg synes at til voksne folk som har det de trenger kan man slutte å gi gaver i det hele tatt.  Gi heller litt ekstra til f.eks Kirkens Bymisjon, Fattighuset eller Frelsesarmeèn som hjelper fattige familier med både julemat og gaver.  Jeg synes det er litt kvalmende å se/ høre hvor mye penger folk gjennomsnittlig bruker på julen hvert år. Delt på hver nordmann brukes det 11.000 på julehandel, og hvis man trekker fra alle dem som ikke bruker noe (f.eks. små barn) så blir summen over 14.000,-  (tall fra i fjor)

Trodde egentlig overforbruk var litt "ut" jeg, og da er det vel ganske meningsløst å holde på med denne gavebyttingen mellom folk som har alt det de trenger (og sannsynligvis mye mer).

 

Anonymkode: 6ffbf...ebd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har utbetalt ca 15 000 i mnd, har med andre ord veldig dårlig råd. 

Jeg likte allikevel jul og brukte mye tid på å kjøpe julegaver. Men det var små gaver til under 100 lappen til de fleste, bortsett fra helt nær familie.
En typisk gave fra meg, kunne være en duk, en pose twist, sokker, pyntegjenstand osv.
Men etter å ha lest mange innlegg her inne så er mine gaver som skrot å regne for de fleste. Så egentlig burde jeg slutte å kjøpe virker det som.

Har vi virkelig blitt et så utakknemlig folkeslag?

Jeg har mistet helt lysten på både julen og gavene. 

Anonymkode: 94b2b...06e

Verdi og pris er ikke det samme, og når det gjelder julegaver, tenker jeg at verdien ligger i gleden eller nytten mottaker har av gaven, noe som kan være helt uavhengig av pris. 

Kanskje du kan lage noe selv å gi i gave, det er jo både billig og personlig 🙂 Om du ikke strikker eller er glad i håndarbeid, kan du jo bake pepperkaker eller andre julekaker, biscotti, lage marmelade, hjemmelaget kaffesirup, krydderoljer, urtesalt.....mulighetene er mange🙂 Jeg hadde blitt glad for hva som helst av det jeg har foreslått, og skal selv gi hjemmelaget appelsinmsrmarmelade med kanel i julegave til venninnene🙂

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del går det ikke på pris, men at en gave er kjøpt til meg. Altså ikke en pose twist, da det ikke er noe jeg er glad i, men gjerne en centerrull. En gsve bør være litt personlig uansett pris.

Jeg bruker tid på å kjøpe rett gave til alle, altså en liten ting som  ER mottskeren.

Anonymkode: f12e8...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er verdien på gavene som følger:

Nærmeste familie - 500 kr per person, 7-800 kr per par ved felles gave

Nære venner - 3-400 kr per person 

Venners barn - 200 kr (kjøper ikke til de voksne hvis jeg kjøper til barna!)

Bekjente/andre som har fortjent en oppmerksomhet - 100-200 kr (vanligvis vinflaske)
 

Selv er jeg ikke så opptatt av hvor mye gaven jeg får koster. Jeg blir veldig glad for gaver som kan brukes eller spises - lokalmat (ost, spekepølse, honning eller annet), godteri, kaffe, te, dusjolje, deodorant av et spesielt merke, favorittmascara, hjemmestrikkede ullsokker osv. Dette er de beste gavene!

Anonymkode: 847ab...774

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke dyre gaver til vanlig, og blant venner og venninner er vi enige om å ikke gi noe. 

En jul for mange år siden sjekket jeg kontoen og ble overrasket over at jeg hadde flere penger enn antatt. Ergo kjøpte jeg litt dyrere gaver. Julaften ble feiret hos meg og alle likte det de fikk. Men sjokket ble stort når nyttår kom og barnetrygda ikke var kommet på konto. Hadde gått glipp av at den kom i midten av desember. Klarte likevel å holde økonomien på rett kjøl, men det var en tung start på januar. 

Har omtrent sju gaver som skal kjøpes i år. Skal prøve å holde meg under 2500 kroner, men får se. Alle får ikke til lik sum. Hvis jeg begynner å handle for tidlig blir det alltid dyrere, spesielt hvis jeg går på marked og messer. Senere finner jeg tilleggs-gaver jeg faller for å kjøpe. 

Jeg ønsker meg aldri noe dyrt, men har satt en stopper for å få enda flere håndduker og kjøkkenutstyr. Nips vil jeg ikke ha og gir heller aldri bort. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Dette er ting jeg også har gjort. Men så leser jeg her at å kjøpe ting lenge før, eller på salg er helt ute. Da kan hverken ting eller plagg byttes osv.
Jeg kjenner at gleden ved å gi er mye mindre enn tidligere. Jeg har et lite håp om at det fremdeles finne noen som synes det er greit å få en gave selv om det er en liten en. Og at det er lov av og til og bomme på hva mottaker liker osv.

 

Anonymkode: 94b2b...06e

Nå har ikke jeg så mange å kjøpe gave til, og jeg kjenner dem godt, så å bomme fullstendig skal godt gjøres egentlig.

Jeg har hatt svært dårlig økonomi i perioder av livet, og da jaktet jeg egentlig på billige men likevel fine gaver hele året egentlig. Slo til når jeg fant noe bra, fordi jeg visste at fødselsdager og jul kom.

Ja, dette innebærer at folk ikke kan bytte, men kjenner man mottaker godt er risikoen likevel ikke så stor at man ikke kan ta sjansen. Jeg tenker at det uansett er bedre å gi en gave man oppriktig tror vil glede mottaker enn å sette seg selv i en vanskelig økonomisk situasjon, og kjøpe noe simplere og mindre gjennomtenkt, for at det skal kunne byttes. Jeg er enig med at tanken virkelig teller, og det tror jeg at de fleste som får gaver også tenker. Jeg har opp gjennom årene fått noen gaver som bommet, men jeg har aldri tenkt ille om giver likevel. Gaven var likevel fin i at den ble gitt med omtanke og ønske om å glede. 

Angående det å bomme. Jeg gjorde virkelig det en gang, i utgangspunktet iallefall. Jeg hadde fått tak i et utrolig vakkert speil på finn. En klassisk perle, et smykke av et speil, så forseggjort og vakkert at nytt/på auksjon ville det kostet så mye at jeg ikke kunne ha kikket den veien. Jeg var henrykt over å ha fått det skambillig, og over å kunne gi en så kostbar gave til en jeg er utrolig glad i. Ok, det var brukt, men feilfritt og så vakkert... synes jeg. Så overveldet av hvor vakkert det var at jeg ikke kunne se for meg at ikke alle kunne elske det like høyt. 

Ansiktet til den jeg ga det til da det ble pakket opp var imidlertid rent sjokk. For å si det slik, sjokket var så stort at hun ikke klarte å skjule tanken hun helt tydelig hadde "Å herregud, så digert, og så dominerende og prangende... dette kan jeg ikke legge i en skuff. Hva i alle dager skal jeg gjøre med dette?", så hun valgte å være ærlig om det også. 

Jeg må innrømme at jeg var skuffet. Jeg tror dette er det vakreste og egentlig dyreste jeg noen gang har gitt bort, og så var det helt tydelig at mottakeren synes det var en forferdelig gave. Fant gaven skremmende rett og slett, i hvor stort speilet var, og hvor mye det ville gjøre ut av seg, uansett hvor man plasserte det. Jeg måtte innse at jeg hadde bommet, absolutt fullstendig. Tanken jeg hadde hatt om å kunne gi noe helt unikt og for en gangs skyld noe svært kostbart, for å virkelig vise hvor mye personen betyr for meg, slo veldig feil, og jeg tror jeg nærmest mumlet frem at jeg hadde sett for meg hvor det skulle henge, og at jeg trodde at det ville bli et smykke i boligen. 

Vet du hva som skjedde, selv med en slik fullstendig skivebom? Mottaker av gaven er glad i meg også, og hengte speilet hun fant skremmende prangende opp akkurat der jeg hadde tenkt det. I tiden som fulgte hadde hun mange på besøk, og nærmest hver og en som var der beundret "monsteret". Det er voldsomt ja, ikke til å unngå å legge merke til det, og de aller fleste fant det akkurat like vakkert som jeg synes det er. De så den eksklusive perfeksjonen jeg hadde sett. Anså det som det vakre smykket jeg hadde sett. 

Denne absolutt feilslåtte gaven har i dag hedersplassen i stua til mottaker. Er noe av det mest eksklusive hun eier, og hun er svært glad i det. Det at hun fikk sjokk og direkte hatet det da hun pakket det opp er blitt en morsom historie. 

Jeg synes at man skal våge å gi med hjertet det man har råd til, og ikke bry seg om at andre skulle mene at ting kjøpt på tilbud eller til og med brukt er feil. Man må våge å stole på seg selv i forhold til hva man selv tror at passer for mottaker, og skulle man bomme grovt må man stole på at mottakeren likevel forstår omtanken i gaven. 

Selv om mottaker av "monsterspeilet" jeg ga bort hadde fortsatt med å hate det hadde det vært en morsom historie, og når du som giver gir noe til noen du bryr deg om, og de bryr seg om deg, så blir det ikke slik at det blir ødeleggende for relasjonen å bomme. Tanken teller uansett! 

Ikke bry deg om rett og galt, og det at folk du ikke har relasjoner til mener at gaver skal være slik eller slik. Det ER tanken som teller! Mellom mennesker som bryr seg om hverandre er det lite som kan bli for feil. Hva andre synes kan du blåse i. 

Kjøp på tilbud året rundt, kjøp brukt, lag brente mandler til en som liker det, karameller til en som liker det, og så videre, pakk det pent inn og gi med hjertet, så mottas det med hjertet. 

Det er jo ikke ukjente man ikke bryr seg om og som ikke bryr seg om deg man gir gaver til. Der det er omtanke og kjærlighet er det som regel det begge veier, og "regler" er mindre viktig for mottaker enn at du oppriktig har forsøkt å gi noe du tenkte ville passe og glede. 

Det kan bli herlige historier av å bomme fullstendig også. ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg overhodet ikke om verdien, men at det ligger en omtanke bak gaven. Bak en pose twist eller en pyntegjenstand ligger det sjeldent mye omtanke (dersom man kjenner MEG).

Derimot hadde jeg satt stor pris på f.eks en god olivenolje, noe spennende krydder eller lignende. Kan fint få dette til under hundrelappen også. En av de gavene jeg har satt mest pris på var fra en venninne for noen år tilbake. Jeg likte veldig godt en the som var omtrent umulig å få tak i Norge. Hun hadde leitet nettet rundt og til slutt fått bestillt til meg fra England. Verdien var kanskje en 50 lapp, men det ble satt utrolig stor pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å bestille mer eksklusiv konfekt, sjokolade, krydderblandinger eller andre spiselige råvarer i julegave til en rundt 100-200 kr. Noe nytt, spennende og annerledes - noe en ellers aldri ville funnet på å bestille til seg selv. Føler det er bedre det enn en pose twist og/eller en billig vin. En tante og onkel sa at dem alltid så fram til å pakke opp julegaven fra meg, fordi det var så spennende. Forbruksvarer som stimulerer smakssansene, forsvinner gjennom tarmsystemet og ender i dass, kontra å bli lagt i en skuff i 20 år til irritasjon. 

Ellers så bestiller jeg mye spennende og råbillig over aliexpress og ebay. 

Anonymkode: f93bc...456

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...