Betatt av gift mann

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Svarene jeg får er vel "hold deg langt unna". 

Jeg har gjennom klassen til barnet mitt og idrett møtt en mann som alt bare klaffer med. Jeg kjente tidlig at det var noe mellom oss, visste selvfølgelig at han hadde barn, men ikke om det var en mor inni bildet. Han tok kontakt gjennom året på messenger og vi har møttes hver uke gjennom overnevnte fora. Kontakten har økt, behovet/ønsket om å se han har økt. Fant etterhvert ut at han hadde samboer, forlovet, og skulle gifte seg i år. 

Etter bryllupet delte konen masse bilder og div, han ingenting. Jeg savnet han, gledet meg til hverdagen igjen og at vi har det så trivelig og gøy sammen. Nå så er spenningen og rødmingen avtatt noe, men heller varme og genuint velbehag av å være rundt hverandre, og glimtet i øynene hans og det lure smilet er erstattet av et vemodig og trist blikk. Han står bare der, rett foran meg, eller ved siden av, ser på meg, trist. Og virker mutt. 

Vi har ikke vært fysiske, aldri snakket på chat eller telefon om noe annet enn det som omhandler barn, idrett og skole. 

Jeg blir så trist, både på hans og mine vegner. Vi må omgås, det kan ikke noen av oss velge bort. 

Vet han ikke er min, han er hennes. Men det er så tydelig at dette ikke er et ekteskap ut av kjærlighet, men at x antall barn på 5 år og en forlovelse da hun brått ble gravid med førstemann etter kort tids bekjentskap. 

Trodde jeg klarte å legge det bort. Men tenker på han. 

Det jeg egentlig lurer på er vel om noen her har gjennomført et bryllup ut av plikt eller forventning, men ikke holdt ut særlig lenge? Skjer det, at man skiller seg relativt kort tid etter man har giftet seg? 

Noen menn her inne som har vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

Hmmmm... Virkelig ingen som har giftet seg av feil grunner og angret? 

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmmmm... Virkelig ingen som har giftet seg av feil grunner og angret? 

Anonymkode: d6024...4a7

Sikkert mange, jeg kjenner bare ei. Hun var gift i seks mnd, og så gikk de fra hverandre.

Du skriver de har flere barn på kort tid, jeg tror ikke denne mannen blir ledig på noen år... Menn har en tendens til å bli i forholdet om det er barn involvert, uansett hvor kjipt de har det.

Anonymkode: 73463...5d3

[AnonymBruker]

Du tillegger ham alt du ønsker deg! Hvis han ville hatt deg hadde han ikke giftet seg med hun andre.

Anonymkode: eaa4f...9cc

[AnonymBruker]

Har opplevd dette selv. Var gift i vel 1 år, dama dro på byen en kveld, møtte en fyr der. De begynte å prate veldig mye på snap og messenger. Jeg fant heldigvis ut av dette! Dama hadde plutselig ikke noe tak over hodet og jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet. Ønsker man å ri to hester samtidig, så får man ta konsekvensen av dette. 

Jeg for min del har nå funnet ei helt fantastisk dame som jeg har fryktelig god kjemi med. kona/eksen vet jeg ikke hva gjør, om hun fortsatt har kontakt med denne spennende mannen som bor 3 timer unna. For å være helt ærlig, jeg driter i det! Utro mennesker har jeg ingenting til overs for. 😂

Anonymkode: 79f78...814

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har opplevd dette selv. Var gift i vel 1 år, dama dro på byen en kveld, møtte en fyr der. De begynte å prate veldig mye på snap og messenger. Jeg fant heldigvis ut av dette! Dama hadde plutselig ikke noe tak over hodet og jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet. Ønsker man å ri to hester samtidig, så får man ta konsekvensen av dette. 

Jeg for min del har nå funnet ei helt fantastisk dame som jeg har fryktelig god kjemi med. kona/eksen vet jeg ikke hva gjør, om hun fortsatt har kontakt med denne spennende mannen som bor 3 timer unna. For å være helt ærlig, jeg driter i det! Utro mennesker har jeg ingenting til overs for. 😂

Anonymkode: 79f78...814

Det jeg glemte å si: Jeg fant ut at de hadde ligget med hverandre.... 

Anonymkode: 79f78...814

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tillegger ham alt du ønsker deg! Hvis han ville hatt deg hadde han ikke giftet seg med hun andre.

Anonymkode: eaa4f...9cc

Dette er et typisk alenemorsyndrom i sosial samkvem med andre foreldre.

Anonymkode: c341a...81d

[Vera]

Beklager..men det er ikke opp til deg å analysere hvordan og hvorfor i hans ekteskap. Han har tatt et valg, og det må du respektere. 

Jeg reagerer på at du sier det var tilfeldig at de to møttes, og at de på ulykksalig vis ble gravide etter kort tid osv osv..vel, det tar 9 mnd å få et barn, og du sier at de to har vært gravide x-antall ganger..det blir jo noen år? 

Jeg syns du skal respektere deg selv, han, barna dine og barna hans.

Endret 19. september 2019 av Vera

[AnonymBruker]

Han er ikke bare gift, han har nettopp giftet seg. Etter at han møtte deg, og uten at du tok sjansen på å fortelle han at du trodde det var noe mer mellom dere.

Hvorfor skulle han bryte med henne nå? (Tror du virkelig gift/ikke gift på virker deres forhold veldig mye i hverdagen?)

De har flere barn sammen. Og kanskje har de valgt å gifte seg for å gi barna trygge rammer. (Eller kanskje de er forelsket, hva vet vi.)

Kanskje har du rett i at de ikke planla sin første graviditet. Men det er mange som klarer å være foreldre uten å være kjærester, dersom forholdet ikke var liv laga. Og når de da også har valgt å få flere barn sammen, så har de gjort et valg. De har valgt hverandre.
 

De har uansett tatt flere valg om at det skal være dem to og barn, og så lenge ikke noe spesielt forandrer seg, så vil de jo fortsette med det.

 

Så lenge du ikke har gjort det klart for han at du har følelser, og ønsker at det er noe mer mellom dere, så vet jo egentlig ikke han at du er et alternativ heller. Mange menn er jo enkle sånn. De går rett fra ett forhold til et annet. Og vil helst være trygg på at de har en ny å gå til, før de bryter opp de trygge rammene de har.
På den annen side kan det godt være han ville valgt trygge rammer for barna, fremfor et spennende nytt forhold for seg selv. Uansett hvor forelsket han var.

Hva ser du for deg skjer da, om de gjør det slutt om ett år eller to?
Hva om dere da finner hverandre? Og blir kjærester.
Barna deres går på idrett sammen, og går i samme klasse. Dere må da både omgås hans ex i alle sammenhenger, og barna må plutselig forholde seg til at foreldrene deres er kjærester.
Jeg vil tippe at dette blir relativt kleint. Både for barna, og for dere.
Ryktene vil jo gå. Og sannsynligvis vil mange tillegge deg skyld for å ha brutt opp den familien, uansett hvor lite du har gjort for å påvirke det.

 

Anonymkode: 69228...60e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmmmm... Virkelig ingen som har giftet seg av feil grunner og angret? 

Anonymkode: d6024...4a7

Kjenner ei som giftet seg, dro på bryllupsreise og sendte meldinger til en elsker hjemme. Da de kom hjem skilte hun seg og ble sammen med elskeren. Snakk om å være kynisk og beregnende. Drittkjerring 🤬 Hun ville vel bare sikre seg "sin" andel av hans eiendeler. Må vel være Norges korteste ekteskap. Stakkars mann.

Anonymkode: 800d1...ddc

[wintergirl]

55 minutter siden, Vera skrev:

Beklager..men det er ikke opp til deg å analysere hvordan og hvorfor i hans ekteskap. Han har tatt et valg, og det må du respektere. 

Jeg reagerer på at du sier det var tilfeldig at de to møttes, og at de på ulykksalig vis ble gravide etter kort tid osv osv..vel, det tar 9 mnd å få et barn, og du sier at de to har vært gravide x-antall ganger..det blir jo noen år? 

Jeg syns du skal respektere deg selv, han, barna dine og barna hans.

Det reagerte jeg også på. Ts vet visst alt om dem, eller så er det ønsketenkning. Hvordan vet hun om de elsker hverandre eller ikke. Hvordan vet du det, Ts?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, wintergirl skrev:

Det reagerte jeg også på. Ts vet visst alt om dem, eller så er det ønsketenkning. Hvordan vet hun om de elsker hverandre eller ikke. Hvordan vet du det, Ts?

Holder med deg, hadde han hatt disse følelsene som ts ilegger han så hadda han vel avlyst bryluppet . Det er det flere som gjør. Og hvordan kan hun vite at barnet ikke var planlagt og de ble gravide fort om de ikke har snakket om annen enn skole og idrett ? Og hvorfor valgte han dermed flere barn . Tror ts ser noe i øynene hans som ikke er der, ellers skjønner han at ts er interessert og det stresser han. Merkelig at mange menn ikke kan være hyggelig mot alenemammaer uten at de omtrent hører familieidyll og kirkeklokker i det fjerne

Anonymkode: d2080...19c

[Ellevill]

Hvis dere aldri snakker om annet enn det som har med barna å gjøre, er det jo litt merkelig at du vet at han er trist og egentlig ikke ville giftet seg og bla bla bla.

Jeg tror du blande kortene her og synes du bør holde deg unna. 

[ToMan]

19 minutter siden, wintergirl skrev:

Det reagerte jeg også på. Ts vet visst alt om dem, eller så er det ønsketenkning. Hvordan vet hun om de elsker hverandre eller ikke. Hvordan vet du det, Ts?

 

5 minutter siden, Ellevill skrev:

Jeg tror du blande kortene her og synes du bør holde deg unna. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du tillegger ham alt du ønsker deg! Hvis han ville hatt deg hadde han ikke giftet seg med hun andre.

Veldig enig i det som disse mener (og det er vel igrunn ingen som antyder noe annet?!?). 

Hold deg unna Ts og bruk din gunst og engasjement på en mann som ikke er i et forhold!!! Kjenner egentlig at jeg også blir litt provosert over de som ikke kan la andre som er i forhold være i fred.

Det er selvfølgelig slik at den parten som er opptatt og i forhold har det største ansvaret for å holde avstand og ikke skape forhåpninger eller risiko for et sidesprang. Men er virkelig den single helt fritatt for et hvert ansvar for god moral eller respekt? 

Endret 19. september 2019 av ToMan
Utdypning

[wintergirl]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder med deg, hadde han hatt disse følelsene som ts ilegger han så hadda han vel avlyst bryluppet . Det er det flere som gjør. Og hvordan kan hun vite at barnet ikke var planlagt og de ble gravide fort om de ikke har snakket om annen enn skole og idrett ? Og hvorfor valgte han dermed flere barn . Tror ts ser noe i øynene hans som ikke er der, ellers skjønner han at ts er interessert og det stresser han. Merkelig at mange menn ikke kan være hyggelig mot alenemammaer uten at de omtrent hører familieidyll og kirkeklokker i det fjerne

Anonymkode: d2080...19c

Ja, hvordan vet hun alt dette? Kan hende han har det kjempe bra og til og med ønsker flere barn for alt Ts vet. Skjønner bare ikke hvordan hun vet alt om dette paret jeg. Har han sagt det selv da?

[wintergirl]

1 minutt siden, ToMan skrev:

 

 

Veldig enig i det som disse mener (og det er vel igrunn ingen som antyder noe annet?!?). 

Hold deg unna Ts og bruk din gunst og engasjement på en mann som ikke er i et forhold!!!

Enig! Gå etter single istedet

[AnonymBruker]

2 hours ago, wintergirl said:

Enig! Gå etter single istedet

Jeg holder på med noen andre, som er singel, i alle høgste grad 😅 

Dette er ikke noe jeg ønsker meg, jeg ønsker meg flere barn, til sammen har vi nok. Jeg ønsker ikke å vente flere år, ønsker heller ikke å bryte opp en familie. 

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

2 hours ago, wintergirl said:

Ja, hvordan vet hun alt dette? Kan hende han har det kjempe bra og til og med ønsker flere barn for alt Ts vet. Skjønner bare ikke hvordan hun vet alt om dette paret jeg. Har han sagt det selv da?

Vi har felles venner, det (de) har blitt snakket om av flere. Og hvordan starten på forholdet var har han selv sagt kort noe om. 

Jeg har ikke vært initiativtaker for dette, jeg sender ikke lengselsfulle blikk når vi møtes i jobbsammenheng slik at andre kommenterer, og andre som ser oss kommenterer hvor godt vi går sammen. Dette er ikke ønskelig. Jeg vil ikke bryte opp et hjem, hadde aldri funnet på å si hva jeg tenkte om han så tett opp til bryllupet. Jeg har hele tiden fokusert på at vi er venner. Flytter meg når han kommer for nært, unngår å havne ved siden av han, unngå kroppskontakt, unngå at vi er alene, osv. Han fortsetter. 

Hylekoret om hvor tragisk alenemødre er kan ta seg en pause. Jeg er alene av fri vilje, har vært singel denne tiden av fri vilje, og han jeg dater er også singel og en jeg velger av fri vilje. 

Jeg har ikke spurt noen her om jeg skal legge meg etter en gift mann, eller om han er forelsket i meg. Men ser at han ikke har det bra og at han er kontaktsøkende. Jeg har ingen erfaring med å være gift og spør om noen her har erfaringer med et slikt dilemma, å gifte seg fordi det er planen, at man har barn, redd for å miste barna ved samlivsbrudd, vane, osv og at man da velger å gjennomføre et bryllup på tross av manglende følelser. Ser for meg det er vanskeligere å avlyse et bryllup rett før enn å skille seg etter 1 år? 

Anonymkode: d6024...4a7

[wintergirl]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har felles venner, det (de) har blitt snakket om av flere. Og hvordan starten på forholdet var har han selv sagt kort noe om. 

Jeg har ikke vært initiativtaker for dette, jeg sender ikke lengselsfulle blikk når vi møtes i jobbsammenheng slik at andre kommenterer, og andre som ser oss kommenterer hvor godt vi går sammen. Dette er ikke ønskelig. Jeg vil ikke bryte opp et hjem, hadde aldri funnet på å si hva jeg tenkte om han så tett opp til bryllupet. Jeg har hele tiden fokusert på at vi er venner. Flytter meg når han kommer for nært, unngår å havne ved siden av han, unngå kroppskontakt, unngå at vi er alene, osv. Han fortsetter. 

Hylekoret om hvor tragisk alenemødre er kan ta seg en pause. Jeg er alene av fri vilje, har vært singel denne tiden av fri vilje, og han jeg dater er også singel og en jeg velger av fri vilje. 

Jeg har ikke spurt noen her om jeg skal legge meg etter en gift mann, eller om han er forelsket i meg. Men ser at han ikke har det bra og at han er kontaktsøkende. Jeg har ingen erfaring med å være gift og spør om noen her har erfaringer med et slikt dilemma, å gifte seg fordi det er planen, at man har barn, redd for å miste barna ved samlivsbrudd, vane, osv og at man da velger å gjennomføre et bryllup på tross av manglende følelser. Ser for meg det er vanskeligere å avlyse et bryllup rett før enn å skille seg etter 1 år? 

Anonymkode: d6024...4a7

Jeg har ikke nevnt at alenemødre er tragiske.

MEN ta det du hører med en klype salt. Ta det han sier med en klype salt. Er det så ille så blir det slutt. Kanskje de også finner ut av det og de får det bedre. For alt du vet så kan mannen være en stor flørt som liker å holde interessen fra andre kvinner ved like. Han er en voksen mann som selv har vært med på å ha sex med dama si. Han har ikke blitt voldtatt. Han blir fremmet som offeret i er dårlig forhold, men han kan være den som er selveste problemet. 

[Ellevill]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Svarene jeg får er vel "hold deg langt unna". 

Jeg har gjennom klassen til barnet mitt og idrett møtt en mann som alt bare klaffer med. Jeg kjente tidlig at det var noe mellom oss, visste selvfølgelig at han hadde barn, men ikke om det var en mor inni bildet. Han tok kontakt gjennom året på messenger og vi har møttes hver uke gjennom overnevnte fora. Kontakten har økt, behovet/ønsket om å se han har økt. Fant etterhvert ut at han hadde samboer, forlovet, og skulle gifte seg i år. 

Etter bryllupet delte konen masse bilder og div, han ingenting. Jeg savnet han, gledet meg til hverdagen igjen og at vi har det så trivelig og gøy sammen. Nå så er spenningen og rødmingen avtatt noe, men heller varme og genuint velbehag av å være rundt hverandre, og glimtet i øynene hans og det lure smilet er erstattet av et vemodig og trist blikk. Han står bare der, rett foran meg, eller ved siden av, ser på meg, trist. Og virker mutt. 

Vi har ikke vært fysiske, aldri snakket på chat eller telefon om noe annet enn det som omhandler barn, idrett og skole. 

Jeg blir så trist, både på hans og mine vegner. Vi må omgås, det kan ikke noen av oss velge bort. 

Vet han ikke er min, han er hennes. Men det er så tydelig at dette ikke er et ekteskap ut av kjærlighet, men at x antall barn på 5 år og en forlovelse da hun brått ble gravid med førstemann etter kort tids bekjentskap. 

Trodde jeg klarte å legge det bort. Men tenker på han. 

Det jeg egentlig lurer på er vel om noen her har gjennomført et bryllup ut av plikt eller forventning, men ikke holdt ut særlig lenge? Skjer det, at man skiller seg relativt kort tid etter man har giftet seg? 

Noen menn her inne som har vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: d6024...4a7

 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har felles venner, det (de) har blitt snakket om av flere. Og hvordan starten på forholdet var har han selv sagt kort noe om. 

Jeg har ikke vært initiativtaker for dette, jeg sender ikke lengselsfulle blikk når vi møtes i jobbsammenheng slik at andre kommenterer, og andre som ser oss kommenterer hvor godt vi går sammen. Dette er ikke ønskelig. Jeg vil ikke bryte opp et hjem, hadde aldri funnet på å si hva jeg tenkte om han så tett opp til bryllupet. Jeg har hele tiden fokusert på at vi er venner. Flytter meg når han kommer for nært, unngår å havne ved siden av han, unngå kroppskontakt, unngå at vi er alene, osv. Han fortsetter. 

Hylekoret om hvor tragisk alenemødre er kan ta seg en pause. Jeg er alene av fri vilje, har vært singel denne tiden av fri vilje, og han jeg dater er også singel og en jeg velger av fri vilje. 

Jeg har ikke spurt noen her om jeg skal legge meg etter en gift mann, eller om han er forelsket i meg. Men ser at han ikke har det bra og at han er kontaktsøkende. Jeg har ingen erfaring med å være gift og spør om noen her har erfaringer med et slikt dilemma, å gifte seg fordi det er planen, at man har barn, redd for å miste barna ved samlivsbrudd, vane, osv og at man da velger å gjennomføre et bryllup på tross av manglende følelser. Ser for meg det er vanskeligere å avlyse et bryllup rett før enn å skille seg etter 1 år? 

Anonymkode: d6024...4a7

Har du møtt ham via jobb eller ditt barns idrett?

Og når du sier "Jeg savnet han, gledet meg til hverdagen igjen og at vi har det så trivelig og gøy sammen. Nå så er spenningen og rødmingen avtatt noe, men heller varme og genuint velbehag av å være rundt hverandre, og glimtet i øynene hans og det lure smilet er erstattet av et vemodig og trist blikk. Han står bare der, rett foran meg, eller ved siden av, ser på meg, trist." så rimer ikke det med det du skriver i det andre innlegget ditt.