Hvordan håndtere dette her? Jobbsøker

[GrønnNellik68]

Hei

Er en kvinne på 51 år som er blitt jobbsøker siste halve året. 

Jeg er utdannet reseptarfarmasøyt i 2013. 

Jeg søker primert faste stillinger i apotek. 

Jeg jobbet i fast 80% stilling frem til våren 2018 da jeg ble sykmeldt for utbrenthet. Heg hadde da vært alenemor i 9 år 100% og 1 times reise vei hver vei til jobb. Jeg hadde 2 barn på 9 og 11 år. Gutten på 9 år slet jeg med å sette grenser til og vi var under bv. 

I fjor sommer i slutten av juli fikk jeg informasjon fra bv om at de så på muligheten for å sette min sønn i fosterhjem. Det var jeg kjente at nå gir jeg opp. Det nytter ikke uansett så lenge bv ikke har noen tiltak å sette inn på akkurat det problemet var. Alt mulig annet ble prøvd som fritidskontakt, familie møte... uten noe resultat da gutten nektet plent å bli med på noen av disse tingene. Verken jeg eller bv kunne tvinge han. Grensesettings tiltak var det jeg trengte men det var ikke å oppdrive.

I samarbeid med barna’s far som ikke bor i Norge så vi ingen annen mulighet enn å flytte de ut av Norge for å sikre at vi ikke mistet dem. Jeg kom til å miste dem uansett så landet på at de tross alt har det bedre i familie enn fosterhjem. For å få til dette måtte jeg si opp jobben min.

Nå når jeg søker jobb så oppgir at jeg sa opp av private årsaker. 

Det som skjer hver gang jeg prater med en potensiell arbeidsgiver er at de spør om de kan spørre om de private årsakene til at jeg sluttet.

Jeg har tenkt at svarer jeg nei så vil de tro jeg vil skjule noe. Det kan jo være rusavhengighet, kriminalitet etc og vil tro ingen arbeidsgiver vil ansette det. Derfor har jeg svart ja og fortalt om at jeg måtte si opp for at de ikke skulle bli tatt av bv. Og med d er jo den historien søkt nok og jeg føler jeg spolerer min jobb sjanse selv om jeg er eneste søker så blir jeg avvist for så og se at samme stilling er utlyst på nytt dagen etter.

Jeg gjør sikkert noe feil ... senest i dag ringte en arb.g og spurte og jeg var ærlig og fortalte hvorfor ble hun veldig snar med å avslutte samtalen og kjenner nå at nå er sikkert den sjansen spolert. Jeg ringte dem først idag men da var de opptatt for å informere om at hvis jeg skulle bli tatt i betraktning så kontakt meg via epost da jeg blir utenlands 4 uker fremover. Altså besøke barna mine.

Burde jeg ikke si at jeg sa opp selv i fjor? 

Burde jeg ikke oppgi privat årsak?

Hva er lurt å gjøre? Jeg føler jeg kommer til for kort. 

Tips og råd mottas 

Trenger sårt full jobb og få brukt utdannelsen min og være uavhengig .. ikke som nå være avhengig av min eks manns velvilje. Den dagen barna er gamle nok til å ta egne avgjørelser vil jeg være fri fra han og stå på egne ben igjen.

Det er mitt høyeste ønske for tiden. Så alle tips mottas med takk...

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager forteller du om barnevernet? Dummeste du kan gjøre. 

Anonymkode: af3c3...879

[AnonymBruker]

Hva med å heller si noe ála"Jeg måtte ta vare på familien, da det skjedde en familiær krise. Nå er krisen håntert/overstått/avviklet, og derfor søker jeg meg tilbake til jobb"? Villeikke sagt noe om barnevernet, og ihvertfall ikke at du flyttet ut av landet for å unngå BV. 

Anonymkode: b3309...149

[GrønnNellik68]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager forteller du om barnevernet? Dummeste du kan gjøre. 

Anonymkode: af3c3...879

D er derfor jeg spør. Er en ærlig person men takk for tips. Må omformulere meg litt der da. 

[GrønnNellik68]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å heller si noe ála"Jeg måtte ta vare på familien, da det skjedde en familiær krise. Nå er krisen håntert/overstått/avviklet, og derfor søker jeg meg tilbake til jobb"? Villeikke sagt noe om barnevernet, og ihvertfall ikke at du flyttet ut av landet for å unngå BV. 

Anonymkode: b3309...149

Takk for tips .. d er ikke alt jeg kommer på i farten. Men å si d litt anderledes er greit. Det var bare å komme på det.

takk

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bente1234 skrev:

D er derfor jeg spør. Er en ærlig person men takk for tips. Må omformulere meg litt der da. 

De har ingenting med det å gjøre. 

Anonymkode: af3c3...879

[GrønnNellik68]

Hva gjør man når de sier. Ja du har to barn ja. Hvor gamle er dem? Eller burde jeg ikke oppgi at jeg har to barn i det heletatt?

 

[Ullvott]

5 minutter siden, Bente1234 skrev:

Hva gjør man når de sier. Ja du har to barn ja. Hvor gamle er dem? Eller burde jeg ikke oppgi at jeg har to barn i det heletatt?

 

Hvis de spør om familie er det helt normalt å fortelle at du har to barn, at de er x og y år gamle og at de bor sammen med sin far i utlandet. Kort og greit. Arbeidsgiver kommer ikke til å spørre «Hvorfor bor de hos sin far og ikke hos deg?» og det skal du heller ikke fortelle om. 

 

[GrønnNellik68]

19 minutter siden, Ullvott skrev:

Hvis de spør om familie er det helt normalt å fortelle at du har to barn, at de er x og y år gamle og at de bor sammen med sin far i utlandet. Kort og greit. Arbeidsgiver kommer ikke til å spørre «Hvorfor bor de hos sin far og ikke hos deg?» og det skal du heller ikke fortelle om. 

 

Tusen takk for tips d betyr mye for meg👍🏻🌹

[AnonymBruker]

Er det lov å spørre om sånt da? Kan du ikke si at det er privat? Evt Finn på noe.

Anonymkode: 32212...c61

[AnonymBruker]

Du sier altså frivillig på jobbintervju at du er en av disse klin gale barenvernsmostanderne som rømmer til utlandet med ungene fremfor å la ungene få hjelp av andre enn deg? Ikke rart du ikke blir ansatt. Håper inderlig 9 åringen din får hjelp til å takle hverdagen der han er kommet nå, når du har røvet han fra et kjent miljø. Og 11 åringen som ikke har gjort noe som helst annet enn å ha et utagerende søsken (eller strengt tatt en mor som ikke kan sette grenser), blir plutselig forflyttet til et annet land. Fordi du tenker mer på deg selv enn ungene. Det er faktisk det du har gjort her. Forstår godt at de velger å ansett noen andre som gir et mer normalt inntrykk. 

Anonymkode: 624f9...111

[minister-mio]

Du må si at du sa opp får å følge opp barna dine som hadde utfordringer.

[Belima]

Akkurat nå, minister-mio skrev:

Du må si at du sa opp får å følge opp barna dine som hadde utfordringer.

Du må si at ett av barna dine hadde utfordringer så du valgte å si opp jobben av den grunn. Hvis flere spm, så fortell at de nå bor hos far.

[GrønnNellik68]

Takk for svar. Vet mer nå. Hva en arbeidsgiver har lov til og spørre om eller ikke. Skjønt at taktikken må legges om ... ærlighet varer ikke lengst. Men lander på å si at jeg har 2 barn som bor hos far i utlandet. Noe mer trenger de vel ikke å vite. Å at grunnen at jeg sa opp er familieanliggender som er fikset idag. 

Andre alternativ er å ta bort at man har barn. D må vel være frivillig om vil oppgi at man har barn eller ikke??

skal prøve første alternativ først.

vil bare ha en fulltids jobb som alle andre. Ikke noe mer. 

Takk for råd og tips👍🏻👍🏻

[GrønnNellik68]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du sier altså frivillig på jobbintervju at du er en av disse klin gale barenvernsmostanderne som rømmer til utlandet med ungene fremfor å la ungene få hjelp av andre enn deg? Ikke rart du ikke blir ansatt. Håper inderlig 9 åringen din får hjelp til å takle hverdagen der han er kommet nå, når du har røvet han fra et kjent miljø. Og 11 åringen som ikke har gjort noe som helst annet enn å ha et utagerende søsken (eller strengt tatt en mor som ikke kan sette grenser), blir plutselig forflyttet til et annet land. Fordi du tenker mer på deg selv enn ungene. Det er faktisk det du har gjort her. Forstår godt at de velger å ansett noen andre som gir et mer normalt inntrykk. 

Anonymkode: 624f9...111

Er det så ille å bo i sin egen familie tror du?? Var det så ille å vokse opp i din??

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bente1234 skrev:

Er det så ille å bo i sin egen familie tror du?? Var det så ille å vokse opp i din??

Det var tydeligvis ikke så bra å vokse opp hos deg, og i steden for hjelp så flyttet du begge barna til et nytt miljø i et annet land. Ikke fordi det var best for barna, men som du skriver selv "for å sikre at vi ikke mistet dem". Altså ditt behov først, barnas i andre rekke. 

Anonymkode: 624f9...111

[AnonymBruker]

Du må for all del ikke si at du flyktet fra barnevernet og plasserte barna dine i utlandet for å unngå omsorgsovertakelse, da virker du jo helt uansvarlig. 

Kan du ikke si at barna dine ønsket å flytte til utlandet med far, og at du sa opp jobben din for å følge de dit og være der en stund til du så at de hadde funnet seg godt til rette i sitt nye hjemland? 

Anonymkode: aa059...7c6

[GrønnNellik68]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var tydeligvis ikke så bra å vokse opp hos deg, og i steden for hjelp så flyttet du begge barna til et nytt miljø i et annet land. Ikke fordi det var best for barna, men som du skriver selv "for å sikre at vi ikke mistet dem". Altså ditt behov først, barnas i andre rekke. 

Anonymkode: 624f9...111

Jaaaaa er egoistisk.... 

[slutt]

Du trenger da ikke nevne barna før de ev. spør deg på intervjuet? Hvis de sier "Du har to barn ja?", da må du jo allerede ha sagt at du har barn?

 

[GrønnNellik68]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må for all del ikke si at du flyktet fra barnevernet og plasserte barna dine i utlandet for å unngå omsorgsovertakelse, da virker du jo helt uansvarlig. 

Kan du ikke si at barna dine ønsket å flytte til utlandet med far, og at du sa opp jobben din for å følge de dit og være der en stund til du så at de hadde funnet seg godt til rette i sitt nye hjemland? 

Anonymkode: aa059...7c6

Ja jeg har fortalt d hvordan d har de at de går på internasjonal privat skole og snakker og skriver engelsk flytende .. snakker arabisk flytende og når jeg spør dem nå... ønsker de seg ikke tilbake til Norge. De har funnet seg godt til rette. Det har mye familie rundt seg det er stabilt og fint. Familie kunne ikke jeg tilby i Norge. Da ingen av mine viste aldri noen interesse for sine barnebarn og nieser og nevøer.