Hvorfor er livet bare for noen?

[Gjest Warrior]

Hvorfor er det bare noen som får leve godt hele tiden uten å slite med noe som helst, mens andre skal få alt vondt og ende opp med å ikke klare å leve mer? Hva faen er poenget? 

[AnonymBruker]

Poenget?

Anonymkode: 172f5...eda

[AnonymBruker]

Livet valgte deg til å være deg fordi du var sterk nok til å klare det. Det betyr ikke at du må gjøre alt alene eller er alene. Hva trenger du akkurat nå?

Anonymkode: f8fcb...a88

[Gjest Warrior]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet valgte deg til å være deg fordi du var sterk nok til å klare det. Det betyr ikke at du må gjøre alt alene eller er alene. Hva trenger du akkurat nå?

Anonymkode: f8fcb...a88

Eneste jeg trenger er noen ukers pause fra faenskap og dritt. Bli frisk. Få sjansen til det. Ikke min feil at det skjedde noe som ødela meg psykisk. Likevel blir jeg og de rundt meg straffet for det. Andre får leve godt uten noe problem. Hvorfor kan ikke alle det. Her får jeg ikke sjans til å bli bedre før noe nytt og tøft skjer. Hele høsten har gått til helvete. Når dette skjer gang på gang så lurer jeg på hvorfor livet er sånn. Noen skal få alt tøft, andre får leve godt. Hvorfor kan ikke alle få leve godt. Det går ikke an å leve sånn til du blir gammel. Ikke minst dårlige samvittigheten for at jeg er sånn og det går utover folk jeg er glad i. Går bare ikke når man er så utslitt. 

Endret 1. november 2019 av Kvelertak

[AnonymBruker]

Leit å høre at det er sånn. Jeg har ikke noe godt svar, annet enn ja, det er helvete innimellom. Om det finnes noen måte vi på nett kan hjelpe, så er vi her. Du har helt rett i at det ikke går an å leve sånn konstant. Det er en tøff og intens tid nå.

Anonymkode: f8fcb...a88

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at det er sånn. Jeg har ikke noe godt svar, annet enn ja, det er helvete innimellom. Om det finnes noen måte vi på nett kan hjelpe, så er vi her. Du har helt rett i at det ikke går an å leve sånn konstant. Det er en tøff og intens tid nå.

Anonymkode: f8fcb...a88

Du virker hyggelig 

Anonymkode: c8858...540

[AnonymBruker]

Jobb med å bli litt mindre svak 

Anonymkode: 3cb45...0f6

[Gjest Warrior]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at det er sånn. Jeg har ikke noe godt svar, annet enn ja, det er helvete innimellom. Om det finnes noen måte vi på nett kan hjelpe, så er vi her. Du har helt rett i at det ikke går an å leve sånn konstant. Det er en tøff og intens tid nå.

Anonymkode: f8fcb...a88

Takk. Har levd sånn siden 2017 nå, og det blir tøffere for hvert år. Har det litt bedre om våren, og sommeren. Mens høsten og vinteren er et helvete siste åra. Grunnen til at jeg hater denne tiden. Spesielt denne høsten har vært tøff. De andre åra har det roet seg, men ikke denne høsten. Nå får jeg ikke en uke med pause en gang fra problemer.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobb med å bli litt mindre svak 

Anonymkode: 3cb45...0f6

Hvordan bli mindre svak da?

[Gjest SVK]

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 9a2ef...f96

[AnonymBruker]

Har du snakket med fastlegen om hvordan du har det? Det finnes hjelp<3 Ellers skal du vite at vi er mange som sliter, selv om kanskje fasaden virker fin. De færreste går lykkelige gjennom livet tror jeg..

Anonymkode: 51797...d7e

[AnonymBruker]

Det er en intens urettferdighet her i livet som jeg først tenkte over nå nylig:

De som starter dårlig/kommer skjevt ut på grunn av forutsetninger de verken har kontroll over eller skyld i, er ofte de som sliter mest videre også. De burde jo fått medalje og diplom og kjærlighet og en premie, men i stedet får de ofte verre helse (både mentalt og fysisk), verre økonomi og større vanskeligheter generelt.

Og det å si at man bare får det man tåler, at motgang gjør sterk osv... Det er en falsk trøst, og det er på sett og vis også en hån. Jeg personlig er i alle fall dritt lei av å være sterk. Og jeg tålte slett ikke å vokse opp med massiv psykisk vold. Jeg tålte slett ikke at faren min misbrukte alkohol. Jeg tålte slett ikke å bli voldtatt heller. Jeg ville mye heller ha hatt det lett og fint og trygt, og det er forbanna urettferdig at det bare er sånn for noen.

Anonymkode: 5e012...43e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en intens urettferdighet her i livet som jeg først tenkte over nå nylig:

De som starter dårlig/kommer skjevt ut på grunn av forutsetninger de verken har kontroll over eller skyld i, er ofte de som sliter mest videre også. De burde jo fått medalje og diplom og kjærlighet og en premie, men i stedet får de ofte verre helse (både mentalt og fysisk), verre økonomi og større vanskeligheter generelt.

Og det å si at man bare får det man tåler, at motgang gjør sterk osv... Det er en falsk trøst, og det er på sett og vis også en hån. Jeg personlig er i alle fall dritt lei av å være sterk. Og jeg tålte slett ikke å vokse opp med massiv psykisk vold. Jeg tålte slett ikke at faren min misbrukte alkohol. Jeg tålte slett ikke å bli voldtatt heller. Jeg ville mye heller ha hatt det lett og fint og trygt, og det er forbanna urettferdig at det bare er sånn for noen.

Anonymkode: 5e012...43e

Helt enig ❤

Anonymkode: 0bcaa...484

[exictence]

Tror du virkelig det er noen som får leve godt hele tiden?

Livet handler mye om hvordan man ser det, hvordan man takler det.

Endret 5. november 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Ja det er tungt at noen av oss får så fryktelig mye...Jeg har slitt med depresjon og angst fra jeg var barn og blitt mobbet, så har jeg blitt mishandlet i mange år parallelt med at jeg slet med depresjon og angst, men fortsatt kjempet jeg for å holde hodet over vannet og tok utdanning. Så kom jeg meg vekk fra mishandleren for 3,5 år siden og da slapp helt forsvaret mitt tak og jeg knakk helt fullstendig sammen. Har vært så mye innlagt og det at jeg enda lever etter alt som har skjedd disse årene det er det en del som synes er sinnsykt. Var innlagt sist for 3 uker siden og er allerede så dårlig igjen at jeg strever hardt med å holde meg hjemme og ikke be om ny innleggelse. Alt er mørkt og svart og i går fikk jeg et skikkelig stort spark i trynet som bare gjorde det verre. Diagnoser, både kroniske og muligens ikke kroniske, traumer og smerte. Det preger hverdagen min mest, men...Jeg gjør ting som er bra også da. Jeg trener og jeg har klart å være litt mer mamma den siste tiden. Selv om det fortsatt bare er annen hver helg så er de i hvert fall på overnatting hos meg nå. Det var 2,5 år siden før vi begynte med det i sommer. Så det var stort. 

Prøver å fokusere på de små og bra tingene jeg gjør, for når jeg henger meg opp i helhetsbildet som viser hvor veldig syk jeg er og hvor kompleks min situasjon er så havner jeg bare enda lenger ned i kjelleren. Jeg vil aldri kunne bli helt frisk og få et normalt liv, men jeg håper jeg kan få det bedre enn jeg har det. Hvor jeg ikke store deler av tiden ikke ønsker å være i livet lenger. 

Anonymkode: 56d1c...a50

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobb med å bli litt mindre svak 

Anonymkode: 3cb45...0f6

Hva slags treverk var det du krøp ut av?

 

Anonymkode: 377ac...6c1

[AnonymBruker]

1 time siden, exictence skrev:

Tror du virkelig det er noen som får leve godt hele tiden?

Livet handler mye om hvordan man ser å det, hvordan man takler det.

Dette! 

Alle har sine ting, i større eller mindre grad, uansett hvordan det ser ut på utsiden. 

Men ja, de som kommer fra vonde hjem får ofte lide resten av livet pga det, fordi de pådrar seg angst o.l. Veldig urettferdig! Likevel er det heldigvis noen av dem som klarer å leve gode liv. Ikke problemfrie liv, ingen gjør det, men gode. 

Jeg kan føle som deg, at problemene ikke har noen ende, når noe fikser seg så kommer det noe annet. Men jeg velger å ikke fokusere på det (så ofte), og holder meg fast i hva jeg har. Jeg har livet og mennesker jeg er glad i og som er glade i meg. Det holder for å gjøre mitt beste her på jorda, i de årene jeg har. 

Anonymkode: 7403f...57f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å fokusere på de små og bra tingene jeg gjør, for når jeg henger meg opp i helhetsbildet som viser hvor veldig syk jeg er og hvor kompleks min situasjon er så havner jeg bare enda lenger ned i kjelleren. Jeg vil aldri kunne bli helt frisk og få et normalt liv, men jeg håper jeg kan få det bedre enn jeg har det. Hvor jeg ikke store deler av tiden ikke ønsker å være i livet lenger

Hvis man har kommet fysisk uskadet fra oppveksten, så har man alle muligheter i Norge til å få ett bra liv!

Anonymkode: d0443...1e6

[Wagner]

Hvorfor er livet bare for noen?

Jeg tenker at livet er en gave, et regelrett mirakel og en tilfeldighet. Bare tenk på det astronomiske antallet med tilfeldigheter som gjør at alle vi som lever idag faktisk lever.

Bare det at din far og mor fant hverandre og at det var de som falt for hverandre er en tilfeldighet, for hvert generasjonsledd så øker antallet tilfeldigheter. Hva om din bestemor aldri hadde truffet din bestefar på bussen og de endte opp med andre partnere? Hva om morfar ikke hadde truffet mormor?

Hva om tippoldefar som var en soldat under 2.vk ikke hadde greid komme seg unna en granat som ble hivd etter han og han døde før han rakk gjøre tippoldemor gravid?

Hva om tipptippoldefar valgte emigrere til USA for å finne lykken der istedetfor å gifte seg med tipptippoldemor som bodde i bygda? Hva om tipptipptippoldefar døde av polio eller kopper som barn?

Sånn fortsetter det i mange ledd i over 200 000 år. Du er sluttproduktet av en lang rekke tilfeldigheter. Det setter ting litt i perspektiv.

Men motgang og fremgang er ofte også et produkt av tilfeldigheter. "Til rett tid til riktig sted" eller "På feil sted til feil sted".

En tenåringsgutt hadde hele livet foran seg, han var på vei til å bli en av Norges ledende toppatleter, han hadde en kjæreste som utdannet seg for å bli kirurg , de hadde forlovet seg og alt gikk på skinner.

Helt til han en dag fikk en istapp i hodet mens han var ute å gikk tur. Han ble hjerneskadet, mistet språket og ble pleietrengende for livet ut og kjæresten gikk fra han.  

Livet og skjebnen er uforutsigbar. Det gjelder bruke de kortene vi har blitt utdelt til noe positivt mens vi har muligheten for man vet aldri hva som kan skje i fremtiden. Det finnes ingen garantier i livet.

Jeg tror personlig ikke det er noe overordnet poeng annet enn at man skal gjøre det beste man kan ut av det livet man har.

[Gjest Juks]

6 minutter siden, Wagner skrev:

Helt til han en dag fikk en istapp i hodet mens han var ute å gikk tur. Han ble hjerneskadet, mistet språket og ble pleietrengende for livet ut og kjæresten gikk fra han.  

En brutal og grusom historie. Men er egentlig en symbolsk "helt vanlig" historie. 

Mennesker blir rammet helt tilfeldig. Både helt uten skyld, delvis med skyld og med skyld. Det er jo det egentlig livet handler om - å bli rammet av noe - både positivt og negativt. Dessverre setter de negative hendelsene dypere spor og er vanskeligere å håndtere. Tilbake til den brutale historien. Man blir rammet av en hendelse, gjerne på verst tenkelige tidspunkt. Men egentlig finnes det aldri et passende tidspunkt for å bli rammet av en negativ hendelse. Den vil alltid oppleves som "urettferdig", uansett. Denne hendelsen gjør at du kommer inn i en negativ spiral fylt av forskjellige faktorer, og kan gjøre at du mister jobben, de gode økonomiske rammene, må selge huset, du mister det sosiale livet og/eller blir ensom osv, samtidig som samboer forlater deg. Tro det eller ei, men dette er en helt vanlig negativ spiral i dag, uansett hvor brutalt og jævlig det høres ut. De fleste som blir rammet av både fysisk og psykisk sykdom går faktisk igjennom en eller flere av disse faktorene på ett eller annet nivå. 

Selvfølgelig er det trist at slike ting skjer, da spesielt i slik omfang av å bli truffet av en istapp i hodet og miste tilstedeværelsen i livet på denne måten. Hva er oddsen for det, liksom? Men såfremt du ikke er rammet av noe slikt invalidiserende, så tenker jeg at denne negative spiralen som du nå er inne i, kommer enten til å gå seg til eller kommer til å gå over. Tid er en viktig faktor her. Og istedenfor å bruke tiden på å føle på urettferdighet, bitterhet og tristhet over situasjonen, så må man faktisk gjøre det beste ut av det. Du er egentlig ditt eget ansvar for å komme ut av spiralen. Det handler egentlig om motivasjonspsykologi: Det er hvordan du tar det, som avgjør hvordan du får det. Hvordan du faktisk har det er mindre relevant. En helt vanlig negativ spiral kan derfor overkjempes. Bruk tiden framover konstruktivt, ikke destruktivt. Sistnevnte forlenger den negative spiralen, førstnevnte får deg raskere ut av den. 

God bedring