Jeg er lei av å ikke ha venner

[snoren]

Akkurat nå, SignsFromWithin skrev:

Funker ikke. For mange triggere der. Blir bare verre.

Hva mener du? Hvis du lager en konto og skriver en Jodel "Hei, jeg er ute etter å bli kjent med nye mennesker og heter *navn* på Wickr". Du trenger ikke å lese de andre Jodlerne.

[Gjest Familytree]

8 minutter siden, snoren skrev:

Hva mener du? Hvis du lager en konto og skriver en Jodel "Hei, jeg er ute etter å bli kjent med nye mennesker og heter *navn* på Wickr". Du trenger ikke å lese de andre Jodlerne.

Sounds Pretty easy🤔

[AnonymBruker]

Dette er ikke plattformen for å uttrykke fortvilelse.

Anonymkode: 8ffa5...b63

[SignsFromWithin]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette er ikke plattformen for å uttrykke fortvilelse.

Anonymkode: 8ffa5...b63

Da beklager jeg. Skrev egentlig i håp om å få noen råd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg kan se om jeg finner ut hvordan jeg sletter innlegget.

[SignsFromWithin]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er ikke plattformen for å uttrykke fortvilelse.

Anonymkode: 8ffa5...b63

Finner det ikke. Hvordan sletter jeg? Har du noen forslag til hvor jeg kan gå for å få råd?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SignsFromWithin skrev:

Da beklager jeg. Skrev egentlig i håp om å få noen råd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg kan se om jeg finner ut hvordan jeg sletter innlegget.

Tror vedkommende mente at man ofte møter kritikk og at det er lite medfølelse å få her. Det må du ikke ta personlig. Det er ikke noe feil ved å be om råd her. 

Anonymkode: c9e25...32f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke plattformen for å uttrykke fortvilelse.

Anonymkode: 8ffa5...b63

Hva mener du?

Anonymkode: 0efb2...105

[SignsFromWithin]

Just now, AnonymBruker said:

Tror vedkommende mente at man ofte møter kritikk og at det er lite medfølelse å få her. Det må du ikke ta personlig. Det er ikke noe feil ved å be om råd her. 

Anonymkode: c9e25...32f

Åja, trodde kanskje jeg hadde valgt feil forum. Så det var en annen her som også hadde med venner å gjøre. 

[AnonymBruker]

Men det er vanskelig å få venner, hvertfall i voksen alder. Nordmenn er så utrolig innesluttet og ikke veldig imøtekommende. Mange er litt sånn, "jeg har nok venner, så trenger ikke flere" back off liksom 

Men her må du gjøre en innsats, for venner kommer ikke til deg. Hva med aktivitetsvenner? En side som heter det. Kan jo prøve. Jeg har noen få venner, men ingen gode og nære da. Savner litt å ha en god venn. De jeg har nå er bare overfladisk venninner som jeg ikke stoler på

Anonymkode: 0efb2...105

[SignsFromWithin]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Men det er vanskelig å få venner, hvertfall i voksen alder. Nordmenn er så utrolig innesluttet og ikke veldig imøtekommende. Mange er litt sånn, "jeg har nok venner, så trenger ikke flere" back off liksom 

Men her må du gjøre en innsats, for venner kommer ikke til deg. Hva med aktivitetsvenner? En side som heter det. Kan jo prøve. Jeg har noen få venner, men ingen gode og nære da. Savner litt å ha en god venn. De jeg har nå er bare overfladisk venninner som jeg ikke stoler på

Anonymkode: 0efb2...105

Og jeg havnet utfor som liten.

 

skal prøve. Takk for tipset.

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg, men synes det er rart at du har blitt holdt utenfor siden du var barn, både på skolen, studier og arbeidsplasser.

Bor du på et lite sted, der alle kjenner alle? Hvis det, har du noen gang prøvd å flytte til et annet sted, annen by, kommune eller fylke? Noen ganger kan det hjelpe og flytte på seg. 

Anonymkode: 374c5...d2f

[SignsFromWithin]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg føler virkelig med deg, men synes det er rart at du har blitt holdt utenfor siden du var barn, både på skolen, studier og arbeidsplasser.

Bor du på et lite sted, der alle kjenner alle? Hvis det, har du noen gang prøvd å flytte til et annet sted, annen by, kommune eller fylke? Noen ganger kan det hjelpe og flytte på seg. 

Anonymkode: 374c5...d2f

Altså, har jo blitt inkludert om det er noe som alle blir invitert med på. For eksempel spillekveld med jobb. Bursdagsselskaper og fester er noe annet.

nei, bor i en av de største byene i landet. Nylig flyttet da. Får se hvordan det går, men forventningene er lave.

[AnonymBruker]

2 timer siden, SignsFromWithin skrev:

Altså, har jo blitt inkludert om det er noe som alle blir invitert med på. For eksempel spillekveld med jobb. Bursdagsselskaper og fester er noe annet.

nei, bor i en av de største byene i landet. Nylig flyttet da. Får se hvordan det går, men forventningene er lave.

Det høres ut som om du virkelig lever deg inn i rollen som venneløs. Når forventningene dine også er lave, så er det lite håp. Du må faktisk gjøre en skikkelig innsats og prøve så hardt du kan. Ikke bare gå inn med den innstillingen at det sikkert ikke går denne gangen heller, og dermed så gidder du ikke å prøve skikkelig. 

Jeg syns det virkelig er rart at du ikke har klart å bli venn med noen på den aktiviteten du er med på. Hvis du virkelig prøver så er det nemlig ikke så vanskelig. Men du må ville og ta initiativ selv, og ikke bare gi opp med en gang noen sier nei. 

Dersom du bare har bodd der en kort stund kan du jo ikke forvente å ha fått venner så fort, men du må jo bare fortsette. 

Anonymkode: 5bbab...af4

[AnonymBruker]

På 20.7.2019 den 14.07, AnonymBruker skrev:

Kjære TS. Skulle ønske det var mer fokus på at det er HELT normalt å være både ensom og alene i perioder av livet. Det skrives masse om sosiale ungdom/unge voksne som er på reiser, fester, festivaler  med den store vennegjengen sin. Det får alle andre til å føle at de er utenfor, at de er rare og annerledes.

Jeg vil si det er mer normalt å ha det som deg, enn å ha tusen venner. Det er bare det at folk som har det som deg, legger sjelden ut en Facebook-post om det. Ensomhet og det å ha få/ingen venner er forbundet med skam, og derfor snakkes det lite om. Derfor blir man ikke klar over hvor mange det egentlig er i samme situasjon. Dette gjør at skammen blir enda større.

kjære deg! Jeg skal ikke komme med råd om at det «går over». Det hjelper deg ikke. Men jeg vil foreslå at du prøver å flytte på deg. Hvis du har bodd i samme by hele tiden, har du kanskje fått et ufortjent stempel på deg som «den venneløse». Det kan hende at andre på din alder har sine venner, og slipper deg ikke inn.

Ved å flytte på deg, har du mulighet til å starte med blanke ark. Oslo er feks en kjempefin by når det kommer til variasjon av folk. Det har du mulighet til å prøve ut nye miljøer. Og trives du ikke i ett, kan du bytte til et annet. Det er mulig å holde på slik helt til du finner «folka» dine. Man skal ikke rømme fra problemene, men noen ganger må man vekk fra et sted der man er plassert i bås, og der ingen ser det egentlige potensialet ditt. Blir man i en sånn situasjon, er veien til ensomhet kort.

vil du ikke flytte, foreslår jeg at du prøver ut nye miljøer. Jeg vet du skrev at du var med i en aktivitet, men kanskje ikke den aktiviteten er der du skal finne «dine» folk. Prøv å bytte- ikke gi opp! 

Du kommer nok desverre ikke utenom en egeninnsats. Men det å gå sånn over lenger tid, gjør noe med selvtillitt og egenverdi. Kanskje du kan gå til en psykolog eller en coach for å få litt støtte i at du er fin som du er. Du har ingen venner rundt deg akkurat nå til å bekrefte deg, så da må du midlertidig finne noen andre som kan gjøre det. Det er ikke noe SKAM i det. 

Uansett hva du velger: gjør NOE! Ikke tillatt deg selv å bli i en situasjon som etterhvert blir uholdbar. Gjør noe forskjellig/nytt hver dag. Les bøker om hvordan du kan bli tryggere når du snakker med andre. Se folk i øynene. Smil og snakk med folk når det faller seg naturlig. Da får du litt trening mens du jobber med å finne dine framtidige venner. For det VIL du gjøre!!

Ønsker deg masse lykke til❤️

Anonymkode: 8728e...a21

Nydelig innlegg. ❤

Anonymkode: a688d...e80

[SignsFromWithin]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det høres ut som om du virkelig lever deg inn i rollen som venneløs. Når forventningene dine også er lave, så er det lite håp. Du må faktisk gjøre en skikkelig innsats og prøve så hardt du kan. Ikke bare gå inn med den innstillingen at det sikkert ikke går denne gangen heller, og dermed så gidder du ikke å prøve skikkelig. 

Jeg syns det virkelig er rart at du ikke har klart å bli venn med noen på den aktiviteten du er med på. Hvis du virkelig prøver så er det nemlig ikke så vanskelig. Men du må ville og ta initiativ selv, og ikke bare gi opp med en gang noen sier nei. 

Dersom du bare har bodd der en kort stund kan du jo ikke forvente å ha fått venner så fort, men du må jo bare fortsette. 

Anonymkode: 5bbab...af4

Det er ikke for å høres negativ ut. Er bare det at jeg har byttet skoles en god del med forventninger om å få venner. Har bare blitt skuffet hver gang. Den ene gangen var jeg til og med å kikket på ting i nærområdet hvor jeg kunne gå med venner etter undervisningen. Endte opp med at, vel... det gikk ikke slik som planlagt for å si det slik! Og slik har det vært i en god del år nå.

[AnonymBruker]

På 20.7.2019 den 3.44, SignsFromWithin skrev:

Jeg er 23 år gammel og har ikke hatt noe særlig med venner etter barneskolen. Faktisk begynte jeg å gå lengre perioder uten venner allerede etter fjerde klasse. Etter barneskolen har mitt sosiale liv vært så og si helt dødt. Jeg går perioder hvor jeg bare er skikkelig nedfor. Jeg har til og med gått 2-3 år hvor jeg nesten ikke har kjent på følelsen av glede! Jeg føler at jeg står utenfor og går glipp av livet. Jeg har aldri opplevd hvordan det er å være i et romantisk forhold, jeg vet ikke hvordan det er å reise for å opplevd kjekke ting sammen med venner... jeg har innsett at min kunnskap om hvordan sosiale liv til folk på min alder er kommer hovedsakelig fra TV, og ikke egen erfaring. Den dag i dag er mitt sosiale liv appen KiK. 

Jeg ønsker ikke å virke helt desperat, men jeg skulle virkelig ønske jeg også kunne endelig ha fått meg noen venner jeg også. Jeg har gått i terapi tidligere og har planer om å prate med noen igjen. Jeg forventer ikke å få noen venner etter alle disse årene, men det er lov å håpe.

Er det noen andre som er i en lignende situasjon? Jeg bor i Kristiansand.

P.S.

Jeg er usikker på om jeg er villig til å treffe noen her i person. Jeg synes det er virkelig flaut at jeg ikke har noen venner. En ting er om man har nettopp flyttet til et nytt sted... det er noe annet når man bare ikke klarer å få seg venner uansett.

Bli med på Hey girl gruppa Kristiansand på Facebook...

Anonymkode: 7f2a7...5b4

[Nooni]

Det å få/ha venner handler mye om å by på seg selv. By på seg selv, ikke for mye og ikke for lite - til rett tid og rett sted. 

Det høres mer komplisert ut enn det er. Vi liker alle mennesker som er ekte og litt interessante. Som tør å si noe om seg selv og mene noe uten at de fremstår som fordømmende, moralistiske og/eller sladrete. Personer som gjerne deler av sin sårhet og hva man tenker om egne prosesser. 

Å by på seg selv handler også om i større grad si det man tenker, og da primært det som er positivt. Tenker du positive tanker om noen, si det, del det. Hvis du synes noe er problematisk, øv på hvordan du kan legge det frem på en måte som ikke fremstår som gneldrete og "pekefinger" eller du er... du gjør ... 

Er du en raus person som klarer å by på deg selv uten å være fordømmende og sladrete, så vil du bli manges favoritt. Det er ingenting å hente ved å lukke seg inn bak et skall og sitte å vente på at noen skal redde deg. 

Sats og vær modig. 

[SignsFromWithin]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Bli med på Hey girl gruppa Kristiansand på Facebook...

Anonymkode: 7f2a7...5b4

Åh tro meg, jeg har SÅ lyst til å melde meg inn i en Facebook gruppe. Jeg fant en fantastisk Facebook gruppe for ensomme som jeg så gjerne kunne ha tenkt å meldt meg inn i. Melde meg inn med tre ulike kontoer på grunn av at hver konto jeg opprettet ble slettet. Jeg måtte bare gi opp. Tør ikke bli med i en slik gruppe under mitt virkelige navn og må derfor bruke en fake konto. Jeg kunne ha blitt medlem under eget navn hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer tanken på at Facebook venner og familie skal se at jeg er med i en gruppe for ensomme.

 

er du i Kristiansand? I så fall kjenner du kanskje til noen steder jeg kan gå for å treffe folk. Er veldig musikk interessert. Er det kanskje et sted hvor jeg kan jobbe som frivillig? For eksempel slik som palmesus, bare et konsert lokale som har åpent året rundt.

[SignsFromWithin]

6 minutter siden, Nooni said:

Det å få/ha venner handler mye om å by på seg selv. By på seg selv, ikke for mye og ikke for lite - til rett tid og rett sted. 

Det høres mer komplisert ut enn det er. Vi liker alle mennesker som er ekte og litt interessante. Som tør å si noe om seg selv og mene noe uten at de fremstår som fordømmende, moralistiske og/eller sladrete. Personer som gjerne deler av sin sårhet og hva man tenker om egne prosesser. 

Å by på seg selv handler også om i større grad si det man tenker, og da primært det som er positivt. Tenker du positive tanker om noen, si det, del det. Hvis du synes noe er problematisk, øv på hvordan du kan legge det frem på en måte som ikke fremstår som gneldrete og "pekefinger" eller du er... du gjør ... 

Er du en raus person som klarer å by på deg selv uten å være fordømmende og sladrete, så vil du bli manges favoritt. Det er ingenting å hente ved å lukke seg inn bak et skall og sitte å vente på at noen skal redde deg. 

Sats og vær modig. 

Det er nok mye der jeg sliter. Jeg har få negative tanker om andre, men jeg sliter med å by på meg selv som du sier. På dette tidspunktet hemmer angsten meg veldig. Å være alene hele tiden er helt forferdelig. Samtidig foretrekker jeg nesten (NESTEN) å være alene fremfor å risikere å bli avvist og latterliggjort om jeg går ut for å prøve å skaffe venner. Har prøvd tidligere, men har ikke fått det til.

[Nooni]

5 minutter siden, SignsFromWithin skrev:

Det er nok mye der jeg sliter. Jeg har få negative tanker om andre, men jeg sliter med å by på meg selv som du sier. På dette tidspunktet hemmer angsten meg veldig. Å være alene hele tiden er helt forferdelig. Samtidig foretrekker jeg nesten (NESTEN) å være alene fremfor å risikere å bli avvist og latterliggjort om jeg går ut for å prøve å skaffe venner. Har prøvd tidligere, men har ikke fått det til.

Ja det kan jeg forstå. 

Det er ikke sånn at du nødvendigvis får venner de første gangene du gjør det jeg beskriver, men du vil få positiv respons og jeg tror at du vil få mer selvtillit av dette. Jeg vil påstå at ALLE reagerer positivt på komplimenter og positive tilbakemeldinger som ikke føles for voldsomme, ikke forpliktende -  og du må selvfølgelig mene det. 

- Du er en veldig hyggelig person og snakke med. Jeg håper du får en fin dag. 
- Jeg liker måten du snakker på og merker at jeg blir inspirert og glad
- Jeg satt og kikket på deg på trikken, beklager det, men jeg vil bare fortelle deg at kjolen du har på deg er utrolig fin. 

Ikke forvent deg noe tilbake. Bare by på deg selv.