Gjort noe jeg ikke burde, hva nå?

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, Glitnir skrev:

Stakkars mannen din som gjør så mye for deg og får så lite tilbake. Sett pris på det du har - gresset er grønnest der det vannes og pleies. 

Helt enig! Nytter ikke å tro at alt kommer av seg selv, et godt forhold blir til underveis, det må jobbes for. Da hjelper det lite å lage grobunn for andre tanker om andre partnere enn den man har valgt å leve sammen med. 

[Gjest theTitanic]

La oss være litt realistiske: 

Du har et crush på barndomsvennen din. Man bestemmer ikke over sine følelser så ingen kan ta deg på det. I lange forhold, og ditt har vært langt, så går forelskelsen over til å bli noe annet. Kjærlighet. Elske. Være glad i. Det er ikke uvanlig å få crush på andre. Det du bør være bevisst er å sette pris på hva du har og hva dere har bygd opp sammen. Du er vel glad i mannen din? Og du skriver at dere har et greit samliv. Når du var yngre følte du sterkere. Tenåringsfølelser er dobbelt så sterke som senere i livet, og det er også lett å glorifisere fortiden. Jeg kan tenke tilbake og glorifisere et par situasjoner fra min fortid, men tenker jeg nøyere etter så var det veldig mye strev og jeg vil ikke tilbake dit. Du kan også tenke hvordan det ville vært med denne kompisen for mest sannsynlig ville du gått lei både personligheten og utseendet hans ganske fort. Men per nå glorifiserer du han. Han betyr enkle uforpliktende samtaler og det krever ingenting av deg. En hverdag med han ville krevd sikkert mer enn du ville gitt. Jeg tenker at du ikke trenger å skamme deg over følelsene, men gjøre en jobb for å få deg selv til å være fornøyd med det du har. Og kutte kontakten med barndomsvennen. Den vil ikke føre noe bra med seg. Når du har et crush på en annen så blir du litt lei mannen din og urimelig. Det har du vært. Veldig urimelig og det du sa var veldig stygt. Faktisk nærmest utilgivelig stygt. Å ta en helg med en venninne å få alt på avstand kan være en god ide. Etter du har bedt mannen din om unnskyldning. Det skal sies at han var veldig raus som ba deg om unnskyldning for å ha knust tvn. Det hadde ikke jeg gjort. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, theTitanic skrev:

La oss være litt realistiske: 

Du har et crush på barndomsvennen din. Man bestemmer ikke over sine følelser så ingen kan ta deg på det. I lange forhold, og ditt har vært langt, så går forelskelsen over til å bli noe annet. Kjærlighet. Elske. Være glad i. Det er ikke uvanlig å få crush på andre. Det du bør være bevisst er å sette pris på hva du har og hva dere har bygd opp sammen. Du er vel glad i mannen din? Og du skriver at dere har et greit samliv. Når du var yngre følte du sterkere. Tenåringsfølelser er dobbelt så sterke som senere i livet, og det er også lett å glorifisere fortiden. Jeg kan tenke tilbake og glorifisere et par situasjoner fra min fortid, men tenker jeg nøyere etter så var det veldig mye strev og jeg vil ikke tilbake dit. Du kan også tenke hvordan det ville vært med denne kompisen for mest sannsynlig ville du gått lei både personligheten og utseendet hans ganske fort. Men per nå glorifiserer du han. Han betyr enkle uforpliktende samtaler og det krever ingenting av deg. En hverdag med han ville krevd sikkert mer enn du ville gitt. Jeg tenker at du ikke trenger å skamme deg over følelsene, men gjøre en jobb for å få deg selv til å være fornøyd med det du har. Og kutte kontakten med barndomsvennen. Den vil ikke føre noe bra med seg. Når du har et crush på en annen så blir du litt lei mannen din og urimelig. Det har du vært. Veldig urimelig og det du sa var veldig stygt. Faktisk nærmest utilgivelig stygt. Å ta en helg med en venninne å få alt på avstand kan være en god ide. Etter du har bedt mannen din om unnskyldning. Det skal sies at han var veldig raus som ba deg om unnskyldning for å ha knust tvn. Det hadde ikke jeg gjort. 

Fint og reflektert innlegg 💖

Anonymkode: fbd76...a6c

[Purple_Pixiedust]

Du er jo rett og slett utrolig stygg mot han. Det du sa til han er psykisk vold. 

I tillegg er du psykisk utro og oppfører deg utrolig hyklersk. 

 

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎09‎.‎2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Ingen ville godtatt meg for den jeg er utenom mannen, kun han kjenner meg 100% og han har akseptert meg sånn jeg er

Nå må både du og andre som oppfører dere så usympatisk mot kjæresten slutte å si at han/hun har akseptert dere slik dere er. Som om dere ikke kan noe for at dere er slik. Du er ikke sånn, du er bortskjemt, virker lat og er generelt usympatisk - alle de tingene kan du og bør gjøre noe med. Dette er ikke ting du er! Det er på tide at du legger bort dine nykker, og oppfører deg ordentlig. Har vært borti ei slik som deg selv. Dessverre er å være snill mot sånne som deg ensbetydende med å være dumsnill.

Anonymkode: 68dd7...772

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå må både du og andre som oppfører dere så usympatisk mot kjæresten slutte å si at han/hun har akseptert dere slik dere er. Som om dere ikke kan noe for at dere er slik. Du er ikke sånn, du er bortskjemt, virker lat og er generelt usympatisk - alle de tingene kan du og bør gjøre noe med. Dette er ikke ting du er! Det er på tide at du legger bort dine nykker, og oppfører deg ordentlig. Har vært borti ei slik som deg selv. Dessverre er å være snill mot sånne som deg ensbetydende med å være dumsnill.

Anonymkode: 68dd7...772

HELT enig!

TS, jeg er helt sjokkert etter å ha lest hovedinnlegget. Er du så selvopptatt at du ikke klarer å se hvor stygg du er mot mannen din?! Og som en annen her sa, tingene du sier til din mann når dere krangler er virkelig nærmest utilgivelig, og det samme er utroskapen din. For jo - utro er du, uansett hvordan du vrir og vender på det! 

Du har vondt i vilja og føler at du fortjener mer enn du har. Begynn å ta tak i problemene dine, begynn å ta ansvar i huset og med andre oppgaver og begynn for guds skyld å behandle mannen din med respekt! Fy faen. 

Anonymkode: c267a...451

[AnonymBruker]

På 18.9.2019 den 20.45, AnonymBruker skrev:

TS her,

Takk for svar, men jeg tror virkelig ikke det er tilfelle. Har fått en annen venninne ut av et voldelig/kontrollerende forhold ved å fortelle om mitt og hvordan man egentlig skal bli behandlet av en mann. Du må gjerne skrive hvorfor du mener jeg er hjernevasket og hvorfor han er kontrollerende. Fordi han tar oppvasken og ikke jeg? Nei fra spør til alvor, jeg hadde nok vært ute av forholdet hadde han vært kontrollerende.

SORRY for mange skrivefeil, skriver på en bitteliten skjerm og får ikke gått gjennom da det er for mye tekst. Så teksten henger sikkert ikke sammen, men prøvde mitt beste her en onsdagskveld 🙂

Anonymkode: f9b62...ada

Av alt jeg har lest så skjønner jeg ikke hva du vil ? Hva hadde ungene med dette å gjøre, forskjellig tykk/tynn etc. Så jævla mye rør for ingentin. Du virker bortsjemt og lat og oppmerksomhetssyk. Tenker du bør droppe kontakt med den gamle kompisen, herregud dere var barn. Og kanskje begynne skjerpe deg sånn ellers for plutselig en dag sitter du der og mannen din gidder ikke mere. Da hjelper det ikke med apelegger på vinteren, eller buhu stakkars meg. Alle kan bli sure og gretne, flere har knust en ting eller to , gå videre. Og til sist , for et vanvittig kjedelig liv dere har   

Anonymkode: 47773...73c

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du tar forholdet deres for gitt. I tillegg til at dere ikke har latt forholdet fått utvikle seg. Dere ble sammen som ungdommer, satte da urimelige og ikke smarte regler for forholdet. Typisk ungdomsgreier. Dere har hver for dere garantert vokst og utviklet dere, men det virker ikke som om dere har latt forholdet vokse og utvikle seg. Og det er virkelig på tide nå. Ut fra hva du skriver har dere ikke et sunt og voksent forhold. 

Når man har vært sammen lenge så er det naturlig at forholdet går litt opp og ned, og at den ene tar forholdet litt for gitt. Derfor er det viktig å være bevisst på ting, og jobbe med forholdet. Jeg tenker dere har veldig godt av å gå til parterapi litt. Og ikke minst, jobbe med dere selv. 

Det er også vanlig å bli litt betatt av andre i langvarige forhold, spesielt om forholdet ikke er godt. Men man trenger ikke å gjøre noe ut av det, vanligvis er det heller ikke personen man blir tatt av, men fantasien. La han kompisen din være i fortiden, og vær åpen mot mannen din. La også han være åpen mot deg uten å reagere som en dramaqueen. 

Anonymkode: f6657...b8d

[AnonymBruker]

På 18.9.2019 den 20.56, AnonymBruker skrev:

TS her

Takk for innlegget ditt. Selv om jeg vil si jeg er enig med deg, så er jeg også uenig. For jeg elsker virkelig mannen min 😞

Ikke si at jeg er psykisk utro da, det gjør så vondt å vite. Er jeg virkelig så slem mot mannen min? Kan uansett ikke fortelle mannen min om dette, han fortjener det ikke og det han ikke har vondt av trenger han ikke å vite. Så lenge jeg klarer å kutte han andre ut. Men hvordan skal jeg klare det, når jeg ikke har klart det etter 10 år? Vil det ikke da være bedre å bare å spørre, for å se om det er jeg som forer fantasien min eller om det er/var en sannhet i det? Jag ønsker virkelig at han andre sier "Hei, sorry ass. men det var kanskje noe i barndommen, men ikke nå etter 10 år".

Kan dere høre på sangen til Ed Sheeran, "perfect"? Det er liksom denne sangen jeg lengter etter, den beskriver alt helt "perfekt"..

 

Men takk for svar begge to! virkelig

Anonymkode: f9b62...ada

Selvfølgelig er du det, og det vet du innerst inne. Hvordan hadde det vært for deg om mannen din hadde gjort akkurat det du gjør nå mot ham?
Det du tenker og føler for denne barne og ungdomskompisen er bare fantasier. 

Dere har en avtale om ikke å ha kontakt med andre, og du gjør nettopp det. Ikke bare kontakt som i venner, men en du har romantiske fantasier om, og så lurer du på om du virkelig er så slem? Virkelig?

Dette blir det bare katastrofe av både for deg, mannen og barnet ditt.

Synes også krangelen deres var barnslig, og du viser lite forståelse for følelsene hans. Han har antagelig opplevd et overgrep som liten og du klarer å slenge ut av deg at du trengte pikk, og at han var den som tilbød det. Eller har jeg missforstått.

Her bør du søren i meg skjerpe deg, gå i deg selv. Du virker veldig selvsentrert, hele innlegget handler om hva du ønsker og trenger. Og du elsker mannen din for det han kan gi deg. Hva gir du ham?

Det er ikke tillit å gå bak ryggen på din egen mann på den måten.

Hva ønsket du egentlig å oppnå med innlegget? At noen skulle gi deg medhold i at det var helt greit å holde på slik?

Anonymkode: 83060...cf0

[AnonymBruker]

Tror dere har alt for strenge regler i forholdet. Å du føler deg fanget på en måte. Uansett, ta litt tid uten at du kontakter han kompisen din. Tenk deg godt om, hva ønsker du egentlig? Eventuelt så må du bare slå opp. Et slikt forhold, måten du føler, blir ikke bedre av seg selv. Men ikke gjør noe dumt for å ødelegge for deg selv. Tenk deg godt om å gjør et ærlig valg. 

Anonymkode: 81f07...a8e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror dere har alt for strenge regler i forholdet. Å du føler deg fanget på en måte. Uansett, ta litt tid uten at du kontakter han kompisen din. Tenk deg godt om, hva ønsker du egentlig? Eventuelt så må du bare slå opp. Et slikt forhold, måten du føler, blir ikke bedre av seg selv. Men ikke gjør noe dumt for å ødelegge for deg selv. Tenk deg godt om å gjør et ærlig valg. 

Anonymkode: 81f07...a8e

I min verden er det stor forskjell på å ha venner av det motsatte kjønn, og ta/ ha kontakt med potensielle kjærester. 
Har man romantiske fantasier om noen av det motsatte kjønn, er de ikke lenger i vennesonen og bør kuttes ut av hensyn til partner.

Og hva er egentlig definisjonen av venner. Mannen min har flere venner av motsatt kjønn. Men de er ikke bestevennene hans som i å henge samme titt og ofte. De treffes gjerne som en gjeng, eller de slår av en prat når de møtes. Det hender de tar en tlf, eller en kopp kaffe hvis det faller seg slik.

Men grensen går ved hyppig kontakt, alene bare de to. Grensen går også angående ekser, med mindre det er nødvendig kontakt. 
oppstår romantiske følelser så er det defintivt ikke greit.

Hvert par setter sine egne regler, og jeg tror det fungere så lenge begge følger dem og er enige om reglene.

 

Anonymkode: 83060...cf0

[Embla82]

Man lærer mye av det å reflektere over tidligere forhold som gikk skeis som er nyttig når man finner den det virkelig klaffer med, eller den man etablerer seg med. Dere har hoppet over en del, og det resulterer i litt umoden innstilling. Du klarer ikke sette pris på mannen din for den han er, det er kanskje ikke så rart når du ikke har en hverdag med noen andre å sammenligne med og ikke har opplevd å miste noe for godt ved å ta det for gitt før. Nå har dere barn så jeg håper du vil vurdere terapi eller en annen måte å hjelpe deg selv til å modnes og reflektere over hva du ønsker og ikke ønsker i livet ditt og hva du selv kan gjøre for å få det sånn. Du er ikke perfekt og partneren din er ikke perfekt, men om han er det beste du kunne endt opp med er det dumt å rote det bort pga mangel på erfaring og perspektiv. 

Jeg tror ikke denne regelen om å ikke ha kontakt med andre menn/kvinner gjør dere noen tjeneste, det høres heller ut som dere får et litt forskrudd syn på det motsatte kjønn. Folk flest hopper ikke over i en drøm om utroskap og et nytt liv med den andre om de får en melding fra en barndomsvenn. Selv får jeg ingenting ut av en melding fra en tidligere flørt en gang. Jeg er trygg på at jeg vil ha det jeg har. Er man i tvil om det man har derimot kan mye virke fristende, uten at det egentlig er fristelsen det handler om. Man drømmer seg bort istedet for å ta tak i problemene i forholdet man er i. 

Måten dere krangler på er ikke sunn. Jeg ville flyttet fokuset fra et alternativt liv og over på hva dere kan gjøre for å at forholdet dere er i fungerer bedre. Parterapi er en god start. 

 

[Anim92]

Det jeg skjønner minst av er hvorfor HAN sendte meldinger og skrev unnskyld. Hva skjedde med deg?!

[AnonymBruker]

Det er ikke før du mister det at du vet hva du har. Håper mannen din ikke ser seg tilbake hvis du gjør alternativ 2 som du nevner. 

Anonymkode: cfc05...e96

[NewStart87]

Jeg får forferdelig vondt av mannen din. Her er det tydelig at du ikke setter pris på hva du har og behandler mannen din svært dårlig. 

[exictence]

 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 Vi har gjort det slik at jeg ikke har guttevenner, og han ikke har jentevenner. Så enkelt og greit, selvfølgelig har vi kollegaer og den slags, men vi finner ikke på noe med det motsatte kjønn, skal vi på kino er det enten sammen eller med venninner/han kompiser. OSV, og det har fungert veldig bra, ikke noe sjalusi eller noe. 

Høres litt merkelig ut å lage en avtale om dette. Men ok, 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en kompis fra vi gikk i barnehagen til vi gikk ut av videregående. Vi ble aldri sammen, men var i friendzonen så lenge jeg kan huske. Det er et par anledninger som har ført til at jeg i ny og ne lurer på om det kunne ha blitt oss. Han jeg er sammen med i dag, som også er far til mitt barn/mine barn (igjen anonymisering) er veldig motsatt av hva denne kompisen var. For å ikke avsløre utseende deres for mye, høy vs. lav og tjukk vs tynn, så setter jeg det helt på spissen og sier at motsetningen er så store at den ene kunne vært fra Afrika og den andre fra Norge (noe som ikke er tilfelle, men det illustrerer den store forskjellen mellom dem).

Normalt å noen ganger tenke om man skulle valgt noe annet i livet, hva om osv.... Det har sikkert din kjæreste også tenktogså tenkt.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Så til de gangene vi krangler, jeg har tatt meg selv i at jeg får noe som ligner tvangstanker -Jeg dagdrømmer om denne kompisen og hva som kunne ha blitt. Og etter sist krangel som var for en uke siden, følte jeg bare på en håpløshet at jeg til slutt tok å kontaktet kompisen veldig uskyldig. 

Det er vanlig å tenke, i hvert fall impulstenke, men man handler ikke. Så dumt av deg.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Så snur jeg meg bort til han og sier/mimer "faen ta deg" veldig svakt så ungen ikke hører det. 

Han går til stuen og sier at jeg alltid skal kverulere

Dere var el begge like ille her?

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 Så sier jeg oppgitt "skjønner ikke hvorfor jeg giftet meg med deg, jeg trengte vel p*** og du var den første som tilbydde meg den og da tok jeg takke til det sikkert"

Dette var grusomt stygt sagt av deg. Det sier man bare ikke, uansett hva man tenker og mener.

 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

og da sier han "hvordan kan du si noe sånt når jeg for litt siden fortalte deg hva jeg opplevde som unge? og så slår han i en tallerken som selvfølgelig fyker bort og knuser den gigantiske tv-en vår...

Forstår godt at han reagerte, og bra  at han var bestemt. 

Jeg hadde også vært rasende om min partner hadde sagt at han ikke skjønte hvorfor han giftet seg med meg. Det er uhørt og forferdelig respektløst å si.

Men så synd at hans ukontrollerte bevegelse slo til tallerkenen som fyker bort og knuser tven deres. Det var jo bare trist. Han mente jo ikke det da, selv om han burde ta kontroll over sinnet sitt. Som du.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Han angret umiddelbart og jeg fikk et par tekstmeldinger ila dagen, om at han virkelig ikke mente å knuse TV-en og at alt var hans feil og at jeg ikke fortjente noe av dette her. Når jeg kom hjem hadde han ryddet, vasket og lagd middag før han dro på jobb. 

Håper virkelig at du beklaget deg vel så mye, og at du aldri skulle sagt det du sa om det med å gifte seg. At det slett ikke var bare hans skyld. Uff.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Dagen etter sitter jeg på kveldsvakt og jeg sender en melding til denne kompisen min. 

Så unødvendig av deg når dere har den venne avtalen. Hvorfor har dere denne venne avtalen egentlig? Er det hans forslag? Hvorfor bryter du avtaler?

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Jeg tar meg selv i å ønske å skrive til han igjen, spørre om han også følte det jeg følte, når min egen familie tullet med at vi ville ende opp sammen, så kan det ikke kun ha vært i mitt hode? Hva med når xxx ropte ut at han endelig måtte manne seg opp og si at han hadde vært forelsket i meg i alle år, og at vi nå måtte bli sammen for det hadde gått for langt? Dette er over et tiår siden, så kan det hende jeg har diktet opp alt i hodet? det gjør vondt å ikke vite, og jeg ønsker så gjerne å få det bekreftet. For så å få det ut av verden.

Så egoistisk og selvsentrert du er. Dette høres ikke ut som noen uskyldig og normal samtale med en tidligere venn. 

 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Så mens mannen prøver å vinne meg tilbake,

Vinne deg tilbake?

Hvis jeg var i hans sko, hadde jeg lurt på om du var verdt å vinne tilbake.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

sier at det er rart jeg ikke vil ha sex med han, sier han føler det på seg at jeg ikke elsker han lenger, og skjønner ikke hvorfor jeg enda kan være sur over det som skjedde når han har sagt unnskyld og lovet det aldri skal skje igjen.

Det med sexlyst kan selvsagt variere, men kan skjønne at han reagerer på at du er sur enda, hvis det er tilfelle? Han har beklaget seg. Det burde da virkelig du også gjøre.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 Men fortsatt ønsker jeg å kontakte denne kompisen på nytt, 

Det eneste riktige av deg er å aldri kontakte denne kompisen din igjen. Kommer han snikende i tankene dine, så jobb med å "gi slipp". Helt alvorlig.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

. Men så sitter jeg her nå da.. hva er galt med meg?

Tror ikke noe er galt med deg. Normalt å være litt i ubalanse og tenke tanker. Men du gir rett og slett slipp, "let it go". Foreta deg ingenting angående han kompisen. Men vær heller litt ydmyk med kjæresten din.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Og som tidligere nevnt i innlegget så har hverken jeg eller mannen min kontakt med det motsatte kjønn utenom arbeid.

Utenom grov kontakt fra din side, avtalebrudd fra din side. 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror genuint at hvis jeg kontakter kompisen igjen og får svar så vil jeg kunne legge det bak meg og leve et lykkelig liv med mannen.

Så egoistisk tenkt av deg. Hva tror du er det beste for kjæresten din? Jeg tror det beste er at du IKKE gjør noe som helst. 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Helst vil kompisen si at "sorry, dette er for mange år siden og hva er det du snakker om", og jeg blir flau men da slipper jeg å tenke "hva om".

Da slipper du.....Hører du deg selv? Mitt råd, tenk ikke på deg selv her, jobb med deg selv heller og komme "ut av det" av deg selv. DITT problem.

Ville du tenkt at din kjæreste også skulle ha kontaktet sin jentekompis på den måten du har? Vet du, dette er for dumt.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Min bestevenninne sier at jeg bare bør la det ligge som en barndomsromanse og slutte å tenke noe mer på det.

Ja, burde vært en selvfølge.

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

problemet er bare at jeg etter 10 år fortsatt tenker på det, og kjenner jeg meg rett vil jeg fortsatt om 10 år tenke på det. Det er det jeg ønsker å unngå, få det ut får klarhet i det og så la det ligge. 

La være å være så egoistisk. Om du så må tenke på denne kompisen hele livet, så er det ditt problem. Når man er i et forhold, så er man i et forhold. Da begynner man ikke å rote frem og tilbake om...hvis,....tenk om..... Enten er man i forhold og fokuserer på hva man kan gjøre for at det skal fungere best. Eller man går ut av forholdet, hvis man ikke er klar. 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 Og jeg føler meg forfalt, og skulle jeg blitt sammen med denne kompisen så måtte jeg ha gjort om livsendringer som å begynne å trene og gjøre meg til, men kanskje det er det som må til for å få meg til å bli en sosialt vesen igjen? Men orker jeg å være sosial?

??? Er du ikke sosial, hva mener du her?

En mann skal da ikke avgjøre hvordan du skal leve livet. Det er du selv som avgjør. Du står for ditt liv. Hvis du har noe å jobbe med, så gjør det uten at du skal trenge bekreftelse fra en mann. 

På 18.9.2019 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Som sagt vil jeg aldri finne mannen min noen annen plass, han er one of a Kind og alle rundt både venner og familie sier jeg skutt gullfuglen her...

Anonymkode: f9b62...ada

❤️

Si det til ham. Jobb med deg selv. Kanskje du trenger å være litt mer glad i deg selv også. 

[exictence]

På 18.9.2019 den 20.56, AnonymBruker skrev:

. Er jeg virkelig så slem mot mannen min?

Ja, veldig. Det du sa sier man bare ikke til sin partner. Men man kan si mye i sinne, men da bør man i hvert fall legge seg flat deretter og be om unnskyldning, og at du ikke mente det du sa.

Sitat

Kan dere høre på sangen til Ed Sheeran, "perfect"? Det er liksom denne sangen jeg lengter etter, den beskriver alt helt "perfekt"..

Anonymkode: f9b62...ada

Jammen aldri er noe i et forhold helt perfekt. Det fins ikke. Det gjelder å se det fine i de mange hverdagslige fine ting. Den kunsten gjør det perfekt, om man skal bruke det ordet.

Endret 22. september 2019 av exictence