Gå til innhold

Vil ikke besøke min døende bestefar


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min bestefar jeg er så glad i holder på å dø og jeg vil ikke se ham døende da jeg er redd det blir for traumatisk. Min familie synes jeg er egoistisk.. han er helt borte og ikke tilstede 

Anonymkode: 2f557...3f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

han er helt borte og ikke tilstede 

Anonymkode: 2f557...3f0

Mener du at han ligger i koma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørsel og følelse er de to siste sansene som ryker. Så selv om han tilsynelatende er "Helt borte" kan han gjerne både høre deg, og føle det om du holder ham i hånden eller stryker ham på kinnet. 

Jeg synes du bør besøke ham, og at du er litt ego om du lar være.. Ja, det er vondt og fælt, men sånt går man gjennom for dem man er glad i. 

Tenk også på forelderen din, hvordan det kan øke sorgen at du ikke stiller opp. 

Anonymkode: e6db1...156

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er egoistisk. Det er ikke traumatisk, men vondt og vanskelig å se når noen man er glad i er dødssyk. Men det er en del av livet. 

Anonymkode: d5a61...9e6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket heller ikke å se min bestefar da han var død. Jeg hadde ikke mulighet før han var død, og da var han uansett så langt borte at han ikke hadde kjent meg igjen. Han var det fineste mennesket jeg kjente, og det var viktig for meg å beholde minnet av ham sånn.

Jeg angrer litt på at jeg så min far etter han hadde ligget på kjøla (minnesamvær). Jeg var der da han døde og det var nok.

Anonymkode: 33602...699

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er egoistisk. Det er ikke traumatisk, men vondt og vanskelig å se når noen man er glad i er dødssyk. Men det er en del av livet. 

Anonymkode: d5a61...9e6

Hvorfor syns du det er egoistisk? Mannen vet ikke at hun er der, og det er hun som skal leve videre. Jeg hadde ikke ønsket at noen skulle føle det var ekkelt å se meg i en sånn situasjon. Da hadde jeg heller ønsket at de bevarte de gode minnene den gangen jeg var oppegående. 

Døden er en del av livet. Men man skal leve videre også.

Anonymkode: 33602...699

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forstår at det er vanskelig, men jeg tror du kommer til å være glad for at du gjorde det hvis du går . Å ta ordentlig farvel betyr mye :hug:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la andres følelser diktere hva som er riktig for deg, la dem vite at du skjønner deres syn på dette men at det for deg ikke er slik det er for dem, at det ikke er egoistisk men et ønske om å huske bestefar for alt det gode. Men vær sikker på at du ikke angrer på at du ikke tok farvel mens du kan om du ikke alt har gjort det.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er spesielt er at jeg husker moren min sa at hun ikke ville at jeg skulle besøke henne da hun var syk fordi hun var redd for at jeg kun skulle huske henne slik... Men da det var like før, sa hun likevel at jeg burde, og.. Når jeg tenker på henne, husker jeg henne som frisk og den hun pleide å være. ❤️

Anonymkode: 33338...3d5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min bestefar jeg er så glad i holder på å dø og jeg vil ikke se ham døende da jeg er redd det blir for traumatisk. Min familie synes jeg er egoistisk.. han er helt borte og ikke tilstede 

Anonymkode: 2f557...3f0

Det er som det er, ts.

Familie kan ofte være ganske nådeløs og stygge med hverandre i krisetider. De tenker ikke så mye på at dette er et traume også for dere som ikke holder på å dø - døden er en lang og stygg prosess for alle parter.

Så jeg anbefaler at du forsøker å forstå at de akkurat nå ikke har kapasitet til å være snille med deg. Akkurat nå er det såvidt de flyter.

Og så anbefaler jeg at du tillater deg selv å koble av boblen og gå ut med venner og forsøker å tenke på andre ting. Og at du er snill med deg selv. Takler akkurat du ikke å se døden i øynene i denne formen? Ja, da gjør du ikke det. Din bestefar blir verken bedre av eller ville takket deg for at du ofret egen helse for å besøke han. 

Og du? dersom du har en eller annen du kan være fra levra ærlig med, så si det som det er. Ofte så forsøker vi å skjule våre svakheter fordi vi ikke vil belaste andre med dem, men si at du ikke tror du faktisk tåler dette. Og at du tar ansvar sånn at de andre ikke i tillegg til en døende bestefar må håndtere en ts som har gått i kne. Det er et viktig ansvar å ta. Og et ansvar flere burde ta. Spesielt eldre kvinner synes at å ofre seg sånn for familien at de selv blir en byrde større enn den syke (og for den syke) er helt uproblematisk. Det er kulturelt, vil jeg tro. Og heldigvis i 2019 for de fleste en utenkelig ting å gjøre.

Anonymkode: 9f331...2a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bestefar lå på dødsleiet, var han blind og kunne ikke snakket. Strevde med å puste, men ingen fikk kontakt med ham. Da jeg kom inn i rommet og begynte å snakke, begynte han å famle med hånden. Jeg grep hånda hans og gav ham et kyss på kinnet. Da kom det tårer fra øynene hans. 10 min senere var han død. Det var en god opplevelse å hadde fått vært der. Bestemor døde brått, noen år før bestefar, uten at jeg fikk sagt farvel. Det har alltid plaget meg mye. Sorgen var lettere å takle med bestefar, nettopp fordi jeg så at dette var best for ham. 

Anonymkode: f37e8...482

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min bestefar jeg er så glad i holder på å dø og jeg vil ikke se ham døende da jeg er redd det blir for traumatisk. Min familie synes jeg er egoistisk.. han er helt borte og ikke tilstede 

Anonymkode: 2f557...3f0

Jeg forstår deg egentlig veldig godt, jeg ville heller ikke se min mor (etter at hun var død, riktignok) Det siste "bildet" man ser blir sittende.

Fikk også høre at jeg var egoistisk og at det ville hjelpe på sorgprosessen etc.

Anonymkode: f66a2...eed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt min farfar i hånda da han døde.  Det siste han gjorde var å å klemme hånda mi.

Det var fryktelig vondt. Men også veldig godt for da tok jeg det som at han enset at jeg var der.

De andre besteforeldrene og min far rakk jeg ikke fram til.  Det var verre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår at det er vanskelig å se noen man er veldig glad i, ligge for døden. Vi mennesker er forskjellige i vår måte å takle noe så vondt. For noen er det veldig viktig å være hos den dødende, holde i hånden og få sagt farvel, få sagt hvor glad man er i personen en siste gang. For andre, er det å se personen slik, så smertefullt at man rett og slett ikke orker. 

Hva du vil føle om bestefaren din dør, og du ikke fikk tatt farvel, gi en siste klem og si at du er glad i han og takke for alt, vet du kun i ettertid. Men da er det heller ikke noe å gjøre med. Om du går til han, sitter hos og er der en siste gang, har du fått en opplevelse som kanskje der og da er veldig vond, men som du i etterkant tenker at du er glad for at du gjennomførte. Du kan jo, når du sitter der, prate om fine minner? For det er de du skal bære med deg videre, og det er det du takker for.

Anonymkode: 9f609...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Jeg forstår at det er vanskelig å se noen man er veldig glad i, ligge for døden. Vi mennesker er forskjellige i vår måte å takle noe så vondt. For noen er det veldig viktig å være hos den dødende, holde i hånden og få sagt farvel, få sagt hvor glad man er i personen en siste gang. For andre, er det å se personen slik, så smertefullt at man rett og slett ikke orker. 

Hva du vil føle om bestefaren din dør, og du ikke fikk tatt farvel, gi en siste klem og si at du er glad i han og takke for alt, vet du kun i ettertid. Men da er det heller ikke noe å gjøre med. Om du går til han, sitter hos og er der en siste gang, har du fått en opplevelse som kanskje der og da er veldig vond, men som du i etterkant tenker at du er glad for at du gjennomførte. Du kan jo, når du sitter der, prate om fine minner? For det er de du skal bære med deg videre, og det er det du takker for.

Anonymkode: 9f609...f41

Jeg var der igår og ga en klem og sa jeg var glad i han 

Anonymkode: 2f557...3f0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var der igår og ga en klem og sa jeg var glad i han 

Anonymkode: 2f557...3f0

Så flott! Jeg håper det gir deg et godt minne, samme med alt det andre dere har delt. 

Du vet - sorgen er prisen vi betaler for kjærligheten.

Anonymkode: 9f609...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest #Rasshøl
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørsel og følelse er de to siste sansene som ryker. Så selv om han tilsynelatende er "Helt borte" kan han gjerne både høre deg, og føle det om du holder ham i hånden eller stryker ham på kinnet. 

Jeg synes du bør besøke ham, og at du er litt ego om du lar være.. Ja, det er vondt og fælt, men sånt går man gjennom for dem man er glad i. 

Tenk også på forelderen din, hvordan det kan øke sorgen at du ikke stiller opp. 

Anonymkode: e6db1...156

 

27 minutter siden, Rumle skrev:

Forstår at det er vanskelig, men jeg tror du kommer til å være glad for at du gjorde det hvis du går . Å ta ordentlig farvel betyr mye :hug:

 

6 minutter siden, Jerry Lee skrev:

Jeg holdt min farfar i hånda da han døde.  Det siste han gjorde var å å klemme hånda mi.

Det var fryktelig vondt. Men også veldig godt for da tok jeg det som at han enset at jeg var der.

De andre besteforeldrene og min far rakk jeg ikke fram til.  Det var verre.

Menig med dere alle.

 

Ts. klart det er fryktelig vondt å miste bestefaren din. Men jeg tror du kommer til å angre om du ikke er til stedet for han nå, når du har mulighet. 

Du kommer til å se tilbake på denne tiden, og du vil i hvert fall ikke angre på noe du ikke kan endre. 

Du bestemmer selv, men det er mitt råd.

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bestefar døde var han også "helt borte" i den forstand at han omtrent var livløs de siste dagene og timene. Enda så tungt det var så dro jeg jo for å møte han. Snakka med han, satt der sammen med han. Så plutselig våkna han litt før han døde, og da takket han meg for at jeg var der for han. Så døde han. Kommer aldri til å glemme det. Betydde ekstremt mye for meg! Sorgen har alltid vært stor. Vi snakka ikke så mye om "dype" ting sammen, men vi hadde en god tone, vi hadde det morsomt og han var et ekstremt flott menneske. Jeg tror jeg hadde angret dypt om jeg ikke dro for å si ha det til han.

Anonymkode: cfd17...0f3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var der igår og ga en klem og sa jeg var glad i han 

Anonymkode: 2f557...3f0

Flott.  Jeg føler med deg i sorgen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...