Han er perfekt, men mangler empati. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er dette jeg prøver å finne ut av, har tenkt på at han kanskje har empati, men at det er vanskelig å vise det. Han har vært i et langvarig forhold tidligere, og sier at de nesten ikke kommuniserte om sex og følelser. Jeg er veldig åpen, og tror at det kan være uvant for han. Det er viktig for meg å finne ut om slike ting kan være årsaken, eller om det er et personlighetstrekk.

Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor han ikke respekterer de grensene jeg setter. Det er vanskelig for ham å forstå at jeg er sliten eller syk, selv om jeg har sagt ifra. Da er han mer opptatt av sine behov for at jeg skal være tilstede enn av at jeg trenger å hvile. Det virker ikke som om han skjønner helt når han må ta hensyn til meg, og det blir veldig vanskelig.

 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Min personlige erfaring er at i starten av noe så bør alt være lett. Hvis det er vanskelig fra starten av så vil det som regel være mye å jobbe med hele veien. For meg så er det ikke verdt å streve eller føle seg usikker slik fra dag én. Det bør være lett, morro først, for hverdagsproblemer møter alle på med tiden uansett.

Anonymkode: 50698...7f2

[AnonymBruker]

Min eks var litt lik din kjæreste og det plaget meg lenge. Jeg var på middag til hans familie en dag og plutselig sa han høyt " ja, nå har x [meg] begynt på antideppressiva og på mandag skal hun begynne i samtale-terapi på vop!". Jeg ble helt satt ut. Dette var en ekstremt personlig og sår ting. Jeg ville ikke at alle og enhver skulle vite dette. Jeg ville gjerne fortelle folk om dette selv, på min måte, når jeg var klar for det. Etter middagen fortalte jeg han at jeg ikke likte at han pøste ut med denne informasjonen framfor hele sin familie. At jeg følte meg ille og at jeg ikke ville at han skulle gjøre sånt igjen. Men han ble bare sur. Ingen forståelse. Og jeg måtte lære meg selv å ikke ta meg selv så høytidelig.

Dette var bare en av maaaange slike situasjoner og han lærte aldri.

Etterhvert som årene gikk og jeg ble bedre kjent med hans familie så forstod jeg hvorfor han var som han var. For hele familien hans var jo likedan. De kommuniserte på en helt annen måte enn hva jeg var vant til. De tok ikke seg selv høytidelige på noen felt. Dersom en grense ble krysset så var det egentlig ikke så nøye. De kranglet litt og kjefta litt og 10 min senere lo de av hele greia. Hele familiedynamikken dreide seg om å irritere hverandre, fleipe, teste grenser osv. Helt uvant for meg! Bak denne dynamikken var det allikevel mye omsorg og de stilte absolutt opp for hverandre på felt som var viktige.

Jeg tror kanskje min eks hadde passet bedre med ei jente som var litt lik familien han kom ifra. Ei som var mer hardhudet og som ga mye mer faen, rett og slett. Helst en god del mindre sensitiv enn meg, og som gjerne fant like mye glede i å irritere hverandre. (Det skaper jo gnist i en relasjon. Mye liv).

Så det som i min verden ble oppfattet som fullstendig empati-løst, var i hans verden en helt normal greie. Noe han var vant til. Han var ikke så vant til å ta hensyn heller, for alle i hans familie gjorde som de ville og ingen tok seg nær av noe. Kanskje var de litt spesielle...

Jeg tror bare du TS, vet om dette er noe du kan leve med. Er du i stand til å gi litt mer faen? Så er det selvfølgelig viktig å reflektere om dette dreier seg små-ting eller ganske viktige ting. Kanskje er han ikke så flink til å vise empati for det som i hans øyne er "små-ting" (fordi han kommer fra en familie som er hardhudet, slik min eks?) Men stiller opp når det virkelig gjelder?

Kanskje må du også forklare han mer ordentlig at "NEI betyr NEI". At du ikke fleiper eller holder på med en sosial lek - men at det er seriøst og noe som han er nødt til å respektere.

Anonymkode: cb8e6...d72

[Carrot]

20 minutter siden, gammelt nytt skrev:

Igjen, du sier han er en gutt. 1 er han normal intelligent vil han lære dette til han blir voksen mann, eller 2 han er lavere fungerende enn et gjennomsnittlig menneske og normalt fungerende voksne personer vil heller ikke date han. Du kan ikke blande inn lavt fungerende mennesker med ressurssterke menn som TS snakker om. Menn med autisme som har den type jobb som mannen til TS har vil alltid stanse når noen sier nei, med mindre de var kjipe personer. Aspergere begår ikke overgrep hele tiden fordi de ikke forstår nei (!!!) En asperger som er for eks sjef i en bedrift vil ikke slite med å forstå hva nei betyr

Det er heller ikke motsetning mellom å være gavmild og egoistisk. Tror du virkelig at egoistiske personer aldri later som om de er snille eller gjør noe snilt for å bevise ovenfor alle andre hvor snille de er? Det er ikke som om noen blir snill når de gjør snille handlinger. Man kan fortsatt ha en egoistisk motivasjon og grunn til å gjøre en snill handling. 

Som sagt så er denne type kontrollerende menn ofte på sin beste oppførsel i begynnelsen av forholdet fordi de skal vise hvor gode personer de er. Men lenger og lenger ut i forholdet begynner de å gradvis kontrollere mer og mer og sier små ting som gjør at partner gradvis begynner tvile på seg selv. Dette er ganske typisk for den type menn. Innimellom ut i forholdet kan de ha perioder der de oppfører seg bra fordi de vil vise hvor snille de er ovenfor seg selv og andre. Så kommer de hjem og slår kjæresten fordi de mener hun så for lenge på en annen mann

- jeg går ut fra at du baserer dette på dine erfaringer og din kjennskap til dette og med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige så er det ikke slik at verden er enten eller - man er ikke enten høytfungerende eller ikke, man er ikke enten drittsekk eller ikke - det er ikke slik at fordi om du kjenner igjen trekk fra det du har erfart så er TS sin partner lik din. 

Jeg kan godt gjenta at jeg (og forsåvidt har TS også selv skrevet det samme) ser at det er ting her som ikke er OK og som bør følges med på, men denne tendensen alle har til å lete etter worst case er jeg ikke helt med på. Av og til bør man la tvilen komme folk tilgode og se ting litt ann også selv om man selvsagt har åpne øyne. Jeg poengterer igjen at jeg IKKE har dratt likhetstegn mellom autisme og TS sin situasjon, ei heller mellom de ulike typene - tvert imot, jeg brukte et EKSEMPEL for å få frem at selv om noen er genuint gode kan de ha dårlige sider. 

[CamillaCollett]

TS: Har du forsøkt å ta det opp med ham på et tidspunkt hvor ikke disse grenseoverskridelsene skjer? Sett deg ned med ham, forklar at det er noen situasjoner mellom dere hvor du ikke forstår hvorfor han reagerer som han gjør (og hvorfor han ikke hører på deg når du sier fra). Hør hva han svarer, og ta det derfra.

Det du i hvert fall ikke må gjøre, er justere på grensene dine. Men det virker det som om du er klar over.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg kjenner KG godt, men takk for at du sier ifra.

Leser alle innspill jeg får her inne, og tar dem til etterretning. Jeg klarer å stå opp for meg selv, og har ikke noe problem med å se at den dynamikken som er i forholdet mitt akkurat nå ikke er bra. Spørsmålet er hvordan jeg skal håndtere det, og det er fint å kunne få innspill fra andre her inne. Det gjør det lettere å få perspektiv på ting, så jeg er takknemlig for all den responsen jeg får. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Jeg tenker at spørsmålet er ikke om han er en 'slem drittsekk' eller en 'dum dust', om han har en personlighetsforstyrrelse eller er vokst opp med en annen omgangstone, om han bruker deg eller liker deg.

Du beskriver at han tråkker over dine grenser. Det vil, over tid, være skadelig. Han trenger ikke være en psykopatisk voldsutøver av den grunn, men han vil heller ikke være bra for deg.

Vær tydelig på dine grenser. Ikke aksepter eller la ham bortforklare at han overskrider dem. Han må selv ønske å endre atferd for at dette skal bli bedre, og viser han ikke forståelse for at hans atferd er ugrei, vil han heller ikke endre seg.

Vær forsiktig, ikke invester for mye, og ikke vær redd for å gå om du ser at du ikke kan leve med ham som han er.

Anonymkode: 9ae86...367

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt feil! Empati er dels medfødt, dels tillært. 

Anonymkode: 42e27...e38

Hvordan er det feil? 

Man er tillært at man skal gjøre, si osv. 

Å faktisk ha empati for andre er det ingen som kan lære deg. 

Anonymkode: a8ba3...006

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det feil? 

Man er tillært at man skal gjøre, si osv. 

Å faktisk ha empati for andre er det ingen som kan lære deg. 

Anonymkode: a8ba3...006

Nei, jeg begynner nesten å forstå det!

Bare det å bruke trådstarter sin tråd til å fremme egne agendaer, fremfor å lytte til det HUN forteller, og ture videre på avsporinger, fremfor å forsøke å sette seg inn i HENNES situasjon, er tydeligvis helt normalt, helt greit for svært mange her inne. 

Men jo, jeg tror at det å ta hensyn til andre, lære sosial adferd, er noe man KUNNE ha lært, dersom noen forsøkte å lære en det, tidlig nok. Og jo, jeg tror det finnes et potensiale i enkelte voksne også, dersom de selv ØNSKER det. Som jo da er hva trådstarter må finne ut av her. 

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er om han ikke SKJØNNER grensene dine (f.eks. lav sosial intelligens), eller om han driter i dem; at grensene dine bare er noe som står i veien for behovene hans. Det er stor forskjell på f.eks Asperger og en med psykopatiske/narsissistiske trekk. Begge kan være skadelig å være i forhold med. Mulig en med Asperger kunne fått veiledning via DPS. UANSETT skal du tviholde på grensene dine! De er der spesielt for å stoppe de som driter i de!

Anonymkode: 6b579...e19

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg begynner nesten å forstå det!

Bare det å bruke trådstarter sin tråd til å fremme egne agendaer, fremfor å lytte til det HUN forteller, og ture videre på avsporinger, fremfor å forsøke å sette seg inn i HENNES situasjon, er tydeligvis helt normalt, helt greit for svært mange her inne. 

Men jo, jeg tror at det å ta hensyn til andre, lære sosial adferd, er noe man KUNNE ha lært, dersom noen forsøkte å lære en det, tidlig nok. Og jo, jeg tror det finnes et potensiale i enkelte voksne også, dersom de selv ØNSKER det. Som jo da er hva trådstarter må finne ut av her. 

Anonymkode: 42e27...e38

Man kan øve på å kjenne igjen følelser, øve på å forstå at andre får vondt dersom man slår osv. Men én del av det er medfødt. 

 

Anonymkode: a8ba3...006

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på er om han ikke SKJØNNER grensene dine (f.eks. lav sosial intelligens), eller om han driter i dem; at grensene dine bare er noe som står i veien for behovene hans. Det er stor forskjell på f.eks Asperger og en med psykopatiske/narsissistiske trekk. Begge kan være skadelig å være i forhold med. Mulig en med Asperger kunne fått veiledning via DPS. UANSETT skal du tviholde på grensene dine! De er der spesielt for å stoppe de som driter i de!

Anonymkode: 6b579...e19

Det trenger ikke være diagnose heller, det kan være manglende oppdragelse. Som hos eksen min, familien er svært respektløs i hvordan de forholder seg til og omtaler hverandre og andre. 

Man kan lære å respektere et 'nei' og hensynta andres opplevelser og følelser selv om man ikke har medfødt evne til å sette seg inn i andres situasjon. Forutsatt at man ønsker å hensynta det. Men det krever da at man blir gjort oppmerksom på og avkrevd akseptabel oppførsel - primært fra foreldre i barndommen.

Anonymkode: 9ae86...367

[snoren]

hvis han hadde vært perfekt hadde han hatt empati.

Endret 21. august 2019 av snoren

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg sliter. Det har skjedd noe vanskelig, og han ringer og sender meldinger om at han savner meg. Orker ikke å svare, selv om han er bekymret for meg. Vil bare reise langt vekk. 😥 

Anonymkode: 7d25a...bf1

[gammelt nytt]

2 hours ago, Carrot said:

- jeg går ut fra at du baserer dette på dine erfaringer og din kjennskap til dette og med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige så er det ikke slik at verden er enten eller - man er ikke enten høytfungerende eller ikke, man er ikke enten drittsekk eller ikke - det er ikke slik at fordi om du kjenner igjen trekk fra det du har erfart så er TS sin partner lik din. 

Jeg kan godt gjenta at jeg (og forsåvidt har TS også selv skrevet det samme) ser at det er ting her som ikke er OK og som bør følges med på, men denne tendensen alle har til å lete etter worst case er jeg ikke helt med på. Av og til bør man la tvilen komme folk tilgode og se ting litt ann også selv om man selvsagt har åpne øyne. Jeg poengterer igjen at jeg IKKE har dratt likhetstegn mellom autisme og TS sin situasjon, ei heller mellom de ulike typene - tvert imot, jeg brukte et EKSEMPEL for å få frem at selv om noen er genuint gode kan de ha dårlige sider. 

Jeg har aldri hatt en voldelig eller psykisk misbrukende partner, nei, jeg er bare kunnskapsrik på området. Det beskytter meg mot å ende opp med kjipe mennesker. 

Eksempelet ditt var dårlig og jeg forklarte hvorfor. 

Har aldri sagt at verden er enten eller. At noen mennesker er manipulerende betyr ikke at verden er svart/ hvitt eller enten/ eller. Det betyr at det finnes mennesker som manipulerer og bruker. Akkurat slik det finnes mennesker som går inn i moskeer og skyter rundt seg. At du syntes det er svart/ hvitt oppfatning å stadfeste det får være din sak. 

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Jeg sliter. Det har skjedd noe vanskelig, og han ringer og sender meldinger om at han savner meg. Orker ikke å svare, selv om han er bekymret for meg. Vil bare reise langt vekk. 😥 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Hva har skjedd? Går det bra med deg?

Anonymkode: 70a6a...504

[AnonymBruker]

jeg tolker som at du var forelsket i han mens han allerede var i et forhold. Lurer på hvordan det skjedde at du ble observert av han og i hvilken sammenheng visste han om deg?

Her er det mange ting som skurrer. 

Hvordan du skal håndtere dette? du har da blitt forelsket i feil mann! Du har ventet på at han skulle bli singel, og du kapret han, og deretter skylder på at han allikevel ikke er etter dine forventninger. 

Jeg tror du lever på en øde øy, og mener du er perfekt utgave av deg selv, også har du rett og slett bare blitt betatt av en du ikke kjente - allikevel. 

Anonymkode: f43f6...12a

[AnonymBruker]

LØP

Anonymkode: bbcc4...be3

[AnonymBruker]

hva er vitsen å gjøre det så avansert, du skriver dere dater, og du har vært forelsket i han i flere år uten at han visste om det. 

Ei vanlig kvinne som var i datingfase ville da ikke gjort noe med med situasjonen, og gått videre. Det er da det som er normalt, også har du rett og slett tillatt han å gjøre alt for deg, og når dere jobber sammen med noe som du sier dere gjør, så forandrer han seg og det takler du ikke. 

Kan du ikke bare tekste han tilbake da at det ikke blir noe dating mer? jeg har valgt å gå videre? avsluttet kapittel. Skulle tro dere er blitt kjærester allerede... nei, du har nok involvert han for mye for tidlig til deg, også forventet du at han i de situasjonene var også perfekt. 

Anonymkode: f43f6...12a

[AnonymBruker]

Til hovedtittelen din, for å besvare den. 

Du avslutter datingen, og går videre, det gjør flere andre kvinner i Norge. Men her har du visst nok sett dere som kjærester før dere har datet og dermed har du gjort det svært komplisert for deg selv, og står fast, og  har gitt han rett og slett makt over deg. 

Kan ikke se annet enn at det er det som er situasjonen. 

Anonymkode: f43f6...12a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg tolker som at du var forelsket i han mens han allerede var i et forhold. Lurer på hvordan det skjedde at du ble observert av han og i hvilken sammenheng visste han om deg?

Her er det mange ting som skurrer. 

Hvordan du skal håndtere dette? du har da blitt forelsket i feil mann! Du har ventet på at han skulle bli singel, og du kapret han, og deretter skylder på at han allikevel ikke er etter dine forventninger. 

Jeg tror du lever på en øde øy, og mener du er perfekt utgave av deg selv, også har du rett og slett bare blitt betatt av en du ikke kjente - allikevel. 

Anonymkode: f43f6...12a

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva er vitsen å gjøre det så avansert, du skriver dere dater, og du har vært forelsket i han i flere år uten at han visste om det. 

Ei vanlig kvinne som var i datingfase ville da ikke gjort noe med med situasjonen, og gått videre. Det er da det som er normalt, også har du rett og slett tillatt han å gjøre alt for deg, og når dere jobber sammen med noe som du sier dere gjør, så forandrer han seg og det takler du ikke. 

Kan du ikke bare tekste han tilbake da at det ikke blir noe dating mer? jeg har valgt å gå videre? avsluttet kapittel. Skulle tro dere er blitt kjærester allerede... nei, du har nok involvert han for mye for tidlig til deg, også forventet du at han i de situasjonene var også perfekt. 

Anonymkode: f43f6...12a

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til hovedtittelen din, for å besvare den. 

Du avslutter datingen, og går videre, det gjør flere andre kvinner i Norge. Men her har du visst nok sett dere som kjærester før dere har datet og dermed har du gjort det svært komplisert for deg selv, og står fast, og  har gitt han rett og slett makt over deg. 

Kan ikke se annet enn at det er det som er situasjonen. 

Anonymkode: f43f6...12a

TS her. Jeg skjønner ikke hvordan du mener at du kan lese dette ut fra innleggene mine. Vi jobber ikke sammen. Jeg har kjent ham i noen år, men bare datet ham i noen måneder.

Har ikke stjålet kjæresten til noen, og jeg har alltid visst at han ikke var perfekt. Men jeg hadde håpet at han hadde respekt for meg 😞

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Jeg ser ikke hvordan du leser denne informasjonen ut av innleggene mine. Har prøvd å prate med ham, men blir ikke så mye klokere. Har ikke søkt etter diagnoser, men forsøkt å finne informasjon om hvorfor noen synes det er vanskelig med grensesetting. Det gjør det lettere for meg å vite hvilke spørsmål jeg skal stille, og hvordan jeg skal ta opp temaet. Da jeg søkte dukket det opp masse informasjon om personlighetsforstyrrelser, men jeg har ingen grunn til å tro at dette er noe alvorlig. Jeg oppfatter det som en del av personligheten hans som det kan være vanskelig å leve med, og som jeg må finne ut hvordan jeg skal forholde meg til.

Anonymkode: 7d25a...bf1

Om han er en covert narsissist så finner du det ikke ut før du kommer bak masken. Om du ikke har vært ute for slike individer før så er de vanskelig å avsløre.

6 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Det er dette jeg prøver å finne ut av, har tenkt på at han kanskje har empati, men at det er vanskelig å vise det. Han har vært i et langvarig forhold tidligere, og sier at de nesten ikke kommuniserte om sex og følelser. Jeg er veldig åpen, og tror at det kan være uvant for han. Det er viktig for meg å finne ut om slike ting kan være årsaken, eller om det er et personlighetstrekk.

Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor han ikke respekterer de grensene jeg setter. Det er vanskelig for ham å forstå at jeg er sliten eller syk, selv om jeg har sagt ifra. Da er han mer opptatt av sine behov for at jeg skal være tilstede enn av at jeg trenger å hvile. Det virker ikke som om han skjønner helt når han må ta hensyn til meg, og det blir veldig vanskelig.

 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Dette er et narsissistisk personlighetstrekk. 

5 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Takk for fint svar. 

Jeg har lurt på om det kan være noe sånt. Han er utrolig samvittighetsfull overfor alle forpliktelser han har, men jeg kjenner meg ikke helt igjen når det gjelder verdensbildet.

Det virker som om han har god kontakt med sine egne følelser, han blir for eksempel veldig fortvilet dersom jeg foreslår at vi skal avslutte relasjonen vår. Men dersom jeg er lei meg for noe  som ikke involverer han, virker han veldig distansert og lite engasjert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men han har et reaksjonsmønster som skiller seg veldig fra menn jeg har vært sammen med tidligere. Jeg forstår ham ikke helt, rett og slett.
Det å ha mye følelser når det gjelder en selv og lite følelser og forståelse når det gjelder andre er typisk narsissist. De skiller seg mye fra andre mennesker og er umulige å forstå for oss.

Det med grenser kan være ulike ting, for eksempel uønsket tafsing, der jeg sier nei og ber han om å slutte i et toneleie som ikke er til å misforstå. Han fortsetter likevel.
Det er ikke til å misforstå, likevel sier du at han ikke forstår. 

Han kan også legge føringer for meg som får meg til å føle meg skikkelig ukomfortabel, og fortsetter å insistere dersom jeg sier at det får meg til å føle meg dårlig. Han er ikke villig til å være underlagt de samme føringene selv. 
Dette er helt oppskriftsmessig narsissisme. Strenge regler for andre, ingen regler for seg selv.

Jeg er en voksen dame som alltid har hatt koll på økonomien, men i forbindelse med flytting og jobbytte nå nylig tilkom det ganske store utgifter som jeg ikke klarte å håndtere innenfor de økonomiske rammene jeg hadde (bilinnkjøp, måtte ta noen dyre kurs som ikke ble dekket av arbeidsgiver og fikk mange uforutsette utgifter ifm. bytte av leilighet). Jeg har alltid fått høre at jeg er økonomisk anlagt, men nå måtte jeg ta opp et forbrukslån for å få ting til å gå opp. Dette var en engangssituasjon, og det var ikke snakk om enorme summer, men jeg skammer meg veldig og betaler ned så fort som mulig. Jeg fortalte ham om situasjonen og at det var veldig skambelagt for meg, fordi jeg kommer fra en familie der man ser veldig ned på folk som «lever over evne». 

Når vi er ute på et offentlig sted, kan han plutselig si (høyt) «Hvor mye var det du skylde på det kredittkortet igjen? Var det mer enn 10 000?». Eller; «Du er like blakk som du er pen. Og blakk, det er du.» 

Jeg sitter bare å krymper meg, det får meg til å føle meg veldig dårlig. Det er så rart at han ikke forstår det. 😞
Det er ikke det at han ikke forstår det, han gjør det med vilje, ts, han gjør det med vilje.

Anonymkode: 7d25a...bf1

 

Anonymkode: f2848...934