Til uføre: hva fyller dere dagene med?

[AnonymBruker]

Jeg har en grønnsakshage som jeg har opparbeidet gjennom 3 år nå. Ikke alltid jeg orker å holde på der så den blir overgrodd i perioder. Men det gjør ikke noe så lenge jeg har friske urter og salat hele sesongen   Tomatene kommer også til slutt uten noe særlig jobb. Den nyeste planen min er å prøve å ha friske grønne blader gjennom hele vinteren. Jeg har satt opp en liten plast-tunnel som jeg skal prøve å holde fri for snø, så får vi se.

Anonymkode: b7c18...bd6

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hemliganonym skrev:

Den dagen jeg blir ufør skal jeg spise middag ute hele tiden, kjøpe meg masse nye klær, kjøpe meg leilighet, reise til mange land, kjøpe meg et kjæledyr og lage masse God mat.

Lykke til.

Anonymkode: 92781...d8c

[AnonymBruker]

Er alltid hjemme, ser på tv /netflix etc, strikker litt, legger puzzlespill, leser bøker, går tur hver dag, dyrker fotointeressen min.

Misunner friske folk som lever uten begrensninger

Anonymkode: bdbbc...f88

[AnonymBruker]

På 11.9.2019 den 23.44, AnonymBruker skrev:

Dere uføre som har venner: Hvor finner dere mennesker som godtar at dere er uføre? Jeg mistet alle mine venner for 3 år siden da jeg fikk innvilget ufør ( de fleste av vennene mine hadde sterke fordommer mot unge uføre, og den ene som godtok det er nå flyttet til andre siden av verden),  og har vært alene siden da, bortsett fra når jeg må i behandling 3 ganger i uka. Jeg sliter med å etablere nye vennskap da jeg kommer meg lite ut av huset og ofte møter mye fordommer siden jeg er ung ( 27 år ) .Jeg savner så sykt noen å henge med i de periodene jeg kan, og da gjerne jevnaldrende... 

Anonymkode: 7dd82...068

Jeg er ikke ufør, men har venner som er uføre. Dumper ikke vennene mine fordi de ikke kan jobbe, men samtidig kan det være tungt å holde vennskap med noen som er ufør. Mange blir veldige (!) selvsentrerte, og vennskapet får fort form av en enveis hjelpeinnstans mer enn et gjensidig forhold. Den fritiden jeg har til venner når jobb og andre forplikteser er unnagjort vil jeg helst bruke på noe som kan gi meg glede og energi, og da er det å få en støttekontakt/hjemmesykepleie/hobbypsykologfunksjon for en ufør venn ikke øverst på listen. Beklager, men så brutalt er det faktisk. Så hvis alle har forsvunnet så bør du gjerne ta en titt i speilet og spørre deg selv hvordan du var i de tapte vennskapene. Ga du noe tilbake eller var du den som hele tiden tok og krevde? Ikke sånn i en periode, men over tid. Hvis du bruker vennene dine som hobbypsykolog og klagemur som fort blir en tendens, så går folk lei rett og slett. Kanskje du kan sjekke ut kommunale tilbud for folk i samme situasjon som deg og se om du finner venner der? Støttegreupper, tilbud fra frisklivssentral e.l? For å ha nevnt det så har jeg en venninne som er ufør og som er veldig kjekk å være med, fordi hun holder seg oppdatert på nyheter og samfunnsutvikling, og lar helsepersonell ta seg av behandling fremfor å lesse det over på de rundt. 

På 19.9.2019 den 12.16, AnonymBruker skrev:

Er ikke ufør, men langtidsledig (ingen vil ha en med sykdomsrelaterte CV-hull, så går vel mot varig sosialstønad). Fyller hverdagen med kreative hobbyer som foto og skriving, brettspill og frivillig arbeid.

Anonymkode: 8c7d0...ef9

Burde du ikke heller fylt hverdagen med å skaffe deg ny kunnskap som kunne gi deg jobb? hvorfor ikke ta et kurs eller mer utdanning fremfor å drive med brettspill når du faktisk er arbeidsfør men ikke har en jobb å gå til?

Anonymkode: ce61e...bb8

[Gjest Witch24]

Jeg er 60% ufør og jobber 40% med tilrettelegging. Er alenemor, så følger opp lekser og fritid til sønnen.

Kommer an på formen, men en god uke ser slik ut;

Jobber 2 dager i uka.

En dag i uka driver jeg med akrylmaling på formiddagen.

1-2 dager tkd trening (kveld), 1-2 dager styrke trening (formiddag), viktig for meg å trene pga. sykdom, har mindre smerter da.

1 dag samtaleterapi og 1 dag fysioterapi.

Ellers gaming, lese bøker, tegner og er sammen med venner.

[CabinCruiser]

Anbefaling om man sliter med at "dagene" blir lange, men man trenger fleksibiliteter i form av hvordan dagsformen er

- Melde seg som frivillig. Spiller ingen rolle hva det er, men sykhjem har ofte behov for besøksvenner f.eks. Da mine barn var små og vi var i permisjon var vi besøksbaby og det skapte stor glede spesielt hos de eldre damene

- Lære seg ett håndtverk, kanskje noe man kan tjene noen kroner på også etterhvert. Strikking, sying, brodering, maling, matlaging, lage nettsider etc

- Melde seg inn i interesseorganisasjoner

- Eksamensvakt på VGS og høyskoler/universitet

- En liten jobb du kan jobbe noen timer nå og da  uten at det koster energi, f.eks i en resepsjon på treningssenter

- Meld deg som chattemoderatorer. F.eks her på kvinneguiden, eller andre steder, lite betalt - men greit tidssyssel

- Gå på kafè og møter/rallys - det verste du gjør er å bli sittende hjemme hver eneste dag hele tiden

- Begynn å trene. Ja, det kan være vanskelig avhengig av årsakene til uføre - men det er både en sosial arena OG det finnes ikke noe skadelig i å trene litt.

- Gå tur i skog og mark/meld deg som dyrepasser/hundepasser/turkompis

- Ta bilder og lær deg om fotografiens hverden

- Ta småjobber som "spørr Siri" eller oversetting/mystery shopping etc. Bare pass på inntektsgrensa

- Begynn med planting - f.eks ett lite drivhus. Snart blir du bergtatt av plantenes verden

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, CabinCruiser skrev:

Anbefaling om man sliter med at "dagene" blir lange, men man trenger fleksibiliteter i form av hvordan dagsformen er

- Melde seg som frivillig. Spiller ingen rolle hva det er, men sykhjem har ofte behov for besøksvenner f.eks. Da mine barn var små og vi var i permisjon var vi besøksbaby og det skapte stor glede spesielt hos de eldre damene

- Lære seg ett håndtverk, kanskje noe man kan tjene noen kroner på også etterhvert. Strikking, sying, brodering, maling, matlaging, lage nettsider etc

- Melde seg inn i interesseorganisasjoner

- Eksamensvakt på VGS og høyskoler/universitet

- En liten jobb du kan jobbe noen timer nå og da  uten at det koster energi, f.eks i en resepsjon på treningssenter

- Meld deg som chattemoderatorer. F.eks her på kvinneguiden, eller andre steder, lite betalt - men greit tidssyssel

- Gå på kafè og møter/rallys - det verste du gjør er å bli sittende hjemme hver eneste dag hele tiden

- Begynn å trene. Ja, det kan være vanskelig avhengig av årsakene til uføre - men det er både en sosial arena OG det finnes ikke noe skadelig i å trene litt.

- Gå tur i skog og mark/meld deg som dyrepasser/hundepasser/turkompis

- Ta bilder og lær deg om fotografiens hverden

- Ta småjobber som "spørr Siri" eller oversetting/mystery shopping etc. Bare pass på inntektsgrensa

- Begynn med planting - f.eks ett lite drivhus. Snart blir du bergtatt av plantenes verden

 

Er det negativt om en går over denne?

Anonymkode: 7c966...f8c

[CabinCruiser]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det negativt om en går over denne?

Anonymkode: 7c966...f8c

Du mister eller får redusert ytelse om grensa overstiger fordi du da har vist at du har inntektsevne

[AnonymBruker]

Serier , Tv , prate i tlf, spille på pc:) Er bevegelshemmet og priser meg lykkelig for at jeg er vokst opp med teknologi. Ellers kan livet bli ganske kjedelig. Har cp i begge armer og begge armer. Tenker at det hadde vert kjedelig og være meg på 60 tallet. Handler en gang i uka Med BPA.  BPA gjør rent i leiligheten en gang i uka. Får noen ganger besøk eller drar på besøk.  blir kjørt av kommunen til aktivitet innimellom. BPA er med meg en gang i uka og lager opp mat som blir lagt i fryseren.

Anonymkode: c5b02...652

[AnonymBruker]

51 minutter siden, CabinCruiser skrev:

Du mister eller får redusert ytelse om grensa overstiger fordi du da har vist at du har inntektsevne

Og? Det er da bare positivt om en kan bidra selv, istedenfor å maxe trygden?

Anonymkode: 7c966...f8c

[AnonymBruker]

Da jeg ble ufør, brukte jeg første året på å komme meg ovenpå igjen. Men etterhvert merket jeg behov for å fylle dagene med noe som ga mening. Så jeg meldte meg som frivillig, og "jobber" nå på kafe 2 dager i måneden. Er også støttekontakt 3 timer i uken. 3 dager i uken går jeg på treningssenter, da det er medisin for meg å holde muskler og ledd i gang. Sosialt er det også, siden det stort sett er de samme som går på samme tid, og vi drikker en kopp kaffe og prater en stund etter trening. 

Som frivillig er jeg innimellom med på andre arrangement, og det er også gratis kurs jeg jeg kan melde meg på. Så det skaper litt variasjon.

Du må undersøke hvilket muligheter som finnes, og hva som passer for deg. Men å bare gå hjemme, det kan bli en belastning i seg selv.

Anonymkode: 5be74...57d

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og? Det er da bare positivt om en kan bidra selv, istedenfor å maxe trygden?

Anonymkode: 7c966...f8c

Klarer man å øke inntektsevnen på varig og forutsigbar basis, så vil jeg vært enig med deg. Det ville være en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Men, er det snakk om en begrensede gode perioder der man fikk til å bidra litt, og tilfeldigvis klarte å tjene opp til inntektsgrensa, blir det en annen sak. Da vil jeg også anbefale å følge med så man ikke bikker over. 

Et eksempel er en jeg vet om som klarer å ta kortvarige vikaroppdrag i en spesifikk type jobb - men bare i perioder der kronisk sykdom tillater det. Det er med andre ord høyst sporadisk og ustabilt, og det å si "ja" for ofte kan og medføre en forverring av helsesituasjonen. Klarer denne personen å bikke litt over innteksgrensa vil det på ingen måte være snakk om at de har en faktisk evne til å holde en stabil inntekt. 

Anonymkode: 28fc8...7a6

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hemliganonym skrev:

Den dagen jeg blir ufør skal jeg spise middag ute hele tiden, kjøpe meg masse nye klær, kjøpe meg leilighet, reise til mange land, kjøpe meg et kjæledyr og lage masse God mat.

Jaja, lykke til. 

Nå skal det sies at hodet mitt ikke helt henger med på hva som skjer i hverdagen. Jeg har selv måttet stoppe meg selv i tanker som "Får jeg innvilget ufør skal jeg bruke en del av fritiden til å friske opp i språkkunnskaper, kanskje begynne å male, kanskje lære ... "   Men, så må jeg stoppe opp og minne meg selv på at den fritiden har jeg jo alt. Jeg har hatt den lenge.  Det jeg ikke klarer nå kommer jeg ikke til å klare da. Men, hodet mitt henger altså etter og tror visst fortsatt at jeg bare har en liten pause fra jobb. 

Anonymkode: 28fc8...7a6

[Djungelvrål]

På 22.9.2019 den 1.50, Hemliganonym skrev:

Den dagen jeg blir ufør skal jeg spise middag ute hele tiden, kjøpe meg masse nye klær, kjøpe meg leilighet, reise til mange land, kjøpe meg et kjæledyr og lage masse God mat.

Jupp  🤣

[Hemliganonym]

På 22.9.2019 den 10.27, AnonymBruker skrev:

På 22.9.2019 den 1.50, Hemliganonym skrev:

Den dagen jeg blir ufør skal jeg spise middag ute hele tiden, kjøpe meg masse nye klær, kjøpe meg leilighet, reise til mange land, kjøpe meg et kjæledyr og lage masse God mat.

Lykke til.

Anonymkode: 92781...d8c

Var det ironisk ment?

[Djungelvrål]

1 time siden, Hemliganonym skrev:

Var det ironisk ment?

Hva tror du selv?

[Hemliganonym]

18 minutter siden, SupaWoman skrev:

1 time siden, Hemliganonym skrev:

Var det ironisk ment?

Hva tror du selv?

Spiller det noen rolle? Det hørtes sånn ut. Dessuten så bryr jeg meg ikke så mye. Alle får ha sine meninger for seg selv. For jeg hørt nok på sånt. Dessuten så jeg er Jesus og kan gjøre alt.

[AnonymBruker]

Bor i et naturskjønt område, så jeg går tur når været tillater det. Ellers er jeg litt på treningsenter. Driver litt med hobbyen, slektsforskning og historie. Men må passe på å ikke være for stillesittende (har hjertelidelse),handler å gjør litt husarbeid og lager middag til dama kommer hjem fra jobb.  

Så er jeg litt engasjert i frivillighetsentralen, kjører ut mat til hjemmeboende eldre.  Ser på det som helt ok at uføre som kan, gjør litt frivillighetsarbeid tilbake til samfunnet, Så lenge det er meningsfylt og "vettigt".  Har lov å jobbe litt (0,4G), men det er jo søren ingen som vil ha friske 60-åringer i jobb engang så det er ikke så enkelt. Men finner jeg noe som passer, hopper jeg på.                        Jeg skulle bytta bort sykdommen mot full jobb på brøkdelen av et sekund hvis det var mulig.                                     

Anonymkode: ce317...d6d

[Djungelvrål]

1 time siden, Hemliganonym skrev:

Spiller det noen rolle? Det hørtes sånn ut. Dessuten så bryr jeg meg ikke så mye. Alle får ha sine meninger for seg selv. For jeg hørt nok på sånt. Dessuten så jeg er Jesus og kan gjøre alt.

Oki