Frustrert, lei og bekymret mamma:(

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 10 år som blir fryktelig sint fks når ting ikke går hans vei i dataspill, får beskjed om og gjøre lekser ol. 

Vi bor i et hus med 4 leiligheter hvor vi bor i midten, har naboer på begge sider vegg i vegg. Problemet er at han hyler banner og sier masse stygge ting og slår i vegger og bord. Jeg ber han stille og rolig om og dempe seg men da begynner han ofte og skrike enda høyere og kaller meg for de styggeste ting, er mange ganger jeg begynner og gråte og omtrent ber han på mine bare knær om og roe seg ned men som oftest uten hell.. Tingen er at jeg er redd for hva naboene tenker?? Det er så ille noen ganger at jeg er redd naboene tenker at jeg er slem med gutten min eller noe for når han setter i gang høres det helt fryktelig ut, redd for at dem skal ringe politiet eller bv:( Har sagt tik gutten min ved noen anledninger senest i kveld at han må forsøke og roe seg ned og spurte han om hva han hadde syntes om fks politet eller bv plutselig hadde stått på døren?? Det dreit han i fikk jeg til svar..! Tørr knapt vise meg utenfor dørene for jeg bekymrer meg sånn om hva de tenker...:(

Han har tidligere hatt samtaler med bup om følelser og sinnet om "røde" og "grønne" tanker om det og sette ord på følelser og slikt. På skolen og andre plasser holder han ikke på slik, kun her hjemme, han har tidligere sagt at det er kun her han føler han kan holde på slik, noe som kanskje er positivt fordi han tørr og være seg selv og er trygg på meg?

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget mitt, men føler meg så maktesløs..

Anonymkode: 81b1e...0ef

[AnonymBruker]

Du kan ikke ringe BV anonymt og høre hva de anbefaler deg å gjøre i en slik situasjon? Skjønner at det er vanskelig for deg, men sønnen din er nødt til å lære seg å kontrollere følelsene sine.

En god klem ❤️

Anonymkode: 4cdf6...dd5

[AnonymBruker]

Det er fint at han tør å vise deg alle følelser, det er det.

MEN! Han kan ikke holde på sånn. Han kan ikke slå i vegger/inventar og bruke kjeft over å måtte gjøre lekser eller tape i dataspill! Ikke så voldsomt som han gjør!

Jeg vil anbefale deg å innføre konsekvenser for atferden. Her hadde data/brett/telefon/spillmaskin/hva han nå bruker fått seg en aldri så liten ferie i boden av den oppførselen der. Jada, man kan mislike eller bli sint av å tape - helt greit. Men det finnes fortsatt grenser for akseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 17474...3b3

[AnonymBruker]

Dette ville jeg håndtert etter cos-metoden, spør helsestasjonen om de har et kurs å tilby. Hedvig Montgomery har også masse gode tanker om å hjelpe barn med å håndtere følelser. 

Straff og konsekvenser lærer gutten din lite, men skader relasjonen mellom dere. Han trenger hjelp og veiledning når de sterke følelsene herjer i kroppen. Samtidig er det viktig at du setter grenser for oppførselen hans, personlig synes jeg det er ille å kalle deg stygge ting. 

Anonymt til bv var en god idé, men jeg tror jeg ville begynt på helsestasjonen. 

Anonymkode: 62b29...b5d

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart, jeg har allerede vert på cos kurs og forsøker så godt jeg kan ting jeg har lært der. Jeg snakker rolig til han, men skal ærlig innrømme at jeg har sprukket et par ganger og blitt sint spesielt når han denger løs på ting, kan jo ikke bare stå i det og la han ødelegge og styre på heller. Jeg føler ikke jeg når inn til han og det er nytteløst og snakke til han når han er helt ute av kontroll. Jeg setter meg alltid ned med han etterpå og prater med han når han har roet seg, er svært viktig for meg at vi runder av på en god måte som får oss begge til og føle oss bedre. Han sier ofte at han er glad i meg, at han elsker meg å at jeg er den beste mammaen i verden, jeg blir like rørt hver gang og sier de samme tingene til han daglig hvor mye jeg elsker han og at han er den beste gutten i verden.

Anonymkode: 81b1e...0ef

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ville jeg håndtert etter cos-metoden, spør helsestasjonen om de har et kurs å tilby. Hedvig Montgomery har også masse gode tanker om å hjelpe barn med å håndtere følelser. 

Straff og konsekvenser lærer gutten din lite, men skader relasjonen mellom dere. Han trenger hjelp og veiledning når de sterke følelsene herjer i kroppen. Samtidig er det viktig at du setter grenser for oppførselen hans, personlig synes jeg det er ille å kalle deg stygge ting. 

Anonymt til bv var en god idé, men jeg tror jeg ville begynt på helsestasjonen. 

Anonymkode: 62b29...b5d

Hvordan konkret veileder man barn i å regulere følelsene sine? Hva sier man? 

 

Anonymkode: 70647...589

[AnonymBruker]

Er han frisk ellers? Psykisk, fysisk? Magen? Vondt i hodet? Sliten? Appetitt? Blek?

Jeg spør, for vårt barn (yngre) holdt på slik, og ingenting hjalp av cos- og grenser og belønninger og trøst og konsekvens. Skolepsykolog og fastlege.

Han hadde cøliaki. Vi fikk et nytt barn med ny kost. 

Anonymkode: 38414...4f9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han frisk ellers? Psykisk, fysisk? Magen? Vondt i hodet? Sliten? Appetitt? Blek?

Jeg spør, for vårt barn (yngre) holdt på slik, og ingenting hjalp av cos- og grenser og belønninger og trøst og konsekvens. Skolepsykolog og fastlege.

Han hadde cøliaki. Vi fikk et nytt barn med ny kost. 

Anonymkode: 38414...4f9

Vel, hvis det var så ille at verken Cos-metoden eller skolepsykolog hjalp, så skjønner jeg at det var cøliaki. Gluten kan tydeligvis få det til å gå en faen i folk. Og er det ikke cøliaki så er det vel laktoseintoleranse? 

Anonymkode: 33825...5e0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han frisk ellers? Psykisk, fysisk? Magen? Vondt i hodet? Sliten? Appetitt? Blek?

Jeg spør, for vårt barn (yngre) holdt på slik, og ingenting hjalp av cos- og grenser og belønninger og trøst og konsekvens. Skolepsykolog og fastlege.

Han hadde cøliaki. Vi fikk et nytt barn med ny kost. 

Anonymkode: 38414...4f9

jeg kjenner et slikt barn du beskriver. Hadde han også veldig illeluktende promp? Det har denne gutten. og veldig irritabel og sint når han har lavt blodsukker.

Anonymkode: 4a05a...5eb

[AnonymBruker]

Spillefri 

Anonymkode: daf24...e75

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ville jeg håndtert etter cos-metoden, spør helsestasjonen om de har et kurs å tilby. Hedvig Montgomery har også masse gode tanker om å hjelpe barn med å håndtere følelser. 

Straff og konsekvenser lærer gutten din lite, men skader relasjonen mellom dere. Han trenger hjelp og veiledning når de sterke følelsene herjer i kroppen. Samtidig er det viktig at du setter grenser for oppførselen hans, personlig synes jeg det er ille å kalle deg stygge ting. 

Anonymt til bv var en god idé, men jeg tror jeg ville begynt på helsestasjonen. 

Anonymkode: 62b29...b5d

Helt misforstått. Når gutten utagerer med stygt språk, gjelder konsekvenser. Det er totalt misforstått og veldig i tiden at barn ikke trenger grenser, men å bli «snakket med». Etter 20 år som spesialutdannet i familiearbeid, kan jeg si klart og tydelig at det IKKE stemmer.

barn med problemer med følelsersregulering trenger også grenser for sin atferd. Når språket kommer, går nettet av. Og det kommer ikke på igjen på en stund. Dersom han ikke klarer å være stille nok med skrikingen sin, ville jeg tatt ham med ut i bilen og kjørt til han roet seg. For JA, du har naboer, og du må ta hensyn til dem.

ETTERPÅ derimot, ville jeg tatt reperasjonspraten og følelsespraten. Når gutten er rolig og det er en setting for god prat. Dette ville jeg gjort hver gang.

og på FORHÅND ville jeg snakket med ham om hva som er akseptabelt mellom dere, regler i huset og hva som vil skje hvis det eller det skjer. Skryt høylytt av ham, og gi ham stolt tilgang til nett/annen godbit når samtale er fruktbar.

mange tror at litt følelesskadde barn trenger skjerming fra vanlig regulering. Men det er jo nettopp det de trenger: å bli vist regulering gjennom handling. Vet at bup’ene er opptatt av «ro» og samtale, men de skal ikke bo sammen med sønnen din- det skal du! Han skal jo ikke bare bli god på følelser, han skal håndteres av deg og hele omverdenen også. Da hjelper det ikke at han kan fortelle at han er sint «mellom slagene». 

Regulering er aldså ikke bare å lytte til og sette ord på, men også vise gjennom handling. Veldig mange barn blir veldig aggressive når de får spille, og da må du ta regien. Ikke gjør atferden hans til noe sykelig. Han er fortsatt ung og kan reguleres, men da må du ta tak. NÅ!

 

Anonymkode: 5a683...2a6

[AnonymBruker]

Pmto 

Anonymkode: 1e7f2...550

[AnonymBruker]

Ta bort alt av spill i lang tid ved neste sinneutbrudd. Du kommer til å få et nytt barn jeg lover. Så mange barn reagerer negativt på tv spill. Det kan på noen måter sammenlignes med rus avhengighet. Verdt å prøve 

Anonymkode: 1d878...e8b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt misforstått. Når gutten utagerer med stygt språk, gjelder konsekvenser. Det er totalt misforstått og veldig i tiden at barn ikke trenger grenser, men å bli «snakket med». Etter 20 år som spesialutdannet i familiearbeid, kan jeg si klart og tydelig at det IKKE stemmer.

barn med problemer med følelsersregulering trenger også grenser for sin atferd. Når språket kommer, går nettet av. Og det kommer ikke på igjen på en stund. Dersom han ikke klarer å være stille nok med skrikingen sin, ville jeg tatt ham med ut i bilen og kjørt til han roet seg. For JA, du har naboer, og du må ta hensyn til dem.

ETTERPÅ derimot, ville jeg tatt reperasjonspraten og følelsespraten. Når gutten er rolig og det er en setting for god prat. Dette ville jeg gjort hver gang.

og på FORHÅND ville jeg snakket med ham om hva som er akseptabelt mellom dere, regler i huset og hva som vil skje hvis det eller det skjer. Skryt høylytt av ham, og gi ham stolt tilgang til nett/annen godbit når samtale er fruktbar.

mange tror at litt følelesskadde barn trenger skjerming fra vanlig regulering. Men det er jo nettopp det de trenger: å bli vist regulering gjennom handling. Vet at bup’ene er opptatt av «ro» og samtale, men de skal ikke bo sammen med sønnen din- det skal du! Han skal jo ikke bare bli god på følelser, han skal håndteres av deg og hele omverdenen også. Da hjelper det ikke at han kan fortelle at han er sint «mellom slagene». 

Regulering er aldså ikke bare å lytte til og sette ord på, men også vise gjennom handling. Veldig mange barn blir veldig aggressive når de får spille, og da må du ta regien. Ikke gjør atferden hans til noe sykelig. Han er fortsatt ung og kan reguleres, men da må du ta tak. NÅ!

 

Anonymkode: 5a683...2a6

Men det du og jeg skrev er jo ikke motstridende? Du beskriver mer konkret, og veldig bra, vil jeg si. 

Min kommentar om konsekvenser og straff går mer på at jeg ikke tror det hjelper å gå rett inn i konflikt ved å bare ta bort mobilen i en uke eller gi husarrest. Man må gjøre noe mer.

Anonymkode: 62b29...b5d

[absinthia]

Ta bort dataspillene og avtal at han kan få spille litt, når han har gått et døgn uten å slå på ting, hyle og banne. Bruk mer tid på andre positive opplevelser og lag en plan for når han skal gjøre lekser,  Lag en rutine på at dataspill alltid kommer etter leksetid, når han skal spille noe eller bruke nettet, 

Litt baluba må en regne med når en setter grenser, men dette er for mye. Siden dette tydeligvis ikke er et problem borte, så betyr det at han egentlig kan regulere det. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, absinthia skrev:

Ta bort dataspillene og avtal at han kan få spille litt, når han har gått et døgn uten å slå på ting, hyle og banne. Bruk mer tid på andre positive opplevelser og lag en plan for når han skal gjøre lekser,  Lag en rutine på at dataspill alltid kommer etter leksetid, når han skal spille noe eller bruke nettet, 

Litt baluba må en regne med når en setter grenser, men dette er for mye. Siden dette tydeligvis ikke er et problem borte, så betyr det at han egentlig kan regulere det. 

Det kan hende han blir veldig sliten av å regulere følelsene sine når han er ute av huset, sånn at når han kommer hjem så klarer han ikke å regulere seg selv. Da vil det ikke hjelpe å bare gi konsekvenser for oppførselen hans. 

Anonymkode: 0d622...fa1

[AnonymBruker]

Vel akkurat når det gjelder gaming så er det ikke unormalt at gutter blir irriterte og sinte. jeg er kvinne og gamer og har mange gamer venner og gutter er mer agressive. Men gutten til TS er jo ti, og om han feks spiller spill som egentlig er for større barn, så kan det være det er for vanskelig for han, 

Anonymkode: 4a05a...5eb

[Aureka]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt misforstått. Når gutten utagerer med stygt språk, gjelder konsekvenser. Det er totalt misforstått og veldig i tiden at barn ikke trenger grenser, men å bli «snakket med». Etter 20 år som spesialutdannet i familiearbeid, kan jeg si klart og tydelig at det IKKE stemmer.

barn med problemer med følelsersregulering trenger også grenser for sin atferd. Når språket kommer, går nettet av. Og det kommer ikke på igjen på en stund. Dersom han ikke klarer å være stille nok med skrikingen sin, ville jeg tatt ham med ut i bilen og kjørt til han roet seg. For JA, du har naboer, og du må ta hensyn til dem.

ETTERPÅ derimot, ville jeg tatt reperasjonspraten og følelsespraten. Når gutten er rolig og det er en setting for god prat. Dette ville jeg gjort hver gang.

og på FORHÅND ville jeg snakket med ham om hva som er akseptabelt mellom dere, regler i huset og hva som vil skje hvis det eller det skjer. Skryt høylytt av ham, og gi ham stolt tilgang til nett/annen godbit når samtale er fruktbar.

mange tror at litt følelesskadde barn trenger skjerming fra vanlig regulering. Men det er jo nettopp det de trenger: å bli vist regulering gjennom handling. Vet at bup’ene er opptatt av «ro» og samtale, men de skal ikke bo sammen med sønnen din- det skal du! Han skal jo ikke bare bli god på følelser, han skal håndteres av deg og hele omverdenen også. Da hjelper det ikke at han kan fortelle at han er sint «mellom slagene». 

Regulering er aldså ikke bare å lytte til og sette ord på, men også vise gjennom handling. Veldig mange barn blir veldig aggressive når de får spille, og da må du ta regien. Ikke gjør atferden hans til noe sykelig. Han er fortsatt ung og kan reguleres, men da må du ta tak. NÅ!

 

Anonymkode: 5a683...2a6

Veldig enig her, bortsett fra biltur. Denger gutten løs på inventar hjemme, så gjør han det trolig i bilen også. 

Kan bli farlig å kjøre med en utagerende ti-åring i bilen.

Endret 12. september 2019 av Aureka

[Aureka]

Kan det være en mulighet å snakke med naboene TS ? Fortelle at dere har utfordringer på hjemmefronten.  Beklage at det noen ganger blir støy og at dere jobber med det ? Jeg ville i alle fall hatt stor forståelse for det. 

Skjønner godt fortvilelsen din og leit at det har blitt sånn hjemme hos dere. Men sønnen din trenger å forstå og å vite at det er du som bestemmer hjemme. Det er forøvrig også trygt å vite det. Som andre sier, fjern spillene hans. Men si i fra på forhånd at det kommer til å skje. OG gjennomfør det. Selv om det blir årets utagering i flere timer. Kanskje er det slik at han vent seg  til at du gir deg og han vinner hvis han bråker nok og holder på lenge nok?

Hva er forresten aldersgrensene på spillene ? Vet mange barn takler høyere aldersgrense, men idet er ikke sikkert at gutten din gjør det. 

Endret 12. september 2019 av Aureka

[Jr.Garcon]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 10 år som blir fryktelig sint fks når ting ikke går hans vei i dataspill, får beskjed om og gjøre lekser ol. 

Vi bor i et hus med 4 leiligheter hvor vi bor i midten, har naboer på begge sider vegg i vegg. Problemet er at han hyler banner og sier masse stygge ting og slår i vegger og bord. Jeg ber han stille og rolig om og dempe seg men da begynner han ofte og skrike enda høyere og kaller meg for de styggeste ting, er mange ganger jeg begynner og gråte og omtrent ber han på mine bare knær om og roe seg ned men som oftest uten hell.. Tingen er at jeg er redd for hva naboene tenker?? Det er så ille noen ganger at jeg er redd naboene tenker at jeg er slem med gutten min eller noe for når han setter i gang høres det helt fryktelig ut, redd for at dem skal ringe politiet eller bv:( Har sagt tik gutten min ved noen anledninger senest i kveld at han må forsøke og roe seg ned og spurte han om hva han hadde syntes om fks politet eller bv plutselig hadde stått på døren?? Det dreit han i fikk jeg til svar..! Tørr knapt vise meg utenfor dørene for jeg bekymrer meg sånn om hva de tenker...:(

Han har tidligere hatt samtaler med bup om følelser og sinnet om "røde" og "grønne" tanker om det og sette ord på følelser og slikt. På skolen og andre plasser holder han ikke på slik, kun her hjemme, han har tidligere sagt at det er kun her han føler han kan holde på slik, noe som kanskje er positivt fordi han tørr og være seg selv og er trygg på meg?

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget mitt, men føler meg så maktesløs..

Anonymkode: 81b1e...0ef

Huffda 😕 høres vanskelig og tungt ut!  Jeg hadde blitt svett over tanken på hva naboene eventuelt hører selv 😕

Det hjelper ikke om du påpeker det for han? Altså påpeker at nå hører nabo A og nabo B deg og at de vil snakke negativt om deg og han/pluss at han ødelegger husfreden for de også? At han kan bry seg "mer" om hva fremmede tenker enn hva du tenker da

Det at han oppfører seg i alle andre situasjoner hadde jeg vurdert som en kjempebra nyhet! Da kan og klarer han jo å oppføre seg. Da er det mer viljen og ikke evnen det står på - noe som hadde gjort at jeg med god samvittighet (selv om det selvsagt går an å bruke skole/PPT for å finne ut hvorfor han er så sint) til å sette hardt mot hardt.

Det hadde rett og slett aldri skjedd at jeg hadde latt en 10 åring oppføre seg sånn - så sant det ikke var noe fullstendig klin gærent med han/henne. Dataspillinga - en klar beskjed om at hvis han bærer seg/blir så utagerende forbanna av at han taper, så konfiskeres PC og spill i 2 dager. Så hadde jeg gitt han det tilbake med instruksjon om at bærer du deg igjen, så blir PC og spill konfiskert i 4 dager, og så 8, 16, 24 dager og til slutt selges det på finn Men fra starten av hadde han heller aldri fått rørt den PCn uten at han gjorde lekser uten å utagere osv.

Han er jo direkte slem mot deg, og hvis det bare er dere to så er det jo enda dårligere gjort at han oppfører seg sånn mot moren sin. Ingen mannsperson som han ser opp til, typ bestefar, far ? som kan forklare han at man ikke oppfører seg sånn mot sin mor?

 Sette grenser er vel nøkkelen - handling = konsekvenser. Kaller han deg stygge ting så får det konsekvenser. Skriker han og slår i veggene så får det konsekvenser. Da blir det lissom ikke rundstykker og kakao 2 timer etterpå, det blir heller ikke en ny leke, en is på butikken osv bare glem det. Den ungen hadde ikke fått så mye som et smil/tårer/sinne/glede , kun en nøytral bestemt kort tone frem til han/henne hadde sagt unnskyld og vist tegn til bedring i oppførsel.

Føler det blir veldig mange hakk over hva jeg hadde bokført på kontoen "bra han i alle fall er trygg på meg, det er jo positivt". Uansett masse lykke til og håper dere finner ut av det

 

Endret 13. september 2019 av Jr.Garcon