.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han lite ja. Men sist han viste det var i 2017. Hatt litt kontakt i 2018. 

Anonymkode: 728b3...8f1

Du skremte ham etter eget sigende fra å flørte med deg, så han holder seg vel unna siden han tror du vil det. 

Anonymkode: dc316...3f1

[GrønnNellik68]

Hei ts

Jeg er nok av typen sær og. Bestandig følt meg utafor som strever med å være innafor. 😊. 

Men tenker nå mest at jeg er som jeg er. Og d finner de fleste menn ikke attraktivt har jeg innsett.... kommer i hvertfall ikke i kontakt med de jeg liker.

Motsetning til deg elsker jeg og reise men det kan godt være med bil. Liker å kjøre på nye steder. Liker sommer men liker og ruskevær. Liker lyn og torden og sterk vind. 

Er impulsiv og liker å være litt gal hvis noen drar meg med. 😊

Jeg syns det norske A4 livet ser fryktelig kjedelig ut. Hus, bil, barn og hund. Det er det samma over hele linja. Alle er stort sett like. 

Bryr meg ikke om julestri.. det er ett helvetes mas og se folk går av skaftet for den fri uka... at de gidder tenker jeg bestandig. Jula er å få inn juletre og julemiddag for meg. De med barn har jeg forståelse for må få det fint til dem og at det blir litt ekstra. 

Samme med påske... aldri brydd meg om. Har ikke en kylling frem😂.

Liker ikke shopping eller interiør dill dall.

Liker ikke all oppussingsprogram på tv eller matlaging på tv... huff d er så kjedelig

ikke glad i fotball heller

Men 17 mai liker for da får jeg treffe mange gamle kjente. Høre nasjonalsangen fra korps. D er fint👍🏻.

Elsker landet mitt og det å få leve fritt som kvinne her. Da jeg ser en annen kultur fra innsiden flere ganger i året som gjør at jeg setter sånn pris på livet mitt her😍. 

Men ikke enig i at alt fungerer optimalt her. 

Så er nok litt sær ja😂😂😂

Teiteste kommentaren du har fått i denne tråden syns jeg: du finner alltids noen....

den har jeg hørt en million ganger snart.

jeg er nok mye eldre enn deg 

men jeg fikk ha familie i 10-12 år så ble jeg alene igjen og d er 10 år siden nå. 

Jeg leter fortsatt men kravene jeg hadde er blitt betydelig redusert😂. Eller jeg har andre krav som sikkert i hvertfall mer praktisk som ikke røyk, ha jobb og ett førerkort. Og må være interessert i å bli kjent med meg i det minste. 

Du er nå ærlig .. jeg tror det er lurt å innse at man er som man er og slutter å slite med å høre til saueflokken en får det best med seg selv da ja. Så får andre heller akseptere deg slik du er. 

Masse lykke til da🌹

 

[Anonymburker]

På 10.8.2019 den 23.21, AnonymBruker skrev:

Høres nøyaktig ut som min eks kjæreste, som mer enn nok ville ha sex flere ganger om dagen, men ikke ville bidra med en dritt for å være i mitt liv ellers..

Du får hva du du gir!! Hadde du virkelig forventet noe annet?!

Anonymkode: a4e63...2ad

Jeg høres definitivt ikke ut som din eks..

[Anonymburker]

På 11.8.2019 den 4.32, AnonymBruker skrev:

Er da mange familiekjære jenter som vil ha en trygg, forutsigbar mann uten crazy karrieredrømmer, som liker høst bedre enn sommer, og som heller reiser på hytta enn jorda rundt. Du klarer jo tom å beskrive hvordan du er.

Men humørsyk er ikke moro for noen. 

Får du noe hjelp for hodepinen?

Anonymkode: dc316...3f1

Paracet og Ibux.

[Svartfugl]

På 10.8.2019 den 22.56, Fornuftig-mann skrev:

Har i grunn bestemt meg for å legge alle tanker om å prøve å få kjæreste på is. Sånn som jeg er bygd, så går det bare ikke. Ingen ville ha akseptert min fortid, eller ønsket en partner som ikke har et eget liv. Innholdet i livet mitt er ganske snevert. Det inneholder få mennesker og få interesser. Jeg er et kjedelig menneske. Utseende er bare ok, som person er jeg nevrotisk og humørsyk. Jeg har mye hodepine, som forårsakes av stress eller store folkemengder. Mine feil som menneske kan ikke telles på to hender, akkurat.

Syns det er stressende å skulle "følge strømmen", altså leve slik andre gjør. Jeg skiller meg ut, men tydeligvis på en negativ måte. For meg er jobb bare en jobb; jeg har ingen store ambisjoner eller ønske om å avansere. Jeg ser ingen verdi i det.

Føler jeg liker svært lite av de samme tingene som ALLE syns er gøy eller bra. Når alle gleder seg til sommeren og varmen, gleder jeg meg til høsten og ruskevær. Mens jeg liker å være hjemme, liker "alle" å reise.

Det er for mange ting å endre på, og jeg er heller ikke villig til å endre meg selv for at andre skal like meg. Det strider jo imot alles "du er god nok som du er"-logikk. Så problemet er hvordan takle følelsesmessig det å ikke oppleve kjærlighet eller det å få egen familie.

Noen råd der?

Du sier du er humørsyk, men for meg kan det kanskje virke som om du er litt deprimert? Jeg skal selvfølgelig ikke dele ut diagnoser her, men det ser ut til at svært lite gir deg glede og underholdning. Sånn blir i alle fall jeg når jeg er deprimert. Jeg skjønner at du ønsker en kjæreste, men har du tenkt litt på hva du skal med en eventuell kjæreste, sånn utover "kjærlighet"? Det må da finnes noen ting du kunne tenke deg å dele med et annet menneske, undrer jeg? 

Og det finnes andre sære mennesker også, og folk forandrer seg. Jeg var ikke særlig glad i sol og varme før, det har endret seg nå, men jeg kan da sette pris på en god høst for det! Jeg tenker at mine særegenheter er det som gjør meg lite kjedelig som menneske, og at det kan sikkert noen sette pris på.

Du sier at du ikke vil endre på deg selv for en annen, og det tror jeg er en klok innstilling - til en viss grad. Derimot er det noe tullete å generelt ha en "jeg er bra nok"-mentalitet, hvis det betyr at en aldri skal utvikle seg eller endre seg til det bedre. Og da tenker jeg til det bedre for deg. Du virker jo ikke så veldig fornøyd med livet ditt akkurat nå?

 

[AnonymBruker]

Ingenting av det du beskriver burde være noe problem for å få seg kjæreste. Heller tvert i mot: damer LIKER hjemmekjære menn f.eks. Eneste som kan telle grovt negativt er at du er humørsyk. Det er fryktelig slitsomt å forholde seg til.

Anonymkode: 782b1...c72

[AnonymBruker]

Jeg har tatt samme beslutningen. Vil heller være alene og gjøre de få tingene jeg trives med, enn å møte en ny mann.

Ting skar seg virkelig i det siste forholdet mitt. Aldri før har jeg virkelig hatt ønsket om å gifte meg, og være sammen så lenge vi begge levde. Kommer aldri til å føle det samme igjen. Av praktiske og økonomiske grunner, og min egen samvittighet, kunne det ikke fortsette. Det er en sorg jeg bærer hver dag, men det har i hvert fall fått meg til å bestemme meg for å aldri gå inn i et nytt forhold. Vil heller leve videre så godt jeg kan, men savnet er der hver dag. Ikke hver dag jeg har tårer, men sorgen er like tung.

Anonymkode: a5b01...587

[AnonymBruker]

På 10.8.2019 den 22.56, Fornuftig-mann skrev:

Har i grunn bestemt meg for å legge alle tanker om å prøve å få kjæreste på is. Sånn som jeg er bygd, så går det bare ikke. Ingen ville ha akseptert min fortid, eller ønsket en partner som ikke har et eget liv. Innholdet i livet mitt er ganske snevert. Det inneholder få mennesker og få interesser. Jeg er et kjedelig menneske. Utseende er bare ok, som person er jeg nevrotisk og humørsyk. Jeg har mye hodepine, som forårsakes av stress eller store folkemengder. Mine feil som menneske kan ikke telles på to hender, akkurat.

Syns det er stressende å skulle "følge strømmen", altså leve slik andre gjør. Jeg skiller meg ut, men tydeligvis på en negativ måte. For meg er jobb bare en jobb; jeg har ingen store ambisjoner eller ønske om å avansere. Jeg ser ingen verdi i det.

Føler jeg liker svært lite av de samme tingene som ALLE syns er gøy eller bra. Når alle gleder seg til sommeren og varmen, gleder jeg meg til høsten og ruskevær. Mens jeg liker å være hjemme, liker "alle" å reise.

Det er for mange ting å endre på, og jeg er heller ikke villig til å endre meg selv for at andre skal like meg. Det strider jo imot alles "du er god nok som du er"-logikk. Så problemet er hvordan takle følelsesmessig det å ikke oppleve kjærlighet eller det å få egen familie.

Noen råd der?

Det har seg sånn at det finnes noen for alle, også for deg men det er vanskeligere å finne bare. 

Jeg er ikke ulik deg, er hvertfall nevrotisk og humørsyk,  og har hatt tre samboere og noen kjærester allikevel. Det er så mange forskjellige mennesker der ute. Mange liker et tilbaketrukket stabilt liv uten jag og mas. Men disse stikker seg ikke ut på sosiale media slik at du får se det. Eneste du skal huske er : "vær deg selv, men ikke bruk det som unnskyldning til å oppføre deg dårligere enn du kunne ha gjort. "

Og at når man møter noen så tilpasser man seg litt. Det  betyr ikke  at du skal endre personlighet, men være imøtekommende. 

Anonymkode: 94bda...585

[Anonymburker]

4 timer siden, Svartfugl skrev:

Du sier du er humørsyk, men for meg kan det kanskje virke som om du er litt deprimert? Jeg skal selvfølgelig ikke dele ut diagnoser her, men det ser ut til at svært lite gir deg glede og underholdning. Sånn blir i alle fall jeg når jeg er deprimert. Jeg skjønner at du ønsker en kjæreste, men har du tenkt litt på hva du skal med en eventuell kjæreste, sånn utover "kjærlighet"? Det må da finnes noen ting du kunne tenke deg å dele med et annet menneske, undrer jeg? 

Og det finnes andre sære mennesker også, og folk forandrer seg. Jeg var ikke særlig glad i sol og varme før, det har endret seg nå, men jeg kan da sette pris på en god høst for det! Jeg tenker at mine særegenheter er det som gjør meg lite kjedelig som menneske, og at det kan sikkert noen sette pris på.

Du sier at du ikke vil endre på deg selv for en annen, og det tror jeg er en klok innstilling - til en viss grad. Derimot er det noe tullete å generelt ha en "jeg er bra nok"-mentalitet, hvis det betyr at en aldri skal utvikle seg eller endre seg til det bedre. Og da tenker jeg til det bedre for deg. Du virker jo ikke så veldig fornøyd med livet ditt akkurat nå?

 

Jeg tror dette forklarer meg best; https://no.wikipedia.org/wiki/Dystymi

[Anonymburker]

I morra avgjøres noe veldig viktig i livet mitt. Hvis ikke det går veien, tror jeg at jeg tyr til alkoholen for godt. Å miste min eneste sosialiseringsarena utenom familien vil jeg ikke takle.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en jeg nylig datet. Han var også av den rolige typen som ikke hadde behov for å sosialisere, passe humørsyk og ekstremt hjemmekjær. Han karakteriserte seg selv både som stygg, feit og uattraktiv. Men vet du hva? Jeg elsket fyren for akkurat den han var! I mine øyne var han den flotteste som fantes, og jeg gjennomskuet at humørsyken bunnet i langvarig depressiv tilstand. Det som til slutt ble spikeren i kista, var hans egen oppfatning om at han ikke var verdt å elske. Det fikk ham til å konstant holde meg på en armlengdes avstand og man kan ikke leve lykkelig med noen som aldri slipper deg helt inn. Jeg ber deg, som jeg gjorde med ham: skaff hjelp! Dere ødelegger egne muligheter med den negative holdningen og så sitter dere der og tenker at det bare bekrefter det dere tror. Selvoppfyllende profeti... Verden er der ute, og det er også damen som kunne elsket deg om du var åpen for det.

Anonymkode: c9b07...b29

[Svartfugl]

På 12.8.2019 den 23.31, Fornuftig-mann skrev:

Jeg tror dette forklarer meg best; https://no.wikipedia.org/wiki/Dystymi

Det høres tungt ut, har du fått noe hjelp av helsesystemet? 'Ikke alle er ute etter en strålende glad og utadvendt person, bare så du vet det. Jeg synes også det er leit at du mener det er så mye å forbedre ved deg, det første du bør gjøre, er jo å forbedre livet ditt, så DU får det bedre. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Svartfugl skrev:

Det høres tungt ut, har du fått noe hjelp av helsesystemet? 'Ikke alle er ute etter en strålende glad og utadvendt person, bare så du vet det. Jeg synes også det er leit at du mener det er så mye å forbedre ved deg, det første du bør gjøre, er jo å forbedre livet ditt, så DU får det bedre. 

Jeg er ikke den du siterer, men jeg har det helt likt. Og jo, folk er ute etter den som er spurdnlende, strålende glad og utadvendt. Selv om jeg selv ikke er det, så finner jeg for kjedelige de som er som meg. Alt må forvedres ved meg, men hele livet har folk prøvd å forandre meg. Som barn, tror ikke jeg var ute en enestw gang i sosiale settinger uten å få høre alt jeg hadde gjort feil og ditt og datt. Det er mistanke om Asperger og Dystymi hos dps og jeg skal dit neste uke. Føler at det er så mye jeg ikke kan gjøre pga jeg er som jeg er. Er urørt og snart 30, føler meg stresset for må ha sex mens jeg faktisk er fin.

Anonymkode: 728b3...8f1

[Svartfugl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke den du siterer, men jeg har det helt likt. Og jo, folk er ute etter den som er spurdnlende, strålende glad og utadvendt. Selv om jeg selv ikke er det, så finner jeg for kjedelige de som er som meg. Alt må forvedres ved meg, men hele livet har folk prøvd å forandre meg. Som barn, tror ikke jeg var ute en enestw gang i sosiale settinger uten å få høre alt jeg hadde gjort feil og ditt og datt. Det er mistanke om Asperger og Dystymi hos dps og jeg skal dit neste uke. Føler at det er så mye jeg ikke kan gjøre pga jeg er som jeg er. Er urørt og snart 30, føler meg stresset for må ha sex mens jeg faktisk er fin.

Anonymkode: 728b3...8f1

Vel, alle er jo ikke sprudlende og strålende glade, og for dem må det jo være innmari slitsomt å være sammen med noen som er sprudlende og strålende glade. Å finne likesinnede kan være vanskelig, men jeg tror det er veien å gå. Ønsker deg lykke til på dps, og som jeg sa tidligere, tror jeg hovedfokus først og fremst bør være å få det bedre med seg selv, og deretter vurdere mulighetene for en kjæreste. 

Veldig lei for at du også har det sånn, det må være vondt. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Svartfugl skrev:

Vel, alle er jo ikke sprudlende og strålende glade, og for dem må det jo være innmari slitsomt å være sammen med noen som er sprudlende og strålende glade. Å finne likesinnede kan være vanskelig, men jeg tror det er veien å gå. Ønsker deg lykke til på dps, og som jeg sa tidligere, tror jeg hovedfokus først og fremst bør være å få det bedre med seg selv, og deretter vurdere mulighetene for en kjæreste. 

Veldig lei for at du også har det sånn, det må være vondt. 

 

Men jeg vil ikke ha likesinnede!  de er alltid for kjedelige. Vel....jeg har aldri falt for de menn som er på scenen hele tiden. Likhetstrekk er akseptabelt. Bare de ikke er prikk like meg. Daten en en gang, som ogaå var helt stille, lite smilende, forsiktig.

 

Anonymkode: 728b3...8f1

[AnonymBruker]

Og så vil jeg helst han skal vente da. En jeg var tidligere håpløst forelsket i virker til å komme tilbake til meg. Men nå liker ikke jeg han lenger. Jeg fikk aldri gjort noe fysisk med han jeg egentlig liker. Men det er han jeg vil ha over han her. 

Anonymkode: 728b3...8f1

[Anonymburker]

På 11.8.2019 den 4.21, AnonymBruker skrev:

Helt grei du, inntil du kom til humørsyk😏

Anonymkode: 22850...7cc

Jeg er dog ganske sikker på at dette blir et mindre problem om jeg har en kjæreste, barn og et familieliv.

Humørsyken min blir gjerne trigget av følelsen av at jeg mangler det mange av mine jevnaldrende har.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg er litt sær jeg også, vil ikke bo sammen med en mann igjen Vil ha eget space, , gjøre ting med venner og ha mitt eget liv. Løser det ved at vi bor hver for oss og treffes når vi begge har lyst.

Perfekt

Hvorfor må vi leve et A4 liv? Det er iallefall kjedelig om alle var like.