Vanlig å ikke kysse, klemme og stryke på barn?

[AnonymBruker]

Min gutt ville absolutt ikke kose da han var 2 år. Han hadde ikke tid eller ro til sånt - full fart hele tiden. Nå er han 8, og vi koser masse, men ikke når vi er sammen med folk utenfor familien, da vil han ikke.

Anonymkode: f5a73...ebe

[AnonymBruker]

Vi var ikke en kosefamilie, syns det er helt greit jeg. Savnet det aldri og har aldri tenkt over det før jeg ble alderen hvor mine venner får barn. Er ikke måte på kyss klapp og klem, nesten tvangsmessig enkelte ganger.

Hadde forøvrig en kjempefin barndom, manglet ingenting, masse støtte og oppmuntring og har et tett forhold til familien. 

Anonymkode: 42814...44c

[AnonymBruker]

Har en på 13 år som bestandig har vært kosete og liker fremdeles å få kyss og klem, så lenge det ikke er offentlig. Respekterer det. Også har jeg en på 9 mnd som ikke har så god tid til kos og klem men som får det masse masse uansett. Jeg tror alle 2 åringer ønsker nærhet og kjærtegn fra sine foreldre. 

Anonymkode: 28296...3d5

[AnonymBruker]

Sånn er barnefaren her også,det er sønnen min ikke vant med siden jeg er stikk motsatt. Så han var ikke særlig stor før han kom hjem fra samvær å sier at "pappa er ikke glad i meg". Når jeg spurte hvorfor han ikke trodde det så sa han at faren aldri klemmer han,gir nattakos eller sier at han er glad i han. Det viser jo bare hvor viktig det er med kyss,klem og faktisk å si til barnet at jeg er glad i deg. 

Anonymkode: c7587...b69

[AnonymBruker]

Klemmer, kysser og koser med min sønn på 7 hver eneste dag, han nekter å stå opp om morgenen før han har fått 5 min kos, og kommer ofte inn på soverommet for å kos før vi står opp..

Men barn, og voksne er forskjellige!

Anonymkode: 37486...691

[AnonymBruker]

Mannen min fikk aldri klemmer av foreldrene sine, ikke noe positive ord heller for den saks skyld. Og dette viderefører han til barna våre, uten at han forstår det. For han så er kos og klem noe unaturlig. Han må minnes på og gi barna en klem. Det samme gjelder mot meg, men jeg klarer meg. Jeg gir klemmer og kos støtt og stadig, det faller meg helt naturlig. Men på barnas premisser selvfølgelig. 

Anonymkode: fce71...385

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ellers er de veldig omsorgsfulle, følger alltid opplytter og responderer med en gang det er noe, de slår seg, krangler, spør om noe osv. Egentlig derfor jeg synes det er rart de ikke er mer fysiske. 

Anonymkode: 59f9d...a09

Kanskje de bare er ... ikke fysiske? Omtrent som vi nå i 2019 vet at å være introvert er et naturlig og ønsket personlighetstrekk ulikt å være ekstrovert, og ikke noe det er ok å forsøke forandre i barn (som man gjorde frem til for en 3-5 år siden) så er å ikke være fysisk helt greit.

Jeg var ikke klemmete som barn, og å bli oppdratt av foreldre som likte å klemme var meg alltid til bry, ikke glede. En er nær sine barn på mange måter, og mine slektninger oppdratt av en fysisk nær men psykisk fjern mor savner nok nærhet mer enn de fleste. Å være til stede, kropslig og klemmete, er ikke det vesentlige i oppdragelse. Å bli klemt på betyr ikke at du blir sett eller tatt vare på, som vi alle vet. Det betyr rett og slett bare at den som klemmer deg trenger en klem. Verken mer eller mindre. 

Anonymkode: ee642...bde