Mamma hadde hjertestans.

[Gjest Blondie65]

Noen ganger, TS, dør folk selv om de har den beste hjelpen når uhellet er ute. Jeg tror at din far gjorde det aller beste som kunne gjøres, men noen ganger står livet rett og slett ikke til å redde. Ta vare på hverandre - din mor var heldig som hadde dere i sitt liv.

[Matas]

Tårene renner her💔 Jeg føler med deg, TS❤️

[AnonymBruker]

På 12.9.2019 den 5.06, Matas skrev:

Tårene renner her💔 Jeg føler med deg, TS❤️

Tusen takk❤️

Har vært noen tunge dager nå, men tror jeg møter på en skikkelig smell snart. 

Jeg har ikke hatt tid til å føle på dødsfallet eller sorgen, både pga møter med begravelsesbyrå og presten, men også fordi jeg har en bestemor som skal eie sorgen mye mer enn alle andre. Det er liksom mye mer synd på henne enn alle rundt. Pluss at jeg har gått litt inn i den "profesjonelle" rollen, som jeg også har på jobb (jobber på sykehjem). 

Bestemor mener jeg er en kald og hjerteløs person som ikke griner hele tiden og virker litt upåvirket av hele greia, men til mitt forsvar så er jeg fortsatt i sjokk, kan ikke skjønne at mamma aldri kommer hjem mer. For min del så venter jeg fortsatt på at mamma skal komme hjem fra sykehuset, ringe hjem eller sitte på sin faste plass i sofaen når jeg kommer inn i stuen. 

Under syningen på sykehuset endte jeg mest opp med en følelse av sinne enn sorg fordi bestemor tok all plass og oppmerksomhet. Jeg skulle ta bilder av mamma i kisten for å se på senere, men hver gang jeg nærmet meg kisten valgte bestemor å slenge en hånd dit kameraet pekte og stappet ansiktet ned i kisten  for å klemme og kysse slik at jeg aldri fikk noe ordentlige bilder å ha med meg videre. Fikk heldigvis et fint bilde av hånda hennes sammen med en ting jeg har laget til henne for noen år siden. (Har en greie for hender i sånne sammenhenger)

Er nok ganske langt inne i den proffe delen pga møter med begravelsesbyrå og presten, men regner nesten med å møte en ordentlig smell når Bisettelsen og sånt er over og jeg faktisk innser fakta og må leve videre. 

Har kontaktet psykologen min og sjefen min. Psykologen fikk jeg akutt time hos om et par uker, sjefen og kollegaene mine stiller opp med samtaler og gode klemmer når jeg stikker innom. 

Er så vondt når bilder av scenarioer dukker opp og det går litt opp for meg at mamman min faktisk er borte og jeg aldri skal få tøyse, tulle og ha seriøse samtaler med henne. Ikke minst ta den typiske spøken jeg alltid tok og den ordentlige klemmen med et skikkelig smask på kinnet før jeg skulle dra. 

 

Herregud, jeg savner mamman min ❤️ ❤️ 

/ts 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[wintergirl]

❤️❤️❤️

[Matas]

Husk at sorgen har flere prosesser, TS, sinne og sjokk er to av de, ta tiden til hjelp, andre prosesser kommer etterhvert❤️ 

Dersom du ønsker det kan du gjerne fortelle bestemoren din at sorg har flere prosesser og at alle ikke reagerer likt i sorg, jeg f.eks. gråter aldri foran andre, det betyr ikke at jeg er kald og hjerteløs, og det er ikke du heller. Jeg sender mange gode tanker og klemmer din vei❤️

[udiskutert]

Kondolerer så utrolig mye.

Utrolig bra at du beskriver hva som skjedde den dagen i detalj, det vil hjelpe på sorgprosessen og i årene som kommer. Mange tanker til deg. 

[Gjest #Rasshøl]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk❤️

Har vært noen tunge dager nå, men tror jeg møter på en skikkelig smell snart. 

Jeg har ikke hatt tid til å føle på dødsfallet eller sorgen, både pga møter med begravelsesbyrå og presten, men også fordi jeg har en bestemor som skal eie sorgen mye mer enn alle andre. Det er liksom mye mer synd på henne enn alle rundt. Pluss at jeg har gått litt inn i den "profesjonelle" rollen, som jeg også har på jobb (jobber på sykehjem). 

Bestemor mener jeg er en kald og hjerteløs person som ikke griner hele tiden og virker litt upåvirket av hele greia, men til mitt forsvar så er jeg fortsatt i sjokk, kan ikke skjønne at mamma aldri kommer hjem mer. For min del så venter jeg fortsatt på at mamma skal komme hjem fra sykehuset, ringe hjem eller sitte på sin faste plass i sofaen når jeg kommer inn i stuen. 

Under syningen på sykehuset endte jeg mest opp med en følelse av sinne enn sorg fordi bestemor tok all plass og oppmerksomhet. Jeg skulle ta bilder av mamma i kisten for å se på senere, men hver gang jeg nærmet meg kisten valgte bestemor å slenge en hånd dit kameraet pekte og stappet ansiktet ned i kisten  for å klemme og kysse slik at jeg aldri fikk noe ordentlige bilder å ha med meg videre. Fikk heldigvis et fint bilde av hånda hennes sammen med en ting jeg har laget til henne for noen år siden. (Har en greie for hender i sånne sammenhenger)

Er nok ganske langt inne i den proffe delen pga møter med begravelsesbyrå og presten, men regner nesten med å møte en ordentlig smell når Bisettelsen og sånt er over og jeg faktisk innser fakta og må leve videre. 

Har kontaktet psykologen min og sjefen min. Psykologen fikk jeg akutt time hos om et par uker, sjefen og kollegaene mine stiller opp med samtaler og gode klemmer når jeg stikker innom. 

Er så vondt når bilder av scenarioer dukker opp og det går litt opp for meg at mamman min faktisk er borte og jeg aldri skal få tøyse, tulle og ha seriøse samtaler med henne. Ikke minst ta den typiske spøken jeg alltid tok og den ordentlige klemmen med et skikkelig smask på kinnet før jeg skulle dra. 

 

Herregud, jeg savner mamman min ❤️ ❤️ 

/ts 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Har tenkt på deg i flere dager nå. Syns så forferdelig synd på deg. Så klart du savner henne, huff 😢❤️

 

[Sliten&kjørt52]

På 11.9.2019 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Takk alle sammen! ❤️ 

... Det er så mange ord jeg ville sagt til henne, men hun hadde reist for lenge siden. Hun vet ihvertfall hvor glad jeg er i henne og hvor mye hun betød for meg. ...

Hun vil alltid være med meg i hjertet mitt❤️

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Off. Beinhardt. Vet ikke noe jeg kan si hjelper på det...

Men les det du har skrevet over. -Leser kjærlighet jeg. ...

THX. Til dere for ja til Donor, -betyr mer enn masse for andre, betyr alt. .... 

a.

[AnonymBruker]

Kjære fine du ❤️

Ord blir så fattige. Det er så vondt og brutalt å miste de som står en nærmest. 

Du er flink å sette ord på følelsene dine. Kan jeg spørre om moren din var under 70 år? 

Anonymkode: 55d85...5c3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Matas skrev:

Husk at sorgen har flere prosesser, TS, sinne og sjokk er to av de, ta tiden til hjelp, andre prosesser kommer etterhvert❤️ 

Dersom du ønsker det kan du gjerne fortelle bestemoren din at sorg har flere prosesser og at alle ikke reagerer likt i sorg, jeg f.eks. gråter aldri foran andre, det betyr ikke at jeg er kald og hjerteløs, og det er ikke du heller. Jeg sender mange gode tanker og klemmer din vei❤️

Takk ❤️

Det vet jeg, men jeg har allerede fått masse klager fra henne og hun viser seg ganske misfornøyd med både meg og pappa. 

Både før, under og etter syningen var hun (sikkert i sorg) veldig "meg meg meg meg meg meg meg meg meg meg". Det samme da vi fikk se og skulle ta farvell mens mamma lå i respirator. Når jeg skulle snakke med sykepleierne på sykehuset for å starte bearbeidelsen så ble jeg avbrutt fordi bestemor skulle "trumfe" det med noe verre. 

Jeg føler liksom litt at jeg ikke eier min egen sorg. Heldigvis har jeg pappa og vi kan snakke om vanskelige ting og hjelper hverandre igjennom vanskelige perioder. Det har vi alltid gjort 

/ts

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjære fine du ❤️

Ord blir så fattige. Det er så vondt og brutalt å miste de som står en nærmest. 

Du er flink å sette ord på følelsene dine. Kan jeg spørre om moren din var under 70 år? 

Anonymkode: 55d85...5c3

Mamma ble 59,5år på dagen ❤️❤️

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sliten&kjørt52 skrev:

Off. Beinhardt. Vet ikke noe jeg kan si hjelper på det...

Men les det du har skrevet over. -Leser kjærlighet jeg. ...

THX. Til dere for ja til Donor, -betyr mer enn masse for andre, betyr alt. .... 

a.

Ja, det er godt å vite at hun både hjelper andre til et bedre liv samtidig som jeg føler at hun lever litt videre, bare i et annet menneske. 😊

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[Matas]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤️

Det vet jeg, men jeg har allerede fått masse klager fra henne og hun viser seg ganske misfornøyd med både meg og pappa. 

Både før, under og etter syningen var hun (sikkert i sorg) veldig "meg meg meg meg meg meg meg meg meg meg". Det samme da vi fikk se og skulle ta farvell mens mamma lå i respirator. Når jeg skulle snakke med sykepleierne på sykehuset for å starte bearbeidelsen så ble jeg avbrutt fordi bestemor skulle "trumfe" det med noe verre. 

Jeg føler liksom litt at jeg ikke eier min egen sorg. Heldigvis har jeg pappa og vi kan snakke om vanskelige ting og hjelper hverandre igjennom vanskelige perioder. Det har vi alltid gjort 

/ts

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Huff, det er sikkert ikke lett for henne, nei, da det er snakk om moren til mammaen din her? Det høres lurt ut å snakke med pappaen din og at dere kan være der for hverandre❤️ Så skal du nok se at bestemoren din også kommer etterhvert når hun har fått sørge på sin måte❤️

[AnonymBruker]

1 time siden, Matas skrev:

Huff, det er sikkert ikke lett for henne, nei, da det er snakk om moren til mammaen din her? Det høres lurt ut å snakke med pappaen din og at dere kan være der for hverandre❤️ Så skal du nok se at bestemoren din også kommer etterhvert når hun har fått sørge på sin måte❤️

Jada, det ordner seg jo etterhvert 😊

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[Gjest Blondie65]

Jeg synes at du bearbeider sorgen fint jeg. Men begravelsen pleier å være en "voldsom realitetsorientering" - da er det veldig reelt.

Når det gjelder bestemoren din tror jeg ikke det nytter å sette henne på plass akkurat nå. Som flere har sagt: sorg har forskjellige faser, men jeg vil også nevne noe som er enda viktigere og det er at det er ingen riktig eller gal måte å sørge på. Alle har sin måte, noen griner lett, overalt og til enhver tid. Andre er ikke så offentlige av seg. 

En annen ting som også er et moment når det gjelder din bestemor: ingen er for gammel til at det å miste et barn er en katastrofe. Nå mener jeg selvsagt ikke at den enes sorg er mer høyverdig eller berettiget enn den andre, og jeg mener selvsagt at bestemor kunne valgt sine ord med litt mer omhu. Samtidig er vel hun kaputt - hun har mistet sitt barn. Den naturlige rekkefølgen er omvendt.

Nå skal det også sies at det ikke finnes noe som helst naturlig med mamma'er som dør i 50-årene 

Tenker fortsatt på deg og sender en god

[Gjest Margo]

Noen ganger er livet så beintøft, at man lurer på om man har krefter nok til å stå i det ❤️ Sorgen er en fin venn i slike situasjoner, fordi den porsjonerer ut følelsene. Et øyeblikk føler man seg fullstendig lammet og ute av stand til å fungere - i neste øyeblikk klarer man å smile når de gode minnene strømmer på. Så blir alt svart igjen, og man lurer på hvordan man skal finne fotfeste..før plutselig milde bølger av trøst baner vei gjennom kroppen..før man igjen blir slått over ende av et infernalsk sinne over urettferdigheten - for det er urettferdig! Men så husker man at man skal puste også - og når man trekker pusten dypt inn roer samtidig sinnet seg, og man får tid til å plukke frem de gode minnene om det fine smilet, om de myke hendene..om de gode klemmene..

Det er vondt å miste noen man er glad i, så ufattelig vondt at man av og til lurer på om man er i ferd med å miste forstanden. Gi deg selv tid nå Ts, og la følelsene dine få hele deg, ikke motsett deg følelsene som strømmer gjennom deg nå Ts, de er der for å hjelpe deg, og de er HELT normale. Din mamma var utrolig heldig - fordi hun var elsket. Hun har vært trygg gjennom hele prosessen - fordi dere har vært der og våket over henne. Hun kunne ikke fått en bedre datter.

Kondolerer ❤️

[fjærestein]

❤️🌹