«Vi lever i en antiromantisk tid» sier forsker

[AnonymBruker]

https://www.tv2.no/nyheter/10969366/

Anonymkode: 46530...10d

[AnonymBruker]

"Romantikk" er noe som tilhører patriarkatet. Det er en form for mannlig selvbedrag angående kvinners sanne natur, og baserer seg på en ide om at kvinner elsker slik menn gjør. Dette selvbedraget fungerer i et samfunn hvor menn kan utøve kontroll over kvinners hypergami, og dermed lulle seg inn i en hverdagsfantasi hvor kvinner er "sugar and spice, and all things nice".

Feminisme har eksponert kvinners sanne natur for alle menn å se, og naturligvis er det da ikke lenger rom for romantikk. Romantikk bygger tross alt på en tro om at kvinner er lojale - lojale mot stammen og lojale mot mannen. Alle statistikker post feminisme viser at dette ikke er tilfellet. Husk at alt vi forbinder med "romantikk" er skapt av menn, og at det er en form for prosjisering av maskuline idealer over på kvinner.

Anonymkode: 5b526...599

[AnonymBruker]

Denne perioden kommer til å bli kalt "Antiromantikken", og jeg elsker at jeg er en del av denne merkelige tiden. 

Anonymkode: 22a1a...b6c

[AnonymBruker]

Jeg liker romantikk ❤️

Anonymkode: fcb01...334

[AnonymBruker]

Moderne dating er ikke akkurat som et romantisk eventyr 🙂 Man velges ut blant tusenvis hvis man oppfyller kravlistene til noen, og hvis man en attraktiv. Så venter et kort formalisert møte der man må prestere som i et jobbintervju. Ved suksess kan man innlede en periode hvor man har et uavklart forhold, og hvor det fortsatt er lov å møte andre, samt ha sex med andre. Går det bra kan man bli enige om å være eksklusive.

Så går årene, og partnere byttes ut. Og det blir barn her og der. Litt trist 😢 

Anonymkode: ca4ba...59c

[AnonymBruker]

On 11/5/2019 at 8:35 PM, AnonymBruker said:

"Romantikk" er noe som tilhører patriarkatet. 

Anonymkode: 5b526...599

Deeeer sluttet jeg å lese innlegget ditt. 

Anonymkode: 1414d...7d1

[Trolltunge]

Synes det er litt morsomt at det hevdes at romantikken er død nå som mennesker er friere enn før til å jakte på den ekte kjærligheten, og mange går videre fra forhold der alt romantisk mellom to har forsvunnet. 

De romantiske ideer om hvordan et forhold skal være står da sterkere nå enn bare to - tre generasjoner tidligere. Vi jakter på de rette følelser med en frihet generasjoner tidligere ikke kunne. Tester ut, vraker det som ikke holdt mål angående romantiske forestillinger vi har, og vi har en sterk formening om at det må være KJÆRLIGHET mellom to som holder to sammen. Vi slår oss ikke til ro med at ting praktisk fungerer, slik våre besteforeldre (oldeforeldre for de yngste) måtte se seg fornøyd med. Mange av oss aksepterer ikke å bli i forhold hvor følelser ikke er varme og romantiske, fordi det er nærmest obligatorisk for oss å tenke at det skal være riktige følelser. Ikke bare i starten, men også etter 10, 20 og 30 år. 

Romantikken er død? Jeg vil si at vi virkelig dyrker den, leter etter den og styrer etter den. Den romantiske ideen står så sterkt i oss at vi ikke vil leve uten. Lever vi uten, selv om det praktiske fungerer med partneren vi har, drømmer og lengter vi etter et forhold som har dette, og er ofte villig til å gi slipp på det vi har for å gå for drømmen om det romantiske og rette forholdet. 

Vi klarer oss selv uten partner nå, de fleste av oss, så vår forutsetning for å leve som par er at det føles riktig. At det er kjærlighet og romantikk. Uten dette anser vi forhold som mangelfulle og ikke bra nok. 

Romantikken er ikke død, den er rett og slett vårt kompass for valg av partner. Et krav. Ideen om det romantiske og følelsesmessige riktige forholdet står sterkere enn noen gang. 

Det at vi tester ut om det er eller kan bli romantisk med langt flere enn det tidligere generasjoner gjorde, og "shopper" testpiloter for det mye enklere, medfører på ingen måte at vi har gitt opp romantikken. Tvert imot! Vi krever romantikk. Alt annet vraker vi enkelt og greit, for vi vil ha DET. Alt annet enn ekte kjærlighet og riktige følelser er ikke godt nok for oss. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Deeeer sluttet jeg å lese innlegget ditt. 

Anonymkode: 1414d...7d1

Les: "Deeeer satte jeg skylappene mine på"

Anonymkode: 5b526...599

[Teethgrinding]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les: "Deeeer satte jeg skylappene mine på"

Anonymkode: 5b526...599

Les: Jeg kan Ingenting om feministisk teori og konseptet patriarki, men synes det høres ut som sinna damer og nekter å engasjere meg videre. Det er fordi jeg i utgangspunktet verken Kan noe eller ønsker å lære noe. Jeg vil bare runke mine egne forestillinger.

Ikke veldig imponerende, med andre ord. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, DHG said:

Les: Jeg kan Ingenting om feministisk teori og konseptet patriarki, men synes det høres ut som sinna damer og nekter å engasjere meg videre. Det er fordi jeg i utgangspunktet verken Kan noe eller ønsker å lære noe. Jeg vil bare runke mine egne forestillinger.

Ikke veldig imponerende, med andre ord. 

Det ironiske er jo at poenget jeg ville frem til nok var det stikk motsatte av hva vedkommende forventet.

Anonymkode: 5b526...599

[Teethgrinding]

@Trolltunge Gode poenger du trekker inn.

Jeg er enig i at vi er spesielt opptatt av kjærlighet i vårt samfunn. Vi hyller den og den personlige friheten. Men verden er ikke skapt for at alle kan finne lykken. Noen må finne seg i å ikke bli lykkelige. Det er ikke nok til alle, verken av materielle goder eller av partnere som tilfredsstiller våre krav og drømmer. Noen ganger skal det også sies at en selv ikke tilfredsstiller andres håp og drømmer. Det sies at det finnes noen for alle, men vi lever samtidig i en tid der vi vil maksimere våre kjøp i en markedsøkonomi. På leting etter partner er vi knallharde i budrunden. Vi går etter de beste tilbudene, og vi går langt i å sikle på de mest attraktive objektene. Det er ingen som drømmer om en helt vanlig person. Alle jentene er prinsesser, alle gutta er prinser. Men i virkeligheten er det få folk på gata som har det glitrende smilet som du leter etter. Det er under halvparten, i beste fall. 

Konsekvensene av at vi alle leter etter den beste vi kan få er at du får restvarer på lageret. De grønnsakene ingen gidder å betale for fordi de er litt stygge i kantene. Den varegruppen har flere navn idag. Menn uten utdanning som er ufrivillig barnløse, sterkt overvektige, psykisk syke, uføre, enkelte innvandrere og minoriteter, etc. Kort sagt de som sliter og som befinner seg på bunnen av samfunnets stige. De det går bra for blomstrer i markedsøkonomien. De har SUV og hytte. De klager vel heller ikke. 

Det jeg tror vi ser konturene av idag er likevel at effekten av økonomiseringen av kjærlighet blør inn over på normale fungerende mennesker som ikke skulle ha et nevneverdig problem med å finne partner. Dette omhandler plutselig normale menn og kvinner. Tinder og andre apper har blitt så vanlig at det har erstattet tradisjonelle møter mellom mennesker. Internettkulturen har gjort det tilfeldige møtet vanskelig. Vi sitter med nesa i telefonen mens verden går forbi. Det skjer noe nå som endrer måten vi samhandler på. Det er her vi kan snakke om en viss form for kulturell krise i tiden vi lever i. 

Fordelen er at man kan være klar over effekten og ta skritt for å motvirke den. Kanskje ha mobilfri stue? Slette Instagram? Snakke med den fyren på utestedet som jo tross alt ser helt normal ut. Kanskje han er grei uten at du må gjennom Tinder og google for å finne det ut? Jeg tror også mye makt ligger i hendene på kvinner. Den dagen fine kvinner ikke gidder å være på appene, slik det var for bare få år siden, forsvinner også mannfolka. Forbrukermakten finnes også her. 

Til sist går det an å tenke seg om flere ganger, både menn og kvinner, når man først er i et forhold. Hva er det du gjør som bidrar til fellesskapet dere imellom? Er du en forbruker av et menneske eller bidrar du til god stemning? Vi har alle en vei å gå for å bli mindre egosentriske og lære oss å bygge sosiale fellesskap som varer. Kanskje den eksen du synes er så teit egentlig ikke var så teit. Kanskje dere hadde klart dere helt fint om dere begge bare gjorde en reell innsats og oppførte dere ordentlig mot hverandre. Uheldigvis finnes det Tinder og det er sosialt akseptabelt å bytte ut partnere som andre bytter sokker. Kanskje vi burde sluttet litt med det. Tatt ting saktere. Tenkt gjennom mer. Tålt å vente på de gode tingene. Hatt litt større følelse av verdien av å dele sin seksualitet på en spesiell måte, fremfor å gjøre det til en billig byttehandel. Kanskje, kanskje vi kunne klart å hevet oss litt. 

[AnonymBruker]

På 5.11.2019 den 20.35, AnonymBruker skrev:

"Romantikk" er noe som tilhører patriarkatet. Det er en form for mannlig selvbedrag angående kvinners sanne natur, og baserer seg på en ide om at kvinner elsker slik menn gjør. Dette selvbedraget fungerer i et samfunn hvor menn kan utøve kontroll over kvinners hypergami, og dermed lulle seg inn i en hverdagsfantasi hvor kvinner er "sugar and spice, and all things nice".

Feminisme har eksponert kvinners sanne natur for alle menn å se, og naturligvis er det da ikke lenger rom for romantikk. Romantikk bygger tross alt på en tro om at kvinner er lojale - lojale mot stammen og lojale mot mannen. Alle statistikker post feminisme viser at dette ikke er tilfellet. Husk at alt vi forbinder med "romantikk" er skapt av menn, og at det er en form for prosjisering av maskuline idealer over på kvinner.

Anonymkode: 5b526...599

Sorry men det er ingenting romantisk i å ikke kunne få utvikle seg som menneske og bare være tilgjengelig for mannen og kun bry seg om hans behov.

Det er ingenting koselig ved å være låst hjemme og avhengig av en annen. Er det problemer så glem at man kan komme seg vekk.

Ingenting romantisk ved å føle seg tilsidesatt når mannen skal gi andre oppmerksomhet men du skal holde kjeft og holde deg hjemme.

Du er kvinnehater forstår jeg der du ikke takler at kvinner er mennesker på lik linje som menn. Vi er ikke til for å være din slave og noe du kan bruke og kaste. Og vi vil leve fritt og ha de samme rettighetene som dere har.

Meget synd du har et problem med det.

Anonymkode: d10a7...12b

[AnonymBruker]

Tenker at lojalitet og stabilitet Trumfer romantikken? Dagens mennesker er veldig rasjonelle, og det gjør at man bort - prioriterer romantikk?

Anonymkode: 025a6...911

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sorry men det er ingenting romantisk i å ikke kunne få utvikle seg som menneske og bare være tilgjengelig for mannen og kun bry seg om hans behov.

Det er ingenting koselig ved å være låst hjemme og avhengig av en annen. Er det problemer så glem at man kan komme seg vekk.

Ingenting romantisk ved å føle seg tilsidesatt når mannen skal gi andre oppmerksomhet men du skal holde kjeft og holde deg hjemme.

Du er kvinnehater forstår jeg der du ikke takler at kvinner er mennesker på lik linje som menn. Vi er ikke til for å være din slave og noe du kan bruke og kaste. Og vi vil leve fritt og ha de samme rettighetene som dere har.

Meget synd du har et problem med det.

Anonymkode: d10a7...12b

Jeg har ingenting imot kvinnefrigjøring eller feminisme. Feminisme er tross alt bare en politisk manifestering av hvordan kvinner faktisk tenker, og jeg vil heller være opplyst enn lykkelig ignorant. Så feminisme er et gode også for men.

Poenget mitt er at "romantikk" alltid har eksistert kun i mannens hode. Menn var opptatt av romantikk før fordi de trodde kvinner var noe mer enn hva de faktisk er. Romantikk er et uttrykk for maskulin idealisme, og har ingenting å gjøre med hvordan kvinner faktisk tenker. 

Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Vi kan ikke ha et samfunn hvor kvinners sanne natur er blotlagt for menn å se (f.eks. hvordan dere ønsker retten til å drepe mannens barn uten hans samtykke), og samtidig forvente at mannen skal fortsette å sette dere på en pedestal (som er det romantikk er). De to paradigmene er gjensidig ekskluderende.

Anonymkode: 5b526...599

[Trolltunge]

9 minutter siden, DHG skrev:

@Trolltunge Gode poenger du trekker inn.

Jeg er enig i at vi er spesielt opptatt av kjærlighet i vårt samfunn. Vi hyller den og den personlige friheten. Men verden er ikke skapt for at alle kan finne lykken. Noen må finne seg i å ikke bli lykkelige. Det er ikke nok til alle, verken av materielle goder eller av partnere som tilfredsstiller våre krav og drømmer. Noen ganger skal det også sies at en selv ikke tilfredsstiller andres håp og drømmer. Det sies at det finnes noen for alle, men vi lever samtidig i en tid der vi vil maksimere våre kjøp i en markedsøkonomi. På leting etter partner er vi knallharde i budrunden. Vi går etter de beste tilbudene, og vi går langt i å sikle på de mest attraktive objektene. Det er ingen som drømmer om en helt vanlig person. Alle jentene er prinsesser, alle gutta er prinser. Men i virkeligheten er det få folk på gata som har det glitrende smilet som du leter etter. Det er under halvparten, i beste fall. 

Konsekvensene av at vi alle leter etter den beste vi kan få er at du får restvarer på lageret. De grønnsakene ingen gidder å betale for fordi de er litt stygge i kantene. Den varegruppen har flere navn idag. Menn uten utdanning som er ufrivillig barnløse, sterkt overvektige, psykisk syke, uføre, enkelte innvandrere og minoriteter, etc. Kort sagt de som sliter og som befinner seg på bunnen av samfunnets stige. De det går bra for blomstrer i markedsøkonomien. De har SUV og hytte. De klager vel heller ikke. 

Det jeg tror vi ser konturene av idag er likevel at effekten av økonomiseringen av kjærlighet blør inn over på normale fungerende mennesker som ikke skulle ha et nevneverdig problem med å finne partner. Dette omhandler plutselig normale menn og kvinner. Tinder og andre apper har blitt så vanlig at det har erstattet tradisjonelle møter mellom mennesker. Internettkulturen har gjort det tilfeldige møtet vanskelig. Vi sitter med nesa i telefonen mens verden går forbi. Det skjer noe nå som endrer måten vi samhandler på. Det er her vi kan snakke om en viss form for kulturell krise i tiden vi lever i. 

Fordelen er at man kan være klar over effekten og ta skritt for å motvirke den. Kanskje ha mobilfri stue? Slette Instagram? Snakke med den fyren på utestedet som jo tross alt ser helt normal ut. Kanskje han er grei uten at du må gjennom Tinder og google for å finne det ut? Jeg tror også mye makt ligger i hendene på kvinner. Den dagen fine kvinner ikke gidder å være på appene, slik det var for bare få år siden, forsvinner også mannfolka. Forbrukermakten finnes også her. 

Til sist går det an å tenke seg om flere ganger, både menn og kvinner, når man først er i et forhold. Hva er det du gjør som bidrar til fellesskapet dere imellom? Er du en forbruker av et menneske eller bidrar du til god stemning? Vi har alle en vei å gå for å bli mindre egosentriske og lære oss å bygge sosiale fellesskap som varer. Kanskje den eksen du synes er så teit egentlig ikke var så teit. Kanskje dere hadde klart dere helt fint om dere begge bare gjorde en reell innsats og oppførte dere ordentlig mot hverandre. Uheldigvis finnes det Tinder og det er sosialt akseptabelt å bytte ut partnere som andre bytter sokker. Kanskje vi burde sluttet litt med det. Tatt ting saktere. Tenkt gjennom mer. Tålt å vente på de gode tingene. Hatt litt større følelse av verdien av å dele sin seksualitet på en spesiell måte, fremfor å gjøre det til en billig byttehandel. Kanskje, kanskje vi kunne klart å hevet oss litt. 

Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver, men her i Norge befinner svært mange seg på toppen av behovspyramiden. Vi mener oppriktig at hele pyramiden, alle nivåer av den, er noe vi bør ha for å kunne si oss tilfreds, være lykkelig.

Ikke bare det, vårt sosiale behov, tilhørighet og kjærlighet, har vi når det gjelder valg av livspartner trukket opp i øverste nivå, selvrealisering, personlig og åndelig. Vi søker vår "tvillingsjel". Personen som ikke bare gir oss tilhørighet og kjærlighet, men som gjør oss komplett, mentalt, følelsesmessig og "åndelig". 

På grunn av at det er "inneforstått" at absolutt hele pyramiden bør være på plass for å kunne si seg fornøyd har du helt rett i at dette skaper mange "tapere". 

I andre samfunn føler folk seg heldige om de to nederste nivåene er på plass, for seg selv og barn. De føler seg ekstremt heldige dersom de også har nivå 3, og det selv uten at det skal boble og bruse for en person, slik vi forventer. Krever egentlig, og føler oss mislykket ved, om bobling og brusing mangler, selv om vi har venner og familie som bryr seg. Vi kaller oss (og mener det oppriktig) ensomme om vi ikke "lykkes i kjærlighet", og kan gjerne trekke oss bort fra andre også, i skam over å ha "mislykkes" med å finne og holde på en partner som er bra nok.

Bra nok er heller ikke bare det å være lojalt og inneforstått med å ivareta primærbehov (mat, bolig, trygghet), slik bra nok partner er i mange kulturer, men for oss må det FØLES som DEN RETTE, være dyp og ekte kjærlighet, med bobler og brusing, for å være bra nok. Annet er nederlag for oss, og for en del mennesker i vårt samfunn er det et så stort nederlag at da velger man bort også andre som kan /kunne ivareta nivå 3 (sosiale behov) i skammen over det. 

Vi er egentlig urimelig kravstore, og det gjør at mange har "alt", men anser det som å ha ingenting, fordi de ikke har alt på absolutt optimalt nivå. 

Ikke fordi romantikken er død, men fordi vi har opphøyet romantikk til et høyere nivå, og vi forventer og krever hele pyramiden, helt til topps. Finner vi ikke den optimale kjærligheten, den som kompletterer oss, gjør oss HELE, personlig og "åndelig", ja da betyr egentlig ikke resten noe som helst for oss. Vi klarer ikke å være takknemlig for å ikke måtte gå sulten og tørst, for det tar vi som en selvfølge. Vi føler oss ikke takknemlig over å ha trygghet, for det er en selvfølge. Vi setter ikke pris på at vi har eller har mulighet til å få våre sosiale behov dekket, for vi anser det uansett ikke som dekket når vi ikke har boble og bruse-kjærlighet.

Vi kan lappe litt på selvfølelsen om vi likevel har litt av de to øverste nivåene, men fornøyd er vi ikke. Vi mangler noe, og det synes vi ikke er bra nok. Vi synes vi skal ha ALT. Det omfatter også den store kjærligheten. Den absolutte romantiske ideen og idealet, som ikke finnes død, men er blitt et felt som går tvers gjennom hele pyramiden, fra bunn til topp, og som (for oss) tar bort verdien av hvert eneste nivå vi har på plass, dersom akkurat dette mangler. Uten dette opplever vi at det er hull i hva vi har og har oppnådd på hvert eneste nivå. 

Klart det blir tapere av dette! Vi legger lista kjempehøyt, og mange må naturligvis "feile" når kravet for å lykkes er å ha ALT, inkludert det å ha opplevd den store kjærligheten, gjensidig. 

Du har kanskje rett i at kvinner er litt motor i at det er blitt slik. Vi fores opp på romantiske ideer gjennom bøker, filmer, venner og leker vi leker. Nå trenger vi ikke menn rent praktisk og økonomisk lenger, så vi vil ha DET. Den store kjærligheten vi har fantasert om siden vi var små. Føler vi at vi finner den er vi veldig innstilt på å dyrke den (og skuffes veldig av menn som ikke er like innstilt på å beholde varmen i det vi anser/anså som DET), men ja, vi er kanskje noe kjappe til å gi opp det vi ikke ser helt som DEN STORE kjærligheten. Ideen om hvordan det skal og bør være står veldig sterkt i oss kvinner. Såpass at vi ofte er villige til å gi for mye når vi mener at dette er den store kjærligheten (da ønsker vi å tviholde på ideen om at dette er den rette, selv om mye motsier det), og for lite dersom vi tviler på at det virkelig er den store kjærligheten. Den skal slå ned i oss og bare være, for å føles som den store vi vil ha, ikke måtte dyrkes frem med velvilje. 

Vi ender likevel oftest opp med å måtte pleie og dyrke. Ingenting bare ER i årevis, uten å pleies, men det er vi villige til å gjøre kun når vi i utgangspunktet følte at dette er den rette. 

Skal man være strengt ærlig angående dette er ideen vi kvinner har angående et forhold ofte viktigere for oss enn realiteten er. Om vi tror på at det er den store kjærligheten tviholder vi på at det er det, selv om vi behandles dårlig. Tror vi ikke at det er den store kjærligheten forkaster vi forholdet, selv om vi behandles godt.

Dette er opphav til at mange menn mener at det lønner seg å være drittsekk, for de ser at kvinner blir i forhold med drittsekker, mens gode menn ofte vrakes. 

Det er ikke helt slik at dette betyr at det lønner seg å være drittsekk, det bare er slik at kvinner har problemer med å gi slipp på tanken om at det er den store kjærligheten, når den tanken først er der, uavhengig av om mannen er drittsekk eller ikke. Han var som regel ikke drittsekk i starten, da ideen om at dette er den store kjærligheten ble til, og det er den ideen som får kvinner til å bli, ikke det at han er drittsekk.

Det er mer uflaks at man har hengt den troen på en dårlig mann. Han belønnes ikke for å være drittsekk, han slipper unna med å være det på grunn av ideen kvinnen har om at han er den store kjærligheten. Tross alt. 

[AnonymBruker]

On 11/5/2019 at 8:47 PM, AnonymBruker said:

Jeg liker romantikk ❤️

Anonymkode: fcb01...334

Jeg foretrekker antiromantikk. Det er mer realistisk.

Anonymkode: aaf1c...77a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg foretrekker antiromantikk. Det er mer realistisk.

Anonymkode: aaf1c...77a

100% enig.

Anonymkode: 5b526...599

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Vi kan ikke ha et samfunn hvor kvinners sanne natur er blotlagt for menn å se (f.eks. hvordan dere ønsker retten til å drepe mannens barn uten hans samtykke), og samtidig forvente at mannen skal fortsette å sette dere på en pedestal (som er det romantikk er). De to paradigmene er gjensidig ekskluderende.

Anonymkode: 5b526...599

Så du vil heller ha et samfunn hvor kvinner som en hovedregel føder alle uplanlagte barn? Vil menn betale for og oppdra disse barna?

Anonymkode: 68586...7df

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du vil heller ha et samfunn hvor kvinner som en hovedregel føder alle uplanlagte barn? Vil menn betale for og oppdra disse barna?

Anonymkode: 68586...7df

Nei, jeg er 100% for retten til abort. Men samtidig må man ta inn over seg hva det faktisk vitner om når det gjelder hvordan kvinner tenker. 

Anonymkode: 5b526...599

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

...hva det faktisk vitner om når det gjelder hvordan kvinner tenker. 

Anonymkode: 5b526...599

Hva vitner det om hvordan kvinner tenker? 

Anonymkode: 68586...7df