Han er perfekt, men mangler empati. Hva gjør jeg?

[Gjest AthenaRavenLuna]

Mangler han empati er han ikke perfekt, snarere tvert i mot.

[RoH]

Om du tviler ts er det bedre å hoppe av toget nå enn siden. Bare at du legger ut spørsmålet her viser at du egentlig har bestemt deg for å koble ut, og at du bare trenger samle argumenter. 

Jeg tror forøvrig at alle mennesker du (og jeg og alle andre) vil ha feil og mangler, både mentalt og fysisk som en må leve med om et forhold skal vare, men veldig bra at en bruker bli kjentperioden kritisk, flere burde det. 

Endret 21. august 2019 av RoH

[Vera]

Forstår jeg deg rett når jeg tolker eksemplene dine som at han feks ikke respekterer et nei i seksuell sammenheng? 

Er det du eller han som har bestemt at deres relasjon skal hemmeligholdes? 

I mine øyne er dessverre fyren bare et stort rødt flagg..

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært forelsket i en mann over flere år, og vi har endelig begynt å date. Han er kjekk, morsom og lett å prate med, og på alle måter en mann jeg vil strekke meg langt for. Har en del dårlige erfaringer med menn fra tidligere, så jeg føler meg heldig som har møtt en så fin fyr. 

Men de siste månedene har jeg opplevd flere ting som tyder på at han mangler empati. Det er som en form for sosial dysleksi - han ser ikke grensene mine, og det virker som om han sliter med å leve seg inn i andres følelser.

Han kan gjøre masse flotte ting: kjøre langt for å treffe meg, lage fine middager og stille opp når jeg trenger det. Han har gjort mye bra for meg, som jeg setter pris på. Men noe skurrer. 

Jeg vil ikke går detalj her, men jeg reagerer på flere ting. Han hadde en annen kjæreste før han traff meg, og jeg observerte at han oppførte seg ganske hensynsløst mot henne i en gitt situasjon. Jeg har antatt at det lå en konflikt bak, og at oppførselen hans var en konsekvens av en situasjon som hadde eskalert over tid. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vet også at han ikke har vært ærlig mot henne. 

Når jeg forteller om ting som er vondt og vanskelig for meg, er han veldig distansert. Han deler lite om seg selv, jeg må nærmest dra ting ut av ham. 

Det virker ikke som han forstår grensene mine. Vi har hatt flere situasjoner der han ikke hører på at jeg sier nei. Vi har hatt flere samtaler der jeg peker på ting han sier eller gjør som gjør meg ukomfortabel. Han fortsetter stort sett med de samme tingene, selv om vi nettopp har pratet om det.

Jeg har fortalt ham at jeg ikke trenger fine middager eller store kjærlighetserklæringer, men at det er viktig for meg at han respekterer grensene mine. 

I går kveld skjedde det noe som føltes veldig ugreit, og som underbygger mistanken min om at han sliter med å forstå andres grenser. 

Har prøvd å lese meg opp på empatibrist, men blir ikke noe klokere. Jeg finner bare masse informasjon om personlighetsforstyrrelser, som ikke passer med han i det hele tatt. Han er veldig ressurssterk og velfungerende, og en mann jeg er veldig glad i.

Hvordan håndterer jeg dette videre? Er det noen som har noen konstruktive tips?

Anonymkode: 7d25a...bf1

Min ex var blottet dor empati. Fremsto overhode ikke som noen taper når jeg traff han. Og det var som å lese om han fyren du holder på med; fine middager, blomster, gaver (dyre) og voldsomme feriereiser. Vel, han var kontrollerende som bare det. Etter 6 år i fangenskap forlot jeg ham. Måtte ha politibeskyttelse i lang tid etterpå.

Kutt nå med en gang! Vær så snill. Dette er ikke en bra mann. Kanskje en fin fasade, men ikke en god person. Og husk at det aldri fører noe godt med seg å tro at man klarer å rehabilitere forkvaklede menn. Det er ikke det et seriøst ekte forhold handler om.

 

Anonymkode: b32e9...28b

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Takk for innspill! 

Han er veldig sosial og flink til å prate med folk, og sier alltid de rette tingene.

Derfor overrasker det meg litt at det virker som om han har lite empati. Det stemmer ikke med resten av personligheten hans, synes jeg. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Det er svært vanlig hos mennesker som er store psykopater. De kan smelte gråstein med sjarmen sin. Kan snakke med alle mulige folk. Ikke fortell meg at han har verv med lederansvar i frivillige organisasjoner også? Det elsker de nemmelig disse typene...

Anonymkode: b32e9...28b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for innspill. Jeg synes jo at det er positivt at han har selvinnsikt og at han er oppriktig, men jeg trenger at han møter meg når det gjelder empati. Hvis ikke kommer det ikke til å fungere. 

Anonymkode: 7d25a...bf1

Men.....hvordan skal han klare det?

Empati er en ganske grunnleggende evne - og når noen mangler det så er det ikke et tilfeldig personlighetstrekk man kan jobbe med.

Empati er, som du vet, noe man oppriktig føler og har kjennskap til. Man kan ha variasjoner hos folk selvsagt, men når noen sier selv at de sliter med det etter tilbakemeldinger og du merker det, vel da forstår jeg ikke hva du venter på?

Jeg tror du har veldig lite erfaring med langvarige relasjoner, eventuelt lgger lista UTROLIG lavt. Du nevner jo dette selv.

Anonymkode: bc393...8c7

[Sunstone]

Høres ut som eksen min. Og det er en grunn til at han er en eks for å si det sånn 🥴

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sammen med en som manglet empati. Når noe fælt skjedde sa han "åååw" på en tilgjort måte, og kom med en spøk og å "lette" stemningen. Han så alltid veldig lett på andres vonde opplevelser og "det var jo bare" å tenke på noe annet og bli glad igjen. Han er munter og glad og tøysete og veldig veldg sosial, men har masse vanskelige følelser inne i seg. Han også var en slik type som gryntet og ville nesten "ta tak i meg" når jeg gikk forbi, flere år etter at vi slo opp. 

Jeg husker ikke så mye annet av hvordan det var, men at han hadde lite følelser var grunnen til at vi slo opp. Jeg visste at jeg ikke kunne ha en slik mann på lang sikt. 

Anonymkode: d8fbc...aaf

[AnonymBruker]

Å ha empati er en utrolig viktig egenskap. Og for meg er en partner som ikke har det ikke perfekt. Mennesker uten empati er veldig ubehagelige og egner seg ikke til å ha relasjoner.

Anonymkode: 7947f...354

[AnonymBruker]

Du må jo snakke med han, ikke søk rundt på nettet etter diagnoser.

Får du ikke svarene du ønsker, eller han ikke vil høre på deg så må du jo bare kutte ut mannen.

Enkelt og greit.

Anonymkode: 39c3e...f33

[addict]

"En så flott fyr", men som mangler en av menneskets viktigste sosiale evner empati? Nei nei nei. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo snakke med han, ikke søk rundt på nettet etter diagnoser.

Får du ikke svarene du ønsker, eller han ikke vil høre på deg så må du jo bare kutte ut mannen.

Enkelt og greit.

Anonymkode: 39c3e...f33

TS her. Jeg ser ikke hvordan du leser denne informasjonen ut av innleggene mine. Har prøvd å prate med ham, men blir ikke så mye klokere. Har ikke søkt etter diagnoser, men forsøkt å finne informasjon om hvorfor noen synes det er vanskelig med grensesetting. Det gjør det lettere for meg å vite hvilke spørsmål jeg skal stille, og hvordan jeg skal ta opp temaet. Da jeg søkte dukket det opp masse informasjon om personlighetsforstyrrelser, men jeg har ingen grunn til å tro at dette er noe alvorlig. Jeg oppfatter det som en del av personligheten hans som det kan være vanskelig å leve med, og som jeg må finne ut hvordan jeg skal forholde meg til.

Anonymkode: 7d25a...bf1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært forelsket i en mann over flere år, og vi har endelig begynt å date. Han er kjekk, morsom og lett å prate med, og på alle måter en mann jeg vil strekke meg langt for. Har en del dårlige erfaringer med menn fra tidligere, så jeg føler meg heldig som har møtt en så fin fyr. 

Men de siste månedene har jeg opplevd flere ting som tyder på at han mangler empati. Det er som en form for sosial dysleksi - han ser ikke grensene mine, og det virker som om han sliter med å leve seg inn i andres følelser.

Han kan gjøre masse flotte ting: kjøre langt for å treffe meg, lage fine middager og stille opp når jeg trenger det. Han har gjort mye bra for meg, som jeg setter pris på. Men noe skurrer. 

Jeg vil ikke går detalj her, men jeg reagerer på flere ting. Han hadde en annen kjæreste før han traff meg, og jeg observerte at han oppførte seg ganske hensynsløst mot henne i en gitt situasjon. Jeg har antatt at det lå en konflikt bak, og at oppførselen hans var en konsekvens av en situasjon som hadde eskalert over tid. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vet også at han ikke har vært ærlig mot henne. 

Når jeg forteller om ting som er vondt og vanskelig for meg, er han veldig distansert. Han deler lite om seg selv, jeg må nærmest dra ting ut av ham. 

Det virker ikke som han forstår grensene mine. Vi har hatt flere situasjoner der han ikke hører på at jeg sier nei. Vi har hatt flere samtaler der jeg peker på ting han sier eller gjør som gjør meg ukomfortabel. Han fortsetter stort sett med de samme tingene, selv om vi nettopp har pratet om det.

Jeg har fortalt ham at jeg ikke trenger fine middager eller store kjærlighetserklæringer, men at det er viktig for meg at han respekterer grensene mine. 

I går kveld skjedde det noe som føltes veldig ugreit, og som underbygger mistanken min om at han sliter med å forstå andres grenser. 

Har prøvd å lese meg opp på empatibrist, men blir ikke noe klokere. Jeg finner bare masse informasjon om personlighetsforstyrrelser, som ikke passer med han i det hele tatt. Han er veldig ressurssterk og velfungerende, og en mann jeg er veldig glad i.

Hvordan håndterer jeg dette videre? Er det noen som har noen konstruktive tips?

Anonymkode: 7d25a...bf1

Tenker at han ikke er i nærheten av perfekt hvis han ikke har empati. Hør på setningen. Det er motsigende. 

Se fire-fem år framover. Du er dødssliten med ett barn som har vært våken hele natta. Huset flyter og du har ikke fått handlet. Du spør ham om han kan ta i et tak, når han egentlig vil sove lenger. Hva tror du en mann uten empati vil svare/gjøre?

det tar minimum 3 hele måneder å se en persons sanne jeg. Det er mulig for ett menneske å forestille seg en viss periode, men så glir de tilbake i vanlige mønstre. Innse at selv om du har vært forelsket i ham lenge, har du nå akkurat begynt å bli kjent med ham. Du må derfor gi det mer tid for å se om alle de gode kvalitetene du IDAG synes han har, er der om 3-4-5 måneder. 

Mange jenter sier om kjærester at «han var jo så snill når vi traff hverandre, men nå har han forandret seg». Feil. Han har ikke forandret seg, han slutter bare på et tidspunkt å forestille seg/late som.

her må du trå veldig varsomt. Bruk masse tid til å bli kjent. Og blir du presset av ham til å gå fortere fram enn du ønsker , har du egentlig svaret ditt. 

Lykke til!

Anonymkode: 3d163...6d6

[kisskissbangbang]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Tusen takk for innspill! 

Det med grenser skremmer meg, det gjelder blant annet en del seksuelle ting. Jeg opplevde en voldtekt for mange år siden, og det har preget meg veldig. Har pratet mye om det med ham, så han kjenner til forhistorien. 

Den episoden har påvirket psyken min veldig, men aldri sexlivet mitt. Men når den nye kjæresten min ikke hører på meg når jeg sier nei, reagerer jeg nok litt ekstra på det. Det er stort sett snakk om uskyldig tafsing, og ting som er helt greit isolert sett. Men når jeg sier nei flere ganger, og han ikke slutter, reagerer jeg på det.

Vi har et veldig fint og aktivt sexliv, men det er viktig for meg at han forstår at han må slutte når jeg ber han om det. Det er ikke alltid det passer, noen ganger er jeg ikke i form eller humør. Jeg er stort sett veldig glad for oppmerksomheten hans, men vil at han skal respektere meg de få gangene jeg ikke har lyst.

Anonymkode: 7d25a...bf1

Dette er verdens største røde flagg. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

(...)det er ikke bare at han mangler empati, han driter i hva du sier! Han vet at du har opplevd voldtekt og går likevel over grensene dine til tross for at du sier fra gang på gang! For en drittsekk!

 

Anonymkode: f2848...934

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det er ikke det at han ikke forstår grensene dine. Alle forstår et nei. Han vil bare ikke forholde seg til grenser, han bryr seg ikke om dem. 

Anonymkode: f2848...934

Les dette igjen, TS. Han VELGER å ikke bry seg om eller ta hensyn til at du har opplevd en voldtekt og at du dermed får det vanskelig dersom grensene dine ikke respekteres. Det er alvorlig. 

[AnonymBruker]

PS TS: empati-brist ER oftest en personlighetsforstyrrelse. Men det er ikke lett for andre å se.

Anonymkode: 3d163...6d6

[AnonymBruker]

Min eks var noe lignende. Veldig på å kjøpe ting og spandere, sjarmerende og humoristisk, men manglet empati og tok aldri hensyn til mine følelser og grenser. Ble enda verre når jeg ble gravid og det endte med at jeg ble i et forhold med alvorlig psykisk vold i mange år, fordi han etterhvert ble så skummel... Er i dag i behandling for symptomer på PTSD og er delvis ufør. Løp før det er for sent, sier jeg bare...

Anonymkode: dd038...858

[AnonymBruker]

1 time siden, RoH skrev:

Så du innbiller deg at empati er medfødt? Dette er en sosial ferdighet / hemning som er tillært, som de fleste andre føleleser og handlemåter. 

 

Nei det er det ikke. Man kan lære seg at man skal si kondolerer til noen når et familiemedlem/venn er død. Eller si unnskyld når man har gjort noe galt. Og gratulere andre når noe positivt har skjedd. Det er lært atferd. 

Du kan ikke lære deg evnen å sette deg inn i hvordan andre har det, eller å faktisk bli lei seg fordi noen er borte, eller føle seg lei seg eller glad på andres vegne. Det kan man ikke lære. 

Anonymkode: a8ba3...006

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er det ikke. Man kan lære seg at man skal si kondolerer til noen når et familiemedlem/venn er død. Eller si unnskyld når man har gjort noe galt. Og gratulere andre når noe positivt har skjedd. Det er lært atferd. 

Du kan ikke lære deg evnen å sette deg inn i hvordan andre har det, eller å faktisk bli lei seg fordi noen er borte, eller føle seg lei seg eller glad på andres vegne. Det kan man ikke lære. 

Anonymkode: a8ba3...006

Det er helt feil! Empati er dels medfødt, dels tillært. 

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er helt feil! Empati er dels medfødt, dels tillært. 

Anonymkode: 42e27...e38

Dessuten vet vi heller ikke hvor svikten sitter hos denne mannen. For alt vi vet har han dyp medfølelse for hva ts har opplevd, men er klønete på å vite hva som er hensiktsmessig adferd overfor henne. Det må hun i såfall formidle, noe svært mange er nødt til med sine partnere. 

Anonymkode: 42e27...e38

[AnonymBruker]

Jeg hadde et forhold med en slik mann i 1 år, og det var det mest kvelende jeg har opplevd. Han overkjørte grensene mine kronisk, for eksempel sendte han meg sexmeldinger dagen han visste bestemor hadde gått bort og at jeg ønsket fred den dagen, så svarte jeg forstår du ikke at dette er upassende og feil? Da ble han sur og fornærmet, nektet å godta dette og sendte et par til. Han var som en vampyr. Store deler av forholdet handlet om at jeg prøvde å oppdra han til normal empati og grensesetting, det var utmattende. Han sa også rett ut at han ikke hadde empati, jeg burde jo bare hørt på det 🙄 men forelskelse reduserer dømmekraften, ja. Takk Gud for at jeg ikke fikk barn med han og gjorde det slutt (noe han også NEKTET å godta). Det gode med forholdet var at jeg fikk mye mer respekt for egne grenser, og er obs på røde flagg til neste gang.

Har en sønn på 5 år, og merker at han har mer forståelse av grensesetting og ikke minst empati. En 5-åring.... 

Anonymkode: 80ed1...a9c