Betatt av gift mann

[AnonymBruker]

1 hour ago, Ellevill said:

 

Har du møtt ham via jobb eller ditt barns idrett?

Har møtt han først og fremst gjennom felles kjente, så er det uunngåelig å møte han gjennom jobb, skole, idrett osv. Bor jo i samme nærmiljø. Jobbmessig kan jeg ikke unngå at vi møtes/må samarbeide, har litt spesielle arbeidsopogaver/felt der vi begge er dyktige, og blir da tildelt oppgaver som vi ikke kan velge bort. Uten å gå noe mer inn på det. 

Vi har jo fantastisk kjemi, og det er veldig gøy å være sammen både i jobbsammenheng og fritid. Når han er så tydelig interessert så er det naturlig å bli smigret, tenker nå jeg da. Jeg kjenner jo på kroppen selv at vi går godt sammen, men jeg har forsøkt å ikke gi næring til de følelsene, men gått på date med andre osv. Og ja, jeg kjente på et savn da det gikk noen uker der vi ikke så hverandre i sommer. Følelser er nå følelser. Styrer ikke når de dukker opp og hva de er, men forsøker å styre handlinger og tanker. Men det kjennes ut som en opptakt til ett eller annet, og at man til slutt bare må snakke om den rosa elefanten. 

 

 

Anonymkode: d6024...4a7

[Ymra]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har felles venner, det (de) har blitt snakket om av flere. Og hvordan starten på forholdet var har han selv sagt kort noe om. 

Jeg har ikke vært initiativtaker for dette, jeg sender ikke lengselsfulle blikk når vi møtes i jobbsammenheng slik at andre kommenterer, og andre som ser oss kommenterer hvor godt vi går sammen. Dette er ikke ønskelig. Jeg vil ikke bryte opp et hjem, hadde aldri funnet på å si hva jeg tenkte om han så tett opp til bryllupet. Jeg har hele tiden fokusert på at vi er venner. Flytter meg når han kommer for nært, unngår å havne ved siden av han, unngå kroppskontakt, unngå at vi er alene, osv. Han fortsetter. 

Hylekoret om hvor tragisk alenemødre er kan ta seg en pause. Jeg er alene av fri vilje, har vært singel denne tiden av fri vilje, og han jeg dater er også singel og en jeg velger av fri vilje. 

Jeg har ikke spurt noen her om jeg skal legge meg etter en gift mann, eller om han er forelsket i meg. Men ser at han ikke har det bra og at han er kontaktsøkende. Jeg har ingen erfaring med å være gift og spør om noen her har erfaringer med et slikt dilemma, å gifte seg fordi det er planen, at man har barn, redd for å miste barna ved samlivsbrudd, vane, osv og at man da velger å gjennomføre et bryllup på tross av manglende følelser. Ser for meg det er vanskeligere å avlyse et bryllup rett før enn å skille seg etter 1 år? 

Anonymkode: d6024...4a7

Du kan ikke vite at han ikke har det bra i det ekteskapet han er i. Hvordan folk har det i et forhold vet bare de som er i forholdet. Dette gjelder også uavhengig av hva man sier til andre - veldig veldig mange har det for eksempel med å klage ekstremt mye og legge på litt, selv om de i grunnen har det helt greit eller ganske bra. Kanskje har han det ikke bra av andre grunner.

Du kan heller ikke vite at han valgte ekteskapet på grunn av vane, barn og forventninger. Og selv om han skulle gjort det, er det ganske mange som lever veldig greit med å være i forhold nettopp av slike grunner.

Når det gjelder skildringen av kjemien mellom dere og hvor godt dere går sammen, så er det også farget av din opplevelse av situasjonen. Ut fra de eksemplene du har nevnt, er det ingenting som tilsier at dette ikke bare er vennlig ment og at han ikke engang har tenkt tanken på at det kunne vært dere... Uten at dette er noe jeg eller andre her kan vite noe som helst om så klart.

Jeg har ikke vært gift. Men jeg har vært i en lignende situasjon - hvor jeg også har følt tilsvarende kjemi overfor en gift mann og hvor flere fra omverdenen kommenterte hvor bra vi kunnet passet sammen. Min erfaring er at det bare er å ta tiden til hjelp. Og om vedkommende blir «the one that got away», så er ikke det verdens undergang - for de fleste av oss har jo noen sånne. Og så dukker det opp en singel mann når man minst venter det, hvor kjemien både livet og kjemien faktisk stemmer.

[AnonymBruker]

Takk for svar 🙂 

Som nevnt tidligere i tråden har den single dukket opp og er en jeg dater. 

Har aldri holdt på med noen som er gift eller i forhold generelt, så har ikke noe erfaring med det. Har selv aldri vært utro, og ikke blitt bedratt som jeg vet om. Har altså liten innsikt og erfaring med dette temaet. 

Nå ble det mye fokus på om jeg har lyst på han, hva han ønsker, er vel egentlig irrelevant sånn sett da jeg aldri går over den grensen med en gift mann. Synes uansett synd på han. 

 

Ts

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

Siden dere tilsynelatende har så god kjemi og kommuniserer så bra sammen så regner jeg med dere snakker om litt mer personlige ting også.
Han er relativt nygift og jeg ville i en vennskapelig tone spørre hvordan han har det som gift. Så spørs hvor åpen han er med deg.
Mange gifter seg fordi det er forventet og ikke nødvendigvis fordi den man er sammen med er "the One". Som alle her inne mener er det nok lurt at du ikke innleder et forhold til han, men det er jo likevel fullt mulig å ha han som en nær venn. Få også kontakt med kona for å ufarliggjøre forholdet deres. Om du ser de har det bra sammen vil nok denne "uroen" du føler svinne hen.

Anonymkode: 800d1...ddc

[Gjest RoNo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange gifter seg fordi det er forventet og ikke nødvendigvis fordi den man er sammen med er "the One". Som alle her inne mener er det nok lurt at du ikke innleder et forhold til han, men det er jo likevel fullt mulig å ha han som en nær venn. Få også kontakt med kona for å ufarliggjøre forholdet deres. Om du ser de har det bra sammen vil nok denne "uroen" du føler svinne hen.

Anonymkode: 800d1...ddc

Skulle gjerne sett dokumentasjon på dette. For dette er helt motsatt av det jeg tror. Det er ikke så mange som gifter seg. Det er vanlig å være samboere så ingen trenger å gifte seg. 

Å skape kontakt med konen, for å prøve å kapre mannen er noe av det mest falske og kyniske jeg har lest på en stund. Og det sier ikke lite siden Kvinneguiden er full av mennesker som synes det er greit å forsøke å forfølge opptatte personer.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, RoNo said:

Skulle gjerne sett dokumentasjon på dette. For dette er helt motsatt av det jeg tror. Det er ikke så mange som gifter seg. Det er vanlig å være samboere så ingen trenger å gifte seg. 

Å skape kontakt med konen, for å prøve å kapre mannen er noe av det mest falske og kyniske jeg har lest på en stund. Og det sier ikke lite siden Kvinneguiden er full av mennesker som synes det er greit å forsøke å forfølge opptatte personer.

Slik tolket ikke jeg det akkurat, at jeg skulle befriende konen for å kapre mannen. Jeg har kontakt med konen, eller, jeg prøver. For å avtale om barna som er gode venner, men neida null interesse. Ingen dialog. 

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik tolket ikke jeg det akkurat, at jeg skulle befriende konen for å kapre mannen. Jeg har kontakt med konen, eller, jeg prøver. For å avtale om barna som er gode venner, men neida null interesse. Ingen dialog. 

Anonymkode: d6024...4a7

Det var nettopp det jeg mente. Min kone har noen nære mannlige venner og disse er også venn av meg. Dermed er det mindre sjanse for at hun er utro, tror jeg. Jeg mente slett ikke at TS skulle bli venn med kona for lettere å kunne kapre mannen. Jeg synes TS har et relativt sunt syn på dette samarbeidet hun har med mannen. Synes det er litt rart og synd at kona hans ikke engasjerer seg mer i hva ungene og mannen er med på.
Og til RoNo så burde jeg har skrevet: "NOEN gifter seg...". Det er selvsagt helt greit å være uenig med meg. Noen synes de bør gifte seg om det for eksempel "plutselig" kommer en unge, men ser jo at dagens ungdom tar litt lettere på dette enn de som har levd noen år.
Dette er bare noe jeg har erfart og ikke har noen vitenskapelig statistikk på dette. Som jeg skriver ovenfor har du misforstått mine intensjoner om å få bedre kontakt med kona til denne mannen.
Jeg skjønner dine tanker for man leser jo om menn som dater damer for å få tilgang til hennes unger (uten sammenlikning for øvrig) 😠

Anonymkode: 800d1...ddc

[AnonymBruker]

Han høres forvirret og noe umoden ut. Tror det er bra du ikke oppsøker han og unngår han for å ikke nøre opp om noe. Være hyggelig selvsagt, men holde deg på en armlengdes avstand

Anonymkode: f93c0...a1e

[AnonymBruker]

12 hours ago, RoNo said:

Spoiler

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

 

Mye rart som skjedde her, og får ikke bort siteringene 😇 menmen. 

Kan som sagt ikke unngå han, men prøver å skape en viss avstand der det ikke blir for åpenlyst. Følelsene /betattheten har ikke gitt seg på dette året. Er vel egentlig litt bekymret for at det ikke går over. Og kanskje litt redd for at han faktisk finner på å gå fra konen. Synes også det er rart hvor lite involvert hun er i barnas fritid(liv generelt). Han styrer med fritidsaktiviteter, tar de med på utflukter, holder barneselskap, er trener, er hjemme alene med de alle og barna har i tillegg besøk (sist var hun visst på café med noen), deltar alene på foreldremøter, da det var foreldrekaffe med SFO spurte han om barnet deres kunne sitte med meg for han måtte jobbe (ikke et ord om mor), alle hadde jo foreldrene dine der. 

Og det er ikke unaturlig å bli glad i venner, så jeg bryr meg selvsagt om han. Har også unngått å delta i settinger der det drikkes alkohol slik at vi ikke gjør noe som kan angres på. 

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

På 18.9.2019 den 21.17, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Svarene jeg får er vel "hold deg langt unna". 

Jeg har gjennom klassen til barnet mitt og idrett møtt en mann som alt bare klaffer med. Jeg kjente tidlig at det var noe mellom oss, visste selvfølgelig at han hadde barn, men ikke om det var en mor inni bildet. Han tok kontakt gjennom året på messenger og vi har møttes hver uke gjennom overnevnte fora. Kontakten har økt, behovet/ønsket om å se han har økt. Fant etterhvert ut at han hadde samboer, forlovet, og skulle gifte seg i år. 

Etter bryllupet delte konen masse bilder og div, han ingenting. Jeg savnet han, gledet meg til hverdagen igjen og at vi har det så trivelig og gøy sammen. Nå så er spenningen og rødmingen avtatt noe, men heller varme og genuint velbehag av å være rundt hverandre, og glimtet i øynene hans og det lure smilet er erstattet av et vemodig og trist blikk. Han står bare der, rett foran meg, eller ved siden av, ser på meg, trist. Og virker mutt. 

Vi har ikke vært fysiske, aldri snakket på chat eller telefon om noe annet enn det som omhandler barn, idrett og skole. 

Jeg blir så trist, både på hans og mine vegner. Vi må omgås, det kan ikke noen av oss velge bort. 

Vet han ikke er min, han er hennes. Men det er så tydelig at dette ikke er et ekteskap ut av kjærlighet, men at x antall barn på 5 år og en forlovelse da hun brått ble gravid med førstemann etter kort tids bekjentskap. 

Trodde jeg klarte å legge det bort. Men tenker på han. 

Det jeg egentlig lurer på er vel om noen her har gjennomført et bryllup ut av plikt eller forventning, men ikke holdt ut særlig lenge? Skjer det, at man skiller seg relativt kort tid etter man har giftet seg? 

Noen menn her inne som har vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: d6024...4a7

Du lager nye tråd om det samme hver dag... nå holder det

Anonymkode: c5b21...e4f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du lager nye tråd om det samme hver dag... nå holder det

Anonymkode: c5b21...e4f

Hæ? Dette er vel den andre tråden jeg lager på 5 år her på forumet. 

Den andre er før sommeren og omhandlet han jeg dater, og var postet på singelliv og dating. 

 

Ts

Anonymkode: d6024...4a7

[AnonymBruker]

Kjenner en fyr som er veldig opptatt av å fortelle at han ikke er gift, men sambo. Han forteller også at de ikke kommer til å gifte seg noensinne, selv om de har vært sammen i 25 år. Hva betyr det? Føler han seg ikke like forpliktet som folk som er gift? 

Anonymkode: 02ccf...3b1

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner en fyr som er veldig opptatt av å fortelle at han ikke er gift, men sambo. Han forteller også at de ikke kommer til å gifte seg noensinne, selv om de har vært sammen i 25 år. Hva betyr det? Føler han seg ikke like forpliktet som folk som er gift? 

Anonymkode: 02ccf...3b1

Jeg vet om flere som tenker "hvorfor endre noe som funker", ingenting med følelsene for hverandre å gjøre. I tillegg koster som regel et bryllup litt og mange jeg kjenner vil heller bruke 100k på reise eller noe slikt. 

Vet heller om flere som tar drastiske valg for å redde forholdet, bygger hus, får et (til) barn, gifter seg, anskaffer seg hun osv. Dette går selvfølgelig som oftest svært dårlig. 

Ts

Anonymkode: d6024...4a7