Vi har altså et forhold uten nærhet og uten sex..

[AnonymBruker]

Som da egentlig er et havarert forhold!?

Vi har små sammen så jeg vil at ting skal fungere. 

Han kysser meg aldri, gir aldri et kompliment, aldri blomster. Lar meg aldri få vite om han i det hele tatt er glad i meg. Jeg er forsåvidt ikke flink jeg heller da.. Så dette er en vond sirkel nå. 

Men jeg har ikke lyst på han! Jeg skulle ønske at han tok på seg litt parfyme, at han ikke bare gikk i joggebukse, at han ikke bare lå på tlf om kveldene når barn er lagt. Jeg skjønner at det også er deilig, men det er litt frustrerende. I tillegg føler jeg at han krangler og diskuterer alt jeg sier. 

Han hjelper til hjemme, men han er sånn halvveis nøye. Rett og slett litt slurvete i alt han gjør. Han finnes ikke handy. Og med alt dette får jeg ikke så lyst på han. Tenner ikke meg noe med en som stort sett sitter på tlf hele sin våkne tid. Skal sies at han er veldig flink med barna altså, en god og kjærlig far. 

Har prøvd å si at han må kysse og kose mer i hverdagen for at jeg skal bli tent. Nå er det sikkert 3 mnd siden både kyss og sex. Og nå er det det siste i verden jeg vil! Når det er 3 mnd siden sist kyss er det rart når han plutselig bare stryker meg på rumpa og da har han stå. Det må mer til. 

Så kan noen hjelpe meg med tips? Vi krangler også sikkert hver dag. Tror ikke vi passer så godt lengre. Vi har sikkert sagt 20 ganger til hverandre at vi må flyttte fra hverandre... huff.. 💔

Anonymkode: c7268...4d6

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Kanskje søke litt rådgivning? Før alt blir helt ødelagt. Du kan snakke med helsestasjonen! Kommunen skal ha tilbud. 

Men kjenner det 100% igjen. Livet med små barn er ekstremt krevende for forholdet. Vi har skilsmisseforbud i småbarnsårene, for det vil være på helt feil grunnlag. Vi har tidvis mobilforbud på kveldene. Når en av oss syns det går for langt. Det funker faktisk. Da legges telefoner bare vekk enkelt og greit. Begges. Limet i vårt forhold akkurat nå er vel felles TV-serier i sofaen etter leggetid. Noe vi begge gleder oss til. Også solgte vi 3+2 seter og kjøpte en 4 seter med sjeselong som har tvunget oss over i samme sofa til seriene  Det var faktisk ikke dumt! Nei i denne livsfasen må man bare ta det man kan tror jeg. 

Jeg jobber mye med meg selv for å ikke bli irritert (eller iaf ikke kjefte) på halvgjort arbeid fra hans side. En av oss må bare ta ansvar for å holde stemningen litt god, det får vel være meg akkurat nå. Men noen ganger føles det jo som at det hadde vært enklere for meg om jeg bare hadde alt alene... MEN så er ikke det sant for å si det sånn, så passer på å ikke la den tanken gå for langt. Rent praktisk ja, kanskje, innimellom, men hvordan skulle vi klare oss uten han sånn egentlig. Ville blitt så trist. Så nei, det er småbarnsfasen som er problemet, ikke forholdet egentlig. Fasen går sakte men sikkert over! Syns det blir litt greiere år for år!

Anonymkode: d4789...2ed

[Jens]

Hva med å få barnevakt, og pynte seg litt og gå ut på en date? Eller lage datekveld hjemme etter at ungene er lagt, freshe dere opp litt, åpne en flaske vin og ha en god middag hjemme? Avtale det på forhånd?

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig situasjon. Kanskje søke litt rådgivning? Før alt blir helt ødelagt. Du kan snakke med helsestasjonen! Kommunen skal ha tilbud. 

Men kjenner det 100% igjen. Livet med små barn er ekstremt krevende for forholdet. Vi har skilsmisseforbud i småbarnsårene, for det vil være på helt feil grunnlag. Vi har tidvis mobilforbud på kveldene. Når en av oss syns det går for langt. Det funker faktisk. Da legges telefoner bare vekk enkelt og greit. Begges. Limet i vårt forhold akkurat nå er vel felles TV-serier i sofaen etter leggetid. Noe vi begge gleder oss til. Også solgte vi 3+2 seter og kjøpte en 4 seter med sjeselong som har tvunget oss over i samme sofa til seriene  Det var faktisk ikke dumt! Nei i denne livsfasen må man bare ta det man kan tror jeg. 

Jeg jobber mye med meg selv for å ikke bli irritert (eller iaf ikke kjefte) på halvgjort arbeid fra hans side. En av oss må bare ta ansvar for å holde stemningen litt god, det får vel være meg akkurat nå. Men noen ganger føles det jo som at det hadde vært enklere for meg om jeg bare hadde alt alene... MEN så er ikke det sant for å si det sånn, så passer på å ikke la den tanken gå for langt. Rent praktisk ja, kanskje, innimellom, men hvordan skulle vi klare oss uten han sånn egentlig. Ville blitt så trist. Så nei, det er småbarnsfasen som er problemet, ikke forholdet egentlig. Fasen går sakte men sikkert over! Syns det blir litt greiere år for år!

Anonymkode: d4789...2ed

Det der var veldig bra tips!! 

Tusen takk! 

Likte spesielt godt det med forbud mot skilsmisse i småbarnstiden. 

Veldig lurt å legge vekk tlf og se noe sammen.. Han skjønner ikke hvorfor det plager meg at han ser på tlf mens vi ser serie. Men det gjør det!!

Anonymkode: c7268...4d6

[AnonymBruker]

4 timer siden, Jens skrev:

Hva med å få barnevakt, og pynte seg litt og gå ut på en date? Eller lage datekveld hjemme etter at ungene er lagt, freshe dere opp litt, åpne en flaske vin og ha en god middag hjemme? Avtale det på forhånd?

Det var veldig lurt! ❤️

Anonymkode: c7268...4d6

[Loff77]

Kanskje han rett og slett er en slask, høres jo sånn ut!

[Sensi]

Tror ikke det er så gøy å få sånne krav heller. Du må kysse og kose litt liksom.... 

Snakk sammen. Senk forventningene. Legg bort telefonen på kvelden og sitt sammen. Det hjalp her også. Nærheten kommer tilbake men den må pleies. 

Ligg i armkroken sånn litt hver kveld og/eller hver morgen. Iallfall i helgene. 

Kyss natt og farvel og når dere ses igjen på ettermiddagen. Små ting som øker nærheten. 

[AnonymBruker]

Høres ut som han har mistet litt gnisten og det er så innmari fort gjort i den tiden der. Kanskje du skal prøve å få følelsene dine ut på ett brev til han? Fortell hva du føler og savner, men pass på å ikke ha noen pekefinger eller «du gjør ditt, du gjør datt» mere; jeg elsker deg når du pynter deg litt for meg, trimmer skjegget eller hva som passer for han, at du også savner å pynte deg for han (kanskje du ikke har sluttet med det, men det hjelper sikkert å si at du også føler du må «finne deg selv» litt). Si at du savner samtalene dere en gang hadde og at du føler mobilen stjeler mye tid fra dere. Jeg er helt enig med forslaget om en sofa istedenfor 2, og en spennende serie dere ser sammen med mobilforbud. Det er en fin måte å slappe av sammen på, men begge må følge med. Vi pleier å ha noen kvelder i måneden hvor vi drikker litt vin og spiller poker, monopol eller lignende, det er veldig hyggelig, med mindre dere har ødeleggende konursnseinnstinkt da😅😊 TV spill som PlayStation kan også være noe gøy og avslappende å bonde over!

Man må velge hverandre hele tiden i denne fasen, ellers så glir man så lett fra hverandre. Og jeg sier som de andre, prøv å ikke irriter deg over at ting er halvveis, det er viktigere med god stemning i huset. Så kan man si ifra om de viktigste tingene litt etter litt på en ålreit måte når man har det bedre sammen. Denne artikkelen

https://www.kk.no/samliv/klager-han-over-at-dere-ikke-har-nok-sex-da-bor-du-fortelle-ham-dette/68221572 

synes jeg belyser forskjellene mellom menn og kvinner når det gjelder sex. Synes overskriften er litt teit, bare se bort ifra den, artikelen har ellers mange gode poeng som jeg tror mange menn trenger å minnes på til tider. Vil tro mannen din våkner litt til live når sexlivet komme litt i sving også..:)

Lykke til! 

Anonymkode: 35327...dfd

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som da egentlig er et havarert forhold!?

Vi har små sammen så jeg vil at ting skal fungere. 

Han kysser meg aldri, gir aldri et kompliment, aldri blomster. Lar meg aldri få vite om han i det hele tatt er glad i meg. Jeg er forsåvidt ikke flink jeg heller da.. Så dette er en vond sirkel nå. 

Men jeg har ikke lyst på han! Jeg skulle ønske at han tok på seg litt parfyme, at han ikke bare gikk i joggebukse, at han ikke bare lå på tlf om kveldene når barn er lagt. Jeg skjønner at det også er deilig, men det er litt frustrerende. I tillegg føler jeg at han krangler og diskuterer alt jeg sier. 

Han hjelper til hjemme, men han er sånn halvveis nøye. Rett og slett litt slurvete i alt han gjør. Han finnes ikke handy. Og med alt dette får jeg ikke så lyst på han. Tenner ikke meg noe med en som stort sett sitter på tlf hele sin våkne tid. Skal sies at han er veldig flink med barna altså, en god og kjærlig far. 

Har prøvd å si at han må kysse og kose mer i hverdagen for at jeg skal bli tent. Nå er det sikkert 3 mnd siden både kyss og sex. Og nå er det det siste i verden jeg vil! Når det er 3 mnd siden sist kyss er det rart når han plutselig bare stryker meg på rumpa og da har han stå. Det må mer til. 

Så kan noen hjelpe meg med tips? Vi krangler også sikkert hver dag. Tror ikke vi passer så godt lengre. Vi har sikkert sagt 20 ganger til hverandre at vi må flyttte fra hverandre... huff.. 💔

Anonymkode: c7268...4d6

Vi har det sånn også.. men over 1 år uten sex her  

Anonymkode: cd0c7...917

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn. 4 år uten sex. Men vi er gode venner og samarbeider bra, har mange felles interesser, gjør mye gøy sammen, og sammen med barna. Jeg er glad for å slippe å ha sex, har aldri hatt store drifter.

Anonymkode: 15e5a...224

[AnonymBruker]

Vi var det sånn vi også dessverre, nå har det gått så langt at barnefar i går valgte og avsluttet forholdet til meg. 

Han mener det ikke er noe å hente lenger. Men det må da være det ! Det skal sies at barnefar og jeg har det mye moro sammen, og samarbeider utrolig bra når det kommer til barne vårt! 

Lykke til, ta tak i det mens du kan

Anonymkode: 50f96...1a7

[AnonymBruker]

Jeg må ta tak i dette, absolutt. 

Kjenner bare at jeg ikke savner han når han er på jobb. Han har nylig vært bort i en uke, og jeg savnet han ikke. Rimelig sikker på at det er motsatt. Jeg gikk bort og ga han en klem, mest for at barna skulle si det. Han sto der bare, tok ikke iniativ til noe. 

Vi jobber mye, og i kveld forslo jeg at vi kunne bestille oss sushi. Men da er svaret bare: «sushi? Skal jeg kjøre og kjøpe sushi nå?». Og da blir jeg lei meg.

Vi er sånn på krigsstien til hverandre. Ingen gir seg, og begge skal ha siste ordet. 

I kveld spurte jeg om han orket og massere, jeg har så vondt i en skulder. Såvidt han var borti i 1 min. Når broren spør om massasje så er det ikke noe tvil.

Jeg føler meg så i underskudd på oppmerksomhet, kjærlighet og lidenskap. Jeg studerer i tillegg til jobb, og jeg blir så sliten av og til. Da savner jeg en som ser det, og som gjør noe fint for meg. Har jeg jobbet seinvakt en fredag eller lørdag hadde det vært hyggelig om han satt opp med et glass vin, hadde varmet opp noe mat etc. Men han har alltid lagt seg. Han legger seg kl 2200. Om ikke moren og faren er der, da sitter han og prater, akkurat som jeg håper vi noen gang kan. 

Her en dag sto han i gangen med ereksjon mens jeg brettet klær på vaskerommet. Han sto der med den ut og sa «en liten kjapp tur inn og ut da?». Jeg mister så tenninga jeg, at jeg får helt avsmak. Men da er jeg bare sur og kjedelig. 

Tror ikke dette vil funke jeg... 😥

 

Anonymkode: c7268...4d6

[AnonymBruker]

Et forhold uten nærhet og intimitet vil alltid dø ut uansett, så sitter den som ikke ville gi sin partner dette forskrekket tilbake når den andre vil ut av forholdet. 

Anonymkode: 4fd91...6c1

[Menchit]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må ta tak i dette, absolutt. 

Kjenner bare at jeg ikke savner han når han er på jobb. Han har nylig vært bort i en uke, og jeg savnet han ikke. Rimelig sikker på at det er motsatt. Jeg gikk bort og ga han en klem, mest for at barna skulle si det. Han sto der bare, tok ikke iniativ til noe. 

Vi jobber mye, og i kveld forslo jeg at vi kunne bestille oss sushi. Men da er svaret bare: «sushi? Skal jeg kjøre og kjøpe sushi nå?». Og da blir jeg lei meg.

Vi er sånn på krigsstien til hverandre. Ingen gir seg, og begge skal ha siste ordet. 

I kveld spurte jeg om han orket og massere, jeg har så vondt i en skulder. Såvidt han var borti i 1 min. Når broren spør om massasje så er det ikke noe tvil.

Jeg føler meg så i underskudd på oppmerksomhet, kjærlighet og lidenskap. Jeg studerer i tillegg til jobb, og jeg blir så sliten av og til. Da savner jeg en som ser det, og som gjør noe fint for meg. Har jeg jobbet seinvakt en fredag eller lørdag hadde det vært hyggelig om han satt opp med et glass vin, hadde varmet opp noe mat etc. Men han har alltid lagt seg. Han legger seg kl 2200. Om ikke moren og faren er der, da sitter han og prater, akkurat som jeg håper vi noen gang kan. 

Her en dag sto han i gangen med ereksjon mens jeg brettet klær på vaskerommet. Han sto der med den ut og sa «en liten kjapp tur inn og ut da?». Jeg mister så tenninga jeg, at jeg får helt avsmak. Men da er jeg bare sur og kjedelig. 

Tror ikke dette vil funke jeg... 😥

 

Anonymkode: c7268...4d6

Hva med å forsøke emosjonsforkusert parterapi? Basert på John Gottmanns forskning, han har også gitt ut mange bøker. Forsøk å lese deg opp litt. Mest sannsynlig er han frustrert ham også, det er lett å gå seg "vrang" i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

Legg bort telefoner, slå av serier, se hverandre, snakk med hverandre. Kjøper du blomster til ham? Sier du at du er glad i ham? Holder dere rundt hverandre? Snakker dere med hverandre? Hva dere føler? Hvordan hverdagen er? Ikke anklag, men prat, prat. Kommunikasjon er nøkkelen, be om hjelp til å lære det. 

Anonymkode: 24db5...b10

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn.  Startet med at han ikke vil/klarer å ha sex. Og så etterhvert har all fysisk kontakt blitt borte. Tror det er ca 2 år siden vi kysset. Jeg vil ikke heller lenger. Han er også en slask utseendemessig. Men vi er gode venner og samarbeider bra om barna. Så vil ikke skille meg enda. Men vi blir nok ikke gamle sammen.

Anonymkode: 732fb...91e

[AnonymBruker]

Uten å forsvare mannen din, så må du også ta ansvar for sexen. Det at han er opphisset og forteller deg at han har lyst på deg er et godt tegn, men når du avviser ham, så ødelegger det mye. Ta ansvar for din egen opphisselse på forhånd - finn inspirasjon der det funker, og bruk det på ham. Ta initiativ for din egen og hans skyld. 

Kommer dette på plass kan mye annet komme lettere, det kan jeg love. 

Anonymkode: f1493...c33

[Humanoid]

Litt illustrerende å lese dette og alle andre jenter som skriver at "mannen må kysse meg og flørte for at jeg skal få lyst på han" og "mannen må [abc] for at jeg skal [def]....

Det er så soleklar ansvarsfraskrivelse fra kvinnenes side. Alle dine følelser og handlinger er utelukkende en reaksjon på mannens feil.

Jeg skulle si at det er gult kort til deg som ikke gjør noe selv men bare klager på kvinneguiden. Vil du ha det bra får du ta ansvar og eie situasjonen, ikke sitte reaktivt og vente på mannen...

[Ksfjord]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten å forsvare mannen din, så må du også ta ansvar for sexen. Det at han er opphisset og forteller deg at han har lyst på deg er et godt tegn, men når du avviser ham, så ødelegger det mye. Ta ansvar for din egen opphisselse på forhånd - finn inspirasjon der det funker, og bruk det på ham. Ta initiativ for din egen og hans skyld. 

Kommer dette på plass kan mye annet komme lettere, det kan jeg love. 

Anonymkode: f1493...c33

Helt enig !!! 

[Gjest Persia]

Hva med å ta litt kontroll på det selv? At du selv begynner å kysse og kose på ham? Da slipper du at det kommer brått på når han har lyst og at du ikke får tid til å bli tent. Da er det du som styrer tempoet og kan få det slik du ønsker. Dette forutsetter jo at du vet at du tenner på mannen dersom det bare skjer litt mer på dine premisser. Prøv og bare bestem deg en dag og gjør det. Kanskje blir dere overrasket begge to.