Jeg dør innvendig

[Skriblerinna]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er nok mye sannhet i det du skriver. 
Jeg bare skjønner ikke hva som skjer, for vi har det jo fryktelig bra sammen. Senest i går la hun seg i sofaen med meg i armkroken og senere på kvelden så fikk hun en nakkemassasje, så føler jo at stemningen mellom oss er veldig bra. Jeg skjønner virkelig ikke hva hun vil... Begynner å tenke slik at hun manipulerer meg til å tro at vi kan bli sammen igjen og bare bruker meg for å ha en trygg plass å bo? 

Når jeg spør henne hva hun tenker om situasjonen så svarer hun ''jeg håper vi kan finne tilbake til hverandre''

Anonymkode: 55dae...fbf

Ikke sikkert hun manipulerer heller. Kan hende hun er like forvirra som deg. Men en avgjørelse bør tas i nær framtid, tenker jeg. Skal dere satse på forholdet, eller er det best å leve hver for seg? Den usikkerheten dere lever i nå, er jo ikke holdbar for noen i lengden. Det rusler og går, uten at en avgjørelse er tatt på at det er det dere begge vil, virker det som. 
 

Har dere prøvd parterapi? Kanskje det trengs en tredjepart for å lokke fram det dere egentlig bør snakke om og diskutere? 

[AnonymBruker]

Vi var i parterapi og ting var veldig bra fram til den kvelden hun dro på byen og ble kjent med den fyren hun bedro meg med. 

Jeg tror ikke hun har det bra med seg selv og hva hun gjorde. Jeg begynner snart å gå for det at jeg vil videre, ikke for å finne noen andre, men kanskje rett og slett prøve å leve for meg selv igjen.

 

Anonymkode: 55dae...fbf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var dårlig formulert av meg.

Slik fungerer det i min verden, jeg har 75-100 reisedøgn i året. Når jeg er på forretningsreise så merker jeg fort hvem som er åpen for å bli kurtisert, hun lar seg smigre veldig lett av små komplimenter, selv de enkleste og mest banale komplimentene som så flotte øyne, du gjorde en flott presentasjon på podiet i dag..

De som ikke er så interessert i utenomekteskapeligheter preller det bare av. 

 

Anonymkode: 764cf...5a7

Så du er egentlig bare en som hjelper kvinner som ønsker å bli kurtisert? 

Anonymkode: 64841...5ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er mitt første innlegg på KG. Har sittet her og lest endel om dette og sett en annen som har en ganske tilsvarende situasjon. Kunne faktisk tenkt meg å komme i kontakt med denne fyren...

Anonymkode: 55dae...fbf

Du får snakke litt med deg selv da. Du er lett å kjenne igjen fra tråd til tråd.

Anonymkode: 64841...5ca

[Gurugerd]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en gift mann som nå har vært gift i 2 år. Jeg holder meg i form, ser høvelig ok ut og er veldig tilstede hjemme samt at jeg ofrer alt av fritid for barna mine. Jeg bidrar i hjemmet og pusser opp boligen. Holder meg unna alkohol bortsett fra hvis det er noen store happenings, noe som kanskje skjer 2 ganger i året. Jeg føler jeg gjør alt riktig - Dama er uansett usikker på hva hun vil videre... Om hun vil fortsette ekteskapet da hun fikk smaken på bylivet da hun ble med sin single venninne ut. Kom hjem 05:00 på morgenen og etter det følte jeg at alt bare raste sammen. Til og med min svigermor sier at hun ikke synes spesielt om denne venninnen da det virker som hun har dårlig innflytelse på kona. 

Nå er det slik at jeg er en ganske aktiv type ellers (downhill, snowboard, alpint, trening generelt, og nå mma) - Trening osv gjør jeg gjerne før jobb slik at det ikke går utover vår tid sammen på kveldene, og downhill etc gjøres når vi trenger tid fra hverandre (da er hun på vinkveld o.l). Er også veldig på dette med å overraske dama og føler jeg gjør alt riktig, men uansett er det ikke bra nok. 

Jeg vil virkelig være med dama, men hva faen... Er det slik at spenning trumfer trygghet og familieliv? Og som tittelen beskriver, jeg dør innvendig og har det helt jævlig for tiden. Hun klarer ikke å gi meg et klart svar på hva hun vil videre, så føler jeg sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse om framtiden min (og familien sin) - Hva mener dere jeg bør gjøre? 

Jeg vil jo ikke være den som går, men det kommer vel til et punkt hvor jeg må sette ned foten hvor jeg så krever å få et svar...?

Anonymkode: 55dae...fbf

Så trist! Første jeg tenker at du er alt for bra for henne. Du er jo drømmemannen! Kanskje hun sliter litt psykisk? 🤔 Vet at bipolare er spenningssøkende når de er oppe liksom. Kanskje du skal prøve å lage litt lørdagskos hjemme med vin, ost og kjeks, og ta henne skikkelig etterpå 😁

[Skriblerinna]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var i parterapi og ting var veldig bra fram til den kvelden hun dro på byen og ble kjent med den fyren hun bedro meg med. 

Jeg tror ikke hun har det bra med seg selv og hva hun gjorde. Jeg begynner snart å gå for det at jeg vil videre, ikke for å finne noen andre, men kanskje rett og slett prøve å leve for meg selv igjen.

 

Anonymkode: 55dae...fbf

Det forstår jeg godt! Lykke til med avgjørelsen! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gurugerd skrev:

Så trist! Første jeg tenker at du er alt for bra for henne. Du er jo drømmemannen! Kanskje hun sliter litt psykisk? 🤔 Vet at bipolare er spenningssøkende når de er oppe liksom. Kanskje du skal prøve å lage litt lørdagskos hjemme med vin, ost og kjeks, og ta henne skikkelig etterpå 😁

Hehe, Jeg vet ikke. Er jo vanskelig å få henne til å fortelle noe. Man får jo bare ''vet ikke hva jeg vil'' som svar 🤷‍♂️ 

Kanskje jeg skal følge rådet ditt. Hadde jo vært knall hvis det hadde funket 😉

Anonymkode: 55dae...fbf

[Gurugerd]

Lykke til! 😘

[CamillaCollett]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en gift mann som nå har vært gift i 2 år. Jeg holder meg i form, ser høvelig ok ut og er veldig tilstede hjemme samt at jeg ofrer alt av fritid for barna mine. Jeg bidrar i hjemmet og pusser opp boligen. Holder meg unna alkohol bortsett fra hvis det er noen store happenings, noe som kanskje skjer 2 ganger i året. Jeg føler jeg gjør alt riktig - Dama er uansett usikker på hva hun vil videre... Om hun vil fortsette ekteskapet da hun fikk smaken på bylivet da hun ble med sin single venninne ut. Kom hjem 05:00 på morgenen og etter det følte jeg at alt bare raste sammen. Til og med min svigermor sier at hun ikke synes spesielt om denne venninnen da det virker som hun har dårlig innflytelse på kona. 

Nå er det slik at jeg er en ganske aktiv type ellers (downhill, snowboard, alpint, trening generelt, og nå mma) - Trening osv gjør jeg gjerne før jobb slik at det ikke går utover vår tid sammen på kveldene, og downhill etc gjøres når vi trenger tid fra hverandre (da er hun på vinkveld o.l). Er også veldig på dette med å overraske dama og føler jeg gjør alt riktig, men uansett er det ikke bra nok. 

Jeg vil virkelig være med dama, men hva faen... Er det slik at spenning trumfer trygghet og familieliv? Og som tittelen beskriver, jeg dør innvendig og har det helt jævlig for tiden. Hun klarer ikke å gi meg et klart svar på hva hun vil videre, så føler jeg sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse om framtiden min (og familien sin) - Hva mener dere jeg bør gjøre? 

Jeg vil jo ikke være den som går, men det kommer vel til et punkt hvor jeg må sette ned foten hvor jeg så krever å få et svar...?

Anonymkode: 55dae...fbf

Advarsel: Nå kommer jeg til å skrive nøyaktig det jeg tenker, og det kan hende det kommer noen oppfatninger her du ikke liker. Det kan også godt hende at jeg bommer litt, for helt utfyllende er ikke historien din. Men:

Du starter innlegget ditt med å fortelle alt som er bra med deg selv. Du ser bra ut, du er tilstede, du bidrar. Ja, du skriver det selv: Du føler du gjør alt riktig. Og nå er du frustrert, for du gjør alt riktig, og likevel virker det som at kona di ikke er sikker på om hun vil være med deg. Og da vet jo naturligvis ikke du hva du skal gjøre, for du gjør jo alt riktig.

Er det ikke sånn?

Da er det to mulige forklaringer her:

1) Dere er ikke riktige for hverandre. Hvis begge gjør alt riktig og disse menneskene passer sammen og er tiltrukket av hverandre, da holder man ikke på sånn som dere gjør.

2) Du tar feil, og gjør slett ikke alt riktig. Noe som er helt normalt, men som man bør være ydmyk og åpen for.

Kanskje er det også en kombinasjon av disse to.

Det er illevarslende hva du fokuserer på. Du skriver hva du gjør av plikt. Du høres ut som en stødig fyr, ingen tvil om det, sikkert full av gode intensjoner. Men du skriver om deg, og du skriver om plikt. Er det det viktigste i et forhold, synes du? Hva med henne, gjør ikke hun pliktene sine? Og hvis du skreller vekk pliktbiten, hva slags forhold er det da dere har hatt? Er du opptatt av henne som person og hvordan hun ønsker å leve livet sitt?

For å svare på spørsmålet du stiller: For de aller fleste med barn er det ikke slik at spenning og byturer trumfer familieliv. Men for de aller fleste mennesker er det viktig å føle seg levende og sett, å føle at livet er noe mer enn familieliv, og at parforholdet handler om noe mer enn at den ene er flink til å trene og pusse opp.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Advarsel: Nå kommer jeg til å skrive nøyaktig det jeg tenker, og det kan hende det kommer noen oppfatninger her du ikke liker. Det kan også godt hende at jeg bommer litt, for helt utfyllende er ikke historien din. Men:

Du starter innlegget ditt med å fortelle alt som er bra med deg selv. Du ser bra ut, du er tilstede, du bidrar. Ja, du skriver det selv: Du føler du gjør alt riktig. Og nå er du frustrert, for du gjør alt riktig, og likevel virker det som at kona di ikke er sikker på om hun vil være med deg. Og da vet jo naturligvis ikke du hva du skal gjøre, for du gjør jo alt riktig.

Er det ikke sånn?

Da er det to mulige forklaringer her:

1) Dere er ikke riktige for hverandre. Hvis begge gjør alt riktig og disse menneskene passer sammen og er tiltrukket av hverandre, da holder man ikke på sånn som dere gjør.

2) Du tar feil, og gjør slett ikke alt riktig. Noe som er helt normalt, men som man bør være ydmyk og åpen for.

Kanskje er det også en kombinasjon av disse to.

Det er illevarslende hva du fokuserer på. Du skriver hva du gjør av plikt. Du høres ut som en stødig fyr, ingen tvil om det, sikkert full av gode intensjoner. Men du skriver om deg, og du skriver om plikt. Er det det viktigste i et forhold, synes du? Hva med henne, gjør ikke hun pliktene sine? Og hvis du skreller vekk pliktbiten, hva slags forhold er det da dere har hatt? Er du opptatt av henne som person og hvordan hun ønsker å leve livet sitt?

For å svare på spørsmålet du stiller: For de aller fleste med barn er det ikke slik at spenning og byturer trumfer familieliv. Men for de aller fleste mennesker er det viktig å føle seg levende og sett, å føle at livet er noe mer enn familieliv, og at parforholdet handler om noe mer enn at den ene er flink til å trene og pusse opp.

 

TS her. Bra innlegg. 🙌
Vi har vært sammen i ganske mange år nå. Tar henne med på helgeturer til div hoteller og vi gjør mye morsomt sammen. 
Har hatt et veldig stabilt liv sammen og har hatt de samme verdiene. Det var bare det at ting snudde den kvelden hun dro på byen - Det var som om alt raste sammen. Jeg synes at det er litt drastisk at alt man har jobbet for, bygd opp sammen skal forsvinne pga en kveld på byen hvor hun møtte en annen som nå ikke er i bildet i det heletatt. 

Jeg er opptatt av henne som person og ønsker ikke å være ei hindring hvis hun har lyst å leve livet sitt alene. Forholdet sett under ett har vært helt supert og vi har de samme verdiene. Spretter gjerne ei falske vin når barna er lagt og har det generelt bra sammen. Før den byturen i hvert fall. 

Plikt er selvfølgelig ikke det viktigste i et forhold. 

Jeg unner dama alt godt, men om jeg ikke kan gi henne det hun ønsker, hvorfor fortsetter hun da å bo hjemme??? Hun gir meg aldri noe klart svar. 

Anonymkode: 55dae...fbf

[Gjest Lulia]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en gift mann som nå har vært gift i 2 år. Jeg holder meg i form, ser høvelig ok ut og er veldig tilstede hjemme samt at jeg ofrer alt av fritid for barna mine. Jeg bidrar i hjemmet og pusser opp boligen. Holder meg unna alkohol bortsett fra hvis det er noen store happenings, noe som kanskje skjer 2 ganger i året. Jeg føler jeg gjør alt riktig - Dama er uansett usikker på hva hun vil videre... Om hun vil fortsette ekteskapet da hun fikk smaken på bylivet da hun ble med sin single venninne ut. Kom hjem 05:00 på morgenen og etter det følte jeg at alt bare raste sammen. Til og med min svigermor sier at hun ikke synes spesielt om denne venninnen da det virker som hun har dårlig innflytelse på kona. 

Nå er det slik at jeg er en ganske aktiv type ellers (downhill, snowboard, alpint, trening generelt, og nå mma) - Trening osv gjør jeg gjerne før jobb slik at det ikke går utover vår tid sammen på kveldene, og downhill etc gjøres når vi trenger tid fra hverandre (da er hun på vinkveld o.l). Er også veldig på dette med å overraske dama og føler jeg gjør alt riktig, men uansett er det ikke bra nok. 

Jeg vil virkelig være med dama, men hva faen... Er det slik at spenning trumfer trygghet og familieliv? Og som tittelen beskriver, jeg dør innvendig og har det helt jævlig for tiden. Hun klarer ikke å gi meg et klart svar på hva hun vil videre, så føler jeg sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse om framtiden min (og familien sin) - Hva mener dere jeg bør gjøre? 

Jeg vil jo ikke være den som går, men det kommer vel til et punkt hvor jeg må sette ned foten hvor jeg så krever å få et svar...?

Anonymkode: 55dae...fbf

Gi henne ultimatum. Hun setter ditt liv på vent. Ikke bra. Hun sårer deg. Om det ikke var ment. Så var det ikke det. Om en 3 mnd. vil du komme over henne. Jeg hater alle mine exer. Dette går så fint atte.

[AnonymBruker]

Minner sterkt om hvordan min dame utviklet seg til å bli. Angrer på at jeg ikke gikk da jeg kjente den dårlige magefølelsen.

Skal love deg at hvis du finner "den rette" så vil hun aldri oppføre seg på en måte som gjør det såpass usikker.

Anonymkode: b5d93...f9d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner sterkt om hvordan min dame utviklet seg til å bli. Angrer på at jeg ikke gikk da jeg kjente den dårlige magefølelsen.

Skal love deg at hvis du finner "den rette" så vil hun aldri oppføre seg på en måte som gjør det såpass usikker.

Anonymkode: b5d93...f9d

Var hun utro mot deg? Eller var det andre signaler du merket? 
Er enig i det. Jeg trodde hun var den rette i 8 år. Begynner dessverre å tvile litt på det nå. 

Anonymkode: 55dae...fbf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsket ingen tilbakemeldinger i utgangspunktet på hennes valg om å være utro, men om den generelle situasjonene. Var derfor jeg utelot dette i utgangspunktet. 
Hun får like mye tid til sine, da det rett og slett er at hun har kvelder sammen med venninnene sine. Ellers har hun ingen andre hobbyer for å si det slik. 
Jeg har ikke dårlig samvittighet for noe. Hadde vi ikke vært gift, hatt felles bolig og barn sammen så ville jeg bedt henne reise på dagen. Situasjonen er slik at jeg synes det er vanskelig å ta en slik avgjørelse. Jeg elsker fortsatt dama og vil finne måter for å få dette til å funke. 

Kan man bli for snill? Skjønner at det kan være en demper på ting av og til. 
Bruker mye av min tid hvor jeg stiller opp for hennes foreldre og faktisk mer enn hva hennes bror gjør. 

Anonymkode: 55dae...fbf

Hva med å trekke deg litt tilbake en stund, vær der med og for barna,men trekk deg litt unna henne, gi mindre kjærlighets tegn en liten periode, si nei til sex av og til (selvom du vil), vær litt kald mot henne rett og slett. Uten å være stygg i språkbruken så klart. Vær kort i svarene, unngå for mye øyekontakt. Pynt deg litt ekstra, kjøp en ny parfyme til deg selv. La henne stresse litt.  For noen er denne kalde perioden fra partneren en slags tankevekker. Om hun ikke våkner av dette så er det nok tapt dette forholdet. 

Anonymkode: 4312b...205

[Gjest Jon Are]

Dette er klassisk.  Dama er redd for å miste draget , er redd for å bli gammel og ikke bli sett. Mye av kvinners verdi og jeg sier dessverre,  for det er tragisk ligger i hvor attraktiv hun er ovenfor menn. Hun vil nå ha bekreftelse på at hun still got it.  Fortell henne at du skjønner hva som skjer,  at du gir henne en viss tid på å bli voksen.  Og når den tiden er over, får hun ta er valg. Klart hun kan gå ut og ha det gøy, men at du forventer en annen og mer voksen oppførsel. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal love deg at hvis du finner "den rette" så vil hun aldri oppføre seg på en måte som gjør det såpass usikker.

Anonymkode: b5d93...f9d

Stiller meg 100% bak denne.

Anonymkode: 64841...5ca

[CamillaCollett]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Bra innlegg. 🙌
Vi har vært sammen i ganske mange år nå. Tar henne med på helgeturer til div hoteller og vi gjør mye morsomt sammen. 
Har hatt et veldig stabilt liv sammen og har hatt de samme verdiene. Det var bare det at ting snudde den kvelden hun dro på byen - Det var som om alt raste sammen. Jeg synes at det er litt drastisk at alt man har jobbet for, bygd opp sammen skal forsvinne pga en kveld på byen hvor hun møtte en annen som nå ikke er i bildet i det heletatt. 

Jeg er opptatt av henne som person og ønsker ikke å være ei hindring hvis hun har lyst å leve livet sitt alene. Forholdet sett under ett har vært helt supert og vi har de samme verdiene. Spretter gjerne ei falske vin når barna er lagt og har det generelt bra sammen. Før den byturen i hvert fall. 

Plikt er selvfølgelig ikke det viktigste i et forhold. 

Jeg unner dama alt godt, men om jeg ikke kan gi henne det hun ønsker, hvorfor fortsetter hun da å bo hjemme??? Hun gir meg aldri noe klart svar. 

Anonymkode: 55dae...fbf

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi var i parterapi og ting var veldig bra fram til den kvelden hun dro på byen og ble kjent med den fyren hun bedro meg med. 

Jeg tror ikke hun har det bra med seg selv og hva hun gjorde. Jeg begynner snart å gå for det at jeg vil videre, ikke for å finne noen andre, men kanskje rett og slett prøve å leve for meg selv igjen.

 

Anonymkode: 55dae...fbf

Hva er grunnen til at dere var i parterapi? Var dere i parterapi FØR denne kvelden, eller misforstår jeg innlegget ditt?

Hvordan har terapien gått? Det kan umulig ha vært suksess, siden du fremdeles er så usikker på motivene hennes?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Hva er grunnen til at dere var i parterapi? Var dere i parterapi FØR denne kvelden, eller misforstår jeg innlegget ditt?

Hvordan har terapien gått? Det kan umulig ha vært suksess, siden du fremdeles er så usikker på motivene hennes?

Vi var i parterapi før denne kvelden. Vi snakket om hvordan hun kan komme seg over det faktum at hun hadde blitt mamma og at det å ha noe seksuelt i hjemmet var vanskelig for henne (den skjønner jeg). Samtidig har hun også manglet sexlyst generelt, men når hun møtte en annen person som verken jeg eller noen jeg kjenner har relasjon til, så var det vel noe som trigget henne.

Jeg er usikker på motivene da jeg aldri får et klart svar på hva hun ønsker framover. Hun sier jo slikt at ''jeg ønsker at vi skal bli gamle sammen og leve livet som en familie, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan det blir'' også sier hun også at hun kan se for seg at det blir oss engang i framtiden igjen. Jeg tolker det slik at hun ønsker å ut for å leve singellivet ei stund for så å komme tilbake til meg? Det gidder jeg ikke....

Anonymkode: 55dae...fbf

[CamillaCollett]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var i parterapi før denne kvelden. Vi snakket om hvordan hun kan komme seg over det faktum at hun hadde blitt mamma og at det å ha noe seksuelt i hjemmet var vanskelig for henne (den skjønner jeg). Samtidig har hun også manglet sexlyst generelt, men når hun møtte en annen person som verken jeg eller noen jeg kjenner har relasjon til, så var det vel noe som trigget henne.

Jeg er usikker på motivene da jeg aldri får et klart svar på hva hun ønsker framover. Hun sier jo slikt at ''jeg ønsker at vi skal bli gamle sammen og leve livet som en familie, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan det blir'' også sier hun også at hun kan se for seg at det blir oss engang i framtiden igjen. Jeg tolker det slik at hun ønsker å ut for å leve singellivet ei stund for så å komme tilbake til meg? Det gidder jeg ikke....

Anonymkode: 55dae...fbf

Når kvinner mister sexlysten handler det ofte om at det er noe i veien med forholdet. Hun hadde ingenting i veien med sexlysten sin da hun traff en annen mann. Jeg beklager, dette er kanskje vanskelig å høre, men jeg tror det er greiest å være brutalt ærlig. Hun har ikke mistet sexlysten generelt, det er deres forhold som er problemet. 

Er du sikker på at hun ikke kjente denne mannen fra før?

Jeg kan tenkte meg at dette er et sannsynlig scenario: Hun har vært usikker på deres forhold. Hun har slitt med tenning på grunn av det. Dere går i terapi. Så har hun enten forelsket seg i denne mannen, eller truffet ham på byen og falt for fristelsen. Affæren kommer det for en dag, og hun blir redd. Hun forstår jo også at det å bli hos familien er det "riktige" og "fornuftige" valget og skulle ønske at hun fikk til å bli hos familien med både fornuften og hjertet. Fornuften hennes er med, men hjertet hennes er det fremdeles ikke. Hun klarer ikke å lyve om det går bra, men hun klarer heller ikke å gjøre det slutt fordi det gjør vondt.

Jeg tror temmelig sikkert at det beste for deg er å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Når kvinner mister sexlysten handler det ofte om at det er noe i veien med forholdet. Hun hadde ingenting i veien med sexlysten sin da hun traff en annen mann. Jeg beklager, dette er kanskje vanskelig å høre, men jeg tror det er greiest å være brutalt ærlig. Hun har ikke mistet sexlysten generelt, det er deres forhold som er problemet. 

Er du sikker på at hun ikke kjente denne mannen fra før?

Jeg kan tenkte meg at dette er et sannsynlig scenario: Hun har vært usikker på deres forhold. Hun har slitt med tenning på grunn av det. Dere går i terapi. Så har hun enten forelsket seg i denne mannen, eller truffet ham på byen og falt for fristelsen. Affæren kommer det for en dag, og hun blir redd. Hun forstår jo også at det å bli hos familien er det "riktige" og "fornuftige" valget og skulle ønske at hun fikk til å bli hos familien med både fornuften og hjertet. Fornuften hennes er med, men hjertet hennes er det fremdeles ikke. Hun klarer ikke å lyve om det går bra, men hun klarer heller ikke å gjøre det slutt fordi det gjør vondt.

Jeg tror temmelig sikkert at det beste for deg er å gjøre det slutt.

Takk for at du tar deg tid til å svare på dette. 
Hun kjente ikke denne mannen fra før og jeg har snakket med hennes beste venninne om hva hun syntes om denne personen. Venninna sa at fyren ikke var kjekk overhodet, men at det handlet om at det var en fyr ingen hadde relasjon til og at det var godt å prate med en helt ny fyr. 
Er ikke meningen at jeg skal skjønne alt. Hun sier at hun ikke er i nærheten av å være forelsket og at hun ikke vil ha noe mer med han å gjøre. Skjønner jo at man ikke bør være sammen for at det er det ''riktige'' å gjøre. 

Jeg skjønner også at jeg kan finne noen som setter mye mer pris på meg og forhold generelt, men jeg vil ikke. Så da blir jeg jo sittende som en uvitende idiot på gjerdet for å se hva som skjer.. 

Anonymkode: 55dae...fbf