.

[Anonymburker]

?

Endret 16. februar 2020 av Expandable86

[AnonymBruker]

Det finnes jo kjempemange jenter som er som deg da.

Anonymkode: eda46...963

[AnonymBruker]

Hadde jeg funnet en som deg hadde jeg vært fornøyd, men jeg drukner bare i fuckbois og nå er jeg faktisk lei selv også. Det blir et barnløst liv alene for min del. 

Anonymkode: 5a40e...84b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Fornuftig-mann said:

Har i grunn bestemt meg for å legge alle tanker om å prøve å få kjæreste på is. Sånn som jeg er bygd, så går det bare ikke. Ingen ville ha akseptert min fortid, eller ønsket en partner som ikke har et eget liv. Innholdet i livet mitt er ganske snevert. Det inneholder få mennesker og få interesser. Jeg er et kjedelig menneske. Utseende er bare ok, som person er jeg nevrotisk og humørsyk. Jeg har mye hodepine, som forårsakes av stress eller store folkemengder. Mine feil som menneske kan ikke telles på to hender, akkurat.

Syns det er stressende å skulle "følge strømmen", altså leve slik andre gjør. Jeg skiller meg ut, men tydeligvis på en negativ måte. For meg er jobb bare en jobb; jeg har ingen store ambisjoner eller ønske om å avansere. Jeg ser ingen verdi i det.

Føler jeg liker svært lite av de samme tingene som ALLE syns er gøy eller bra. Når alle gleder seg til sommeren og varmen, gleder jeg meg til høsten og ruskevær. Mens jeg liker å være hjemme, liker "alle" å reise.

Det er for mange ting å endre på, og jeg er heller ikke villig til å endre meg selv for at andre skal like meg. Det strider jo imot alles "du er god nok som du er"-logikk. Så problemet er hvordan takle følelsesmessig det å ikke oppleve kjærlighet eller det å få egen familie.

Noen råd der?

Høres nøyaktig ut som min eks kjæreste, som mer enn nok ville ha sex flere ganger om dagen, men ikke ville bidra med en dritt for å være i mitt liv ellers..

Du får hva du du gir!! Hadde du virkelig forventet noe annet?!

Anonymkode: a4e63...2ad

[AnonymBruker]

Du er jo deprimert? Har vel ikke så mye med personligheten å gjøre det da.

Anonymkode: 4be48...4f2

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes jo kjempemange jenter som er som deg da.

Anonymkode: eda46...963

🤣😅😅

Anonymkode: a4e63...2ad

[AnonymBruker]

Du høres igrunnen ikke veldig gal ut.

Det høres nemlig ut som vi er ganske like vi to. 

Anonymkode: f240f...4fd

[Anonymburker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes jo kjempemange jenter som er som deg da.

Anonymkode: eda46...963

Og poenget er?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fornuftig-mann skrev:

Og poenget er?

At dere kan være sær sammen.

Anonymkode: eda46...963

[Anonymburker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At dere kan være sær sammen.

Anonymkode: eda46...963

Det er vel gjerne slik at de søker noe annet enn seg selv, og som ikke har de samme utfordringene.

[Anonymburker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo deprimert? Har vel ikke så mye med personligheten å gjøre det da.

Anonymkode: 4be48...4f2

Å ja. Takk for diagnosen dr. AB.

[Gjest Hellandussan]

Trøst deg med at du ikke er alene om disse tankene. Det er nok flere av oss. 

[AnonymBruker]

Likner deg. Finner ikke morsomt det mange andre gjør. Kjedelig stille menneske, jeg vet bare ikke hva jeg skal si!!!! Og samme faen hva jeg gjør så er det feil. Jeg håper jeg har fått kreft uten at jeg vet, for jeg føler livet på mange måter er ferdig. Ikke i nærheten av å være der jeg vil være. 

Anonymkode: 728b3...8f1

[AnonymBruker]

5 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Har i grunn bestemt meg for å legge alle tanker om å prøve å få kjæreste på is. Sånn som jeg er bygd, så går det bare ikke. Ingen ville ha akseptert min fortid, eller ønsket en partner som ikke har et eget liv. Innholdet i livet mitt er ganske snevert. Det inneholder få mennesker og få interesser. Jeg er et kjedelig menneske. Utseende er bare ok, som person er jeg nevrotisk og humørsyk. Jeg har mye hodepine, som forårsakes av stress eller store folkemengder. Mine feil som menneske kan ikke telles på to hender, akkurat.

Syns det er stressende å skulle "følge strømmen", altså leve slik andre gjør. Jeg skiller meg ut, men tydeligvis på en negativ måte. For meg er jobb bare en jobb; jeg har ingen store ambisjoner eller ønske om å avansere. Jeg ser ingen verdi i det.

Føler jeg liker svært lite av de samme tingene som ALLE syns er gøy eller bra. Når alle gleder seg til sommeren og varmen, gleder jeg meg til høsten og ruskevær. Mens jeg liker å være hjemme, liker "alle" å reise.

Det er for mange ting å endre på, og jeg er heller ikke villig til å endre meg selv for at andre skal like meg. Det strider jo imot alles "du er god nok som du er"-logikk. Så problemet er hvordan takle følelsesmessig det å ikke oppleve kjærlighet eller det å få egen familie.

Noen råd der?

Helt grei du, inntil du kom til humørsyk😏

Anonymkode: 22850...7cc

[AnonymBruker]

Har Asperger og føler meg for lavstatus forfalle jeg liker. Heldige de som får puke disse mennene og vinner hjertene deres. Ikke jævla lavstatus menneske med feil på hjernen liksom. 

Anonymkode: 728b3...8f1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har Asperger og føler meg for lavstatus forfalle jeg liker. Heldige de som får puke disse mennene og vinner hjertene deres. Ikke jævla lavstatus menneske med feil på hjernen liksom. 

Anonymkode: 728b3...8f1

Er du jente med Asperger, så vit at mange menn med diagnosen drømmer om å date deg.. 

Anonymkode: dc316...3f1

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt vært sammen med en som deg. Ser det er flere her som også skriver det, du finner nok noen. 😊

Anonymkode: 91ecb...bfb

[AnonymBruker]

5 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Har i grunn bestemt meg for å legge alle tanker om å prøve å få kjæreste på is. Sånn som jeg er bygd, så går det bare ikke. Ingen ville ha akseptert min fortid, eller ønsket en partner som ikke har et eget liv. Innholdet i livet mitt er ganske snevert. Det inneholder få mennesker og få interesser. Jeg er et kjedelig menneske. Utseende er bare ok, som person er jeg nevrotisk og humørsyk. Jeg har mye hodepine, som forårsakes av stress eller store folkemengder. Mine feil som menneske kan ikke telles på to hender, akkurat.

Syns det er stressende å skulle "følge strømmen", altså leve slik andre gjør. Jeg skiller meg ut, men tydeligvis på en negativ måte. For meg er jobb bare en jobb; jeg har ingen store ambisjoner eller ønske om å avansere. Jeg ser ingen verdi i det.

Føler jeg liker svært lite av de samme tingene som ALLE syns er gøy eller bra. Når alle gleder seg til sommeren og varmen, gleder jeg meg til høsten og ruskevær. Mens jeg liker å være hjemme, liker "alle" å reise.

Det er for mange ting å endre på, og jeg er heller ikke villig til å endre meg selv for at andre skal like meg. Det strider jo imot alles "du er god nok som du er"-logikk. Så problemet er hvordan takle følelsesmessig det å ikke oppleve kjærlighet eller det å få egen familie.

Noen råd der?

Er da mange familiekjære jenter som vil ha en trygg, forutsigbar mann uten crazy karrieredrømmer, som liker høst bedre enn sommer, og som heller reiser på hytta enn jorda rundt. Du klarer jo tom å beskrive hvordan du er.

Men humørsyk er ikke moro for noen. 

Får du noe hjelp for hodepinen?

Anonymkode: dc316...3f1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du jente med Asperger, så vit at mange menn med diagnosen drømmer om å date deg.. 

Anonymkode: dc316...3f1

AS + AS blir i hvert fall bare tull.

Jeg tenker for så vidt mye som deg TS, jeg skulle gjerne likt å være i et forhold, men jeg har også innsett at jeg er for sær og for glad i mine egne greier og min egen tid, og ikke minst mitt eget "space", til at jeg egentlig kan fungere i et forhold.

Jeg har en fyr jeg treffer innimellom for sex, ellers bor jeg alene og lever mitt eget liv, og det er vel egentlig det beste jeg kan håpe på, som både jeg og en mann kan være fornøyd med.

Anonymkode: cc4d7...77c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AS + AS blir i hvert fall bare tull.

Anonymkode: cc4d7...77c

I utlandet finnes det egne datingsider kun for folk som has AS.

Anonymkode: dc316...3f1