Jump to content
AnonymBruker

Frustrert, lei og bekymret mamma:(

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg ville solgt spillkonsollen. Gutten er ikke mentalt klar til å spille ennå. Finn heller fram ludo og lær ham å tape. 

Anonymkode: f0538...d52

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

absinthia
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende han blir veldig sliten av å regulere følelsene sine når han er ute av huset, sånn at når han kommer hjem så klarer han ikke å regulere seg selv. Da vil det ikke hjelpe å bare gi konsekvenser for oppførselen hans. 

Anonymkode: 0d622...fa1

Vel.... da bør han kanskje spille andre typer spill, slik at han får færre situasjoner å takle. Det er ganske greit å øve på andre måter å reagere på, enn å slå i ting, rope, banne, kalle moren sin for ting mm. 

Man kan snu på det og se det slik at spill er en måte å belønne at han taklet situasjonen på en annen måte, da man ikke er moden for slikt om det blir såpass mye styr, som i dette tilfellet.  

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

hva er der han spiller da?

Anonymkode: 4a05a...5eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Sett deg ned å spill med sønnen din. Viktig å spille sammen med barna, sånn at du kan forstå hvorfor han blir aggressiv.  

Ha også åpen dialog med naboene. Da er det lettere for de å forstå hva som skjer og hvorfor.  Det er ekstremt ekkelt å være nabo å bare høre et barn som skriker å har det vondt uten å vite hvorfor. 

Anonymkode: a63ec...72a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ungen kan jo ikke ha det bra?! Adferden er jo langt ifra hva som er aldersadekvat.

Jeg ville ringt BUP og krevd mer oppfølging og hjelp for dette hørtes ikke bra ut. Hverken for deg eller barnet!

Evt ville jeg kontaktet bvt om BUP ikke er til hjelp.

Har desverre ingen andre råd, men sender gode tanker din vei, håper dere får hjelp! 

 

 

Anonymkode: 8ecff...3f1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Første bud er å fjerne alt som har med spill å gjøre i lang, lang tid fremover. Om det er kilden/triggeren til så mye uro så sier det seg selv at det må vekk. Ikke bare en dag eller to, ihvertfall ei uke til å begynne med.

Og du må søke hjelp, enten fra helsestasjonen, helsesykepleier på skolen, bup, ppt. Drit litt i hva naboene tenker, ikke gi ham dårlig samvittighet på toppen av det hele (han veit veldig godt at oppførselen hans ikke er grei, om han ikke skal tenke på naboene i tillegg).

Oppførselen er uakseptabel, send ham på rommet en viss tid og snakk sammen når han har roet seg. Jeg er tilhenger av å snakke rolig med barna, se ting fra deres ståsted osv, men man kan ikke alltid forstå seg ihjel på krakilske tiåringer. Noe plager han, du må finne ut av hva, og svaret finnes ikke i en spillkonsoll. Du må være den voksne her som tydelig viser at det ikke er greit og at det får konsekvenser når man oppfører seg stygt.

Det er ikke gjort på en dag eller ei uke å løse dette, det vil bli mye motstand, men du må stå i det og skaffe dere hjelp. Det vil bare bli verre om du lar det fortsette.

 

Anonymkode: d969a...616

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnOnYm jEnTe.

Hei! Jeg har ikke barn selv, så har ikke erfaring sånn sett, men jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen. Det høres akkurat ut som meg da jeg var på hans alder. For min del handlet det om, slik som noen andre også har skrevet, at følelsesregulering var generellt vanskelig. Brukte all energi på å regulere følelsene i andre situasjoner, at når jeg da var hjemme kom alt ut i form av sinne. Det handlet aldri om selve situasjonen, jeg var bare utslitt og full av følelser jeg hadde vanskelig for å regulere. 

Også har det seg også sånn at jeg har en liten gutt som nabo, han skriker, banner og slår i vegger rett som det er. Moren har kommet å snakket med meg om det og forklart situasjonen. Jeg som nabo blir ikke spesiellt brydd eller plaget av det. Det kommer helt ann på hvordan naboene dine opplever det, men for å være ærlig så tror jeg det oppleves mye verre å bli «hysjet ned» enn det gjør for naboene å høre litt roping og smelling. 

Det er i allefall min erfaring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Absurdah

..0

 

Edited by Absurdah

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta bort alt av spill i lang tid ved neste sinneutbrudd. Du kommer til å få et nytt barn jeg lover. Så mange barn reagerer negativt på tv spill. Det kan på noen måter sammenlignes med rus avhengighet. Verdt å prøve 

Anonymkode: 1d878...e8b

Hva om han da går til angrep på henne?

Anonymkode: 4cdf6...dd5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det du og jeg skrev er jo ikke motstridende? Du beskriver mer konkret, og veldig bra, vil jeg si. 

Min kommentar om konsekvenser og straff går mer på at jeg ikke tror det hjelper å gå rett inn i konflikt ved å bare ta bort mobilen i en uke eller gi husarrest. Man må gjøre noe mer.

Anonymkode: 62b29...b5d

OK, det kan hende. Det var nok kommentaren din om at barn ikke trenger konsekvenser. 

Du er ikke enig i praktiske konsekvenser. Hva mener du kan fungere da? Når gutten skriker stygge ord til mor, hva annet kan funke?

Jeg har jobbet med 1000 vis av familier, og det er noen trekk som går igjen hos foreldrene for at barna skal være tilpassede barn. Her er noen eksempler på god foreldreatferd:

-mer ros enn kritikk

- klare regler i forkant (forebyggende) , og reperasjons-samtale i etterkant (forsonende samtale)

-klare konsekvenser som er tilpasset handling. Feks banning og kjefting under spill=ingen spill akkurat nå. 

- mye klemmer og nærhet

- foreldrene tilbyr trøst når barnet er lei seg

- gode opplevelser mellom foreldre og barn daglig ( trenger ikke være mer enn dagligdagse ting)

- foreldre jobber aktivt med eget sinne/følelsesmessige problemer/problemer  de selv kan ha hatt med regulering 

- få barnet inn på mestringsaktivitet, gjerne av fysisk art

-minimer spilling,( det forsterker ofte aggressivitet og språkbruk). 

- foreldre som ikke gir opp, men som til tross for midlertidige vansker i samspillet, fortsetter  å ta positive initiativ ovenfor barnet

- foreldre som viser varme

- foreldre som er tydelige og som barna derfor vet hva de kan forvente av. 

-foreldre som søker hjelp på nett eller hos hjelpere når ting blir tøft

Dette er noen av mange momenter. Det viktigste er nærhet, tilgang til trøst, mer ros enn kritikk, og tydelige voksne og rammer.

Lykke til ts

Anonymkode: 5a683...2a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 timer siden, Aureka skrev:

Veldig enig her, bortsett fra biltur. Denger gutten løs på inventar hjemme, så gjør han det trolig i bilen også. 

Kan bli farlig å kjøre med en utagerende ti-åring i bilen.

Da får man kjørestil et rolig sted i nærheten og parkere bilen.

Anonymkode: 5a683...2a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Tenker en ting til. Når barn /unge har utfordringer som i ts sitt eksempel, hagler rådene: cos p, ppt, bup.

og JA, noen ganger kan det være rett.

MEN det mange foreldre glemmer, er at det er DE som må ta tak, ikke hjelpeinstansene. Det er de som må øke nærhet, sette tydeligere grenser, øke trøst og gode ord. hjelpeinstanser er til for å hjelpe, men det er ikke de som skal fikse problemet.

det er det DU som foreldre som må gjøre! ( men gjerne med råd fra instanser).

Anonymkode: 5a683...2a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Moonshine

Ryddet for brudd på denne regelen:

* Oppfordring til, tilretteleggelse for eller forherligelse av brudd på norsk lov. Dette inkluderer også voldshandlinger, voldsbruk, voldtekt og lignende. Man kan diskutere eksisterende lovverk, men debatt rundt for eksempel rusmidler som er ulovlige i Norge vil bli slettet.

Ninab82, mod

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
På 12.9.2019 den 23.16, AnonymBruker skrev:

jeg kjenner et slikt barn du beskriver. Hadde han også veldig illeluktende promp? Det har denne gutten. og veldig irritabel og sint når han har lavt blodsukker.

Anonymkode: 4a05a...5eb

Ja. Lys, oljete, illeluktende avføring. 

Anonymkode: 38414...4f9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har en gutt med diagnoser.Og han får raserianfall.Utløses av alt og ingeting. Bor i blokk.Og han skriker fra seg og klikker godt.Men både bup og bv vet det (jeg har sagt det)og de sier han må få lov til det.Få ut følelsene sine.Det er ikke en frekk gutt.Han har godt hjerte.og sier alltid unnskyld etterpå.Dette kan ikke styres.Pga diagnosene.Han hater seg selv for at dette skjer.Og skulle han fått negativ respons eller konsekvenser hadde jeg jo ødelagt han helt!Konsekvenser gjelder ikke alle og alle barn er ulik og trenger ulik veiledning.Tålmodighet er vel uansett en god hjelp! Men kan det være noe mer bak dette? Hvordan er han ellers? Vet dette er veldig tungt for deg som foreldre som står på sidelinjen her.Mange gutter blir gal av spilling. Naturlig reaksjon kanskje.Men det er ikke ok det han gjør. Har du prøcd å snakke med han?Kan han klare å styre dette?

Kanskje litt hjelp fra Bup/helsestasjon eller ppt?

Lykke til :)

Anonymkode: a7b01...d8e

Share this post


Link to post
Share on other sites
WhisperingWind

At du begynne å gråte og be viser jo at at ungen har balle tak på deg. Her må rollene snu. Du er sjefen, den autoritære og den som skal sette reglene. Hadde ungen min våget å kalle meg stygge og jævlige ting fordi jeg hadde bedt han roe seg ned så hadde den konsollen forsvunnet så jævlig fort ut av huset at han ikke hadde rukket å blinke.

Jeg tror du hadde hatt godt av et COS kurs for å kommunisere bedre med sønnen din og få noen gode verktøy så du kan takle sønnen din på en bedre måte. 

Du må sette deg i respekt. Ikke bare for at han skal høre på deg, men fordi han er et barn og barn trenger foreldre de føler har kontroll og som skaper trygghet. Et barn som som utfordrer og tester grenser er et trygt barn. Et barn som utagerer ved å fysisk slå løs på ting og kalle moren sin for jævlige ting er ikke et barn som er trygg på foreldrene sine. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en gutt med diagnoser.Og han får raserianfall.Utløses av alt og ingeting. Bor i blokk.Og han skriker fra seg og klikker godt.Men både bup og bv vet det (jeg har sagt det)og de sier han må få lov til det.Få ut følelsene sine.Det er ikke en frekk gutt.Han har godt hjerte.og sier alltid unnskyld etterpå.Dette kan ikke styres.Pga diagnosene.Han hater seg selv for at dette skjer.Og skulle han fått negativ respons eller konsekvenser hadde jeg jo ødelagt han helt!Konsekvenser gjelder ikke alle og alle barn er ulik og trenger ulik veiledning.Tålmodighet er vel uansett en god hjelp! Men kan det være noe mer bak dette? Hvordan er han ellers? Vet dette er veldig tungt for deg som foreldre som står på sidelinjen her.Mange gutter blir gal av spilling. Naturlig reaksjon kanskje.Men det er ikke ok det han gjør. Har du prøcd å snakke med han?Kan han klare å styre dette?

Kanskje litt hjelp fra Bup/helsestasjon eller ppt?

Lykke til :)

Anonymkode: a7b01...d8e

Få ut følelsene sine? Har du virkelig fått et slikt råd?

man skal bare gi blaffen i naboer om omverden rundt da eller? Da tenker jeg at msn ikke kan bo i blokk. Alle de andre har ikke bedt om å bo med en uregulert unge, og det må du faktisk ta høyde for. 

Det rådet der tror jeg du har tatt litt bokstavelig desverre. Det er faren med råd, man får ikke med alle tanker og bakgrunnsinfo på kjøpet. 

Ville spurt dem igjenjeg.

Anonymkode: 5a683...2a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvordan er du som mor da? Er du altfor streng? Kontrollerende? 

Da jeg var litt yngre så sov jeg så si aldri ordentlig. Jeg bare fikk ikke sove, uansett forandring av matvaner, pc-vaner, treningsvaner osv. I en periode for ca. 1-2 år siden, så bare klikka det for meg. Jeg ble helt intolerant av mamma. I mine øyne (som var preget av irrasjonalitet pga. søvnløshet), så var hun et motbydelig, masete, sint og kontrollerende menneske. Jeg bokstavelig talt avskydde henne. Om hun prøvde å klemme meg, så ville kroppen min bare trekke seg tilbake. Det var så jævli ekkelt. 

I denne perioden var jeg også helt kald mot mamma. Ignorerte ting hun sa, gikk gjerne vekk i midten av en setning hun sa. Kom med frekke innspill som "hvem bryr seg?" og "hold kjeft". Unngikk som sagt alle form for klemmer og fysisk kontakt med henne, jeg bare dyttet henne bort. Kjeftet på henne. Sa aldri "hei", "hade" eller "god natt". I verste tilfeller så sa jeg også direkte slemme ting til henne. Den verste delen var nok at jeg syntes det var tilfredsstillende å gjøre dette. Jeg følte at jeg endelig kunne få mer makt over mamma, som jeg følte hele livet bare ville kontrollere meg, uten å egentlig anerkjenne noen av følelsene mine. Med andre ord, jeg likte å såre henne. 

Da jeg endelig fikk skrevet ut melatoninkapsler av legen min, noe som forbedret søvnen min drastisk, så kom jeg endelig tilbake til rasjonaliteten min. Jeg kunne aldri ha forestilt meg å oppføre meg på den måten nå. Men jeg merker det enda om jeg får lite søvn i en lengre periode, at jeg godt kan falle tilbake i samme irrasjonelle og vemmelige mønster. Det er påvist at evnen vår til emosjonell regulering er mye verre når vi går med lite søvn. Hos meg så føles alt verre, små ting sårer og jeg føler meg mer deppa for ingen spesiell grunn. Man blir jo også naturligvis mer irritabel, den delen tror jeg alle kjenner til.

Vær så snill, sjekk om sønnen din får nok søvn. Det er så dumt å gå uten nok søvn, fordi det tar knekken på så mange viktige aspekter i livet. 

Anonymkode: 2e3c2...e24

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har det på akkurat samme måte selv med min 5 åring. Han er verdens mest elskverdige sønn, men kan få noen raseriutbrudd fra en annen verden. Han blir fysisk mot meg, sier han skal drepe meg, hater meg, skal skjære av meg hodet etc. Det verste er hvis jeg er fysisk nær han,-prøver å kle av han eller prøver å leie han bort fra leken til badet for kveldsstellet(skjer ofte på kveldstid når han er trøtt),- da kan han sparke meg og skrike ut "nei mamma, au du prøver å drepe meg" Helt horrible og sjokkerende ting å si. Jeg forholder meg alltid rolig, og kjefter aldri. Prøver bare å være bestemt, konsekvent og kjærlig,- jeg ser jo at gutten ikke har det bra når han utagerer sånn. Men jeg er livredd for hva naboene må tro,- hadde jeg hørt tilsvarende fra naboen selv tror jeg faktisk jeg hadde ring BV.

Anonymkode: 4b44c...5af

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette er min gutt for noen år siden.

Har du vært hos legen og bedt han om å sjekke vitaminer, stoffskifte, blodsukker osv ? 

Sover han godt eller urolig søvn ? 

Har han venner på skolen ? 

Nå stålsetter du deg, du snakker med han en dag der han er rolig og forklarer at fra nå så må dere jobbe sammen for å endre på situasjonen. Du forteller han at for hver gang han tar helt av og skriker og slår rundt seg så fjerner du pc/spill konsol i ett døgn. Du sier at du er veldig glad i han men at foreldre har en jobb å gjøre og din er å hjelpe han med å ta kontroll på følelsene sine. Han kan slå i dyna, senga, puta men ikke på andre ting. 

Forbered deg mentalt, han vil klikke i vinkel første, andre og tredje gangen du fjerner tilgangen. Men etterhvert så skjønner han at du ikke gir deg, og at han må oppføre seg bedre om han vil beholde godene.  

Men du tar han først til legen hvis ikke dere har vært der nå. Vitamin mangel og trøtthet kan gjøre frustrasjon terskelen lav selv hos voksne.

Og hør her. Dette kan bli bedre ! Men du må være den sterke her. Han tar det ut hjemme da han stoler på at du er så glad i han at du vil tåle det. Og det må du bare gjøre, stå sterk men bruk hver mulighet til å gi han ros men det må være fortjent ellers vil han bare tenke det var falskt ros. 

Det tok en god stund men nå er gutten min MYE bedre, ingen utbrudd og ingen skjellsord. Og vårt forhold er sterkere en noen sinne. 

Hender han svarer "jeg bryr meg ikke" når det gjelder skole og lekser,  da svarer jeg men jeg bryr meg om din fremtid . Og han gjør da det han skal.

Han tester deg til briste punktet, men du MÅ være sterk. Han trenger å vite og føle at du er der ALLTID og UANSETT 

Lykke til 💪

 

Anonymkode: 1d70c...5ca

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...