Han er perfekt, men mangler empati. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten vet vi heller ikke hvor svikten sitter hos denne mannen. For alt vi vet har han dyp medfølelse for hva ts har opplevd, men er klønete på å vite hva som er hensiktsmessig adferd overfor henne. Det må hun i såfall formidle, noe svært mange er nødt til med sine partnere. 

Anonymkode: 42e27...e38

TS her. Det er dette jeg prøver å finne ut av, har tenkt på at han kanskje har empati, men at det er vanskelig å vise det. Han har vært i et langvarig forhold tidligere, og sier at de nesten ikke kommuniserte om sex og følelser. Jeg er veldig åpen, og tror at det kan være uvant for han. Det er viktig for meg å finne ut om slike ting kan være årsaken, eller om det er et personlighetstrekk.

Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor han ikke respekterer de grensene jeg setter. Det er vanskelig for ham å forstå at jeg er sliten eller syk, selv om jeg har sagt ifra. Da er han mer opptatt av sine behov for at jeg skal være tilstede enn av at jeg trenger å hvile. Det virker ikke som om han skjønner helt når han må ta hensyn til meg, og det blir veldig vanskelig.

 

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er dette jeg prøver å finne ut av, har tenkt på at han kanskje har empati, men at det er vanskelig å vise det. Han har vært i et langvarig forhold tidligere, og sier at de nesten ikke kommuniserte om sex og følelser. Jeg er veldig åpen, og tror at det kan være uvant for han. Det er viktig for meg å finne ut om slike ting kan være årsaken, eller om det er et personlighetstrekk.

Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor han ikke respekterer de grensene jeg setter. Det er vanskelig for ham å forstå at jeg er sliten eller syk, selv om jeg har sagt ifra. Da er han mer opptatt av sine behov for at jeg skal være tilstede enn av at jeg trenger å hvile. Det virker ikke som om han skjønner helt når han må ta hensyn til meg, og det blir veldig vanskelig.

 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Skjønner deg veldig godt!

Har vært i nøyaktig samme problematikk selv.

Enkelte vil aldri klare å forstå, uansett hva man gjør, og man sliter seg ut. De bør man holde seg unna.

Andre er full av empati, men kommunikasjonen krasjer. De kan man muligens utvikle noe veldig bra med, finne opp et nytt språk.

Og så finnes det jo de som er tilnærmet som oss selv, hvor det ikke finnes noen mystikk, og alt er strake landeveien i solnedgang. Men de er man ofte ikke like tiltrukket av.

Så jah... 

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts.: kan du gi eks. på at han ikke respekterer grensene dine og på hvilket grunnlag du opplever han har lite empati? 

Min mann har lite intuitiv forståelse for relasjonelt samspill og følelser. Sier selv han har lite empati. Typisk ingeniør, for å si det enkelt. Veldig teknisk verdensbilde, styrt av logikk. Jeg må fortelle i klartekst hva jeg trenger, og har «oppdratt» ham over flere år, så han har blitt noe bedre. Uansett: han er verdens snilleste og veldig lojal, både mot familie, venner, arbeidsgiver etc.  

Lav empati tilsier ikke automatisk at man er en drittsekk. Røde flagg skal du selvsagt være obs. på, derimot. 

Anonymkode: 6b59a...912

TS her. Takk for fint svar. 

Jeg har lurt på om det kan være noe sånt. Han er utrolig samvittighetsfull overfor alle forpliktelser han har, men jeg kjenner meg ikke helt igjen når det gjelder verdensbildet.

Det virker som om han har god kontakt med sine egne følelser, han blir for eksempel veldig fortvilet dersom jeg foreslår at vi skal avslutte relasjonen vår. Men dersom jeg er lei meg for noe  som ikke involverer han, virker han veldig distansert og lite engasjert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men han har et reaksjonsmønster som skiller seg veldig fra menn jeg har vært sammen med tidligere. Jeg forstår ham ikke helt, rett og slett.

Det med grenser kan være ulike ting, for eksempel uønsket tafsing, der jeg sier nei og ber han om å slutte i et toneleie som ikke er til å misforstå. Han fortsetter likevel.

Han kan også legge føringer for meg som får meg til å føle meg skikkelig ukomfortabel, og fortsetter å insistere dersom jeg sier at det får meg til å føle meg dårlig. Han er ikke villig til å være underlagt de samme føringene selv. 

Jeg er en voksen dame som alltid har hatt koll på økonomien, men i forbindelse med flytting og jobbytte nå nylig tilkom det ganske store utgifter som jeg ikke klarte å håndtere innenfor de økonomiske rammene jeg hadde (bilinnkjøp, måtte ta noen dyre kurs som ikke ble dekket av arbeidsgiver og fikk mange uforutsette utgifter ifm. bytte av leilighet). Jeg har alltid fått høre at jeg er økonomisk anlagt, men nå måtte jeg ta opp et forbrukslån for å få ting til å gå opp. Dette var en engangssituasjon, og det var ikke snakk om enorme summer, men jeg skammer meg veldig og betaler ned så fort som mulig. Jeg fortalte ham om situasjonen og at det var veldig skambelagt for meg, fordi jeg kommer fra en familie der man ser veldig ned på folk som «lever over evne». 

Når vi er ute på et offentlig sted, kan han plutselig si (høyt) «Hvor mye var det du skylde på det kredittkortet igjen? Var det mer enn 10 000?». Eller; «Du er like blakk som du er pen. Og blakk, det er du.» 

Jeg sitter bare å krymper meg, det får meg til å føle meg veldig dårlig. Det er så rart at han ikke forstår det. 😞

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg veldig godt!

Har vært i nøyaktig samme problematikk selv.

Enkelte vil aldri klare å forstå, uansett hva man gjør, og man sliter seg ut. De bør man holde seg unna.

Andre er full av empati, men kommunikasjonen krasjer. De kan man muligens utvikle noe veldig bra med, finne opp et nytt språk.

Og så finnes det jo de som er tilnærmet som oss selv, hvor det ikke finnes noen mystikk, og alt er strake landeveien i solnedgang. Men de er man ofte ikke like tiltrukket av.

Så jah... 

Anonymkode: 42e27...e38

Takk for fint svar! Du satte ord på det jeg tenker. Jeg tror ikke at han er noe dårlig menneske eller noen psykopat, jeg er bare lei meg for at vi ikke klarer å knekke koden. 

Jeg hadde håpet på at vi klarte å løse dette, men jeg begynner å bli i tvil om det lar seg gjøre. 😔

Anonymkode: 7d25a...bf1

[kisskissbangbang]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for fint svar. 

Jeg har lurt på om det kan være noe sånt. Han er utrolig samvittighetsfull overfor alle forpliktelser han har, men jeg kjenner meg ikke helt igjen når det gjelder verdensbildet.

Det virker som om han har god kontakt med sine egne følelser, han blir for eksempel veldig fortvilet dersom jeg foreslår at vi skal avslutte relasjonen vår. Men dersom jeg er lei meg for noe  som ikke involverer han, virker han veldig distansert og lite engasjert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men han har et reaksjonsmønster som skiller seg veldig fra menn jeg har vært sammen med tidligere. Jeg forstår ham ikke helt, rett og slett.

Det med grenser kan være ulike ting, for eksempel uønsket tafsing, der jeg sier nei og ber han om å slutte i et toneleie som ikke er til å misforstå. Han fortsetter likevel.

Han kan også legge føringer for meg som får meg til å føle meg skikkelig ukomfortabel, og fortsetter å insistere dersom jeg sier at det får meg til å føle meg dårlig. Han er ikke villig til å være underlagt de samme føringene selv. 

Jeg er en voksen dame som alltid har hatt koll på økonomien, men i forbindelse med flytting og jobbytte nå nylig tilkom det ganske store utgifter som jeg ikke klarte å håndtere innenfor de økonomiske rammene jeg hadde (bilinnkjøp, måtte ta noen dyre kurs som ikke ble dekket av arbeidsgiver og fikk mange uforutsette utgifter ifm. bytte av leilighet). Jeg har alltid fått høre at jeg er økonomisk anlagt, men nå måtte jeg ta opp et forbrukslån for å få ting til å gå opp. Dette var en engangssituasjon, og det var ikke snakk om enorme summer, men jeg skammer meg veldig og betaler ned så fort som mulig. Jeg fortalte ham om situasjonen og at det var veldig skambelagt for meg, fordi jeg kommer fra en familie der man ser veldig ned på folk som «lever over evne». 

Når vi er ute på et offentlig sted, kan han plutselig si (høyt) «Hvor mye var det du skylde på det kredittkortet igjen? Var det mer enn 10 000?». Eller; «Du er like blakk som du er pen. Og blakk, det er du.» 

Jeg sitter bare å krymper meg, det får meg til å føle meg veldig dårlig. Det er så rart at han ikke forstår det. 😞

Anonymkode: 7d25a...bf1

Han forstår det, han bryr seg ikke, han er ikke opptatt av å være snill mot deg, han kanskje til og med liker å ikke være det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kisskissbangbang skrev:

Han forstår det, han bryr seg ikke, han er ikke opptatt av å være snill mot deg, han kanskje til og med liker å ikke være det. 

TS her. Takk for svar. Kanskje du har rett, jeg vil bare virkelig ikke at det skal være sånn 😥

Anonymkode: 7d25a...bf1

[Carrot]

Å være sosial flink og å være en person som er lydhør for partner og dens behov er overhode ikke sammenlignbart, man kan fint ha empati i form av at man syns det er trist om man kjører over en katt osv eller at man trøster et barn som slår seg uten at man klarer se partnerens behov i gitte settinger fordi man er fokusert på sine egne. Det trenger ikke bety at han har noen "Mangler" som gjør at du må avslutte forholdet, men det gjør at det er noen varsler du må være obs på. 

Som å si tydelig fra med et klart " N E I " når du befinner deg i den situasjonen at du føler deg overkjørt, ikke kom med en avhandling på hvorfor der og da, bare sett en grense og bli ved å holde den! Hvordan han reagerer på det sier mye om han som person, han kan godt være bortimot perfekt på alt annet men trenge at du er veldig tydelig på dette fordi han ikke klarer se det selv. 

Det at du har sett han som hensynsløs gjør at jeg tenker han har en slik side, at du ikke skal dramatisere den men definitivt ikke ignorere den heller - erkjenn at denne mannen du har falt for har mangler slik alle mennesker har og bruk tiden godt nå som du er klar over det og se etter mønster, etter om det er konsekvent at han overkjører deg på ting du ikke vil, rett og slett følg med litt på hvordan forholdet deres er. 

Erfaringsmessig er det særdeles vanskelig å snakke med noen om et problem man opplever om ikke den andre parten føler det er noe å snakke om.. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for fint svar. 

Jeg har lurt på om det kan være noe sånt. Han er utrolig samvittighetsfull overfor alle forpliktelser han har, (snart kommer du til å bli utrolig forsømmet og oversett, mens alt er mye viktigere for ham enn deg) men jeg kjenner meg ikke helt igjen når det gjelder verdensbildet.

Det virker som om han har god kontakt med sine egne følelser, han blir for eksempel veldig fortvilet dersom jeg foreslår at vi skal avslutte relasjonen vår. Men dersom jeg er lei meg for noe  som ikke involverer han, virker han veldig distansert og lite engasjert. (Det er fordi det gjelder HAM HAM HAM HAM, klart han blir lei seg over å miste deg, han driter da i hva du føler, ellers hadde han jo fokusert på å høre om DINE følelser også) Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men han har et reaksjonsmønster som skiller seg veldig fra menn jeg har vært sammen med tidligere. Jeg forstår ham ikke helt, rett og slett. (Fordi han er en avviker, han eier ikke empati, du kan ikke emosjonellt koble deg på eller relarere til ham. Det vil ALLTID føles som at han egentlig er en totalt fremmed)

Det med grenser kan være ulike ting, for eksempel uønsket tafsing, der jeg sier nei og ber han om å slutte i et toneleie som ikke er til å misforstå. Han fortsetter likevel. ( HAN GJØR DER FORDI DU SA NEI. SLIKE SOM HAN TÅLER IKKE Å BLI SATT GRENSER FOR ELLER KRITISERT, DA TAR DE IGJEN DER DE VET DET GJØR MEST VONDT)

Han kan også legge føringer for meg som får meg til å føle meg skikkelig ukomfortabel, og fortsetter å insistere dersom jeg sier at det får meg til å føle meg dårlig. Han er ikke villig til å være underlagt de samme føringene selv. ( DOBBELT MORAL. Du får ikke lov, men han kan, han kan, men nåde deg om du prøver på det samme)

Jeg er en voksen dame som alltid har hatt koll på økonomien, men i forbindelse med flytting og jobbytte nå nylig tilkom det ganske store utgifter som jeg ikke klarte å håndtere innenfor de økonomiske rammene jeg hadde (bilinnkjøp, måtte ta noen dyre kurs som ikke ble dekket av arbeidsgiver og fikk mange uforutsette utgifter ifm. bytte av leilighet). Jeg har alltid fått høre at jeg er økonomisk anlagt, men nå måtte jeg ta opp et forbrukslån for å få ting til å gå opp. Dette var en engangssituasjon, og det var ikke snakk om enorme summer, men jeg skammer meg veldig og betaler ned så fort som mulig. Jeg fortalte ham om situasjonen og at det var veldig skambelagt for meg, fordi jeg kommer fra en familie der man ser veldig ned på folk som «lever over evne». 

Når vi er ute på et offentlig sted, kan han plutselig si (høyt) «Hvor mye var det du skylde på det kredittkortet igjen? Var det mer enn 10 000?». Eller; «Du er like blakk som du er pen. Og blakk, det er du.» ( han ydmyker deg, han gjør narr av deg i full åpen offentlighet, han tar ting ut av sammenheng for å bruke det mot deg!)

Jeg sitter bare å krymper meg, det får meg til å føle meg veldig dårlig. Det er så rart at han ikke forstår det. 😞

Anonymkode: 7d25a...bf1

Ts, den fyren der er alt fra perfekt, han er en simpel tyrann som leker storsjarmør til det punktet hvor han har manipulert deg vel og fått deg så godt på kroken at han kan si og gjøre hva han vil mens du er så opptatt av å lage unnskyldninger og forstå ham, at du ikke en gang merker det. Mishandlingen er i gang den, det var den fra dag en, du bare merker det ikke fordi han drukner det i sjarm og klisjeer har drømt om å høre hele livet. Dump ham, kom deg vekk og snakk med en psykolog. Se de uthevete kommentarene mine i innlegget ditt.

Anonymkode: 9b788...b7a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Carrot skrev:

Å være sosial flink og å være en person som er lydhør for partner og dens behov er overhode ikke sammenlignbart, man kan fint ha empati i form av at man syns det er trist om man kjører over en katt osv eller at man trøster et barn som slår seg uten at man klarer se partnerens behov i gitte settinger fordi man er fokusert på sine egne. Det trenger ikke bety at han har noen "Mangler" som gjør at du må avslutte forholdet, men det gjør at det er noen varsler du må være obs på. 

Som å si tydelig fra med et klart " N E I " når du befinner deg i den situasjonen at du føler deg overkjørt, ikke kom med en avhandling på hvorfor der og da, bare sett en grense og bli ved å holde den! Hvordan han reagerer på det sier mye om han som person, han kan godt være bortimot perfekt på alt annet men trenge at du er veldig tydelig på dette fordi han ikke klarer se det selv. 

Det at du har sett han som hensynsløs gjør at jeg tenker han har en slik side, at du ikke skal dramatisere den men definitivt ikke ignorere den heller - erkjenn at denne mannen du har falt for har mangler slik alle mennesker har og bruk tiden godt nå som du er klar over det og se etter mønster, etter om det er konsekvent at han overkjører deg på ting du ikke vil, rett og slett følg med litt på hvordan forholdet deres er. 

Erfaringsmessig er det særdeles vanskelig å snakke med noen om et problem man opplever om ikke den andre parten føler det er noe å snakke om.. 

 

TS her! Tusen takk for klokt svar.

Jeg er langt ifra perfekt selv, og forventer ikke at han skal være det heller. Men det har vært noen episoder nå i det siste om virkelig har gjort meg bekymret. Har ikke lyst til å skrive om alt her. Dersom jeg velger å fortsette i dette forholdet skal jeg ta ditt råd om å sette enda tydeligere grenser når jeg står i situasjonen, og heller ta samtalene senere.

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her! Tusen takk for klokt svar.

Jeg er langt ifra perfekt selv, og forventer ikke at han skal være det heller. Men det har vært noen episoder nå i det siste om virkelig har gjort meg bekymret. Har ikke lyst til å skrive om alt her. Dersom jeg velger å fortsette i dette forholdet skal jeg ta ditt råd om å sette enda tydeligere grenser når jeg står i situasjonen, og heller ta samtalene senere.

Anonymkode: 7d25a...bf1

Men det vil ikke hjelpe! Skjønner du ikkr at brukeren Carrot skriver om normale menn med vansker, du sitter jo med en msnn med svært sterke narsissiske trekk! Hans eneste problem er jo ikke mangelen på empati, HAN ER JO SLEM OGSÅ! 

Anonymkode: 9b788...b7a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det vil ikke hjelpe! Skjønner du ikkr at brukeren Carrot skriver om normale menn med vansker, du sitter jo med en msnn med svært sterke narsissiske trekk! Hans eneste problem er jo ikke mangelen på empati, HAN ER JO SLEM OGSÅ! 

Anonymkode: 9b788...b7a

TS her. Jeg oppfatter han ikke som slem, jeg tror bare at han sliter med å forstå og respondere på andres behov i noen sammenhenger.

Om jeg kan eller vil leve med det er en helt annen sak. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg oppfatter han ikke som slem, jeg tror bare at han sliter med å forstå og respondere på andres behov i noen sammenhenger.

Om jeg kan eller vil leve med det er en helt annen sak. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Hva mener du noen er når de får vite noe om noen som de er svært skamfulle for, for så å bruke det mot dem på en hånende måte etterpå? 

Anonymkode: 61ef3...f4f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært forelsket i en mann over flere år, og vi har endelig begynt å date. Han er kjekk, morsom og lett å prate med, og på alle måter en mann jeg vil strekke meg langt for. Har en del dårlige erfaringer med menn fra tidligere, så jeg føler meg heldig som har møtt en så fin fyr. 

Men de siste månedene har jeg opplevd flere ting som tyder på at han mangler empati. Det er som en form for sosial dysleksi - han ser ikke grensene mine, og det virker som om han sliter med å leve seg inn i andres følelser.

Han kan gjøre masse flotte ting: kjøre langt for å treffe meg, lage fine middager og stille opp når jeg trenger det. Han har gjort mye bra for meg, som jeg setter pris på. Men noe skurrer. 

Jeg vil ikke går detalj her, men jeg reagerer på flere ting. Han hadde en annen kjæreste før han traff meg, og jeg observerte at han oppførte seg ganske hensynsløst mot henne i en gitt situasjon. Jeg har antatt at det lå en konflikt bak, og at oppførselen hans var en konsekvens av en situasjon som hadde eskalert over tid. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vet også at han ikke har vært ærlig mot henne. 

Når jeg forteller om ting som er vondt og vanskelig for meg, er han veldig distansert. Han deler lite om seg selv, jeg må nærmest dra ting ut av ham. 

Det virker ikke som han forstår grensene mine. Vi har hatt flere situasjoner der han ikke hører på at jeg sier nei. Vi har hatt flere samtaler der jeg peker på ting han sier eller gjør som gjør meg ukomfortabel. Han fortsetter stort sett med de samme tingene, selv om vi nettopp har pratet om det.

Jeg har fortalt ham at jeg ikke trenger fine middager eller store kjærlighetserklæringer, men at det er viktig for meg at han respekterer grensene mine. 

I går kveld skjedde det noe som føltes veldig ugreit, og som underbygger mistanken min om at han sliter med å forstå andres grenser. 

Har prøvd å lese meg opp på empatibrist, men blir ikke noe klokere. Jeg finner bare masse informasjon om personlighetsforstyrrelser, som ikke passer med han i det hele tatt. Han er veldig ressurssterk og velfungerende, og en mann jeg er veldig glad i.

Hvordan håndterer jeg dette videre? Er det noen som har noen konstruktive tips?

Anonymkode: 7d25a...bf1

Han er mann. That's why! 

Anonymkode: 917f1...296

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Jeg oppfatter han ikke som slem, jeg tror bare at han sliter med å forstå og respondere på andres behov i noen sammenhenger.

Om jeg kan eller vil leve med det er en helt annen sak. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Da håper jeg at du har overdramatisert eksemplene du skriver om her - hvis ikke, så er han slem. Enten du ser det eller ikke.

Anonymkode: e10f5...bcf

[Carrot]

Jeg oppfatter ikke beskrivelsen av TS sin mann som slem nødvendigvis, jeg oppfatter han definitvit som selvfokusert, at han ikke klarer se andre i settinger hvor han er forkusert på egne behov - som når det eksempelvis gjelder seksuell tilnermelse og fokus på at han liker det slik og sånn hvor han har vansker med å skjønne at for TS gir det andre assosiasjoner, hun sier nei men han lytter ikke - da er det ekstremt viktig at hun stier tydelig og høyt " N E I " og ikke lar seg bevege en millimeter - når og hvis han da åpner for at han skjønner så kan TS ta samtalen, men før han er ute av sin egen "boble" er det nytteløst å ta en diskusjon ov forvente at han skal skjønne hennes behvo mens han er fokusert på sine egne. Det er ikke å overkjøre TS, eller å være stygg med henne, det handler om hvor han har sitt fokus - på seg selv. 

 

Endret 21. august 2019 av Carrot

[gammelt nytt]

Dette er ganske typisk mennesker som ser på partner som deres eiendel som skal gjøre som de bestemmer og mener. I begynnelsen av forholdet kan de være sjarmerende eller snille, men dess lenger inn i forholdet, dess mer kontrollerende blir de. De setter regler for hvordan partner skal være og det er loven. Selv kan de gjøre som de vil. De er den intelligente som vet hva som er best og partneren burde forstå og akseptere dette. 

Disse personene ser på seg selv som snille. Når du er ute med venner og har det morsomt, så tenker han at han er snill mot deg som tillater deg å være med vennene dine. Han mener at du burde være takknemlig for at han er så sjenerøs. Han sier selvsagt ikke dette høyt, dette er hvordan han tenker. Om dere har vært sammen lenge kan han nevne en episode for 7mnd siden der han var kjempegrei og minne deg på hvor snill han var og at du burde være det samme. 

Kroppen din er hans å tafse på som han vil. I hans hodet er du hans og han burde få ta på kroppen din uansett hvordan du føler deg. Om du protesterer vet du ikke ditt eget beste og det er egentlig ikke så ille å bli tafset på som du skal ha det til. Det er sånn han ser på det. Han hører hva du sier når du sier nei, men han mener du tar feil om å nekte han tilgang til kroppen din og gjør det alikevel

De begynner også gradvis rakke ned på deg, baksnakke deg til venner og familie for at andre skal tro du er dummere eller mer kortsiktig enn du er. Om dere har felles venner eller familie er det en god sjanse for at han har snakket om hvor håpløs du er økonomisk til dem, for å stille deg i dårlig lys. på den måten kan han ta på seg rollen som din hjelper og støtte som er der for deg og hjelper deg med økonomien, og folk rundt dere vil tro han er en god mann. 

Det er også vanlig for slike menn å snakke ned om ekser, snakke om hvor håpløse de var, kjipe, slemme eller lignende. Dette for å vedlikeholde illusjonen om at han er den snille og rimelige, mens partneren er problemet. Partneren er overemosjonell, rotete, overtolker osv. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Jeg oppfatter ikke beskrivelsen av TS sin mann som slem, jeg oppfatter han som selvfokusert, at han ikke klarer se andre i settinger hvor han er forkusert på egne behov - som når det eksempelvis gjelder seksuell tilnermelse og fokus på at han liker det slik og sånn hvor han har vansker med å skjønne at for TS gir det andre assosiasjoner, hun sier nei men han lytter ikke - da er det ekstremt viktig at hun stier tydelig og høyt " N E I " og ikke lar seg bevege en millimeter - når og hvis han da åpner for at han skjønner så kan TS ta samtalen, men før han er ute av sin egen "boble" er det nytteløst å ta en diskusjon ov forvente at han skal skjønne hennes behvo mens han er fokusert på sine egne. Det er ikke å overkjøre TS, eller å være stygg med henne, det handler om hvor han har sitt fokus - på seg selv. 

 

Hva kaller du det når fyren sitter og snakker om, og gjør narr av, ts sin kredittkortgjeld, ute blant folk? Har du en forklaring på det også?

Anonymkode: 9b788...b7a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det vil ikke hjelpe! Skjønner du ikkr at brukeren Carrot skriver om normale menn med vansker, du sitter jo med en msnn med svært sterke narsissiske trekk! Hans eneste problem er jo ikke mangelen på empati, HAN ER JO SLEM OGSÅ! 

Anonymkode: 9b788...b7a

Snakk om å ikke være lydhør!

Klarer du å forstå at trådstarter HAR RETT PÅ sin egen opplevelse?

At ikke det er noe du skal DIKTERE for henne?

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva kaller du det når fyren sitter og snakker om, og gjør narr av, ts sin kredittkortgjeld, ute blant folk? Har du en forklaring på det også?

Anonymkode: 9b788...b7a

Hva kaller du det å fullstendig overkjøre opptil flere brukere, med andre opplevelser av verden, enn din?

Jeg vil si det er hjerterått!

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakk om å ikke være lydhør!

Klarer du å forstå at trådstarter HAR RETT PÅ sin egen opplevelse?

At ikke det er noe du skal DIKTERE for henne?

Anonymkode: 42e27...e38

Når ts sin opplevelse er et resultat av manipulering så har jeg ikke tenkt å sitte og holde henne i hånda og si Jada jada, jeg sier ifra hvordan realiteten egentlig er!

 

Jeg har selv bodd med en som ts sin i flere år, det verste er hvor likt det er, hvor like de alle er som har disse sidene og trekkene. 

Anonymkode: 9b788...b7a