Mamma hadde hjertestans.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tar denne som anonym, selv om de færreste vet om det uendelige kaoset jeg er midt oppi.

I dag ble jeg ringt av et ukjent nummer kl 1330. Jeg svarer aldri på ukjente nummer fordi jeg har hatt en del ubehagelige opplevelser oppigjennom via telefon. Så ringte pappa og jeg plukker opp telefonen med en gang og sier hallo med lystig stemme. I andre enden var det ikke pappa. Det var en annen mann. Jeg skjønte det ikke først, tenkte at han kanskje hadde noe grums i halsen eller var forkjølet. 

Mannen snakker med rolig stemme, presenterer seg med navn og sier han er fra ambulansen og ringer på vegne av min pappa. Jeg blir satt ut og spør med nervøs, tynn og høy stemme "oj, hva har skjedd??" Mannen forteller meg at min mamma har hatt en hjertestans hjemme og at hun ble fløyet til sykehuset med helikopter. De hadde fått i gang hjertet, så det slår på egenhånd, men de hadde ikke fått noe kontakt med henne. 

Han forteller meg så at pappa er en sterk mann, men han er påvirket av situasjonen og bør helst ikke kjøre for egen maskin. Jeg sier at samboeren min kan kjøre meg til pappa også kjøre oss videre til sykehuset. Jeg takker de uendelig for hjelpen og den jobben de har gjort, vi sier ha det og legger på. 

De siste setningene får jeg nesten ikke frem fordi jeg er gråtkvalt og har mest lyst til å skrike. Høyt. Min mamma. 

Jeg går muligens i sjokk, for jeg hylgriner, rister og får fysisk vondt i brystet. Jeg snur meg mot samboeren min og sier at mamma har hatt hjertestans hjemme og er på vei til sykehuset med luftambulansen. Han klemmer meg hardt, slipper ikke taket. Jeg stresser litt, føler at alt går så sykt sakte. Veksler mellom å skjelve, grine og å være fattet. 

Vi setter oss i bilen og setter kursen hjem til mamma og pappa. Sender pappa en melding om hvor vi er sånn at han vet ca hvor lang tid det tar. 

Jeg kommer inn, møter pappa på kjøkkenet. Han begynner å gråte, vi klemmer, jeg klemmer han hardt og lenge. Han har pakket vesken til mamma med medisiner og alt. En varm genser, rent undertøy. Det mest primære man trenger. 

Pappa forteller om hendelsesforløpet, mamma hadde kollapset to ganger. Beina hennes sviktet under henne. 

De kom seg hjem. Mamma sitter i sofaen og sier til pappa at han må ringe ambulanse. Hun faller mer og mer sammen og over på siden. Pappa ringer legen, men de har lunsj. Han ringer så AMK. Mamma var fortsatt bevisst. AMK ville snakke med henne. Pappa prøver å få kontakt med mamma, men hun gløtter bare på øynene og plutselig er det stille. Ingen puls. Ingen respirasjon. 

Pappa begynner HLR mens han har AMK på tråden. Han synes det er ekkelt å kjenne ribbeina knekke. Ambulansen kommer og de overtar. De bruker 45 minutter på å få hjertet til å slå på egenhånd. Mamma blir sendt med helikopter til sykehuset. Jeg blir ringt. 

Vi reiser til sykehuset og blir møtt av en lege. De vet ikke hva dette er. Alt av prøver er fine. De finner ikke noe galt med hjertet eller blodårene, hovedpulsårene etc. 

Mamma er lagt i kunstig koma. De kan ikke utelukke hjerneskade eller evt alvorlighetsgrad. Vi fikk se henne. Det var tøft. Min kjære mamma med pustehjelp, med venefloner over alt, med elektroder på både hodet og brystet, med kjøleelementer for å kjøle ned kroppen i 24t før hun blir varmet opp igjen og de stopper å gi henne narkose. 

På onsdag får jeg vite om min mamma overlever. På onsdag får jeg vite om mamma har fått en alvorlig hjerneskade eller om hun er blitt hjernedød pga mangel på oksygen i de 45 minuttene de massere hjertet og gav sjokk.

Jeg er ikke klar for å miste min mamma. Det er så mye jeg ikke har sagt. Jeg har ikke fått fortalt henne om ferien jeg har vært på. Aller mest vil jeg si til henne at jeg elsker henne. 

Jeg har så mange spørsmål. Spørsmål jeg ikke vet om jeg vil ha svar på. Overlever hun? Hva slags hjerneskade kan jeg forvente? Våkner hun når de tar henne ut av koma? Får jeg se henne smile igjen? Får jeg gi henne en klem igjen? 

Hva er oddsen? 

Har noen vært borte i noe lignende før? 

Beklager langt innlegg, admin kan flytte innlegget hvis det er feil. Jeg har så mange tanker og trenger å få sortert litt.

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe erfaring med det du forteller om nå, men jeg forstår jo godt at du er i sjokk og har det veldig vondt nå. Jeg gir deg en god og varm klem, og krysser fingre for at din mamma blir frisk igjen💗

Anonymkode: 12bfb...4fa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe erfaring med det du forteller om nå, men jeg forstår jo godt at du er i sjokk og har det veldig vondt nå. Jeg gir deg en god og varm klem, og krysser fingre for at din mamma blir frisk igjen💗

Anonymkode: 12bfb...4fa

Tusen takk!❤️

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[Jordbærkake34532]

❤️

[AnonymBruker]

Fyttirakkern det må være brutalt for deg nå TS. Eneste jeg vet er at man kan holde liv i en person med hjertestans overraskende lenge uten at de får hjerneskade. Men vil ikke gi deg falske forhåpninger heller(bare noe jeg ble fortalt på HLR-kurs), for det kan vel slå begge veier. Krysser fingrene for at hun berger seg!

Anonymkode: 362fe...17c

[Summ]

Har ingen ide om hva som kan skje videre. Men det eneste du kan gjøre, er å be for henne og håpe på det beste scenario! 

Du kan snakke med henne ved sengen, fortelle alt du vil si til henne, og være hos henne. 

Du kan tegne bilder med minner dere har sammen, kjøpe en notatbok feks A5, og skrive ned alle de fineste minnene deres og lime inn bilder! Du kan pusle bilder som du vet at hun ville likt! Og når hun våkner, kan hun ha alle disse tingene rundt seg:) og du vil ha brukt denne tiden på noe som fikk deg til å fokusere på henne, selvom hun ikke er tilstedeværende for øyeblikket. Ta alt ut fra hjertet og overfør det til noe kreativt du vil nyte å lage, og hun vil nye å få!:) 

masse lykke til! ❤️ Husk at uansett utfall, er moren din helt utrolig heldig som har ei så fin og omtenksom datter ❤️ 

Håper virkelig alt går bra! Tro, håp og kjærlighet er like viktig her som all legehjelp i verden ❤️😅

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fyttirakkern det må være brutalt for deg nå TS. Eneste jeg vet er at man kan holde liv i en person med hjertestans overraskende lenge uten at de får hjerneskade. Men vil ikke gi deg falske forhåpninger heller(bare noe jeg ble fortalt på HLR-kurs), for det kan vel slå begge veier. Krysser fingrene for at hun berger seg!

Anonymkode: 362fe...17c

Jeg velger å tro at det kanskje ikke er helt håpløst siden pappa kom i gang med HLR med en gang hun forsvant. Men så kommer tvilen snikende sammen med alt av tanker på de tunge årene med mye krangling. 😔 

Tanken på å planlegge begravelse nå er lammende. 

2 minutter siden, Summ skrev:

Har ingen ide om hva som kan skje videre. Men det eneste du kan gjøre, er å be for henne og håpe på det beste scenario! 

Du kan snakke med henne ved sengen, fortelle alt du vil si til henne, og være hos henne. 

Du kan tegne bilder med minner dere har sammen, kjøpe en notatbok feks A5, og skrive ned alle de fineste minnene deres og lime inn bilder! Du kan pusle bilder som du vet at hun ville likt! Og når hun våkner, kan hun ha alle disse tingene rundt seg:) og du vil ha brukt denne tiden på noe som fikk deg til å fokusere på henne, selvom hun ikke er tilstedeværende for øyeblikket. Ta alt ut fra hjertet og overfør det til noe kreativt du vil nyte å lage, og hun vil nye å få!:) 

masse lykke til! ❤️ Husk at uansett utfall, er moren din helt utrolig heldig som har ei så fin og omtenksom datter ❤️ 

Håper virkelig alt går bra! Tro, håp og kjærlighet er like viktig her som all legehjelp i verden ❤️😅

Tusen takk for tips! ❤️ Inne på rommet er det dessverre ikke noe sted å sette blomster eller bilder. 😔 Hun ligger på intensiven og blir overvåket ganske grundig. Har aldri sett så mange apparater på et så lite rom før. Er så vidt sykepleierne og legene har plass. 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[Summ]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger å tro at det kanskje ikke er helt håpløst siden pappa kom i gang med HLR med en gang hun forsvant. Men så kommer tvilen snikende sammen med alt av tanker på de tunge årene med mye krangling. 😔 

Tanken på å planlegge begravelse nå er lammende. 

Tusen takk for tips! ❤️ Inne på rommet er det dessverre ikke noe sted å sette blomster eller bilder. 😔 Hun ligger på intensiven og blir overvåket ganske grundig. Har aldri sett så mange apparater på et så lite rom før. Er så vidt sykepleierne og legene har plass. 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Men du kan gi henne det når hun våkner ❤️ Da får hun nok annet rom, eller så kan du vente til hun er hjemme!:)

[AnonymBruker]

Vil bare sende en klem❤️ Håper at mammaen din snart våkner opp til deg. Vi blir aldri klar for å miste mammaen vår tror jeg. 

Min pappa hadde hjertestopp, hvor lenge vet jeg ikke, men han er frisk som en fisk i dag. Er mange år siden...

Anonymkode: bbd18...af2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg tar denne som anonym, selv om de færreste vet om det uendelige kaoset jeg er midt oppi.

I dag ble jeg ringt av et ukjent nummer kl 1330. Jeg svarer aldri på ukjente nummer fordi jeg har hatt en del ubehagelige opplevelser oppigjennom via telefon. Så ringte pappa og jeg plukker opp telefonen med en gang og sier hallo med lystig stemme. I andre enden var det ikke pappa. Det var en annen mann. Jeg skjønte det ikke først, tenkte at han kanskje hadde noe grums i halsen eller var forkjølet. 

Mannen snakker med rolig stemme, presenterer seg med navn og sier han er fra ambulansen og ringer på vegne av min pappa. Jeg blir satt ut og spør med nervøs, tynn og høy stemme "oj, hva har skjedd??" Mannen forteller meg at min mamma har hatt en hjertestans hjemme og at hun ble fløyet til sykehuset med helikopter. De hadde fått i gang hjertet, så det slår på egenhånd, men de hadde ikke fått noe kontakt med henne. 

Han forteller meg så at pappa er en sterk mann, men han er påvirket av situasjonen og bør helst ikke kjøre for egen maskin. Jeg sier at samboeren min kan kjøre meg til pappa også kjøre oss videre til sykehuset. Jeg takker de uendelig for hjelpen og den jobben de har gjort, vi sier ha det og legger på. 

De siste setningene får jeg nesten ikke frem fordi jeg er gråtkvalt og har mest lyst til å skrike. Høyt. Min mamma. 

Jeg går muligens i sjokk, for jeg hylgriner, rister og får fysisk vondt i brystet. Jeg snur meg mot samboeren min og sier at mamma har hatt hjertestans hjemme og er på vei til sykehuset med luftambulansen. Han klemmer meg hardt, slipper ikke taket. Jeg stresser litt, føler at alt går så sykt sakte. Veksler mellom å skjelve, grine og å være fattet. 

Vi setter oss i bilen og setter kursen hjem til mamma og pappa. Sender pappa en melding om hvor vi er sånn at han vet ca hvor lang tid det tar. 

Jeg kommer inn, møter pappa på kjøkkenet. Han begynner å gråte, vi klemmer, jeg klemmer han hardt og lenge. Han har pakket vesken til mamma med medisiner og alt. En varm genser, rent undertøy. Det mest primære man trenger. 

Pappa forteller om hendelsesforløpet, mamma hadde kollapset to ganger. Beina hennes sviktet under henne. 

De kom seg hjem. Mamma sitter i sofaen og sier til pappa at han må ringe ambulanse. Hun faller mer og mer sammen og over på siden. Pappa ringer legen, men de har lunsj. Han ringer så AMK. Mamma var fortsatt bevisst. AMK ville snakke med henne. Pappa prøver å få kontakt med mamma, men hun gløtter bare på øynene og plutselig er det stille. Ingen puls. Ingen respirasjon. 

Pappa begynner HLR mens han har AMK på tråden. Han synes det er ekkelt å kjenne ribbeina knekke. Ambulansen kommer og de overtar. De bruker 45 minutter på å få hjertet til å slå på egenhånd. Mamma blir sendt med helikopter til sykehuset. Jeg blir ringt. 

Vi reiser til sykehuset og blir møtt av en lege. De vet ikke hva dette er. Alt av prøver er fine. De finner ikke noe galt med hjertet eller blodårene, hovedpulsårene etc. 

Mamma er lagt i kunstig koma. De kan ikke utelukke hjerneskade eller evt alvorlighetsgrad. Vi fikk se henne. Det var tøft. Min kjære mamma med pustehjelp, med venefloner over alt, med elektroder på både hodet og brystet, med kjøleelementer for å kjøle ned kroppen i 24t før hun blir varmet opp igjen og de stopper å gi henne narkose. 

På onsdag får jeg vite om min mamma overlever. På onsdag får jeg vite om mamma har fått en alvorlig hjerneskade eller om hun er blitt hjernedød pga mangel på oksygen i de 45 minuttene de massere hjertet og gav sjokk.

Jeg er ikke klar for å miste min mamma. Det er så mye jeg ikke har sagt. Jeg har ikke fått fortalt henne om ferien jeg har vært på. Aller mest vil jeg si til henne at jeg elsker henne. 

Jeg har så mange spørsmål. Spørsmål jeg ikke vet om jeg vil ha svar på. Overlever hun? Hva slags hjerneskade kan jeg forvente? Våkner hun når de tar henne ut av koma? Får jeg se henne smile igjen? Får jeg gi henne en klem igjen? 

Hva er oddsen? 

Har noen vært borte i noe lignende før? 

Beklager langt innlegg, admin kan flytte innlegget hvis det er feil. Jeg har så mange tanker og trenger å få sortert litt.

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Jeg vet om et tilfelle der vedkommende fikk hjerteinfarkt og hjerneslag samtidig. Overlevde. Vet også om et tilfelle der en i familien fikk hjertestans, ble operert og ble frisk. Det kan slå ut begge veier såklart. Jeg sender en stor klem❤️ vet ikke alderen din, men det er uansett forferdelig å se noen man er glad i såpass syk. 

Anonymkode: 7f826...a89

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette har vært en forferdelig opplevelse og en tung dag. Jeg vil likevel oppfordre deg til å prøve å la nå være nå. Ikke plage deg selv med "hva hvis?". Akkurat nå er det slik at man ikke vet. Å gruble stjeler mye energi. 

Det beste dere gjør er å være der for hverandre. Pappen din har nok hatt en veldig vanskelig dag, så se godt om ham. Du kan trygt snakke til mammaen din, selv om hun ligger i koma. 

Jeg tror det er viktig at du prøver å legge dette litt fra deg og heller få litt søvn. Jeg vet det føles helt umulig, men det vil gi deg energien til å være sterk. Mere grubling på noe du uansett ikke får svar på vil slite deg ut. 

Anonymkode: e6113...f4d

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem og masse lykkeønskninger din vei❤❤❤❤

Anonymkode: 1af0b...75f

[AnonymBruker]

Har ikke sovet så mye i natt. Sovet litt til og fra. Ble vekket av pappa. 

Han hadde fått en telefon fra sykehuset og det hadde visst ikke vært en alt for bra natt. Jeg vet ikke hva legen mente med at pupillene hadde utvidet seg og det ble spørsmål om organdonasjon. Usikker på om mamma trenger organer eller om hun evt kan være donor for noen. 

Jeg er så sliten, redd og lei meg.. 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

[Rumle]

❤ 

[Papirhjerte]

Håper det går bra med mammaen din, ts! 🌸

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke sovet så mye i natt. Sovet litt til og fra. Ble vekket av pappa. 

Han hadde fått en telefon fra sykehuset og det hadde visst ikke vært en alt for bra natt. Jeg vet ikke hva legen mente med at pupillene hadde utvidet seg og det ble spørsmål om organdonasjon. Usikker på om mamma trenger organer eller om hun evt kan være donor for noen. 

Jeg er så sliten, redd og lei meg.. 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Uff så trist.

Neste steg nå er vel å kjøre en CT-undersøkelse som heter Agonal angio, hvor man kjører halskar og årene i hjernen for å fastslå om hun er radiologisk hjernedød. Da kan man ta stilling til om hun kan bli organdonor om dere godtar det. 

Anonymkode: fe6c7...526

[AnonymBruker]

❤️ Har ingen råd eller erfaring, men ville bare sende deg noen varme tanker

Anonymkode: 35f4c...aa0

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg velger å tro at det kanskje ikke er helt håpløst siden pappa kom i gang med HLR med en gang hun forsvant. Men så kommer tvilen snikende sammen med alt av tanker på de tunge årene med mye krangling. 😔 

Tanken på å planlegge begravelse nå er lammende. 

Tusen takk for tips! ❤️ Inne på rommet er det dessverre ikke noe sted å sette blomster eller bilder. 😔 Hun ligger på intensiven og blir overvåket ganske grundig. Har aldri sett så mange apparater på et så lite rom før. Er så vidt sykepleierne og legene har plass. 

Anonymkode: 5cf8c...ebf

Akkurat det synes jeg ikke du skal bekymre deg for:) Jeg har et ekstremt turbulent forhold med min mor, og var helt på vippen av å kutte kontakten da hun brakk ryggen etter en ulykke. Det var jeg som ringte ambulansen, jeg som hjalp henne i tiden etter osv. Jeg overlot henne jo ikke til seg selv. Og dine foreldre var jo fortsatt sammen, krangling til tross, så noe måtte jo holde dem sammen. Og når liv står på spill så forsvinner gjerne alt av krangling osv. ut av vinduet.

Anonymkode: 362fe...17c

[Pingvin1]

💕💕

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Uff så trist.

Neste steg nå er vel å kjøre en CT-undersøkelse som heter Agonal angio, hvor man kjører halskar og årene i hjernen for å fastslå om hun er radiologisk hjernedød. Da kan man ta stilling til om hun kan bli organdonor om dere godtar det. 

Anonymkode: fe6c7...526

Stemmer. 

Hun har vært til undersøkelse eller undersøkes nå. Blir litt smågal av å vente. 

Krysser fingrene og ber for at dette skal gå bra.

Anonymkode: 5cf8c...ebf