Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg sluttet for tre år siden. Var i behandling i to måneder, og da jeg kom ut måtte jeg ta et valg. Det var ikke enkelt, men heldigvis valgte jeg rett. Jeg hadde ikke noe sug etter det. Så fikk jeg en kjæreste som også har alkoholproblemer. Det er en grunn til at de advarer mot det.

Halvfulle vodkaflasker og ciderbokser rundt om gjorde det ikke enkelt, selv om han trodde han klarte å skjulte det meste. Etter to år fikk jeg litt nok, jeg ville også ha, hvorfor får han lov og ikke jeg. Og jeg ville vise ham hvordan det var når den andre er full. Han merket ikke noe.

Etter den kvelden kom suget tilbake, og jeg følte det var litt rettferdig siden jeg ikke hadde følt sånn på det i første runde, to år tidligere. Så det ble noen tøffe uker der jeg på nytt måtte bestemme meg for å være edru.

Det ble med den ene kvelden og suget ga seg etter noen uker. Et år senere har jeg samme kjæreste, han har samme problemet, men denne gangen har jeg ikke noe lyst på verken vodka eller cider.

Det hjelper å måtte ta blodprøver hver tredje måned - da vet jeg at jeg ikke kan gjøre så mye galt. Jeg klarte ikke å stoppe selv, jeg måtte bli stoppet. Jeg følte meg fri da jeg var i behandling, selv om jeg aldri har levd med så strenge regler før. Så lysten på friheten, og minnene om hvor stor makt alkoholen hadde over meg, hjelper kanskje til at suget ikke kommer tilbake. 

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

Takk for svar. Du er jo superflink som klarer deg når du har det så tett på deg hjemme. Mannen min drikker minimalt, og aldri hjemme.
Ååååå, skulle så ønske jeg bare var som de fleste andre hadde en normalt forhold til alkohol. Men om jeg drikker ett glass vil jeg bare drikke til jeg stuper. Så innsett at jeg faktisk aldri noensinne kan drikke igjen. Det er litt sårt, samtidig er jo livet mitt nå tusen ganger bedre enn det var mens jeg drakk og drakk. Tror jeg dessverre er veldig avhengig da jeg kunne drukket døgnet rundt om mulig. Ingen stopp i meg. Men snart 2,5år nå:-)

Anonymkode: ecb15...317

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 17.50):

Hvorfor skriver du i denne tråden? Er det for å heve deg selv? Som du ser i overskriften så er denne tråden for oss som strever, ikke for sånne som deg som liker å løpe istedet for å ha tømmermenn 🙄 Tror du ikke flere av oss heller kunne ha tenkt oss en tur i skog og mark, enn å sitte hjemme med flaska? Det er nemlig ikke viljestyrke  det går på når en har utviklet en avhengighet. 

Anonymkode: 2217a...0e4

Syns du burde lese HI. Tolker ikke det som at dette er en egen tråd for alkoholikere.

Å streve med alkoholkonsum er et ganske bredt begrep.

Viljestyrke er for øvrig undervurdert. Hvordan tror du alkoholikere har blitt tørrlagt?

[DelvisPresley]

Dobbel

Endret 19. oktober av DelvisPresley

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for svar. Du er jo superflink som klarer deg når du har det så tett på deg hjemme. Mannen min drikker minimalt, og aldri hjemme.
Ååååå, skulle så ønske jeg bare var som de fleste andre hadde en normalt forhold til alkohol. Men om jeg drikker ett glass vil jeg bare drikke til jeg stuper. Så innsett at jeg faktisk aldri noensinne kan drikke igjen. Det er litt sårt, samtidig er jo livet mitt nå tusen ganger bedre enn det var mens jeg drakk og drakk. Tror jeg dessverre er veldig avhengig da jeg kunne drukket døgnet rundt om mulig. Ingen stopp i meg. Men snart 2,5år nå:-)

Anonymkode: ecb15...317

Det å ha det tett på kan på en måte være en fordel, om man klarer å holde seg unna selv, vel å merke. Jeg ser veldig tydelig hva jeg ikke skal tilbake til. Og han har også vært gjennom behandling, så vi snakker mye om våre erfaringer og har mye galgenhumor. Det finnes ingen grupper i nærheten, så det å ha noen å snakke med om dette er viktig. Tidligere lot jeg som at alt var bra, fikser alt, klager aldri. Sånn er jeg ikke nå lenger, det hjelper å slippe det ut og ha færre hemmeligheter.

Den tanken om "aldri igjen" var vanskelig. Og fortsatt kan jeg tenke at en eller annen gang skal jeg kjøpe en flaske hvitvin. Men ikke nå. "Aldri" er ikke så vanskelig lenger. Men jeg gruer meg til det skjer noe vanskelig, til jeg virkelig blir satt på prøve. Går jeg tilbake til den velkjente måten å takle ting på? Jeg prøver å legge nok dager mellom meg selv og gamle vaner, slik at hjernen har lært seg å jobbe på nye måter når det skjer.

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det å ha det tett på kan på en måte være en fordel, om man klarer å holde seg unna selv, vel å merke. Jeg ser veldig tydelig hva jeg ikke skal tilbake til. Og han har også vært gjennom behandling, så vi snakker mye om våre erfaringer og har mye galgenhumor. Det finnes ingen grupper i nærheten, så det å ha noen å snakke med om dette er viktig. Tidligere lot jeg som at alt var bra, fikser alt, klager aldri. Sånn er jeg ikke nå lenger, det hjelper å slippe det ut og ha færre hemmeligheter.

Den tanken om "aldri igjen" var vanskelig. Og fortsatt kan jeg tenke at en eller annen gang skal jeg kjøpe en flaske hvitvin. Men ikke nå. "Aldri" er ikke så vanskelig lenger. Men jeg gruer meg til det skjer noe vanskelig, til jeg virkelig blir satt på prøve. Går jeg tilbake til den velkjente måten å takle ting på? Jeg prøver å legge nok dager mellom meg selv og gamle vaner, slik at hjernen har lært seg å jobbe på nye måter når det skjer.

Anonymkode: cf8a0...23f

Skjønner hva du mener. Jeg har ingen å snakke med, ingen som vet hvor mye jeg faktisk drakk. Faktisk ingen som vet at jeg er alkoholiker. Så må deale med det alene. Utad fremstår jeg veldig rolig og ordentlige med god jobb. Jeg smugdrakk etter jobb og all tid jeg var alene. Utrolig at mannen ikke merket at jeg var småfull hver kveld. Men så tok han meg en kveld, så han vet jeg har hatt er problem. Men ikke i nærheten av hvor alvorlig. I helgene drakk jeg fra jeg våknet. Grusomt å tenke tilbake på. Og er uendelig glad jeg er kommet dit jeg er nå, at jeg faktisk ikke vil drikke.

Anonymkode: ecb15...317

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Jeg har ingen å snakke med, ingen som vet hvor mye jeg faktisk drakk. Faktisk ingen som vet at jeg er alkoholiker. Så må deale med det alene. Utad fremstår jeg veldig rolig og ordentlige med god jobb. Jeg smugdrakk etter jobb og all tid jeg var alene. Utrolig at mannen ikke merket at jeg var småfull hver kveld. Men så tok han meg en kveld, så han vet jeg har hatt er problem. Men ikke i nærheten av hvor alvorlig. I helgene drakk jeg fra jeg våknet. Grusomt å tenke tilbake på. Og er uendelig glad jeg er kommet dit jeg er nå, at jeg faktisk ikke vil drikke.

Anonymkode: ecb15...317

Vi burde startet en gruppe siden det er flere som ikke går i AA. Det er tungt å deale med alene. 
 

Som en kommentar til det dere snakker om så er det sånn at jeg ikke har sluttet, jeg slipper å drikke! Jeg skal bare holde meg edru i dag 🤗 I morgen er det en ny dag men den tenker jeg ikke på enda. Gleden av å våkne til en ny dag uten å være syk er stor, ingen skam for hva som har skjedd, ingen kvalme eller tanker av skam. Tanker utover dette blir overveldende så det prøver jeg å droppe. 

[AnonymBruker]

Dag 39💪

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

Når dere bestemte dere for å slutte å drikke, bråsluttet dere, eller trappet dere ned gradvis? 

Anonymkode: 66733...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når dere bestemte dere for å slutte å drikke, bråsluttet dere, eller trappet dere ned gradvis? 

Anonymkode: 66733...859

Bråslutt for min del. Kunne laget tusen grunner for bare kutte ned eller moderere. Det fungerer bare ikke i praksis. For når jeg først drikker, så er det som en bryter som skrus av og jeg gir blanke faen i alt jeg evt. hadde lovet meg selv på forhånd. "Kun en flaske, kun ett glass.." blir til "ess, ikke så farlig om jeg åpner en til eller tar bare ett glass til". Så ja. Cold turkey her.  

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bråslutt for min del. Kunne laget tusen grunner for bare kutte ned eller moderere. Det fungerer bare ikke i praksis. For når jeg først drikker, så er det som en bryter som skrus av og jeg gir blanke faen i alt jeg evt. hadde lovet meg selv på forhånd. "Kun en flaske, kun ett glass.." blir til "ess, ikke så farlig om jeg åpner en til eller tar bare ett glass til". Så ja. Cold turkey her.  

Anonymkode: 8f787...013

Hvor ofte drakk du før du sluttet? Var det flere ganger i uken? Hvor lenge har du holdt deg nå? 

Anonymkode: 66733...859

[Purple_Pixiedust]

Jeg har bråsluttet. Har hatt et forbruk på 70 øl i uka. Fikk medisinsk hjelp på avrusning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvor ofte drakk du før du sluttet? Var det flere ganger i uken? Hvor lenge har du holdt deg nå? 

Anonymkode: 66733...859

Flere ganger i uken. Gjerne torsdag-søndag. Har hatt kortere opphold i ny og ned. Nå er jeg på dag 39 😛 så ikke den lengste i gamet. 

Anonymkode: 8f787...013

[Baktus2024]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2019 den 10.25):

Tenkte jeg skulle opprette en tråd der man kan finne trøst og støtte. Om vi kaller det alkoholiker, fungerende alkoholiker, forhøyet alkoholkonsum, i grenseland eller noe annet spiller ingen rolle. Fokuset er hjelp, støtte og trøst og over alt ingen dømming! Hvis du tenker å si noe negativt og dømmende, så gå en runde med deg selv og spør deg selv om det du sier hjelper andre.  

Regner med mange vil være anonyme, og da er det fint om dere finner på et navn man undertegner med slik at vi ikke går i surr med ABer. 

Jeg begynner med meg selv jeg er i 30årene har ett barn og ett på vei. Jeg har egentlig det perfekte a4 livet, med fint hus, biler, mann, barn, god utdannelse, god jobb etc. Jeg har heller ingen i familien som har alkoholproblemer, så ingen unnskyldninger her.

Det er vanskelig å si når den usunne drikkingen startet. På en måte startet det nok fra jeg begynte å drikke da jeg var 18 (ja jeg vet ikke spesielt tidlig). Jeg var alltid den av venninnene som ble fullest, den venninnene mine måtte passe på på byen, men jeg utmerket meg ikke på hyppighet. Etter at jeg ble ferdig utdannet og fikk bedre råd, så begynte drikkingen å ikke bare bli i helger. for noen år siden tenkte jeg at nå bør vi egentlig roe litt ned, men så ble det liksom ikke sånn. Så ble jeg gravid og sluttet med ene eneste gang. Det var egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Da var liksom valget tatt. Så kom ungen og det ble litt vanskelig igjen. Så eskalerte drikkingen. I de siste 1,5 årene har det nok fort gått 1,5-2 vinflasker hver kveld når barnet har lagt seg. Dette føles jo ikke greit, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle stoppe. Nå er jeg gravid igjen og har sluttet å drikke. Jeg er ikke redd for at jeg skal drikke under svangerskapet, for det vet jeg at jeg aldri ville gjort, men jeg føler jeg burde bruke denne tiden til å finne ut hvordan jeg ikke skal begynne på igjen når ungen er ute. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

jeg er ei masakråke , men lese så lange innlegg blir umulig for meg...ser ikke lengre pga blodtrykk ..p 

[Baktus2024]

kunne ha maset i bøtter og spann om temaet, men jeg klarer ikke lese åpningsinnlegget til TS .....får kjøpe meg briller...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Flere ganger i uken. Gjerne torsdag-søndag. Har hatt kortere opphold i ny og ned. Nå er jeg på dag 39 😛 så ikke den lengste i gamet. 

Anonymkode: 8f787...013

Gratulerer  . 

Anonymkode: 66733...859

[AnonymBruker]

Dag 17 her. Går greit, men måtte jobbe med meg selv i går. Gikk på en hard styrketrening og gikk så en 2 timers tur for å veie fordeler mot ulemper. 

Anonymkode: 2bd6c...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2024 den 21.56):

Selvsagt, men ikke alle greier det da. Greier man det ikke så kan det være enklere og utrolig mye lavere terskel å starte på Naltrexon.
 

Det fine med Naltrexon og lignende preparater er at man kan begynne på det med 0 motivasjon, og 0 plan om å bli edru på sikt så kan motivasjonen og planen komme etterhvert. 
 

Greier man å slutte helt selv om uten hjelp er det jo topp da😊

Anonymkode: b8a8e...bb8

Det er jo derfor man har et problem. Man klarer ikke å slutte. Men med hjelp, så kan man få god hjelp. Det tar tid før man klarer det. Man får tilbakefaller opp til flere ganger før man til slutt klarer å holde seg edru. Det kan til og med være at man vil få tilbakefall hele livet, men at man har lengre perioder der man klarer å være edru. Hvis man må ta medikamenter for å kunne drikke alkohol, så sier det bare hvor ille problemet er. Det illustrerer alkoholproblemet i aller høyeste grad, så da er det kanskje bedre å få hjelp. Og du skal være VELDIG forsiktig med å anbefalte medikamenter. Spesielt når det gjelder for å drikke alkohol. Det kan potensielt være livsfarlig

Anonymkode: 1b7c4...35d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er jo derfor man har et problem. Man klarer ikke å slutte. Men med hjelp, så kan man få god hjelp. Det tar tid før man klarer det. Man får tilbakefaller opp til flere ganger før man til slutt klarer å holde seg edru. Det kan til og med være at man vil få tilbakefall hele livet, men at man har lengre perioder der man klarer å være edru. Hvis man må ta medikamenter for å kunne drikke alkohol, så sier det bare hvor ille problemet er. Det illustrerer alkoholproblemet i aller høyeste grad, så da er det kanskje bedre å få hjelp. Og du skal være VELDIG forsiktig med å anbefalte medikamenter. Spesielt når det gjelder for å drikke alkohol. Det kan potensielt være livsfarlig

Anonymkode: 1b7c4...35d

Ja? Ingen er vel uenige i det. 
 

Å søke hjelp krever MASSE egeninnsats. Hvis man ikke er superdupermotivert så funker det ikke i det hele tatt. 
 

Medikamentell behandling er veldig vanlig i rusbehandling, både antibus og Naltrekson er helt vanlig å bruke,.  Ikke noe «livsfarlig» eller spesielt med det. Det skrives ut på resept, så da har jo legen også tatt en vurdering, det er ikke bare noe man kjøper selv over disken. Tenkte det var fint å tipse om Naltrekson fordi ikke alle leger vet om dette kun Antibus. 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er jo derfor man har et problem. Man klarer ikke å slutte. Men med hjelp, så kan man få god hjelp. Det tar tid før man klarer det. Man får tilbakefaller opp til flere ganger før man til slutt klarer å holde seg edru. Det kan til og med være at man vil få tilbakefall hele livet, men at man har lengre perioder der man klarer å være edru. Hvis man må ta medikamenter for å kunne drikke alkohol, så sier det bare hvor ille problemet er. Det illustrerer alkoholproblemet i aller høyeste grad, så da er det kanskje bedre å få hjelp. Og du skal være VELDIG forsiktig med å anbefalte medikamenter. Spesielt når det gjelder for å drikke alkohol. Det kan potensielt være livsfarlig

Anonymkode: 1b7c4...35d

Dette er medisin som har kommet de siste årene. Skjønner ikke hvorfor man ikke kan få noe drahjelp når man ønsker sterkt å slutte med alkohol? 

Anonymkode: 66733...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er medisin som har kommet de siste årene. Skjønner ikke hvorfor man ikke kan få noe drahjelp når man ønsker sterkt å slutte med alkohol? 

Anonymkode: 66733...859

Jeg skjønner det. Men skal man da drikke fordi man tar de pillene, eller ønsker man faktisk å slutte? Jeg kam forstå det om man slutter mens man går på pillene. Men tar man pillene for å kunne drikke, så faller jo poenget litt bort?

Anonymkode: 1b7c4...35d