Gå til innhold

Foreldre med to språk


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis man tar et gjennomsnitt av den norske befolkningen ja, men da tar vi jo også med en hel generasjon som fikk tilnærmet 0 engelskundervisning. 

 Unge nordmenn i dag er meget kompetente i engelsk. 

 https://www.dn.no/utdannelse/sprak/education-first/nordmenn-blant-de-beste-i-verden-pa-engelsk/2-1-464321

https://www.tv2.no/a/3460744/

Anonymkode: 173ed...af7

Om det var riktig, så burde det vært litt flere enn 5% som klarte å kvalifisere seg som flytende. De tallene stemmer godt overens med folk jeg møter i Norge, og min erfaring er ikke at unge er ekstremt mye bedre enn f.eks. 50-åringer. Noen 50-åringer er flinke og noen unge er flinke. 

Det som er riktig er at Norge har over lenger tid vært blant de beste i verden på engelsk som andrespråk. Men ta deg en tur til Frankrike eller Spania og sammenlign konkurransen. Vi vinner ikke fordi vi er så enormt flinke, men fordi andre land er dårlige.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og du vet at studien du linker til er den samme som jeg lenker til? Det betyr at hvis gamle nordmenn med svake engelskkunnskaper er årsaken til at 5% av nordmenn kvalifiserer seg som flytende, så vil det også trekke ned resultatet for studiet du linker til.

Eventuelt så kan begge deler være sant. De aller fleste nordmenn er ikke flytende i engelsk, men de er fortsatt bedre enn de fleste andre land hvor de prater på engelsk som andrespråk.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Foreldre med forskjellige språk, hva gjør dere? 

Her snakker jeg norsk og pappaen urdu. Men han snakker norsk med barnet og med meg. Så barnet kan norsk bare, masse engelsk og litt urdu. Jeg kan ikke urdu, og nå sier pappaen at jeg skal lære meg hans språk slik at vi kan snakke det med barnet.. Tenker personlig det blir tullete, han burde begynt fra starten av, eller gjøre det selv, for jeg vil ikke lære bort et språk jeg ikke kan og har masse feil i.. 

Hvordan gjør dere det hjemme? Er det for sent at barnet lærer et annet språk som et greit andre språk nå som hun er 2.5? 

Anonymkode: 5a549...853

Hei mine barn så gikk det i norsk og engelsk og litt ala travelling strawberries. Ja alle rundt oss hadde en for mening om at barna ikke kom til å lære norsk. Faren snakket arabisk som morsmål. Jeg ble alene med de og da gikk alt i norsk. Jeg tror så lenge dere bor i Norge blir d vanskelig å lære urdu.... Hadde barna vært ett år i hans hjemland hadde de nok lært d fort. Mine bor i arabisk land og de lærte seg arabisk på 4 måneder ved å bruke d hver dag. Jeg kommer aldri til å lære d. I tillegg får de all undervisning på engelsk og i tillegg lærer de litt tysk. Så nå snakker de norsk, engelsk og arabisk bra flytende slik d høres ut for meg. Da har de bodd der ett år. Jeg syns ikke d er noe must å lære urdu i Norge når du aldri nesten får brukt det. Bo der de snakker urdu ett år så hadde de lært det for godt. Barn er fantastisk til å lære seg nye ting.

Lykke til.

Anonymkode: b834c...a9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mener med flytende er mer enn å holde en samtale gående, men siden det virker som om noen har svært lave standard for hva som er flytende så vil jeg bruke ordet Kognitiv akademisk språkferdighet (CALP) fra nå av. Nordmenn flest snakker ikke på CALP-nivå.

Kona mi har ikke mye aksent på engelsk, hun er flink i språk og er en engelsklærer. Jeg har bodd mye i utlandet, men har sikkert litt aksent, men den har hun ikke plukket opp. Morsomt nok ligner hennes uttale mest på Peppa Pig. Poenget med å prate engelsk hjemme er at hun kan få engelsk på CALP-nivå, ikke på skoleengelsk nivå. Den eneste måten det samme kunne skje med norsk, ville vært om jeg tvang kona til å prate på norsk, men det forstår alle er idiotisk. Hennes norsk kommer aldri til å bli på CALP-nivå uansett hva vi gjør.

Å lære engelsk på CALP-nivå vil gi henne store fordeler. Siden hun er blandingsbarn så vil folk rundt oss forvente a hun kan engelsk. På skolen vil hun slippe å fokusere på engelsk, og kan få høyere Gaokao resultater, engelsk vil ikke være et hinder på universitetene og i arbeidsmarkedet betyr gode engelskunnskaper at hun kan få mye bedre jobber. Hovedfordelen med å kunne norsk bedre er at hun kan kommunisere bedre med besteforeldrene. Jeg har enda ikke møtt en kineser som mener vi velger feil.

Norsk tror jeg blir litt som nordmenns engelsk. Hun vil prate med besteforeldrene, og vi reiser til Norge en gang i året. Hun får mindre skolelæring, men mer praksis.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Det virker som valget er gjort. Kinesisk og engelsk er jo en knallbra kombinasjon. 

Vi bodde i Beijing en periode for at barnet vårt skulle bli bedre i kinesisk. Det fungerte bra. Særlig uttalen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han lærer barnet urdu, dere snakker alle norsk sammen og du kan evt. lære der urdu. Ikke for å lære det til barnet, men for at dere alle kan snakke de samme språkene

Anonymkode: 643f2...af1

Dette fungerer dårlig. Snakker hele familien norsk sammen så vil barnet aldri kunne urdu bra. Oftest er dette utfallet.

Anonymkode: 8fc99...9a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg språk er gøy, og endte opp med å lære bosnisk fordi pga venninna til mamma et bosner. Og vips så plukket jeg det opp når min mor pratet det, for hun hadde igjen lært det av sin egen mor. 

Barna våre prater norsk, engelsk, morsmålet vårt og noen få ord på bosnisk som jeg prater med folk jeg har blitt kjent med nettopp pga jeg kan det. 

Og de syns det er gøy, jeg skulle bare ønske jeg kunne fler språk 😂 95% er så klart på norsk men vi ønsker jo ikke å glemme andre språk! 

Anonymkode: d2151...575

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er tysk og snakker tysk med barna. Mannen er norsk og snakker norsk selv om han kan tysk flytende. Felles språk hjemme er også norsk, f.eks. ved middagsbordet.

Mine barn har godt passiv språk men aktiv er nokså dårlig. Masse grammatikkfeil og snakker med norsk aksent. Vi har ikke mye kontakt med Tyskland (lite familie, så reiser ikke dit så ofte) så jeg er egentlig fornøyd. Eldste har valgt tysk som valgspråk på ungdomsskole, hun har jo stor fordel da hun har en del kunnskap allerede. Likevel er det et fremmedspråk der hun må lære grammatikk som ikke-morsmålsbrukere.

Anonymkode: bfa28...3f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mener med flytende er mer enn å holde en samtale gående, men siden det virker som om noen har svært lave standard for hva som er flytende så vil jeg bruke ordet Kognitiv akademisk språkferdighet (CALP) fra nå av. Nordmenn flest snakker ikke på CALP-nivå.

Kona mi har ikke mye aksent på engelsk, hun er flink i språk og er en engelsklærer. Jeg har bodd mye i utlandet, men har sikkert litt aksent, men den har hun ikke plukket opp. Morsomt nok ligner hennes uttale mest på Peppa Pig. Poenget med å prate engelsk hjemme er at hun kan få engelsk på CALP-nivå, ikke på skoleengelsk nivå. Den eneste måten det samme kunne skje med norsk, ville vært om jeg tvang kona til å prate på norsk, men det forstår alle er idiotisk. Hennes norsk kommer aldri til å bli på CALP-nivå uansett hva vi gjør.

Å lære engelsk på CALP-nivå vil gi henne store fordeler. Siden hun er blandingsbarn så vil folk rundt oss forvente a hun kan engelsk. På skolen vil hun slippe å fokusere på engelsk, og kan få høyere Gaokao resultater, engelsk vil ikke være et hinder på universitetene og i arbeidsmarkedet betyr gode engelskunnskaper at hun kan få mye bedre jobber. Hovedfordelen med å kunne norsk bedre er at hun kan kommunisere bedre med besteforeldrene. Jeg har enda ikke møtt en kineser som mener vi velger feil.

Norsk tror jeg blir litt som nordmenns engelsk. Hun vil prate med besteforeldrene, og vi reiser til Norge en gang i året. Hun får mindre skolelæring, men mer praksis.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Om du tenker at kombinasjonen kinesisk/engelsk flytende og om en kan forstå om noen tilbyr deg vafler med syltetøy på norsk er en uslåelig kombinasjon - kjør på. 

Kjenner mange (5) familier som kjører besteforeldre (i et annet land) kan stå for opplæring i ene forelders språk. Hhv spansk, portugisisk og tamilsk. Det medfører at barna forstår litt, og særlig like etter ferier i landet/besøk her er forståelsen litt bedre/ganske bra, men de kan ikke uttrykke seg, og forståelsen er generelt svært begrenset. Kulturell innflytelse gjennom «besteforelderspråket» er veldig liten. Absolutt ikke sammenlignbart med norske barns omgang med engelsk språk, som nå er svært omfattende, selv for de med foreldre som ikke gjør ekstra tiltak.

Tenker flytende norsk/kinesisk og godt profesjonelt nivå i engelsk er en mye bedre kombinasjon. Både familiært og arbeidslivsmessig. Det åpner også for forståelse for svensk/dansk. Mange kinesere som kan engelsk etter hvert, så hva er spesielt med det. Skjønner heller ikke at du vektleggers kineresers forståelse av fordelen og viktigheten av å kunne norsk.

 

Ts, vil anbefale at hver av dere kun snakker morsmål til barnet, selv om barnet kanskje ikke er interessert i å snakke det selv akkurat nå, vil det lære. Du kan jo for din egen del lære litt urdu, så du henger med på hva som sies, men det har ikke noen hensikt at du snakker nybegynner-urdu til barnet.

Endret av Joppeline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Joppeline said:

Om du tenker at kombinasjonen kinesisk/engelsk flytende og om en kan forstå om noen tilbyr deg vafler med syltetøy på norsk er en uslåelig kombinasjon - kjør på. 

Jeg tror du prøvde å være ironisk, men jeg kommer til å være fornøyd med en slik kombinasjon.

 

Quote

 Tenker flytende norsk/kinesisk og godt profesjonelt nivå i engelsk er en mye bedre kombinasjon. Både familiært og arbeidslivsmessig. Det åpner også for forståelse for svensk/dansk. Mange kinesere som kan engelsk etter hvert, så hva er spesielt med det. Skjønner heller ikke at du vektleggers kineresers forståelse av fordelen og viktigheten av å kunne norsk.

Kineserenes engelskunnskaper blant unge er fortsatt veldig lave. Det er for mye fokus på skriftlig, og for lite fokus på muntlig. Min erfaring er at bare et par prosent av unge kinesere som bor i Kina klarer å kommunisere ordentlig på engelsk. Alle bedrifter som har utlandske klienter trenger ansatte som kan snakke profesjonelt engelsk, det er derfor en mangel på ansatte som er flinke i engelsk. Engelsk er ikke det eneste nyttige språket, spansk, tysk, russisk, japansk og koreansk er også nyttig.

Norsk er helt ubrukelig i Kina, alle nordmenn som er i Kina prater på engelsk og norske myndigheter og bedrifter godtar dokumenter på engelsk. De få jobbene som eksisterer vil nok foretrekke en kineser som har vokst opp i Norge, fordi deres norsk og kinesisk er på CALP-nivå. 

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er norsk, barnefaren fra et annet sted i Europa.

vi to snakker engelsk sammen hjemme. Jeg snakker norsk til barnet, han snakker sitt språk.

barnet er nå tre. Snakker kun norsk, men forstår helt farens språk og engelsk :)

 

Anonymkode: 94308...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Joppeline said:

Om du tenker at kombinasjonen kinesisk/engelsk flytende og om en kan forstå om noen tilbyr deg vafler med syltetøy på norsk er en uslåelig kombinasjon - kjør på. 

Tenker flytende norsk/kinesisk og godt profesjonelt nivå i engelsk er en mye bedre kombinasjon.

Og du setter opp et falsk alternativ. Her er alternativene
1. Kinesisk og engelsk på CALP-nivå, og enkel norsk.
2. Kinesisk på CALP-nivå, god forståelse i norsk, og skoleengelsk.

Jeg mener alternativ 1 er bedre enn alternativ 2.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, onyx said:

Nei, sannsynligvis vil hun ikke lære norsk. Hun vil fort oppdage at å kommunisere på engelsk holder.  Jeg er expat selv og blant andre norske expat venner er det helt tydelig at de som ikke prater konsekvent norsk med ungene, men bruker engelsk som hovedspråk, har unger som ikke kan norsk. Hver eneste en. 

* glorifisert innvandrer.

Hilsen en annen utvandret nordmann.

Anonymkode: ef372...033

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du setter opp et falsk alternativ. Her er alternativene
1. Kinesisk og engelsk på CALP-nivå, og enkel norsk.
2. Kinesisk på CALP-nivå, god forståelse i norsk, og skoleengelsk.

Jeg mener alternativ 1 er bedre enn alternativ 2.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Når du ikje snakker norsk med barnet, så vil ikke barnet ha god forståelse på norsk. Jeg forstår virkelig ikke tankegangen din. 

Anonymkode: 173ed...af7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Når du ikje snakker norsk med barnet, så vil ikke barnet ha god forståelse på norsk. Jeg forstår virkelig ikke tankegangen din. 

Anonymkode: 173ed...af7

Nå tror jeg du miforsto alternativene.
Alternativ 1 er at vi bruker engelsk som minority language at home. (MLAH-teknikken).
Alternativ 2 er at jeg snakker norsk og kona snakker kinesisk. (OPOL-teknikken).

Om vi velger alternativ 2 så forventer jeg at hun får en god forståelse i norsk, men ikke CALP-nivå.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er tysk og snakker tysk med barna. Mannen er norsk og snakker norsk selv om han kan tysk flytende. Felles språk hjemme er også norsk, f.eks. ved middagsbordet.

Mine barn har godt passiv språk men aktiv er nokså dårlig. Masse grammatikkfeil og snakker med norsk aksent. Vi har ikke mye kontakt med Tyskland (lite familie, så reiser ikke dit så ofte) så jeg er egentlig fornøyd. Eldste har valgt tysk som valgspråk på ungdomsskole, hun har jo stor fordel da hun har en del kunnskap allerede. Likevel er det et fremmedspråk der hun må lære grammatikk som ikke-morsmålsbrukere.

Anonymkode: bfa28...3f8

Dette bekrefter det jeg skrev tidligere. Har man norsk som "familiespråk" og bor i Norge i tillegg så er det veldig dårlige sjanser for å lære det minoritetsspråket flytende. Man har langt bedre sjanser hvis ingen i familien snakker norsk hjemme, men snakker et annet språk hjemme 100% (begge foreldre snakker tysk hjemme, barna lærer seg norsk i barnehage/skole) eller andre språk hjemme 100% (mor snakker tysk, far snakker fransk, barna lærer seg norsk i barnehage/skole). 

I deres situasjon er det veldig utfordrende å lære barna flytende tysk. Det krever utrolig mye jobb som man egentlig ikke har tid for hvis man er i fulltidsjobb, og barna er i barnehage/skole/SFO i 8-9 timer per dag. 

For oss var det lettere da vi aldri snakket norsk hjemme. Jeg snakket mitt morsmål, mannen snakket sitt, og med hverandre snakket vi på engelsk. Barna kan våre språk flytende, engelsk kan de passivt. Norsk lærte barna i barnehagen, men nå har de glemt sitt norsk da vi har flyttet fra Norge.

 

Anonymkode: 8fc99...9a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå tror jeg du miforsto alternativene.
Alternativ 1 er at vi bruker engelsk som minority language at home. (MLAH-teknikken).
Alternativ 2 er at jeg snakker norsk og kona snakker kinesisk. (OPOL-teknikken).

Om vi velger alternativ 2 så forventer jeg at hun får en god forståelse i norsk, men ikke CALP-nivå.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Og om du ønsker at hun skal lære norsk så må du velge alternativ der du snakker norsk. Du kan ikke regne med at hun vil lære norsk ved å snakke med besteforeldre og ferie. Det er rett og slett ikke nok eksponering og det er ingen selvfølge at hun vil lære norsk senere. Bruker du norsk hjemme vil hun fint oppnå CALP-nivå. 

Ulempen for deg er jo at det er mer jobb for deg å bruke norsk og at du ikke klarer å være konsekvent nok. Det er her de fleste jeg kjenner med flerspråklige familier feiler. Engelsk er for lettvint å bruke og norsken blir ikke fulgt opp nok. De har også gått i den fella p tro at besteforeldre og ferie er nok. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mine foreldre er fra ulike land, men min far lærte mammas språk relativt kjapt. Det er en selvfølge synes jeg🤷‍♀️ 

Jeg og mine søsken snakker begge språk. Vi snakket begge språk hjemme, som regel norsk med pappa, og både norsk og det andre språket med mamma. I barnehagen snakket vi selvsagt norsk. Det var aldri noe problem å skille språkene, vi visste hva var hva. 

Er veldig takknemlig i dag for å kunne begge språk :) 

Anonymkode: a647c...2b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, onyx said:

Og om du ønsker at hun skal lære norsk så må du velge alternativ der du snakker norsk. Du kan ikke regne med at hun vil lære norsk ved å snakke med besteforeldre og ferie. Det er rett og slett ikke nok eksponering og det er ingen selvfølge at hun vil lære norsk senere. Bruker du norsk hjemme vil hun fint oppnå CALP-nivå. 

Ulempen for deg er jo at det er mer jobb for deg å bruke norsk og at du ikke klarer å være konsekvent nok. Det er her de fleste jeg kjenner med flerspråklige familier feiler. Engelsk er for lettvint å bruke og norsken blir ikke fulgt opp nok. De har også gått i den fella p tro at besteforeldre og ferie er nok. 

Bruker jeg norsk hjemme er det en selvfølge at hun ikke vil oppnå CALP-nivå, fordi jeg vil stå for ca 5 - 10% av all kommunikasjon iløpet av en dag, resten er fra skolen/barnehagen, besteforeldrene, moren og venner og alle sammen bruker kinesisk. Det holder ikke for å oppnå CALP-nivå.

Jeg har ingen sterk behov for at hun skal bli flink i norsk. Det viktigste for meg er at hun kan forstå når besteforeldrene spør om hun vil ha vafler. Om jeg prater norsk, og alle andre prater på kinesisk så ender jeg mest sannsynlig opp som mange av innvandrerene i Norge. De prater på sitt morsmål til barna og får norsk tilbake.  Jeg er ikke interessert i å prate på norsk og få kinesisk tilbake, det vil ødelegge forholdet.

Velger vi å ha engelsk som felles språk, så vil hennes engelsk bli mye sterkere enn hvis jeg snakker norsk alene. Det betyr at det er mulig å oppnp CALP-nivå på engelsk, og kinesisk vil ikke overkjøre engelsken. I tilegg så er det store fordeler av å kunne engelsk på CLAP nivå, mens fordelene av å kunne norsk på et godt nivå er få.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker jeg norsk hjemme er det en selvfølge at hun ikke vil oppnå CALP-nivå, fordi jeg vil stå for ca 5 - 10% av all kommunikasjon iløpet av en dag, resten er fra skolen/barnehagen, besteforeldrene, moren og venner og alle sammen bruker kinesisk. Det holder ikke for å oppnå CALP-nivå.

Jeg har ingen sterk behov for at hun skal bli flink i norsk. Det viktigste for meg er at hun kan forstå når besteforeldrene spør om hun vil ha vafler. Om jeg prater norsk, og alle andre prater på kinesisk så ender jeg mest sannsynlig opp som mange av innvandrerene i Norge. De prater på sitt morsmål til barna og får norsk tilbake.  Jeg er ikke interessert i å prate på norsk og få kinesisk tilbake, det vil ødelegge forholdet.

Velger vi å ha engelsk som felles språk, så vil hennes engelsk bli mye sterkere enn hvis jeg snakker norsk alene. Det betyr at det er mulig å oppnp CALP-nivå på engelsk, og kinesisk vil ikke overkjøre engelsken. I tilegg så er det store fordeler av å kunne engelsk på CLAP nivå, mens fordelene av å kunne norsk på et godt nivå er få.

Anonymkode: 0ac5a...b1f

Du oppnår mye ved å snakke norsk med barnet. Barn er flinke med språk! 

Jeg skrev ovenfor. Jeg snakket norsk med alle unntatt moren min, og snakker hennes språk veldig godt! Litt feil på grammatikken her og der, men ingen krise. 

Anonymkode: a647c...2b7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha råd fra mine foreldre, så lærte ikke jeg norsk før jeg var cirka 4 år (far er britisk, mor norsk). Vi snakket alltid engelsk hjemme, men moren min introduserte meg til norsk ved å gi meg gamle barnebøker og fikk familien til å sende henne filmer med norsk dub. Hun tok også litt tid hver dag, kanskje 15 min, til å la meg skrive ned 5 setninger om dagen min, først på engelsk også på norsk med hjelp fra henne.

Grunnen til at hun begynte litt sent var fordi hun trodde vi aldri skulle flytte til Norge, men det forandra seg, så da begynte hun å snakke norsk til meg mens min far snakket engelsk. Ble litt krøll i starten (jeg forsto men svarte på engelsk eller en god blanding av begge språk), men jeg lærte meg det jo. Ingen hører at norsk ikke er mitt første språk. 

Nå kan vel ikke ditt barn skrive enda, men jeg ville begynt å få faren til å snakke veldig enkel urdu og gi ungen gamle barnebøker, lære de sanger og veldig enkle fraser. Har de familie de kan omgåes med som snakker språket? Kanskje gi et kallenavn til de på urdu? Kan fort bli litt krøll i starten, men det er ikke umulig. Men, synes ikke du skal lære språket med mindre du vil. 

Anonymkode: 3aa77...ff3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...