En aprilbaby er på vei!

[Gjest Mrs. Potter]

Han er så fin at jeg får frysninger,vondt i magen og tårer i øynene - alt på en gang!

Nydelig liten prins!

Så kjekt med besøk av mormor og morfar da! Tenk så spennende det må være å møte barnebarnet sitt for første gang!

Ha en fortsatt fin påske,Teddy! Kos dere masse med lille gutten deres.

[Tigi]

For en nydelig liten gutt! Tenk at det var akkurat han som var inni magen din

Gratulerer igjen!

Jeg tenker utrolig mye på hvem det er som er inni min mage fortiden, men jeg klarer ikke helt å forestille meg en virkelig baby Selv om jeg jo vet at det er en ferdig baby der inne nå.

Misunnelig på deg som er ferdig med fødsel...

Kos dere!

[Holly Hobbie]

Saa nydelig Jacob er! Han blir bare vakrere og vakrere for hver dag, jo!

Ha en kjempefin paaske alle tre!

Stor, gul paaske- fra meg

[Trampe]

[Pasha]

[-TeddyToria-]

Min fødselsrapport

Kort versjon:

Åtte dager på overtid var jeg på ny kontroll på sykehuset, etter at jeg hadde veldig høyt BT og stygg urin på jordmorkontroll dagen før. På UL fant legen et større vekstavvik hos fosteret og lite fostervann, dermed ble det bestemt igangsetting. Kl. 12 på formiddagen den 4. april fikk jeg satt første modningspille. Ble ikke noe action ut av dette, og kl. 18 fikk jeg satt modningspille nr. 2. Heller ikke denne merket jeg spesielt mye til, annet enn at jeg fikk sterke mensmurringer. Kl. 08.10 neste morgen gikk vannet i det jeg stod opp… Fikk beskjed om å avvente egne, spontane rier, men de kom aldri. Da legen sjekket meg kl. 12 igjen ble det bestemt at jeg skulle settes på drypp. Og etter å ha blitt overflyttet fødestue, fikk jeg første dose med drypp iv. ca kl 12.30. Rundt kl. 13 kom den første rien, og de kom stadig hyppigere ettersom JM økte på med drypp. Ble sjekket for åpning nærmere kl. 14, som da var på 3 cm, fordi jeg ba om Fentanyl – lystgassen hadde på dette tidpunktet ikke særlig mye effekt. Da klokken ble 15.30 hadde jeg så vondt at jeg spydde som en gris og gaulet etter Epidural. De måtte sjekke meg for å se om jeg var kommet så langt at jeg kunne få dette isteden for Fentanylen, og jammen meg fant de ikke full åpning. To timer brukte jeg altså fra 3 til 10 cm!!! Begynte å presse ca kl. 15.45, og etter 6-7 pressrier var lillegutt ute kl. 16.15!

Lang versjon:

Det hele begynte i grunnen mange uker før fødsel, da jeg fikk høyt BT, ødemer, hodepine og utslag på urin. Som dere vet endte jeg jo opp som en ”kasteball” inn- og ut av sykehuset for observasjon med mer.

Legene ble jo aldri enige om hva de ville gjøre med meg, og trass i at de flere ganger sa klart ifra om at det i det minste ikke ble noen overtid på meg, så ble det jo akkurat det… Nu vel, den 3. april - uke 41+3 - møtte jeg til min n´te kontroll hos JM på føde.pol. Etter sjekk av urin og BT fant de ganske mye grums og tullball, som førte til at jeg fikk ny time til overtidskontroll allerede dagen etter, for å avgjøre. Da jeg kom dagen etter hadde jeg ytterligere høyt BT, stygg urin og mye ødem – samt et bekken som tok knekken på meg. Ut fra dette og tidligere sykdomsbilde mtp. truende svangerskapsforgiftning ble jeg sendt videre inn til lege som tok UL. Her anslo de lilleprinsens fødselsvekt til å være rundt 21% mindre enn snitt, samt lite fostervann og det ble bestemt at jeg skulle settes i gang.

Klokken 12 om formiddagen den 4. april fikk jeg første modningspille. Denne merket jeg ikke mye til, men etter sjekk igjen kl. 18 som viste 2 cm åpning og god modning, fikk jeg ytterligere en pille! Etter denne pillen merket jeg heller ikke store forskjellen, men fikk en del mensmurringer som varte natten igjennom – derfor fikk jeg også smertestillende og noe å sove på…det er jo ikke akkurat på sykehuset man sover best, i allefall på tomannsrom, livredd for å snorke eller gjøre andre ting som kan forstyrre den andre som ligger der!

Kl. 07.45 våknet jeg av at mannen stakk hodet inn døren og lurte på om jeg hadde det bra. Da stod jeg opp og skulle bare ta meg en liten toalettur før jeg gikk ut av rommet for å prate litt med min kjære før han dro på jobb igjen…og der sa det bare skvupp idét jeg reiste meg fra sengen og splosj i trusa. Vannet gikk kl. 08.00! Hadde heldigvis på meg bind, etter å ha blitt strippet, så jeg slapp videre søl. Det kom heller ikke så mye av gangen, da hodet til lilleprinsen var så godt festet langt ned i bekkenet, men det var helt sprøtt å føle at jeg tisset på meg hver gang jeg reiste meg etter å ha sittet og lignende – helt ukontrollert!

Siden vannet gikk dro ikke mannen tilbake på jobb, for å si det sånn… Men vi ble sittende og vente i hele fire timer på legen som skulle undersøke meg før vi visste hva som videre kom til å skje. Jeg satt lenge og ventet på at mine egne spontane rier skulle komme, men den gang ei. Fikk bare litt murringer til og fra, men ikke nevneverdig vondt eller ubehagelig. Da legen endelig kom og undersøkte meg kl. 12 ble det konstantert 3 cm åpning og jeg skulle overflyttes fødestue for å få drypp.

Da fikk jeg litt hetta! Drypp hørtes SÅ skummelt ut, og jeg som var såpass redd og engstelig for fødsel fra før var lettere hysterisk et øyeblikk. Men jeg hadde ikke akkurat noe valg, og kl. 12.30 fikk jeg første dose iv. Responderte ikke med en gang og lå ganske godt i en dobbeltseng med mannen bak meg. Fikk velge fødestue selv, da alle faktisk var ledige akkurat når jeg skulle til pers, og fikk derfor en STOR stue med eget bad, dobbeltseng i tillegg til fødeseng, salong og det hele. Helt topp! Så da lå jeg og mannen der da, tett inntil hverandre og skjønte liksom ikke helt at NÅ skulle vi bli foreldre – det var veldig rart, spennende og skremmende på samme tid!

Ca. kl 13 kjente jeg et vondt tak i ryggen som liksom strålte frem i lysken, men det var mer ”annerledes” enn vondt. Jeg sa ifra og JM mente at nå begynte det. Rundt 15 minutter senere kom det et nytt og ***** mye vondere tak og mannen masserte korsryggen min til den store gullmedalje heretter – riene kom ofte og var helt pyton! Begynte med lystgass temmelig kjapt, hvilket tok toppene. Men jeg måtte sitte på sengekanten og rugge meg gjennom hver rie for å takle smerten. Å stå/gå eller ligge var totalt uaktuelt! Forsøkte begge deler, blant annet prekestol, og trodde øya skulle sprette ut av huet på meg…

Kl. 14 var jeg temmelig sliten allerede og ba om ytterligere smertestillende, i form av Fentanyl. De sjekket åpningen og den var nå på 3 cm…ja, jeg kunne få Fentanyl! Fikk sm.stillende satt rett i veneflonen hver 15. minutt den neste timen for å bygge opp til en maxdose. Sammen med lystgassen hjalp dette veldig – lystgassen fikk meg til å konsentrere meg om pusting og Fentanylen tok toppen av hver rie! Men rundt kl. 15.30 var det slutt på den effekten og jeg hyyyylte etter Epidural. Husker at jeg gråt fordi jeg var så kvalm av all smerten og spydde som en stukken gris – det var helt grusomt å få dette på toppen av alt… Sitte der å kaldsvette, ha så vondt, være så trøtt og i tillegg så kvalm – mye på én gang! Jeg la meg over i fødesengen for at JM kunne sjekke åpningen igjen for å se om jeg kunne få Epidural, og godt var jammen det…for neimen hadde jeg ikke allerede full åpning og kunne bare presse på! Gud, hvilken lettelse!!! Selve pressingen var jo ikke vond i det hele tatt sammenlignet med åpningsfasen, og jeg presset som en helt. Husker i det fjerne at JM sa at ”her blir det baby kl. 17”, og jeg ble fryktelig opphengt i dette. ”Hva i huleste var klokken NÅ da???” husker jeg at jeg spurte om, og mannen sa bare at det skulle jeg ikke bry meg om… Men så skimtet jeg klokken på veggen og så at den var ca 15.45. Holdt på å klikke da jeg så for meg at jeg skulle presse i over en time! Men tiden fløy den, og etter 6-7 pressrier og en del hårstrå mindre på mannens hode, kom lilleprinsen til verden kl. 16.15!!! Morkaken kom bare minutter etterpå og den merket jeg rett og slett ingenting til…

Lilleprinsen veide 3390 gram, var 51 cm lang og 35 cm rundt hodet.

Scoret 9 og 10 på Apgar og var bare en aldeles vital, våken og herlig nydelig gutt! :grine2:

Jeg ble liggende en stund i fødesengen med lilleprinsen på magen, mens de styra fælt der nede. Hadde bare noen små rifter og måtte sy fem pyntesting. Ble liggende på drypp en stund også, for å stoppe blødning, samt fikk en sprøyte, da jeg mistet en del blod (+/- 500 ml) – uten dramatikk heldigvis. Etter litt mat og en dusj ble vi så overført barsel omkring kl. 19, der vi fikk familierom og bodde sammen alle tre frem til vi reiste hjem på fredagen!

Puh!

Dette ble litt av en rapport – lang som py og et vondt år…men det var godt å få skrevet fra seg. Jeg gruet meg jo så innmari til fødselen i forkant, og trass i at jeg var ubeskrivelig vondt et par timer, så er jeg utrolig positivt overrasket og hadde en veldig fin fødselsopplevelse. Fødte jo midt i et vaktskifte, med både en student med før og etter, så jeg hadde hele tiden minst to JM som fulgte meg. Og når jeg endte i pressrier, kom den første studenten som hadde fulgt meg den første etappen løpende tilbake og fikk være barnepleier. Hun ville ikke gå glipp av dette nei, selv om hun egentlig var ferdig for dagen. Vi satt uendelig stor pris på at hun kom tilbake, for hun var helt fantastisk og kommer til å bli en strålende JM når hun er ferdig. All takk til henne, hun skal virkelig ha mye av æren for at jeg fikk en så positiv opplevelse som jeg gjorde! Ikke minst må jeg jo takke mannen da, for han overrasket meg så til de grader i positiv forstand og jeg kunne ikke hatt noen bedre støtte enn han, bamsen min!

Om du/dere nå har lest hele, ja – kanskje både lang og kort versjon – da er jeg flaten så imponert!

[Izaria]

:grine2:

FANTASTISK! Jeg gleder meg til å føde jeg nå...litt i hvert fall!

Takk for at du delte dette med oss Teddy - du er så flink til å skrive!

KOS DERE VIDERE MED BABIEN DERES!

[Peony]

:grine2: Kjempefin lesning! Dette gikk jo superbra - tøffe Teddyen vår! Som fikk verdens beste belønning

[Gjest gjest1]

Bare å bli imponert over meg nå; jeg leste begge

[Murmelmy]

Da er begge versjoner lest og det er JEG som skal være imponert!

Så flink du var og så flott støtte mannen din viste seg å være...

Stor fra meg

[Sun Mei]

*imponert*

[Siam]

:grine2: Å for en herlig fødselshistorie!! Jeg sitter her med tårer i øynene.

Å for en herlig gutt dere har fått!! Gratulerer så mye.

[Murmelmy]

Du snuppa...som flere her har spurt. Hvordan har du det egentlig? Er du i grei form? Har kroppen tatt seg igjen etter en slitsom fødsel (for alle fødsler er jo slitsomme)? Sover pjokken greit?

Hvordan har du det som person ikke bare som mamma???

[Gjest lillelou]

Sånn...da har jeg lest hele greia- :grine2:

Du er jammen meg bra tøff, TT, det skal du ha! Godt jobba, og for et fantastisk resultat det ble!

[Pasha]

da var begge versjoner lest og jeg er bare helt

tenk den opplevelsen å bli mamma da!

sukk

[Fibonacci]

:grine2:

Sitter her ganske så rørt av historien din TT!

Synes du var kjempetøff, og flink hele veien! Og så godt å høre at opplevelsen din ble god, med tanke på hvor mye du gruet deg på forhånd!

Takk for at du delte historien din med oss!

Jeg gleeeder meg til det er min tur igjen - for uansett hvor vondt det gjør så er det helt fantastisk å sette et lite barn til verden!

Håper dere koser dere masse for tiden, alle tre. Kan ikke se meg mett på lilleprinsen din...

[Mart`n]

Så utrolig rørende! Skummet pent og pyntelig gjennom den korte versjonen, før jeg satte meg godt til rette for å leste den "lange"!!

Gleder meg fælt til det blir vår tur!! Virker som en utrolig opplevelse.

[monja]

Utrolig flott rapport. Jeg synes du var utrolig flink, det må jeg si. Og det høres jo ut som en drømmefødsel det der.

[Tulipan]

Hei Teddy!!!

for en fantastisk fin jobb du har gjort. !!!!

Og tusen takk for at du delte fødsels historien din med oss. Ble ikke så skremt lenger jeg nå. Gleder meg til å få det overstått og få den lille bylten på brystet.

Nå må du kose deg masse med gull-gutten din. Han er jo bare helt nyyydelig. Kan tenke meg besteforeldre er temmelig stolte. Han ser så liten ut i de klærne . Men veeeeeldig nyyyyyyyyyyydelig.

[iss]

Begge versjonene er lest, og jeg er dypt rørt......

For en fantastisk jobb du har gjort!