Retter dere på skrivelekser?

[AnonymBruker]

Ooooog kjempeviktig å få begynt mens barnet fremdeles har lyst å lære!!

Anonymkode: 4c976...66b

[AnonymBruker]

Har rettet på skrivefeil siden første klasse,så ja hadde forsatt rettet på han.

Anonymkode: e7234...c5d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå så jeg denne.. 

Kontakt PPT selv! Måtte kjempe slik for sønnen min at det er sykt.... Jeg begynte i 3.klasse, men de sa han var ung (skulle aldri gitt meg da!) Ble trenert hele tiden. I 5.klasse fikk han ny lærer. PPT ville ikke ta han inn. Heldigvis behandlet læreren han som om han hadde fått diagnosen! Det tror jeg reddet ham!

I 6.klasse var jeg så forbanna at PPT ble nødt å ta ham inn. Testen viste dysleksi, men de kunne ikke sette diagnose før han tok testen igjen... Om 1 år!!

Så 1 mnd før han var ferdig med barneskolen, fikk han diagnosen. Har mye mer dritt å komme ned fra ungdomsskolen, men skal la det være 🤪

Ta tak, ts! Ingen som legger to pinner i kryss for deg!

Anonymkode: 4c976...66b

Hadde du selv en følelse av at det var det som var problemet? Var det slik at du liksom bare viste det innerst inne? For det er slik jeg føler det, at jeg bare vet. Men så har jeg null kompetanse på området og blir veldig usikker når læreren er fullstendig uenig.

Mannen min, altså pappaen, har egentlig ikke så mye å si. Men så leser han veldig dårlig, og lærte selv ikke å lese før nærmere ungdomsskolen. Derfor synes han det er veldig vanskelig å bedømme lesingen.

Anonymkode: 6551b...e4b

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg, sammen med barnet. 

Er lærer selv, og det med at vi ikke ser hva eleven kan eller ikke om den får hjelp hjemme, er ikke riktig. Det er bare positivt at foreldre bidrar i elevens faglige utvikling, og hjelper til med å styrke barnets ferdigheter. Barnet skal lære av leksene sine, og den beste muligheten til dette er ofte én til én sammen med foreldrene sine. 

Man må selvsagt vurdere hva man retter på ut fra type lekse, fag og barnets evner og forutsetninger. Foreldre kjenner barna sine, og vet hva som kan forventes av dem. Ut fra det ser man an hva som er hensiktsmessig å rette på eller ikke. Det viktigste er å fokusere på det som er bra, for å motivere eleven til videre arbeid. 

Mine barn har en tendens til å slurve fælt med leksene. Da blir viskelæret innimellom flittig brukt av mor. Dette kan være mangel på stor bokstav i begynnelsen av en setning eller i navn, tall skrevet speilvendt eller store bokstaver innimellom de små. Jeg har en 4. klassing jeg må diktere til av og til, og da er jeg nøye på rettskriving. Mens 3. klassingen min er mer selvstendig, og skriver lange tekster selv. Da er jeg lite opptatt av skrivefeil (hun har mange), men jeg påpeker gjerne ord som det er forventet at hun burde kunne. Hun får ikke skrive navnet sitt med liten forbokstav for eksempel. Og dersom en feil gjentar seg flere ganger, påpeker jeg også dette. Da lærer hun gjerne å skrive ordet rett til neste gang. 

 

 

Anonymkode: 45d8f...9a7

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og må innrømme at jeg noen ganger har stusset litt når eleven leverer en lekse som er perfekt skrevet uten noe som helst feil, når eleven ikke får til det samme i klasserommet. Samtidig ser jeg jo verdien i at foreldre hjelper til. For min del får foreldrene velge selv om de vil rette eller bare sjekke at leksen er gjort. 

For elevens del, så se det an. Har de fks ikke lært om bøying av verb i engelsk, så retter du ikke det. Du KAN gjøre det, men da må du også lære barnet om det. Sjekk ukemålet for faget, se hva leksen spør om, og ha fokus på det. Se gjerne over ting de har lært tidligere, selvfølgelig. Noe burde du jo forvente at skal sitte. 

Et godt tips som noen andre skrev over her da. Se over leksen med barnet og spør om hn ser noe som ikke er riktig. 

Anonymkode: 9185a...617

[AnonymBruker]

Jeg ville hjulpet til med retting på en måte som ikke blir demotiverende. Dersom 2/3 er feil kan det bli voldsomt å måtte rett alt. Kan du sjekke at ukens ord er skrevet riktig? Er det stor bokstav i begynnelsen av en setning og i egennavn? Rett på det du vet de har hatt om. Har du arbeidsplanen fra tidligere uker kan du jo se på ukens ord fra noen uker tilbake også. 

Anonymkode: 7da9a...52d

[AnonymBruker]

Syns det bør rettes litt. Men ikke på en måte som drar all motivasjon ut av ungen. En uke kan dere f eks fokusere på stor bokstav, så tegnsetting, så mellomrom osv.

Anonymkode: 52ffc...0d8

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men i 1. klasse så skal man IKKE rette på skriveleksene.

Anonymkode: e51d9...1ef

[Nasse Nøff]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du selv en følelse av at det var det som var problemet? Var det slik at du liksom bare viste det innerst inne? For det er slik jeg føler det, at jeg bare vet. Men så har jeg null kompetanse på området og blir veldig usikker når læreren er fullstendig uenig.

Mannen min, altså pappaen, har egentlig ikke så mye å si. Men så leser han veldig dårlig, og lærte selv ikke å lese før nærmere ungdomsskolen. Derfor synes han det er veldig vanskelig å bedømme lesingen.

Anonymkode: 6551b...e4b

Blander meg inn i diskusjonen, fordi jeg kjenner meg igjen.. 

Har en datter med dysleksi, vi skjønte det nok innerst inne fra slutten av første klasse, men som du sier: når lærer er helt uenig, er det litt vanskelig å stole på seg selv, nå man ikke selv har kompetansen. Fikk diagnose i 5. klasse etter at vi insisterte på utredning. 

Jeg har lest et sted at sannsynligheten for å få dysleksi hvis én av foreldrene har det er på 45 prosent (men tør ikke gå god for kilden..) 

Kan du si litt om hva hun leser feil/hva du reagerer på/typiske skrivefeil? 

Vil uansett råde deg til å lytte til magefølelsen.

[AnonymBruker]

Jeg har vært kontaktlærer på 3-5 trinn de siste 7 årene. Når jeg får elevene i tredje er det svært sjeldent de har noen diagnoser. PPT og BUP anbefaler ofte å se an, særlig når det gjelder dysleksi, dyskalkuli og generelle lærevansker. Man må ha et visst nivå på lesingen for å kunne testes. Enkelte elever har vi faktisk ikke fått testet for dysleksi før i sjette fordi de er for svake lesere! Da sier det seg selv at de har svært store vansker, og blir behandlet deretter. 

TS: I tredje forventer jeg at eleven vet at det skal være stor bokstav i starten av hver setning, og punktum på slutten (men de glemmer ofte). Jeg forventer at de kjenner til at f. eks. J-lyden kan skrives på ulike måter, men ikke at de bruker det riktig enda (å skrive "skikkert" for "kikkert" eller "vot" får "våt", viser at eleven er på god vei til riktig skrivemåte). At 2 av 3 ord er feilstavet, sier ikke nødvendigvis så mye. Typen feil har også litt å si. Det er f. Eks. få som kan med lang og kort vokal i tredje. Dermed ville jeg ikke telt det som feil. Orddelingsfeil, særskrivingsfeil og samskrivingsfeil ville jeg heller ikke rettet på. 

I tredje ville jeg rettet på vanlige ord ("jeg", "ikke", "mann"), stor bokstav i navn og i begynnelsen av hver setning, feil bøying av verb (man bør ha vokst fra "Jeg gådde til skolen") og bruk av punktum og spørretegn. 

Husk at skriving skal være lystbetont. Ikke rett for mye. Ha fokus på én ting av gangen. Det er kjempefint at du tar deg tid til å hjelpe barnet ditt! Det er sjeldent at vi lærere får sitte én til én med hver elev lenge/ofte nok. 

Anonymkode: 65502...d09

[AnonymBruker]

Så gjennom leksene sammen. Rettet de gangene det var feil, ikke ved å gi svaret, men ved å la ham lese gjennom og se feil selv, og så eventuelt forklare hvorfor noe var feil, om han ikke så det selv.

Synes foreldre skal bidra hjemme om de har kapasitet og evner til det. Lærerne får med seg hva barnet mestrer på skolen, men har ikke alltid tid og mulighet til å rette og sjekke alle lekser og alt konstant for hvert enkelt barn i en klasse, det kan foreldre gjøre for sitt barn.

Anonymkode: e30be...f47

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men i 1. klasse så skal man IKKE rette på skriveleksene.

Anonymkode: e51d9...1ef

Hvorfor ikke, dersom barnet for eksempel allerede kunne lese og skrive som fireåring? 

Anonymkode: e30be...f47

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke, dersom barnet for eksempel allerede kunne lese og skrive som fireåring? 

Anonymkode: e30be...f47

Enig i dette! Det kommer an på barnet. Man må se hva de tåler, og legge det frem på en skikkelig måte. Jeg husker da jeg var 6 år (et par mnd før jeg startet på skolen), og min mor fortalte meg om en historie hun hadde skrevet en gang. Hun hadde ment å skrive "Petter lekte i bakken", men så hadde læreren lest "Peter lekte i baken". Jeg syntes det var hysterisk morsomt, og fikk henne til å lese diverse som jeg hadde skrevet, for å sjekke om jeg gjorde samme feil. Det ble en morsom greie, og jeg lærte dobbelkonsonant veldig raskt. 

Anonymkode: 65502...d09

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men i 1. klasse så skal man IKKE rette på skriveleksene.

Anonymkode: e51d9...1ef

Hvordan skal de lære hva som er riktig da?? Da tror de at sånn som de gjør det nå er rett. Jeg har rettet på skrivefeil siden første skoledag. Det er viktig at han lærer seg tidlig å begynne en setning med stor bokstav,huske mellomrom osv.

Anonymkode: e7234...c5d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor ikke, dersom barnet for eksempel allerede kunne lese og skrive som fireåring? 

Anonymkode: e30be...f47

Hvis det er slurv, skal man rette. Poenget er vel at det er helt normalt og en del av skriveutviklingen at barn skriver «muntlig» (håp i stedet for hopp), opp ned og speilvendt i 1.klasse. Det endrer seg naturlig etter hvert, så det er for det første ikke noe poeng i å legge for mye krefter i det, og for det andre kan det være demotiverende for barnet å vite at det har mye feil. At en førsteklassing skriver «jei går i føstø klase» er helt innenfor normalen. Men har de lært at «jeg» skrives med g fks, så kan du gjerne rette på det. Noen tror at det ikke er bra at førsteklassinger skriver «muntlig» i starten, og vil helst at rettskrivingen skal være riktig fra starten. Men det er ikke alle barn modne nok til å få til.

Men så kjenner man sitt barn best. Noen tåler å bli rettet mye på, for noen andre er det mer sårt. Det får du vurdere selv. 

Anonymkode: 9185a...617